Redigerer Alma Siedhoff-Buscher

{{Infoboks biografi}}
'''Alma Siedhoff-Buscher''' (1899–1944) var en [[tysk]] designer og [[kunsthåndverk]]er som tilhørte [[Bauhaus|Bauhaus-skolen]] i [[Weimar]] og [[Dessau-Roßlau|Dessau]]. Hun regnes som den fremste designer av barneromsmøbler og leker ved Bauhaus. Siedhoff-Buscher er særlig kjent for møblene til barnerommet i [[Haus am Horn]]. Huset ble innskrevet på [[Verdensarven i Tyskland|UNESCOs liste over tyske verdensarvsteder]] i 1996. I 1920-årene utviklet hun et byggesett i tre for barn. Dette ble reintrodusert på markedet i 1970-årene og var fremdeles i salg i 2021. Da [[andre verdenskrig]] brøt ut ble Siedhoff-Buscher innrullert i [[Wehrmacht]] som vever. Hun døde i 1944 under et bombeangrep mot bydelen der veveriet lå. 

== Liv ==
Siedhoff-Buscher ble født 4. januar 1899 i Kreuztal ved [[Siegen]], i det nåværende [[Nordrhein-Westfalen]]. Hennes far arbeidet ved jernbanen. Hun avsluttet elleve års grunnskole i 1916 i Berlin og gikk deretter på Elisabeth-Frauenschule Berlin. Siedhoff-Buscher  utdannet seg i håndverksfag ved [[Schule Reimann]] og [[Unterrichtsanstalt des Kunstgewerbemuseums Berlin|kunstindustrimuseet i Berlin]]. Fra 1922 til 1927 studerte hun ved [[Bauhaus]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bauhauskooperation.de/wissen/das-bauhaus/koepfe/studierende/alma-siedhoff-buscher/|tittel=Alma Siedhoff-Buscher|besøksdato=2021-03-31|språk=de|verk=www.bauhauskooperation.de|arkiv-dato=2021-04-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210411093704/https://www.bauhauskooperation.de/wissen/das-bauhaus/koepfe/studierende/alma-siedhoff-buscher/|url-status=yes}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-75-jahren-gestorben-die-bauhaus-designerin-alma.871.de.html?dram:article_id=459501|tittel=Vor 75 Jahren gestorben - Die Bauhaus-Designerin Alma Siedhoff-Buscher|besøksdato=2021-04-01|språk=de-DE|verk=Deutschlandfunk}}</ref>[[Fil:Weimar, Haus am Horn, 2019-09 CN-07.jpg|miniatyr|Barneværelset i Haus am Horn. {{byline|Steffen Schmitz}}]]
[[Fil:Siedhoff-Buscher Kinderspielschrank DSC8977.jpg|miniatyr|Barneromsmøbelet ''ti24'' som ble presentert i Haus am Horn-utstillingen i 1923 kunne anvendes til flere formål, etter barnets alder. Utstilt i snekkeravdelingen i Bauhaus, [[Dessau-Roßlau]]. {{byline|Wuselig}}]]
[[Fil:Schiffbauspiel von Alma Siedhoff Buscher mit Zeichnung.jpg|miniatyr|Med byggesettet ''Kleines Schiffbauspiel'' tilfredsstilte Siedhoff-Buscher kravet til [[Walter Gropius]], om et populært og samtidig industrivennlig produkt. Leketøyet kan bygges etter en fastsatt plan,men også til å skape nye figurer, etter fri fantasi. De 22 klossene er laget i lyse og klare farger, «bauhausfargene» rød, gul og blå, utvidet med grønn og hvit. I esken legges klossene som en sammenhengende rektangulær blokk. Utstilt i Bauhaus-Museum Weimar. Leketøyet er per 2021 fremdeles i produksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bauhauskooperation.de/wissen/das-bauhaus/werke/plastik/kleines-schiffbauspiel/|tittel=Kleines Schiffbauspiel|besøksdato=2021-04-05|språk=de|verk=www.bauhauskooperation.de}}</ref> {{byline|Axel Hindemith}}]]
[[Fil:Thüringen, Weimar, Bauhaus-Museum NIK 9199 cropped.jpg|miniatyr|Kastedukkene (1924) ble patentert og satt i produksjon i 1926. Utstilt i Bauhaus-Museum Weimar. {{byline|Nightflyer}}]]
[[Fil:Siedhoff-Buscher Malfiebel DSC8991.jpg|miniatyr|''Malfiebel'' (norsk: ''Malings-ABC'') en første lærebok i maling, av Alma Siedhoff-Buscher. Utgitt på [[Ravensburger|Verlag Otto Maier Ravensburg]]. Utstilt i Bauhaus-Museum Weimar. {{byline|Wuselig}}]]
[[Fil:Siedhoff-Buscher Kugelspiel DSC8988.jpg|miniatyr|200px|Kulespill, ca. 1924. {{foto|Wuselig}}]]
Studiene ved Bauhaus ble innledet av et kurs holdt av [[Johannes Itten]]. Senere tok hun timer hos [[Paul Klee]] og [[Vasilij Kandinskij]]. Klee og Kandinskij ga henne attest som begavet og intelligent. En litt dårlig ''arbeidsmetode'' ble ifølge Klee og Kandinskij kompensert med «frigjøring av naturlige krefter».<ref name=":3" /> ''Arbeidsmetode'' var sentralt for rektor [[Walter Gropius]] i hans krav til Bauhaus-studenter og ansatte. Etter en kort periode med eksperimentering, pukket han alltid på produktivitet og effektivitet for å kunne samvirke med industrien. For Gropius betydde «frigjøring av naturlige krefter» at de kvinnelige studentene gikk til veveriet.<ref name=":3" />

