Redigerer Alme (Ringerike)

{{andre betydninger|Alme}}
[[Fil:Øvre Alme 89-2 og Nordre Alme 89-3 i Ringerike kommune.jpg|miniatyr|350px|Øvre Alme til venstre, Nordre Alme til høyre (sett vestover fra [[Hvalsmokrysset]])]]
'''Alme''' ([[gnr]]. 89) er en gammel storgård i [[Ullerål]] krets i [[Ringerike]] kommune, [[Buskerud]]. Gården, som nå er delt, lå opprinnelig under [[Vang sokn]] (i dag synonymt med [[Haug sokn]]), men inngår i dag i [[Ullerål menighet|Ullerål sokn]]. I dag består Alme som de tre gårdbrukene '''Nedre Alme''' (gnr. 89/1), '''Øvre Alme''' (gnr. 89/2) og '''Nordre (Øvre) Alme''' (gnr. 89/3). De blir lokalt gjerne referert til som '''Almegårdene'''.

== Etymologi, terminologi og typologi ==
[[Gårdsnavn]]et er ifølge [[arkeolog]], [[stedsnavngranskning|stedsnavngransker]] og [[historiker]] [[Oluf Rygh]] (1833–1899) en gammel [[dativ]]form av den [[norrøn]]e beskrivelsen ''almr'', som refererer til tresorten [[alm]] (''Ulmus glabra'') og trolig refererte til et sted det vokste almetrær. Som sådan er gårdsnavnet et usammensatt naturnavn, som beskrev det stedet der den ble anlagt. Sammen med den sentrale beliggenheten (i forhold til nærmeste [[Hov (kultplass)|hov]]) og strategiske plasseringen (i forhold til [[Randselva|elva]] og landskapet rundt) denne gården har, antyder navnet at den er svært gammel i sin opprinnelige form, og gårder med usammensatte naturnavn regnes normalt blant landets eldste gårder.<ref name="Helleland (2003)"/><ref name="Knappen (2007)"/> Mange av disse navnene kan være fra tiden før eller like rundt [[år 0]],<ref name="Helleland (2003)"/><ref name="Knappen (2007)"/> men om det også gjelder for anleggelsen av Alme er det vanskelig å si noe konkret om i dag. Den er imidlertid trolig anlagt der i tiden før [[folkevandringstiden]].

== Historiske kilder ==
[[File:Nedre Alme gnr 89-1 i Ringerike kommune (b).jpg|thumb|'''Nedre Alme''', [[gårdsnummer|gnr]]. 89/1, sett nordafra.]]
[[File:Øvre Alme gnr 89-2 i Ringerike kommune (a).jpg|thumb|'''Øvre Alme''', [[gårdsnummer|gnr]]. 89/2, sett østafra]]
[[File:Nordre Alme gnr 89-3 i Ringerike kommune (a).jpg|thumb|'''Nordre Alme''', [[gårdsnummer|gnr]]. 89/3, sett sørøstafra.]]
Alme nevnes første gang i skriftlige kilder i et [[diplom]] fra [[Bergen]], datert [[3. april]] [[1369]]. I teksten benevnes gården som ''Allme'', men på diplomets bakside har det påskriften ''Almer j Vanghs sokn a Ringariki''.<ref name="Rygh (1897)"/> Videre nevnes gården ifølge [[Norske Gaardnavne]] som ''Alm'' i [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede|NRJ]]. IV 148 av 1528, som ''Alme'' i 1578, 1595 og 1604, og videre i 1617 som én [[fullgård]] og én [[halvgård]] under navnet ''Allmb'', og i både 1657 og 1723 som to gårder under navnet ''Alme''. Den nevnes også i [[Diplomatarium Norvegicum]] i 1552, da som ''øvregården i Alme''. Den må altså ha vært delt på den tiden.

