Redigerer
Allmenning (gater)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Allmenning''' er i Norge fellesområder (gater og plasser) i byer. Det er særlig i Bergen betegnelsen allmenning har overlevd fra middelalderen som navn på brede, tverrgående gater eller avlange plasser. Ordet kommer fra gammelnorsk ''almenningr'' av ''almennr'' som betyr alle menn(esker) eller hele befolkningen. [[Fil:Bergen_map_1823.jpg|miniatyr|Kart over Bergen i 1823 viser allmenninger som brede gater særlig mellom rekkene av sjøboder langs Vågen og vinkelrett på denne. Parallelt med Vågen går smalere gater.]]I [[middelalderen]] var allmenning en benevnelse for vei til allmenn bruk i [[By|byen]] eller på landet, og er i Bergen fortsatt navn for flere av byens sentrale og brede gater anlagt særlig for å [[Branngate|hindre spredning av brann]].<ref name="Helle">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047|tittel=Under kirke og kongemakt: 1130-1350|forfatter=Helle, Knut|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=145|id=ISBN 8203220312, ISBN 8203220134, ISBN 8203220282|utgivelsesår=1995}}</ref><ref name="Keller">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513|tittel=Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon|forfatter=Keller, Karl-Fredrik|forlag=William Dall, Prosjekthuset produksjon AS|isbn=8291455007|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> == Bergen == {{hoved|Allmenninger i Bergen}}[[Magnus Lagabøtes bylov]] av 1276 har den første kjente omtale av allmenning i Bergen: «Allmenninger» skulle ligge «på tvers av vår by» til forskjell fra «streter», som skulle gå parallelt med sjøen.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424448 «Allmenning», ''Bergen byleksikon'']</ref> Byloven fastsatte at allmenningene skulle være åtte alen (4,4 meter) brede. Påbudet om allmenninger som branngater skriver seg trolig fra brannen i 1248. De eldste kjente allmenninger i Bergen er fra høymiddelalderen og gikk oppover fra [[Vågen (Bergen)|Vågens]] østbredd ([[Bryggen]]). Maria allmenning (''Mariakirkjualmenningr'') fra sjøen til [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] ble avdekket av arkeologer i 1979. [[Vetrlidsallmenningen]] tilsvarer middelalderens Auta allmenning ved Bryggens sørgrense. [[Vetrlidsallmenningen]] ble utvidet flere ganger og var på det meste, etter brannen i 1702, 100 [[alen]] bred slik at den isolerte Bryggen brannmessig fra resten av Bergen. Etter brannen i 1702 ble allmenninger, etter pålegg fra [[Frederik Gabel]], anlagt med 75 til 100 alen bredde. [[Nikolaikirkeallmenningen (Bergen)|Niolaikirkeallmenningen]] er midt på Bryggen og tjente også som Bergens torg nedenfor [[Bergens gamle rådstue]] ved Vågen. Murallmenningen vest for Vågen hindret spredning av brannen i 1582 og flere allmenninger ble anlagt.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257310360|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102308022|tittel=Offisielle stadnamn i Møre og Romsdal: inndelingsnamn og kommunikasjonsnamn med vekt på veg- og gatenamn|forfatter=Hallaråker, Peter|forlag=P. Hallaråker|utgivelsessted=Volda|side=|id=ISBN 8299583810, ISBN 8299583802|utgivelsesår=2000}}</ref> [[Fil:260_Bergen._Torvet_-_no-nb_digifoto_20160125_00192_bldsa_PK19817_(cropped).jpg|miniatyr|[[Torgallmenningen]] er den største av flere brede gater som går på tvers av de lange gatene som går parallelt med [[Vågen (Bergen)|Vågen]] i Bergen. {{byline|Mittet}}]] == Trondheim == {{hoved|Allmenninger i Trondheim}}I [[Trondheim]] var allmenning tidligere betegnelser på gateløp i Midtbyen, særlig øst-vest. Allmenningene i Trondheim var både branngater og ferdselsårer. Fra 1681 var allmenningene Trondheims bredeste gater og [[Nedre allmenning|Nedre]] og [[Øvre allmenning]] var to brede gater i øst-vest-retningen. Åpninger rekken av bryggehus langs elvehavna kalles også allmenninger.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Stretene i den middelalderske Trondheim (før 1681) var smale og kronglete.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908208|tittel=Fra Nidarnes til Trondheim: vandringer i et bylandskap|forlag=NINA-NIKU|isbn=8242608296|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> == Oslo == Fra [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]] er middelalderens [[Bispegata (Oslo)|Biskopallmenning]] som løp mellom [[Oslo torg]] og [[Bjørvika|Bjørvikshavna]] kjent. Clemensallmenningen gikk omtrent parallelt med Biskopallmenningen, omtrent vinkelrett på Østre og Vestre strete i gamle Oslo og til [[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]].<ref name="Helle" /><ref name="Keller" /> Da Bjørvika ble byfornyet og forvandlet fra havn og industriområde til boligområde, var et sentralt grep å regulere syv allmenninger. Den mest kjente av de nye allmenningene er [[Stasjonsallmenningen]] som går fra gangbroa over jernbanesporene, gjennom [[Barcode]] ned til fjorden. <ref>{{Kilde avis|tittel=En urban velsignelse|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/e8V31l/en-urban-velsignelse|etternavn=Dokk Holm|fornavn=Erling|dato=20. mai 2020|sitat=Er det mulig å bygge harmonisk by i 2020? Et svar på dette spørsmålet er å finne i Bjørvika i Oslo. Her finner vi et torg som demonstrerer hvordan intelligent byplanlegging og god arkitektur kan skape funksjonelle og vakre plasser.}}</ref> ==Kristiansand== I Kristiansand var allmenningene steder langs sjøen og elva der allmuen kunne legge til og komme i land. Allmenningene er i tidens løp blitt privatisert. "Langfeldts allmenning" er i dag den kommunale småbåthavna. <ref>{{Kilde bok|tittel=Kulturminner i Kristiansand|etternavn=Kulturminnekomiteen|utgiver=Kristiansand kommune|år=2011|utgivelsessted=Kristiansand|side=6|sitat=Det er fra gammelt av flere allmenninger i Kristiansand som i tidens løp er blitt privatisert}}</ref> == Referanser == <references /> [[Kategori:Byplanlegging i Norge]] [[Kategori:Norges historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Hoved
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon