Redigerer Alna

:''For bydelen, se [[bydel Alna]]''
{{Infoboks elv
| navn = Alna
| undertekst = Loelva
| bilde = Alna.jpg
| bildetekst = Alna med hengebru ned mot Svartdalen.
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylker]]
| inndeling = [[Oslo]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommuner]]
| inndeling2 = [[Oslo]]
| lengde_hovedløp = 16,5 | lhovedløp_ref = <ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>
| lengde_totalt = 22,2 | ltotalt_ref = <ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>
| nedbørfelt = 68,36 | nedbørfelt_ref = <ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/>
| middelvannføring = 1,35 | middelvannføring_ref = <ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/>
| start = [[Alnsjøen]]
| høyde_start = 238
| koord_start = {{Koord|59.9667|10.859}}
| fjerneste_kilde = Holåsen i [[Lillomarka]]
| vannstreng = Evenseterbekken - Alnsjøen - Alna
| høyde_fjerneste = ca. 410
| koord_fjerneste = {{Koord|60.00788|10.84723}}
| munning = [[Oslofjorden]]
| koord_munning = {{Koord|59.896|10.7555|type:river|vis=tekst}}
| sideelver = [[Ekebergbekken]], [[Østensjøbekken]], [[Fossumbekken]]
}}
[[Fil:Alna-Leirfossen.jpg|thumb|right|[[Leirfossen (Oslo)|Leirfossen]] i Alna ved [[Hølaløkka]] på [[Grorud]].]]
[[Fil:Steinhvelvbro over Alnaelva.jpg|thumb|Gammel steinhvelvbro der Kalbakkveien går over Alna.]]
[[Fil:Alna i Svartdalen.JPG|thumb|right|Alna i Svartdalen, ovenfor Kværner.{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Alnaelva Alnabru.jpg|thumb|right|Alnaelva. Bildet er tatt på [[Alnabru]].{{Byline|Torstein Frogner}}]]
[[Fil:Bryn1.JPG|thumb|Alna passerer [[Bryn stasjon]] til venstre, den gule stasjons- bygningen fra [[1880]] til høyre. Avløpet av [[Østensjøvannet]] renner ut i forkant av dagens stasjon {{Byline|Pål Giørtz}}]]
[[Fil:Brynfoss.JPG|thumb|Alna i foss ved [[Bryn]], på vei mot Svartdalen{{Byline|Pål Giørtz}}]]
[[Fil:2011-04-03 Alnaelva i Alnaparken.jpg|thumb|Bro over Alna i [[Alnaparken]]. {{Byline|C. Hill, 2011}}]]
[[Fil:Gamlebyen map 1900.jpg|thumb|Elvas løp gjennom Gamlebyen rundt 1900.]]
'''Alna''' (eller ''Alnaelva'', også kalt '''Loelva''')<ref name="Stedsnavn"/> er [[Oslo]]s lengste [[elv]]. Den springer ut fra [[Alnsjøen]] i [[Lillomarka]] og har betydelig tilsig fra [[Breisjøen (Lillomarka)|Breisjøen]] via [[Breisjøelva]], [[Steinbruvann]], [[Tokerudbekken (Oslo)|Tokerudbekken]] og [[Østensjøvannet]]. Elva mottar dessuten avrenning fra [[Oslo kloakknett]] og ymse trafikkerte flater. I 1922 ble nedre del av elva lagt i [[tunnel]] gjennom [[Ekeberg]] fra [[Kværner (strøk)|Kværner]]området nede i [[Lodalen (Oslo)|Lodalsøkket]] til utløpet i [[Oslofjorden]] mellom [[Grønlia|Grønlikaia]] og [[Kongshavn]].<ref name="OBA"/> I 1927 ble Alnsjøen demmet opp som drikkevannskilde, og med dette ble Alnas vannstand redusert. I 1948 ble kulverten forlenget østover slik at også fossefallene fra [[Svartdalen]] og ned i [[Kværnerdumpa]] i Lodalen, de såkalte [[Kværnerfossene]], ble ført i avløp. Fram til midten av 1980-tallet ble stadig mer av elva lagt under jorda.