I 1528 var en Dyre Øysteinsson oppsitter på Alme, og han var blant de bøndene på Ringerike som måtte betale [[sølvskatt]] (1 [[lodd|lod]] [[sølv]], jfr, NRJ IV s. 148) til {{nowrap|[[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik Is]]}} [[kroning]].<ref name="Lagesen (1930)"/> Dyre Øysteinsson nevnes også i et dokument datert [[30. juli]] [[1552]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XXI nr. 974<ref name="DN (1972)"/>) på ''[[Løken (Haugsbygd)|Løken]] rette stevnestue i [[Vangsbygden]]''. Han og brødrene Rolv og Tord inngikk [[jordskifterett|jordskifte]] om tredelingen av 2½ [[øresbol]] jord i øvregården i Alme og 1 øresbol i [[Vågård]] (gnr. 92).<ref name="DN (1972)"/>

Den tredje Almegården oppsto etter deling av Søndre Alme (opprinnelig gnr. 89/1–2) i 1750. Da solgte nemlig en Vegger Alme halvparten av Søndre Alme til sin eldste sønn, Ole Veggersen Alme, hjemlet i [[skjøte]] av [[3. mars]] samme år. Kjøpesummen var 500 [[riksdaler]]. Omtrent samtidig solgte Vegger Alme den andre halvparten av gården til en Gulbrand Karlsen. Han måtte ut med  riksdaler. Da Gulbrand Karlsen dør i 1754 blir den del av Søndre Alme som han kjøpte kalt Nedre Alme. Enken selger gården til Ole Veggersen Alme for 570 riksdaler, som da ble eier av hele Søndre Alme (farsgården), men han selger den igjen etter et par år, til sin yngre bror Peder.<ref name="Lagesen (1930)"/>

Når Alme ble delt første gang er usikkert, for det har vært to gårder der i svært lang tid, tidligere opprinnelig kalt Søndre Alme og Nordre Alme. Etter den eldste matrikkelen hadde Søndre Alme, som var fullgård med matikkelnummer 20, en skyld på 2 [[skippund]] tunge. I 1723 tilhørte 1,5 skippund oppsitteren, som var bygselråding over hele gården. Et halvt skippund tilhørte to andre navngitte mannspersoner. Nordre Alme var halvgård og hadde matrikkelnummer 73 og ei skyld på 1 skippund, 10 [[lispund]] og 3 [[setting]]er. I 1723 tilhørte 1,25 skippund og 3 settinger med bygsel oppsitteren, mens 5 lispund uten bygsel tilhørte oppsitterens søsken og en annen navngitt mannsperson.<ref name="Lagesen (1930)"/>

I [[matrikkel]]utkastet av 1950 ble Nedre Alme, ved eieren Hans Gamkinn, oppført med ei [[skyldmark|skyld]] på 11 mark og 30 øre. Øvre Alme, ved eieren Ivar Alme, ble oppført med ei skyld på 9 mark og 42 øre. Nordre (Øvre) Alme, ved eieren Maren Borlaug, ble oppført med ei skyld på 12 mark og 55 øre.

== Almegårdene ==
* Nedre Alme (gnr. 89/1) består som seks [[teig]]er og utgjør i henhold til [[Kartverket]] i dag et landareal på cirka 532 [[dekar|daa]]. På eiendommen er det registrert seks [[kulturminne]]r som er [[automatisk fredet kulturminne|automatisk fredet]]; to [[fangst]]lokaliteter og fire [[kull]]fremstillingsanlegg.<ref name="Norgeskart (2018)"/>
* Øvre Alme (gnr. 89/2) består som seks teiger (hvorav én med flere matrikkelenheter) og utgjør i henhold til Kartverket i dag et landareal på cirka 220 daa. På eiendommen er det registrert ett kulturminne som er automatisk fredet; bosetning-aktivitetsområde.<ref name="Norgeskart (2018)"/>
* Nordre Alme (gnr. 89/3) består som åtte teiger og utgjør i henhold til Kartverket i dag et landareal på cirka 639 daa. På eiendommen er det registrert to kulturminner, hvorav ett er automatisk fredet; bosetning-aktivitetsområde. Det andre er en fangstlokalitet, men status er uavklart.<ref name="Norgeskart (2018)"/>

