Redigerer Almisse

[[Fil:Thorma Alms.jpg|thumb|«Kvinne som gir almisse», maleri av János Thorma, før 1937.]]
'''Almisse''' (fra [[gresk]]: ''eleemosyne''; «miskunn»)<ref>{{Ordbok-søk|Almisse}}</ref> er en gave til trengende. I alle de store [[religion]]ene er det påbud om å gi til de som er trengende og nødlidende. Handlingen om å gi til andre er betraktet som en moralsk dyd eller religiøs plikt.

== Etymologi ==
Almisse er avledet fra [[urgermansk]]e ''*alemosna'', beslektet med [[gammelhøytysk]]e ''alamuosan'', [[Norrønt|norrøne]] ''ölmusa'', og [[angelsaksisk]]e ''ælmesse''. Det er et tidlig lån fra [[vulgærlatin]]ske ''*alemosyna'' (som er kilden til gammelspanske ''almosna'', gammelfranske ''almosne'') som er lånt fra [[kirkelatin]]ske ''eleemosyna'', igjen lånt fra [[gresk]]e ἐλεημοσύνη, ''eleēmosynē'', i betydningen «nåde», fra ἐλεήμων, ''eleēmōn'', «mild, barmhjertig», fra ἔλεος, ''eleos'', «medlidenhet, medynk».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Alms+ «alms (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Religiøse eksempler ==
=== Hinduisme === 
[[Fil:Mandodari based on Raja Ravi Varma's painting (cropped).jpg|right|thumb|Frue som gir almisse ved tempelet, illustrasjon ved Raja Ravi Varma, (1848–1906)]]
I hinduismen er ''[[dāna]]'' ([[sanskrit]]: दान) et gammelt konsept for gi almisser som strekker seg tilbake til den [[Vedaene|vediske]] perioden.<ref>Shah et al (2013): ''Soulful Corporations: A Values-Based Perspective on Corporate Social Responsibility'', Springer, ISBN 978-8132212744, s. 125. Sitat: «The concept of Daana (charity) dates back to the Vedic period. The Rig Veda enjoins charity as a duty and responsibility of every citizen.»</ref> Selv betegnelsen for almisse er i den vediske litteraturen ''bhiksha'' (भिक्षा).<ref>[http://spokensanskrit.de/index.php?tinput=dakSiNA&direction=SE&script=HK&link=yes&beginning=0 bhikSA], ''Sanskrit English Dictionary'', Universitetet i Köln, Tyskland</ref> [[Rigveda]] har de eldste diskusjonene om dāna i vedaene og gir begrunnelser for at det dydige å gi almisser.<ref>Hindery, Roderick (1979): [https://journals.ub.uni-heidelberg.de/index.php/jiabs/article/viewFile/8483/2390 «Comparative ethics in Hindu and Buddhist traditions»] (PDF) i: ''The Journal of the International Association of Buddhist Studies'', '''2''' (1), s. 105</ref> ''Dāna'' betyr «å gi», ofte i konteksten av donasjon og veldedighet. I andre sammenhenger, som i religiøse ritualer, kan det ganske enkelt bety handling å gi noe. Mens ''dāna'' vanligvis er å gi til en person eller familie, finnes begrepet utsarga som henviser til veldedighet eller å gi støtte til allmenn gagn.

=== Buddhisme ===
I [[buddhisme]]n er handlingen å gi almisser den respekt som en verdslig buddhist viser en buddhistmunk eller en åndelig utviklet person, og ikke veldedighet som oppfattet i vestlig forstand. Det er nærmere en symbolsk forbindelse med det åndelige rike og for vise ydmykhet. Å gi almisser er begynnelsen på reisen til [[nirvana]].