I 2007 startet arbeidet med kommunedelplan for Alna miljøpark, noe som har resultert i vannparken [[Hølaløkka]] på nedre Grorud, der elva er regulert gjennom et spennende kanalsystem og en mindre dam med utsatt småfisk. Fra nedre [[Furuset]] til [[Alfaset]] renner Alna gjennom den opprustede [[Alnaparken]], med broer over elva og stier langs elva. Her er også en [[Amfibier|amfibiedam]] som ble rustet opp i 2001, og som er ivaretatt i opprustingen av parken forøvrig.<ref name="Friluftsetaten"/> I april 2011 ble [[Turvei D10 (Oslo)|turvei D10]] [[Svartdalen]] åpnet. Turveien går langs fossen og gjennom urskogen og forbinder [[Bryn]] med [[Kværnerdumpa|Kværnerdalen]].

I sammenheng med anlegget av [[Follobanen]] representerer Alnaelvtunnelen særlige utfordringer fordi jernbanetunnelen krysser under elvetunnelen, med fare for lekkasje inn i jernbanetunnelen.<ref name="Fsb"/>
 
== Oslos elver fra 1985 ==
Den 11. desember 1985 besluttet Oslo bystyre følgende:
* Lukking av bekker og elver er ikke tillatt.
* Det samme gjelder for gjenfylling av – eller i – dammer, tjern og vann, samt sjøgrunn.
* Oppføring eller anbringelse av bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg nærmere åpne bekker, dammer, elver, tjern og vann enn 20 meter tillates i alminnelighet ikke. Det samme gjelder graving, sprengning og fyllingsarbeider.
 
Den nye elvepolitikken ble tatt videre i og med byrådserklæringen av 2000 og byøkologisk program for 2002–2014 der følgende er programfestet: 
* Oslos elver skal renses og rørlagte strekninger gjenåpnes der det er mulig.  
* Elvebreddene gjøres tilgjengelige og gamle kulturminner knyttet til elvene bevares.

Gjennom sin status som Oslos viktigste byelv har Alna lenge vært under uttalt prioritering. I senere år er det arbeidet målrettet med åpning av Alna og stadig nye strekk renses og hentes fram i lyset. Planen er å få gjenåpnet og renset hele elveløpet innen rimelig tid slik at Alna kan renne fritt fra marka til fjorden.

I november 2007 startet [[Plan- og bygningsetaten]] arbeidet med kommundedelplan for Alna miljøpark. I utkastet tok etaten utgangspunkt i tre hovedtemaer:
* «Alna i landskapet – den blå-grønne strukturen og mulighetene for rekreasjon  
* Biologisk mangfold og vannkvalitet – «urbant naturvern» 
* Urban utvikling som bygger på mulighetene aktiv bruk av vann gir»

== Navnet ==
Elvenavnet har endret seg både med hensyn til uttale og skrivemåte. I skriftlige kilder finner vi former som blant andre ''Alne'' og ''Elna''. Flere tradisjonelle stedsnavn i kort avstand til Alnas opprinnelige elveløp bærer forstavelsen ''Aln-''. I [[Groruddalen]] finner vi Søndre og Nordre [[Alna gård]] samt [[Alnabru]]. Stedsnavnet [[Alnafet]] om slettelandet på sørøstre side av Alnas tidligere elveløp under nordskrenten av [[Ekebergåsen]] kommer av [[norrønt språk|norrønt]] ''Alnarfit'', der siste ledd betyr frodig gress-slette. Det finnes i gatenavnet [[Alnafetgata (Oslo)|Alnafetgata]] og [[Alnafetløkka]]. På 1800-tallet ble løkkenavnet misforstått og forvansket til ''Ahnefeltløkken'', idet man antok at løkka hadde navn etter en familie Ahnefelt. I [[1866]] fikk den nåværende Alnafetgata navnet «Ahnefeltgaden», og i [[1874]] ble «Ahnefeltløkken Kirkegård» anlagt, nå kalt ''Gamlebyen gravlund''.