== Almesletta ==
De tre Almegårdene ligger på den frodige '''Almesletta''', langs [[Hvalsmoveien]] like nordøst av [[Hønefoss]], en strekning på [[Europavei 16 (Buskerud)|europavei 16]] mellom Hønefoss og [[Jevnaker]]. De sørligste delene av denne sletta har tradisjonelt tilhørt urgården [[Hov gård|Hov]] (gnr. 87), men småbruket Braaten (gnr. 87/13) på cirka 54,5 daa er skilt ut lengst nord på Hovs opprinnelige eiendomsdel. Nedre Alme ligger rett i veikanten øst for veien, mens Øvre og Nordre Alme ligger vest for veien, på hver sin lille høyde. Hov ligger på en forhøyning rett sør for Almegårdene, og like nord for dem ligger storgården [[Nærstad]] (gnr. 90). Like ved ligger også tidligere [[Hvalsmoen leir]], som har adkomst via [[Hvalsmokrysset]] og [[Viulveien]]. I øst grenser Alme mot [[Randselva]], og i vest mot den gården [[Rua]] (gnr. 88).<ref name="Norgeskart (2018)"/>

== Almemoen ==
'''Almemoen''' er en [[mo (geologi)|mo]] som ligger på en høyde i terrenget, like vest for Almegårdene. Området er skilt ut fra Almegårdene og utgjør i dag et av de nyeste boligområdene med nær tilknytning til Hønefoss. Det er i ferd med å bli utbygd med moderne frittliggende eneboliger, eneboliger i rekke og rekkehus. Almemoen har tilkomst fra [[Ådalsveien]] og den nye veien som fører opp til moen heter også [[Almemoen]]. Den gamle het [[Almebakken]] og finnes fortsatt, men nå har den blitt en sidevei som tar av fra Almemoen omkring midt i bakken opp til selve moen. Tidligere hadde den adkomst et par hundre meter nord for dagens adkomstvei. Andre veier på Almemoen er [[Olamoen]], [[Havreslettskogen]], [[Frydenhaugen]] og [[Tørrjulfaret]].

De såkalte '''Fossekallbakkene''' lå i sørskråningen opp mot Almemoen. Det var tre hoppbakker som tilhøre [[Idrettslaget Fossekallen]]. I den største av bakkene kunne det hoppes opp mot {{nowrap|38 m}}. Den første bakken i området het egentlig ''Arnebakken'' og lå der kraftlinja nå går. Den kunne man hoppe opp mot {{nowrap|33 m}} i, men bakken måtte rives på grunn av den nye kraftlinja. «Nye» hoppbakker ble bygget til guttelandsrennet i 1957. Disse var populære til fram mot slutten av [[1960-tallet]], men da dabbet interessen, selv om det var aktivitet der i noen tiår til. Da Almemoen skulle bygges ut til boligformål ble bakkene slettet, for å gjøre plass til den nye tilkomstveien. Da hadde de imidlertid stått brakk i mange år.<ref name="Solli, Langerud, Hølen & Palerud (1995)"/>

== Slektsnavnet Alme ==
Slektsnavnet [[Alme (slektsnavn)|Alme]] har tradisjoner på Ringerike, der det blant annet inngikk i bedriftsnavnet [[Alme & Brodahl]], en sportsbutikk og skifabrikk som ble etablert av de to kameratene [[Ivar Alme]] (1904–1982) og [[Sverre Brodahl]] (1909–1998) på midten av [[1930-tallet]].<ref name="Frydenlund (2003)"/> Bedriften ble etablert i Grønligården i [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate 13]] i Hønefoss, tett ved [[Hønefoss stasjon]].<ref name="Frydenlund (2003)"/> Både Ivar Alme, som var sønn av Gulbrand Engebretsen (født på Nordre [[Sætrang]] gnr. 100/7) og Mari (født Brørby) på Øvre Alme<ref name="Digitalarkivet (2018)"/>, og Sverre Brodahl var habile [[skiløper]]e i sin tid, og spesielt Brodahl var merittert. De var kamerater fra [[IL Fossekallen]]. Brodahl hadde også i en tid jobbet ved [[Peter Østbye (skiprodusent)|Peter Østbyes]] [[Splitkeinfabrikken|skifabrikk]] i [[Oslo]], forut for etableringen av Alme & Brodahl.<ref name="Frydenlund (2003)"/> Den norske skiløperen [[Hallgeir Brenden]] vant olympisk [[gullmedalje]] med ski (av typen [[splitkein]]) fra Alme & Brodahl, både under de [[olympiske vinterleker|olympiske vinterlekene]] i [[Oslo]] i 1952 og i [[Cortina d'Ampezzo]] i 1956.<ref name="Frydenlund (2003)"/>