=== Kristendom ===
[[Fil:Collecting the Offering in a Scottish Kirk by John Phillip YORAG 384.jpg|thumb|«Innsamling av kollekt i en skotsk kirke», maleri av John Phillip, 1855.]]
I [[kristendom]]men er å gi almisser en [[veldedighet]]shandling til de mindre heldige. Flertallet av kristne former for religiøs praksis er innsamling av tiender og donasjoner, noe som blir gitt til støtte for kirkens [[misjon]], administrasjon og til veldedighet for fattige. Innsamling av kollekt, enten det er passivt eller aktivt, betraktes som en offergave til [[Gud]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N%2fmRmrSsHhw%2fFrt3dldvrwQyWz1HtMZKLH6%2fHqAnAHh5p7H4Z ''Evangeliet etter Matteus'' 5:23–24]: «Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!»</ref> I tillegg er private almisser og veldedighet betraktet som en kristen plikt, men er ikke betraktet som dydige om det gjøres for å oppnå andres beundring. Isteden skal det bli gitt av nestekjærlighet og ikke av plikt:

{{sitat| Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’| Matteusevangeliet 25:45<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrasD7MP/nyu1VFASY9tkxmBiM+l39RS5nWmQsh3SXJcj ''Evangeliet etter Matteus'' 25:45]</ref>}}

=== Jødedommen ===
I [[jødedom]]men finnes det [[hebraisk]]e begrepet ''tzedakah'' (hebraisk: {{hebraisk|צדקה‎}}, ''Ṣ'daqah'') som bokstavelig betyr «rettskaffenhet», men har fått betydningen veldedighet,<ref>Donin, rabbiner Hayim Halevy (1972): ''To Be A Jew''. Basic Books, New York, s. 48.</ref> og viser til den religiøse plikt for å gjøre det riktige og være rettferdig.<ref>Tauber, Yanki: [http://www.chabad.org/library/article_cdo/aid/1079/jewish/The-Myth-of-Charity.htm «Tzedakah vs The Myth of Charity»], sitat: «When the Jew contributes his money, time and resources to the needy, he is not being benevolent, generous or 'charitable.' He is doing what is right and just.»</ref> Den jødiske middelalderlærde [[Maimonides]] uttalte at den nest høyeste form for ''tzedakah'' er å gi bidrag anonymt til ukjente mottakere, mens den høyeste er å gi en gave, et lån eller kompaniskap som resulterer i at mottakeren kan klare seg selv framfor å være avhengig av andre. I kontrast til filantropi eller veldedighet, som er frivillig, er ''tzedakah'' en religiøs plikt som må gjøres uansett hvor rik man er, og pliktig også av fattige.

=== Islam ===
I [[islams fem søyler]] er de fem sentrale ritene innen [[islam]]sk trosutøvelse: trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen, og i denne sammenhengen, også veldedigheten. Det er to begreper for veldedighet; ''zakat'' og ''sadaqa''. De kan oversettes henholdsvis til «det som gjør ren» og «[frivillig] veldedighet». Førstnevnte har fått betydning av veldedighet og religiøs skatt,<ref>Salehi, M. (2014): «A Study On The Influences Of Islamic Values On Iranian Accounting Practice And Development» i: ''Journal of Islamic Economics, Banking and Finance'' '''10''' (2): 154–182. Sitat: «Zakat is a religious tax that every Muslim has to pay.»</ref> mens sistnevnte er handlingen å gi ved medlidenhet, vennskap eller religiøs plikt. Begrepene er nær synonyme, skjønt en del [[muslim]]er skiller mellom dem ved at ''sadaqa'' kan bli gitt til enhver som trenger det, men ''zakat'' kun til en annen muslim, og ikke til en ikke-muslim.<ref>[https://controversialislam.wordpress.com/zakat-can-it-be-given-to-non-muslims/ «Zakat, Can it Be Given to Non-Muslims?»], ''Controversial Islam''</ref>

== Se også ==
* [[Tigging]]
* [[Veldedighet]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.newadvent.org/cathen/c.htm «Charity and Charities»], ''Catholic Encyclopedia''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyder]]
[[Kategori:Etikk]]
[[Kategori:Filantropi]]
[[Kategori:Religiøse handlinger]]