Etymologien vedrørende Alnanavnet er uklar. A-endelsen er ikke [[norrønt språk|norrøn]]. I norrøn tid kan ''Aln'' ha vært navn på vassdraget. ''Aln'' kan forstås i lys av ''[[Albue]]'', dvs. «buktning», med referanse til elvas mange [[meander]]svinger gjennom Alnadalen. Senere har ''a''-endelsen kommet til slik at forma ''Alna'' ble et faktum. En annen teori er at navnet skriver seg fra ''al'', dvs. «vokse», «bli flomdiger».

Forøvrig kan navnet problematiseres ved å trekke fram at Alnas hovedkilde både i skrift og tale ofte er blitt kalt «Alunsjøen». Denne varianten av innsjønavnet  ''Alnsjøen'' må forklares som en kontaminasjon med bakgrunn i forekomstene av mineralet [[alun]] i nærheten av utløpet, eller kanskje heller med [[Alunverket]] som ble anlagt for å utnytte disse forekomstene. Alnsjøens navn kan ikke kan ha sammenheng med mineralet, ettersom det ikke finnes kjente alunforkomster i nærheten. [[Oslo byleksikon]] fastslår at sjøens rette og egentlige navn er «Alnsjøen».

Vest i den nordvendte [[Ekebergskrenten]], like ved Alnas utløp i fjorden, ble det brutt [[alunskifer]] til framstilling av alun allerede i middelalderen. I perioden 1738–1815 ble Ekeberg hardt beskattet for den svarte skiferen som kunne gi det verdifulle og anvendelige alunsaltet. Alunskiferbruddet i Ekebergskrenten regnes i dag som et teknisk og geologisk [[kulturminne]].

Det eldste kjente skriftlige belegg for det alternative navnet ''Loelva'', mye brukt gjennom senere hundreår, finnes i [[Norriges Beskrivelse]] av [[Peder Claussøn Friis]], trykt i [[1613]]. «Loelva» eller «Loen» hevdes å være konstruert av ham for å forklare bynavnet ''Oslo'' («Loens os»). Disse litterære navneformene fikk stor utbredelse både i skrift og tale, og de har gitt opphav til navnet [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]] på nedre del av Alnadalen. Men det gamle navnet Alna overlevde på folkemunne høyere oppe i [[Groruddalen]], der avstanden til Oslo var større. Etter at det ble alminnelig kjent at Alna er det egentlige og opprinnelige navnet, fortrenger det nå det konstruerte navnet «Loelva»

== Opprinnelig geografisk løp - Alnadalen ==
Etter utspringet fra Alnsjøen (237 moh.) svingte Alna seg nedover [[Groruddalen]], [[Svartdalen]] og [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]]. Dette kontinuerlige dalsøkket rundt elva fra blir omtalt som '''Alnadalen'''. Siste etappe gikk over [[Loenga]], elvesletta under [[Ekebergåsen]]. Derfra rant elva ut i Oslofjorden.

Alna mottok også vann direkte fra [[Breisjøen (Lillomarka)|Breisjøen]]. I forbindelse med drikkevannsutbyggingen i 1930 ble vannet ledet gjennom en 700 meter lang tunnel til Alnsjøen.

== Historie knytta til Alna ==
=== Eldre tid ===
Alnas utløp var arneplass for etablering av byen Oslo omkring år 1000. Her var det laglig å legge til med [[vikingskip|vikingenes skip]] som var flatbunnede og kunne gå et godt stykke opp i elveløpet. Elva var større på denne tiden: Utløpets bredde var rundt 70 meter og vannstanden var omkring 3 meter høyere enn i dag.

[[Middelalderbyen Oslo]] utviklet seg i første omgang på strandsletta mellom Alna og Klosterelva ([[Hovinbekken]]). Ruinene av blant annet den gamle [[Kongsgården]] ligger i nærheten av Alnas utløp, delvis under [[Norges Statsbaner|NSB]]s gamle lokomotivverksted. [[Saxegården]], som fortsatt eksisterer som eiendom, var blant gårdene som ble etablert langsmed Alna, og som hadde sjøbod i elva sammen med Bispegården og andre stormannsgårder. Mot slutten av 1200-tallet begynte utvidelsen av Oslo å gjøre seg gjeldende også på sørøstsida av Alna.