Alma Buscher som hun da het, protesterte mot nedarvede rolleforventningene om kvinnelige håndverkeres naturlige plassering. Hun begynte sine studier på veveriet som ble ledet av [[Georg Muche]] og [[Helene Börner]], men det var ikke der hun ønsket å være. I et brev til Gropius i 1923 skrev hun blant annet at «allerede som barn hatet jeg alt som hadde å gjøre med strikking, broderi osv, men jeg ville forsøke det likevel, fordi jeg trodde det var mulig å betvinge ethvert materiale, dersom man bare hadde et oppriktig ønske om og vilje til å få det til. Nå vet jeg at det går, men bare så vidt. Jeg ber derfor om oppsigelse fra veveriet.»<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-75-jahren-gestorben-die-bauhaus-designerin-alma.871.de.html?dram:article_id=459501|tittel=Vor 75 Jahren gestorben - Die Bauhaus-Designerin Alma Siedhoff-Buscher|besøksdato=2021-04-02|forfattere=Jochen Stöckmann|dato=25.09.2019|språk=de-DE|verk=Deutschlandfunk|sitat=Sehr verehrter Professor Gropius, ich habe als Kind jedes Stricken, Sticken usw. direkt gehasst, aber ich wollte es versuchen, weil ich glaubte, jedes Material wird sich dem ernsthaften Wollen und Willen unterordnen. Jetzt weiß ich, es ordnet sich unter, aber nur bedingt. Ich bitte darum um meine Entlassung aus der Weberei}}</ref> Brevet ble ikke sendt. Men hun hadde bestemt seg, og med støtte av Muche og [[Josef Hartwig]] gikk hun videre til den mannsdominerte skulpturklassen i løpet av året.<ref name=":0" />

I 1925 flyttet hun med Bauhaus til [[Dessau]], og fortsatte å arbeide der, i første omgang som student, senere som medarbeider.<ref name=":0" />

Hun giftet seg i 1926 med danseren og skuespilleren Werner Siedhoff ved [[Oskar Schlemmer|Oskar Schlemmers]] ''Bauhausbühne'' (Bauhaus-scene eller -teatret). Samme år ble deres sønn Joost født og i 1928 datteren Lore. Den unge familien Siedhoff-Buscher tok aktivt del i det sosiale liv til Bauhaus-skolen, med utflukter og fester.<ref name=":3" />  

