Redigerer Alterbok

'''Alterbok''' er en liturgisk bok som inneholder tekster som leses i gudstjenesten og kirkelige handlinger.

== Historie i Norge ==
I [[1520-årene]] fikk reformasjonen fotfeste i [[Danmark]], og det ble sporadisk utarbeidet flere små liturgiske bøker for den nye kirken. Et mer organisert arbeid med ny kirkeordning skjedde i [[1537]], først i samarbeid med [[Martin Luther]], siden med [[Johannes Bugenhagen]]. Resultatet ble en kirkeordning på latin: «Ordinatio Ecclesiastica» ([[1537]]). To år seinere forelå en omarbeidet utgave på dansk, «Den danske ordinans[http://lutherdansk.dk/Trellix/id134.htm]» ([[1539]]). Nye prosedyrer, bl. a. for prestetilsettinger, blir etterlyst og tilføyd i «Den rette ordinans for kirketjenesten i Danmark og Norge» fra [[1542]].

Både bibeloversettelsen til dansk i [[1550]] og behovet for nytt liturgisk materiale førte til at Sjællands biskop, [[Peder Palladius]], utgav «Søndagers oc hellige dagers Episteler oc Evangelia med Collecter oc andet at bruge udi Christi Naduere effter Ordinantzens lydelse» ([[1556]]). I [[Poul Madsen]]s utgave fra [[1574]] heter denne boken for første gang «Alterbog».

På grunn av den gamle norske kristenretten og lokale tillempinger fikk Norge egen kirkeordinans i [[1607]].

Etter at eneveldet var innført i [[Danmark-Norge]] i [[1660]], ble det satt i gang et stort revisjonsarbeid som resulterte i «Danmarks og Norgis Kirke-Ritual[http://lutherdansk.dk/Web-Kirke-ritualet%201685/Web-Kirke-ritualet%201685/index.htm]» ([[1685]]) og «Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge» ([[1688]]), begge utgitt av [[Hans Bagger]].

Disse liturgiske bøkene holdt seg stort sett uforandret frem til den store liturgirevisjonen i [[1880-årene]]. Resultatet ble ny høymesseliturgi ([[1887]]) ny alterbok ([[1889]]). Revisjonsarbeidet ble ledet av den kyndige liturgikeren [[Gustav Jensen]].

I [[1900]] ble tekstboken, dvs. kollektbønner og [[perikope]]r, fornyet. Et nytt, alternativt bruderitual kom i [[1901]], og i [[1904]] ble den revidert som følge av ny oversettelse av NT. I [[1907]] ble den siste forbindelse mellom skriftemål og nattverd skåret over, og i [[1909]] kom bestemmelser om gravferd og kremasjon. Dette førte til ny tekstbok ([[1918]]), mens Alterboken ble revidert i [[1920]] som et resultat av bl. a. den radikale nattverdliturgien og bruk av enkeltkalker som kom i [[1914]]. Etter en prøveordning i [[1969]] kom en ny høymesseliturgi i [[1977]] og ny [[Gudstjenestebok for Den norske kirke|gudstjenestebok]] i [[1992]]. Ny kirkelov ble deretter vedtatt i [[1996]], og det endte opp i liturgien av [[2004]]. I 2011 kom en ny bibeloversettelse og i 2013 en ny salmebok, og liturgien ble også revidert i samme tidsperiode. Situasjonen nå (2015) er slik at de forskjellige menighetene i Den norske kirke har teoretisk sett hver sin liturgi og derfor har skikken med én felles alterbok for Den norske kirke falt bort.  



{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2" 
|+ ''Oversikt over lover og alterbøker 1537 - 1992''
!Lovbøker || Alterbøker
|-
|1537 Latinsk kirkeordinans ||
|-
|1539 Dansk kirkeordinans ||
|-
| ||1556 Palladius' alterbok
|-
|1607 Norsk kirkeordinans ||
|-
|1685 Kirkeritualet ||
|-
| ||1688 Baggers alterbok
|-
| ||1887 Tekstbok
|-
| ||1889 Alterbok
|-
| ||1900 Tekstbok
|-
| ||1918 Tekstbok<ref>[https://www.nb.no/items/a9b7dfbdce54fb2c133003ce4ebee781 Tekstbok for Den norske kirke, 1918, i Nasjonalbiblioteket, www.nb.no]</ref>
|-
| ||1920 Alterbok<ref>[https://www.nb.no/items/10c7c6876947c34a8d146646205a1a25 Alterbok for Den norske kirke, 1920, i Nasjonalbiblioteket, www.nb.no]</ref>
|-
|1953 Lov om Den norske kirkes ordning ||
|-
| ||1969 En prøveordning
|-
| ||1977 Ny høymesseliturgi
|-
| ||1992 Gudstjenestebok
|-
|1996 Kirkeloven: Lov om Den norske kirke ||
|-
| ||2004 Gjeldende liturgi
|}

== Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge ==

Dette var eneveldets alterbok, og ble utgitt av Hans Bagger i 1688, som følge av Danmarks og Norgis Kirke-Ritual fra 1685.

Alterboken inneholder følgende:

''Fortale'' ved utgiver Hans Bagger

''1 Collecter, Epistler og Evangelier paa Festdage, Søndage og Bededage'' Dette er den gamle tekstrekke, som frmdeles benyttes i Den Norske Kirke (1. rekke)

''2 Bønner som paa visse Aarsens Tider af Prædikestole efter Prædiken læsis'' hvor man blant annet finner opphavet til dagens Forbønn 3 og bededagsbønnen i Gudstjenesteboken

''3 Litaniet med sine tilhørige Bønner''

''4 Collecter om Ordet, Alterens Sacramente, Jesu Lidelse og Brudevielse''

''5 Velsignelsen'' ("Herren velsigne dig og bevare dig"...)

''6 Daabens Sacramentis Brug''

''7 Christi Naderis Sacramentes Brug'' (om nadverd)

''8 Trolovelse''

''9 Brudevielse''

''10 Lig at kaste Jord paa''

''11 Jesu Lidelsis Historie''

''12 Nogle stykker af Hans Kongl. Majestets Lov, som af Prædikestole læsis paa fierde Søndag i Advent og Palme-Søndag''

== Se også ==
*[[Gudstjenestebok for Den norske kirke]]
*[[Den norske kirkes gudstjenestebok 2011]]

==Referanser==
<references />

==Kilder==
* Helge Fæhn: ''Gudstjenestelivet i Den norske kirke'' (Universitetsforlaget 1994)
* [https://archive.today/20070529224117/http://fagsider.nla.no/kirkehistorie/tabell/liturgitabb.htm Norsk lærerakademi om liturgiske bøker – ved Oddvar J. Jensen]
* [http://www.kb.dk/da/nb/materialer/e-samlingsbesk/oversigt_over_boeger.html Hans Bagger: ''Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge'', København 1688. (Skannet originalutgave kan hentes på denne lenken)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Liturgiske bøker]]
[[Kategori:Den norske kirke]]

[[id:Huria Kristen Batak Protestan]]