Navnet [[Mølleteigen]] forteller at det tidlig ble anlagt møllebruk ved Alna. Biskopen trengte kraft for å male kornet han tok inn som avgift fra alt jordegodset kirka eide. Bare halvannen km fra bispegården var det store [[foss]]efall, i senere tid kjent som Kværnerfossene, som kunne gi vann på en kornmølle. Opprinnelig lå mølla ved [[Kværner (strøk)|Kværner]] under [[Volin gård]]. Kornmølla omtales i et gavebrev fra hertug Håkon av Oslo, Oplandene og Færøyene. Det dreier seg om den samme Håkon som i 1299 ble kong [[Håkon V Magnusson]] og som i den forbindelse flyttet Norges hovedstad fra [[Bergen]] til den voksende byen ved Alnaoset.

Ved elvene var leira god, og det første [[teglverk]]et med tilknytning til Alna ble anlagt nede på [[Øra]] av hertug Håkon rundt 1290, blant annet for å skaffe teglstein til utviding av [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] med to 45 meter høye vesttårn.

Fra [[1500-tallet]] ble Alna kraftkilde for [[oppgangssag]]er, og på [[1700-tallet]] var hele 10 sagbruk etablert fra Kværner til [[Grorud]].

=== Industrialiseringa på 1800-tallet ===
Flere branner og [[flom]]mer førte til at møllevirksomheten ved Kværner gård ble nedlagt i [[1852]]. Nedleggelsen bidro til at [[Oluf Adelsten Onsum]] i 1853 grunnla det mekaniske verkstedet [[Kværner Brug]] på Kværners gamle tomt øst i Lodalen. Kværner Brug (eller [[Kværner ASA]] som bedriften het i seinere år) holdt stand i Lodalen til [[1999]]. I [[Svartdalsparken]] nederst i [[Svartdalen]] – like sørøst for krysset Enebakkveien / [[Arnljot Gellines vei]] der Alna i dag føres ned i et stort avløp – står et minnesmerke over Kværner Brug. Minnesmerket er en [[vannkraftturbin]]. Den gamle industribyen er [[OBOS]] i full gang med å forvandle til boligby, [[Kværnerbyen]].

I 1862 anla Onsum [[Svendengen teglverk]] noe vest for Kværner Brug, det vil si ved dagens [[NSB]]-haller i Lodalen. På samme tid ble [[Nygård teglverk]] anlagt øst for Kværnerfossene – nærmere bestemt på [[Etterstad]].

Ved gangbrua tilknytta [[Bryn stasjon]] som ble åpnet i 1854, renner [[Østensjøbekken]] ut i Alna. Her går Alna i [[Brynsfossen]]. I andre halvdel av 1800-tallet vokste det fram en rekke virksomheter i området rundt [[Bryn]] og Brynsfossen. [[Edanger bryggeri]], seinere [[Akers Bryggeri]], ble anlagt i [[1880-årene]]. En mursteinsbygning med fabrikkpipe står fremdeles. I 1889 ble [[Johan Petersens lin og bomullsvarefabrikk]] etablert.<ref>https://www.oslobyleksikon.no/side/Joh._Petersen_A/S</ref> Bedriften produserte blant annet senge- og dekketøy, blåtøysstoffer og skjortestoffer, og den mottok flere priser for sine produkter. Med utgangspunkt i [[Statens vegvesen]]s nye bygg ved Brynsfossen renner Alna under den gamle fabrikken og viser elvas betydning som energikilde. Det ble også anlagt tre teglverk i området på denne tida. Ettersom industrien ved Alnas fossefall på Bryn vokste, spredte småhusbebyggelse seg fra Bryn stasjon og opp mot [[Skøyen]] (nord) og [[Høyenhall]].

=== Gjenåpningen av Alna ===
Leirfossen med sitt fall på 15-16 meter ble lagt i rør rundt 1970 pga forurensing, og fossen stengt bak en [[betong]]vegg. Åpningen av fossen fant sted 27. april 2011, og hadde kostet rundt 19 millioner kroner.<ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter/leirfossen-gjenapnes/s/12-95-3422929925#:~:text=Den%2015%2D16%20meter%20h%C3%B8ye,april%20klokken%2011.&text=GRORUD%3A%20Leirfossen%20i%20Alnaelva%20ligger,en%20av%20Oslos%20flotteste%20fosser Åpningen av Leirfossen]</ref> Åpningen av vannspeilet Hølaløkka ved [[Grorud stasjon]] og [[Østre Aker]] vei i 2012 var også et ledd i åpningen av Alna, slik at den kan bli Groruddalens svar på [[Akerselven]].<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/0nOyg/skal-bli-groruddalens-svar-paa-akerselva Hølaløkka vannspeil]</ref>