For å kunne produsere mer og dermed skaffe seg inntekter, søkte Siedhoff-Buscher Bauhaus om eget atelier, men fikk avslag fra Gropius. Hennes virksomhet befant seg ifølge Gropius i periferien av hva Bauhaus hadde bruk for. Hun kunne likevel få bli, da hun var populær blant studentene og de øvrige ansatte. I 1927 som var hennes siste år ved Bauhaus, designet hun bøker og utklipps-sett for barn, for [[Ravensburger|Verlag Otto Maier]], i [[Ravensburg]].<ref name=":1" /><ref name=":2" />

Etter tiden i Bauhaus, fulgte hun sin mann og familie til stadig nye steder, i hans arbeid som skuespiller. Etter at datteren Lore ble født i 1928, er det ingen kunstnerisk produksjon å spore etter Siedhoff-Buscher. Etter 1933 gikk de kunstnerkretsene hun hadde vært medlem av, i oppløsning, som følge av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] [[Machtergreifung|maktovertakelse]]. Til sin mann ga hun likevel uttrykk for at hun ikke var bitter. «Bitterhet er dumhet», var hennes utsagn.<ref name=":2" /><ref name=":1" /><ref name=":0" />

Siedhoff-Buscher ble ved utbruddet av andre verdenskrig innrullert som tjenestepliktig. Hun ble utkommandert til å arbeide ved et veveri som laget uniformer for [[Wehrmacht]]. Veveriet lå i bydelen Buchschlag i byen Dreieich, sør for [[Frankfurt am Main]]. Den 21. september 1944 skrev hun til sin sønn Joost, senere en kjent skuespiller, at «selv i trøstesløse tider finnes det lykkelige stunder, og dem skal man ta med seg». Under et bombeangrep mot Buchschlag fire dager senere, den 25. september 1944 mistet hun livet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.andreageyer.info/revolttheysaid/s.html|tittel=Revolt, They Said|besøksdato=2021-03-31|verk=www.andreageyer.info|arkiv-dato=2019-09-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190914061023/http://www.andreageyer.info/revolttheysaid/s.html|url-status=yes}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":1" />

== Verk ==

=== Barneværelset i Haus am Horn ===
I forbindelse med den store Bauhausutstillingen i 1923 tegnet hun møblene for barneværelset i mønsterhuset [[Haus am Horn]]. Barnerommet lå mellom kjøkkenet og kvinnens soverom. Det hadde en vask og en dør til terrassen. En av veggene var malt slik at den kunne brukes som skrivetavle.<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/jargota/docs/anexo-1-appendix-1|tittel=An Examination of Children’s Design and Gender at the Bauhaus during the Weimar Period. ANEXO 1-APPENDIX 1|besøksdato=2021-04-05|forfattere=A. Boyaki|etternavn=|språk=en|verk=Issuu}}</ref> 

Siedhoff-Buschers design for Haus am Horn var inspirert av den arkitektoniske stilarten [[Konstruktivisme (arkitektur)|konstruktivismen]] og av [[Montessoriskole|Montessoriskolens]] ideer. Det modulbaserte møblementet var farget i primærfarger, med enkelte hvite felter. Siedhoff-Buscher mente at fargerikdom skapte glede hos barnet og at dette var en viktig faktor ved oppdragelsen. Møblene kunne ha flere funksjoner og dermed gjenbrukes i samsvar med barnets behov etter hvert som det ble eldre. For eksempel kunne kommoden bli et skrivebord, babysengen kunne bli en sofa for tenåringen, og leketøysskapet med dukketeater kunne omgjøres til bokhylle.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/alma-siedhoff-buscher|tittel=Alma Siedhoff-Buscher|besøksdato=2021-04-04|forfattere=Annette Bußmann|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=„Bauhaus reloaded“: Gruppenarbeit in München|url=https://www.faz.net/1.810730|avis=FAZ.NET|besøksdato=2021-04-04|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Brita|etternavn=Sachs|etternavn2=München}}</ref>