I forbindelse med realiseringen av interessene etter Alme & Brodahl havnet Ivar Alme i ei økonomisk feide med [[Laila Schou Nilsen]]. Hun hadde overtatt Splitkeinfabrikken i 1947, og hadde derfor felles interesser med Alme, siden Alme & Brodahl hadde fusjonert med Splitkeinfabrikken.<ref name="Frydenlund (2003)"/> Saken endte opp med dom i [[Høyesterett]] den 2. desember i 1972. Alme ble først dømt til å betale i to instanser, men anket begge gangene og ble til slutt frifunnet i Høyesterett, fordi Schou Nilsen ikke hadde overholdt sin [[opplysningsplikt]] i forbindelse med salget. Hun måtte også bære Almes utgifter i forbindelse med saken.<ref name="Høyesterett (1972)"/>

== Se også ==
* [[Liste over gårder i Ringerike]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Digitalarkivet (2018)">Digitalarkivet (2018) [https://www.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036462007181 Alme øvre], bostednr. 0109, gnr. 89, bnr. 2, Norderhov, krets 008 Ulleraal og Vaagaard, Folketellingen av 1910, ''[[Digitalarkivet]]''. Besøkt 2018-07-27</ref>

<ref name="DN (1972)">DN (1972) [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070606041 DN XXI nr. 974]. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', b.21,2 s.742.</ref>

<ref name="Frydenlund (2003)">Otto Frydenlund (2003) [https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/ringerike_2003.pdf Skifabrikkens første år i Hønefoss] {{Wayback|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/ringerike_2003.pdf |date=20180130013630 }}. ''[[Heftet Ringerike]]'', 2003, '''75''':41–42 ISBN 82-996833-0-0</ref>

<ref name="Helleland (2003)">Botolv Helleland (2003) [http://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ Stedsnavn]. ''[[Språkrådet]]'', først publ. i ''[[Almanakk for Norge]]'', 2003. Besøkt 2018-07-25</ref>
 
<ref name="Høyesterett (1972)">Høyesterett (1972) [http://folk.uio.no/olavt/Dommer/hr/Rt-1972-1255.htm Dom i saken mellom Ivar Alme og Laila Schou Nilsen (L.nr. 179/1972)]. ''[[Høyesterett]]'', 1972-12-02, publisert Rt-1972-1255. Besøkt 2018-07-23</ref>

<ref name="Knappen (2007)">Audun Knappen (2007) [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1985&Category.ID=1287 Stedsnavnenes alder] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1985&Category.ID=1287 |date=20160407130330 }}. ''Terra Buskerud'', 08.11.2007. Besøkt 2018-07-25</ref>

<ref name="Lagesen (1930)">Lagesen, A. (1930) [https://www.nb.no/items/b0732d766b0aa1bb48064926a6118f02?page=0&searchText= Ringerikske slekter, bind II av III], side 7–18 ''Alme''. Utgitt av Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1930.</ref>

<ref name="Norgeskart (2018)">Norgeskart (2018) [http://www.norgeskart.no/?_ga=2.119220873.1025244548.1532270821-1949057114.1509377103#!?project=seeiendom&layers=1002,1015&zoom=14&lat=6681694.35&lon=238590.54 Almesletta og Almegårdene]. ''[[Kartverket]]''. Besøkt 2018-07-23</ref>

<ref name="Rygh (1897)">Oluf Rygh (1897) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3952&s=n&str= DN. IV 367, 1369]. ''[[Norske Gaardnavne]]'', b.5, s.40. Publ. av Hjalmar Falk, 1909.</ref>

<ref name="Solli, Langerud, Hølen & Palerud (1995)">Harry Solli, Johan Langerud, Odd Hølen, Odd Palerud (red.) (1994) [https://www.nb.no/nbsok/nb/fa22c8c55cf8504a603e4138cc1842d2?lang=no#3 IF Liv/Fossekallen 100 år : 1895 - 1995], s. 31-33. IF Liv/Fossekallen, Januar 1995. Besøkt 2018-07-30</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Ringerike]]
[[Kategori:Norderhovs geografi]]