== Alnaelvas venner ==
[[Oslo Elveforum]] og [[Alnaelvas venner]] er en organisasjon etablert i 1999 på initiativ fra stortingsrepresentant [[Lars Rise]] og tidligere folkevalgt i Oslo, [[Tor Holtan-Hartwig]]. For Alna er medlemsorganisasjonen Alnaelvas venner dannet. Formålet er å få Oslos glemte elver og bekker fram i lyset igjen. Visjonen er at Alnaelva åpen og naturlig vil gli fra Alnsjøen og ut gjennom det nye kunstige vannspeilet gjenskapt i tilknytning til [[middelalderparken]].

== Se også ==
* [[Liste over elver i Oslo]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Friluftsetaten">[[Oslo bymiljøetat|Friluftsetaten]] (7. juni 2006): [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/article67420-5969.html ''Offisiell åpning av grillplassen i Alnaparken''], besøkt 1. april 2011</ref>

<ref name="Fsb">{{Kilde bok
  | redaktør=Kjersti Kvalheim Dunham m.fl.
  | utgivelsesår=2016
  | tittel=Fjellsprengningsboken 2016
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk m.fl.
  | side=14.4 og 28.4
  | isbn=978-82-8208-053-8
  | url=http://nff.no/wp-content/uploads/2016/12/Fjellsprengningsboken%202016.pdf
  | besøksdato=2017-08-18
  | arkiv-dato=2017-08-18
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170818230918/http://nff.no/wp-content/uploads/2016/12/Fjellsprengningsboken%202016.pdf
  | url-status=død
  }}</ref>

<ref name="OBA">{{Kilde www
 |url = https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/1940/images/Oslo_1940_6.jpg
 |tittel = Kart over Oslo 1940
 |besøksdato = 2017-08-18
 |utgiver = [[Oslo byarkiv]]
 |dato = 1940
}}</ref>

<ref name="Stedsnavn">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/308030 |tittel=Alna |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=2. oktober 2018}}</ref>

<ref name="NVE Atlas – Elvenett">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=2. oktober 2018}}</ref>

<ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav |dato=2. oktober 2018}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Karsten Sølve Nilsen]]: ''ALNA (Loelva)'', [[Topografisk forlag]], Oslo 2005
* Nilsen, Karsten Sølve: ''[https://web.archive.org/web/20150711204108/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202010%20-%20web.pdf Alnaelva].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.3-2010, s.34-48
* {{Kilde bok
 | forfatter=
 | redaktør=[[Knut Are Tvedt]]
 | utgivelsesår= 2010
 | artikkel=Alna
 | tittel=[[Oslo byleksikon]]
 | bind=
 | utgave=5.
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=[[Kunnskapsforlaget]]
 | side=4950
 | isbn=978-82-573-1760-7
 | kommentar=
 | url=}}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= Tor Dagre
  | utgivelsesår= 1980
  | artikkel=Loelva
  | tittel= Natur og miljø i Oslo
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=[[Universitetsforlaget]]
  | side=67-68
  | isbn=82-00-05320-2
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200014
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.alnaelva.no/ Alnaelvas venner]
* [http://www.openstreetmap.org/?relation=1729231 Alna på openstreetmap.org]
* [http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vassdrag_og_fjord/vassdragene_i_oslo/alna/ Alna. Vann- og avløpsetatens hjemmeside (lest 2. desember 2007)]
* [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/elver/alna/ Dyr og natur langs Alna. Friluftsetatens hjemmeside (lest 2. desember 2007)]
* [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/article99588-7991.html Kommunedelplan for Alna miljøpark. Orientering om arbeidet. Plan- og bygningsetatens hjemmeside (lest 2. desember 2007)]

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Alna]]
[[Kategori:Bydel Grorud]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Lillomarka]]
[[Kategori:Alnavassdraget| ]]