Bauhaus-lærer [[Laszlo Moholy-Nagy|László Moholy-Nagy]] karakteriserte barnerommet som en utstillingsvindu for hele Bauhaus-skolen. Dessverre var det få av gjenstandene som det var lønnsomt å produsere industrielt. Det medførte, ifølge Moholy-Nagy, at konservative kritikere, som ellers besværet seg over kunstskolens produkter som «i dagliglivet ubrukelige» og «uforståelige», kunne puste lettet ut.<ref name=":2" />

=== «Kastedukker» ===
I 1924 ble møbler utviklet av daværende Alma Buscher brukt i [[Carl Zeiss AG|Zeiss]]-barnehagen i [[Jena]]. Siedhoff-Buschers design av leker bærer preg av uttrykkskraften i læreren Paul Klees bilder, kombinert med nye, pedagogiske ideer.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Hennes «Wurfpuppen» (norsk: Kastedukker ) ble patentert. Det var dukker som formet nye figurer for hver gang de ble kastet på bakken. Hennes «Kleines Schiffbauspiel» (norsk: Lite byggesett for skip), var et byggesett i mangefargede treelementer. Det kunne legges som et seilskip etter en plan, men det kunne også brukes til å lage nye, og annerledes figurer, etter barnets frie fantasi. Verkene ble en salgssuksess for Bauhaus. I begge tilfeller mente hun at suksessen skyldtes at hun hadde arbeidet fritt i forhold til de fremherskende stilretninger: «Det skal ikke være noe – ingen kubisme, ingen ekspresjonisme, bare et lystig fargespill i blanke flater og kantete former, slik som i de gamle byggesettene.»<ref name=":1" />

=== Formålet med leken ===
Siedhoff-Buscher hadde også et videre formål med design av lekene. Lekene skulle hjelpe barnet med å utvikle seg, det skulle gradvis vokse gjennom arbeidet:
{{Sitat|Hva er lek? Lek er arbeid. Arbeid (gjerne manuelt arbeid) er lek. Barnelek er litt etter litt å vokse i arbeid.<ref name=":2" /> |||comment=|style=}}

Hun mente at barnet burde delta også i utformingen av leketøyet: «Leketøy: skulle man ikke komme barnet i møte? Skulle det ikke i leketøy – barnets verktøy – også være alvor? Ikke et ferdig leketøy – slik det tilbys i luksusbutikker – for barnet utvikler, mer: det streber – det søker. Et synlig ferdig leketøy, kan i en slik søken bare bli ødelagt.» «Schiffbauspiel» var så enkelt at også barn med lite utviklet fantasi kunne finne ut av å sette skipet sammen. Samtidig hadde mer fantasifulle barn muligheten til skape et utall av figurer med de samme klossene. Hun nærmet seg med dette Montessoriskolens prinsipper, men distanserte seg fra teoriene til [[Friedrich Wilhelm August Fröbel|Friedrich Fröbel]] og [[Johann Heinrich Pestalozzi]]. Det skulle være fri lek. Lekene skulle ikke bare være konstruert av pedagogiske hensyn.<ref name=":2" />

Siedhoff-Buscher sto [[Mazdaznan]]-bevegelsen nær. Denne bevegelsen krevde et strengt vegetarisk levesett. Med mazdaznan ville hun pleie kropp, ånd og sjel. Samtidig advarte hun mot en for sterk selvsentrering i ens livsanskuelse, og avskydde realitetsfjerne kunstnerholdninger og timelange teoretiske diskusjoner om kunst.<ref name=":2" />

== Ettermæle ==
Siedhoff-Buscher regnes i dag som den fremste designer av leker og barnemøbler ved Bauhaus. Fra 1977 ble hennes ''Kleines Schiffbauspiel'' (norsk: lite skipsbyggespill) produsert på nytt og fra 1997 også papirmodellene ''Segelboot'' (norsk: seilbåt) og ''Kran'' (norsk: kran).<ref name=":0" /><ref name=":2" />

