Redigerer Allmenninger i Trondheim

[[Fil:Nauclérs map of Trondheim 1658.jpg|thumb|Det eldste kartet over Trondheim, tegnet av [[Olof Nauclér]] i 1658, hvor blant andre Nedre og Øvre allmenning (nr. 3 og 14) er inntegnet.]]
[[Fil:Mot bryggene på Nedre Bakklandet (1985) (49693667206).jpg|thumb|Hagerupallmenningen. {{byline|Birgit Piene (1985)}}]]
[[Fil:Trondheim Kanalhafen 10.JPG|thumb|[[Ravnkloa]] og [[Kanalen (Trondheim)|Kanalen]].]]
[[Fil:Trheim brygger vNidelva vest Kjøpmannsgt 3 (2).jpg|thumb|Kongens gates allmenning. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen (2010)}}]]
'''Allmenninger i Trondheim''' er [[allmenning]]er i [[Midtbyen]] i [[Trondheim]] som både er brukt om tidligere middelalderske gateløp og for åpne plasser mellom bryggerekker i bykjernen og på [[Bakklandet]]. Allmenning som begrep har sin opprinnelse fra [[middelalderen]] og er for Trondheims del omtalt for første gang gjennom [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276. Allmenninger i Trondheim fungerte både som torg, møteplasser og ferdselsårer. De fungerte med tiden også som [[Branngate|brannhindrende gater]], med en større bredde enn øvrige middelalderske gateløp.

== Historie ==
I middelalderen gikk allmenningene i Trondheim på tvers av langstretene og var med på å sikre byens befolkning adkomst til [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] med sine bryggehus og havner. Byens allmenninger utgjorde ellers sammen med streter og [[veit]]er et sammenfattet gatenett.<ref>Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Om allmenninger, gater, streter, veiter og passasjer» s. 179</ref> De fleste av Trondheims allmenninger hadde ikke egennavn i middelalderen, men de ble likevel identifisert gjennom himmelretning eller plassering rundt i byen.<ref>Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Gaterommet som møteplass» s. 187</ref> 

Ved [[Bybrannen i Trondheim 1598|bybrannen i 1598]] ble det etablert to allmenninger i [[Nedre allmenning]] og [[Øvre allmenning]] på 14 [[favn]]ers bredde. Disse var byens bredeste gater og gikk i retning øst-vest. Nedre gikk fra elva i øst og vestover til [[Moritsveita]], mens Øvre lå lenger sør og gikk fra elven vestover til [[Munkhauggata]] og Moritsveita. En allmenning som gikk i retning nord-sør var [[Bredegate]], som gikk under navnet ''Langstrete'' i middelalderen. Denne gikk fra [[Domkirkegården]] i sør og nordover gjennom sentrale deler av byen før den endte opp ved bryggene og fjorden. 

Felles for allmenningene som var anlagt som gateløp før [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] var at de ble regulert bort ved [[Cicignons byplan]]. Som følge av denne byplanen, og påfølgende reguleringer etter [[Bybranner i Trondheim|senere bybranner]], ble det anlagt nye åpne plasser i bryggerekker i enden av gater både mot elva og fjorden. Dette var allmenninger som skulle fungere som brannsikring for å forhindre ytterligere spredning hvis det skulle oppstå brann i en del av bryggerekken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Støren, Wilhelm K. | utgivelsesår = 1964 | tittel = Bryggene i Trondheim | forlag = Trondhjems historiske forening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011706091 | side = 137 }}</ref> Også enkelte gater i Trondheim som ble anlagt som branngater etter bybrannene i [[Bybrannen i Trondheim 1841|1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|1842]] kan betraktes som allmenninger.<ref>Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Allmenninger» s. 45.</ref>

== Liste over allmenninger i Trondheim etter 1681 ==
* Asylallmenningen
* Bjørnallmenningen
* Broallmenningen
* [[Cicignons plass]] (Lilletorvet)
* Dueallmenningen
* Gravallmenningen (Grava, Frostaallmenningen)
* [[Hagerupallmenningen]] (Dronningens gates allmenning)
* Holstallmenningen
* Jomfrugate allmenning
* Kongsgårdsallmenningen
* Kongens gates allmenning (Rådhusallmenningen)
* Krana
* Meinckeallmenningen
* Mustallmenningen
* Nyallmenningen
* [[Ravnkloa]]
* Rianallmenningen
* Skjøttervoldsallmenningen
* St. Olavs gates allmenning
* Sommerallmenningen
* Strandgatens allmenning
* Søndre allmenning (Søndre gates allmenning, Erlandsens allmenning)
* Tordenskiolds gates allmenning
* Vedallmenningen
* Verftsallmenningen (Koenallmenningen)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=45
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{ Kilde bok
| forfatter=Christophersen, Axel
| utgivelsesår=2020
| tittel=Under Trondheim – Fortellinger fra bygrunnen
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Museumsforlaget
| side=
| isbn=978-82-830-5087-5
}}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Allmenninger_i_Midtbyen_og_p%C3%A5_Bakklandet Wikioppføring av «Allmenninger i Midtbyen og på Bakklandet»] hos [[Strinda historielag]]
* [https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2019/01/09/Trondheims-hemmelige-byrom-18211239.ece/ Adressa.no – Trondheims hemmelige byrom]{{Død lenke}} (Av Marit Bardal og Ingrid Meisingset. Publisert 9. januar 2019, besøkt 6. september 2022) 
{{Gode nye}}
[[Kategori:Plasser i Trondheim| ]]
[[Kategori:Tidligere veier i Trondheim| ]]
[[Kategori:Trondheims historie]]