Det store gjennombruddet for Siedhoff-Buscher var Bauhaus-utstillingen i 1923, da hun designet møblene i barneværelset til Haus am Horn. Verkene hennes ble også utstilt i forbindelse med et stort møte for førskolepedagoger og ungdomsledere i Weimar, og i 1926 deltok hun under utstillingen ''Das Spielzeug'' i Nürnberg.<ref name=":0" />

I 1997 ble utstillingen ''Bützelspiel und Leiterstuhl. Entwürfe für Kinder von Alma Siedhoff-Buscher am Bauhaus in Weimar'' holdt i Deutsche Schloß- und Beschlägemuseum i [[Velbert]].<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.siwiarchiv.de/alma-siehoff-buscher-1899-1944/|tittel=Alma Siehoff-Buscher (1899-1944)|besøksdato=2021-04-05|dato=2015-03-07|etternavn=archivar|språk=de-DE|verk=siwiarchiv.de}}</ref> I 2004 avholdt Stiftung Weimarer Klassik und Kunstsammlungen/Bauhaus-Museum, Weimar utstillingen ''Alma Siedhoff-Buscher – eine neue Welt für Kinder''. <ref name=":4" />

Et tema i nyere litteratur og andre fremstillinger, er forholdet mellom kjønnene i Bauhaus-skolen. Likestilling var et erklært mål i Bauhaus-miljøet. Det er stilt spørsmål ved om dette ble gjennomført i praksis, blant annet i noen nye bøker.<ref>Anja Baumhoff: ''The Gendered World of the Bauhaus: The Politics of Power at the Weimar Republic’s Premier Art Institute, 1919-1932.''  Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften (1. November 2001). ISBN-13 978-3631379455</ref><ref>Ulrike Müller: ''Bauhaus-Frauen: Meisterinnen in Kunst, Handwerk und Design.'' Forlag Elisabeth Hartmann, 2009</ref> Temaet likestilling i Bauhaus drøftes også i dokumentarfilmen «Bauhausfrauen – im Schatten der Männer» (norsk: Bauhauskvinnene – i skyggen av mennene) laget av [[Rundfunk Berlin-Brandenburg]] i forbindelse med bauhausjubileet i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sueddeutsche.de/medien/lotte-am-bauhaus-ard-zdf-fernsehen-1.4326828|tittel=Bauhaus im Fernsehen: Hauptsache Drama|besøksdato=2021-04-05|fornavn=Hans|etternavn=Hoff|fornavn2=Gerhard|etternavn2=Matzig|språk=de|verk=Süddeutsche.de}}</ref> Filmen ble postet på [[YouTube]] i 2020.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bauhausfrauen - im Schatten der Männer|url=https://www.youtube.com/watch?v=mlBbnL_nQiQ|språk=nb-NO|besøksdato=2021-04-05}}</ref> 

Siedhoff-Buscher var forbilde for den kvinnelige hovedrollen i spillefilmen ''[[Lotte am Bauhaus]]'', fra 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.imdb.com/title/tt8503634/|tittel=Lotte am Bauhaus|besøksdato=2021-04-05|dato=2019-02-13|fornavn=Alicia von|etternavn=Rittberg|fornavn2=Noah|etternavn2=Saavedra|fornavn3=Jörg|etternavn3=Hartmann|fornavn4=Nina|etternavn4=Gummich|forlag=UFA Fiction}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://germanyinusa.com/2019/03/29/women-of-the-bauhaus-alma-siedhoff-buscher-1899-1944/ «Women of the Bauhaus: Alma Siedhoff-Buscher (1899 –1944)»], fra den tyske ambassaden i Washington, DC, av Eva Santorini

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Siedhoff-Buscher, Alma}}
[[Kategori:Personer fra Siegen]]
[[Kategori:Bauhaus]]
[[Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)]]
{{anbefalt}}
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]