Redigerer Allehelgensaften

{{omdirigering|Halloween|skrekkfilmen|Halloween (film)|King Diamond-singelen|Halloween (single)}}
[[File:Skogskyrkogården at All Saints Day 2010-1.jpg|thumb|Allehelgensaften er en kristen [[høytid]] kvelden før [[allehelgensdag]], helgemessen til minne om [[helgen]]er, [[martyr]]er og avdøde. [[Den norske kirke]] legger dagen til første søndag i [[november]], mens den ikke-religiøse engelsk-amerikanske varianten av alle&shy;helgensaften, ''halloween'', som har røtter i den keltiske høsttakkefesten ''[[samhain]]'', feires [[31. oktober]] ved at utkledde småbarn tigger godteri.<ref name=":0"/> Bildet viser en svensk [[gravlund|kirkegård]] 2010 der kvelden og dagen markeres med levende lys på gravene til avdøde slektninger.]]
'''Allehelgensaften''', i nyere tid uoffisielt også kalt '''halloween''' etter engelsk ''Halloween'',<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/halloween|tittel=Halloween|besøksdato=2021-10-31|verk=naob.no|forlag=Det Norske Akademis ordbok}}</ref> er dagen før [[allehelgensdag]]. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten [[samhain]], som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i nyere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.

I Norge feires allehelgensdagen (helgemesse) første søndag i [[november]] og allehelgensaften kvelden før.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=halloween – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/halloween|besøksdato=2016-10-09}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Derfor feirer vi Halloween|avis=Historie no|url=http://historienet.no/samfunn/tradisjoner/derfor-feirer-vi-halloween|besøksdato=2016-10-09|dato=2015-10-27}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/allehelgen|tittel=Allehelgen – en minnedag|besøksdato=2021-10-31|språk=nb-NO|verk=Den norske kirke}}</ref> I privat regi er det flere som markerer allehelgensaften etter amerikansk tradisjon [[31. oktober]] (natt til 1. november) ved at utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri.  

Markering av den amerikanske formen for allehelgensaften, «halloween», ble beskrevet som en ny trend i Norge i 2000-årene, men oppslutningen ble av [[Forbruksforskningsinstituttet SIFO|SIFO]] beskrevet som avtakende i 2010-årene, og som en dag som bare en relativt liten andel av den norske befolkningen markerte.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/WLQvj/faerre-enn-en-av-seks-feirer-halloween|tittel=Færre enn en av seks feirer Halloween|besøksdato=2021-10-31|dato=2013-10-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref name="adressa2013" /> En undersøkelse i 2019 fant at et flertall av nordmenn misliker markeringen, primært fordi den ikke er en norsk tradisjon og fordi den oppfattes som kommersiell.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/over-halvparten-misliker-halloween/71753750|tittel=Over halvparten misliker halloween|besøksdato=2021-10-31|dato=2019-10-27|fornavn=|etternavn=NTB|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

== Allehelgensaften i kirkelig liturgi ==
Allehelgensdag er i [[Den norske kirke]] lagt til første søndag i november, mens den i [[Den katolske kirke]] er lagt til [[1. november]].<ref name=":0"/><ref>{{Kilde avis|tittel=allehelgensdag – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/allehelgensdag|besøksdato=2016-10-09}}</ref> Allehelgensaften feires derfor i [[Katolisisme|katolske]] områder 31. oktober, noe som innebærer at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som halloween. 

I [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse, og ifølge keltisk tradisjon på kvelden [[31. oktober]].<ref name=":0" /><ref name=":1" />

== Halloween ==
=== Etymologi ===
Ordet ''halloween'' stammer fra det engelske ''All Hallows Eve'', ''(All) Hallows Eve'' eller ''All Saints Eve'', det vil si «alle helliges kveld», den [[den katolske kirke|katolsk]]e minnefesten for [[helgen]]er og [[martyr]]er som ikke har egen dag i kalenderen. I katolsk tradisjon er kvelden før allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringen. Ordet kan på engelsk også skrives ''Hallowe'en''. På norsk skrives ordet med liten forbokstav, som andre [[merkedag]]er.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Allehelgensdag kalles ''All Saints Day'' på engelsk.

=== Symboler i moderne feiring ===
[[Fil:Jack-o'-Lantern_2003-10-31.jpg|thumb|«Jack-o'-lantern», et uthult [[gresskar]] med «ansikt» og lys, er det vanligste symbolet og dekorasjonen for halloween-feiringen i [[USA]]. En slik lykt er første gang omtalt i [[1837]] og ble knyttet til halloween allerede fra [[1866]].]]

Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer [[død]]en, de [[zombie|levende døde]], [[svartekunst|svart magi]] og mytiske [[monster|monstre]]. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er [[spøkelse]]r, levende [[skjelett|beinrangler]], [[heks]]er, [[zombie]]r, [[demon]]er, røde [[djevel|smådjevler]], [[tamkatt#Historie|svarte katter]], [[edderkopper]] og [[vampyr]]er, så vel som litterære figurer som [[Dracula]] og [[Frankenstein|Frankensteins monster]]. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for [[høst]] og [[avling|grøde]] i halloween-feiringen. Det gjelder særlig [[gresskar]], helst med utskåret ansikt, og [[fugleskremsel|fugleskremsler]], som representerer både jordbruk og det levende døde. [[Svart]] og [[oransje]] er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».<ref name=":0" /><ref name=":1" />

=== I USA ===
[[Fil:Trick or treat in sweden.jpeg|thumb|Fra moderne halloween-feiring i Sverige der utkledde barn etter amerikansk forbilde går fra hus til hus med ønske om godteri med ordene ''trick or treat'' (''Knask eller knep'' på norsk).]]
Halloween har sin opprinnelse i en [[pavelig bulle]] fra 749, som fulgte engelske og irske immigranter på 1600-tallet til det senere [[USA]], dog med elementer fra andre lands emigranter. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i [[USA]] der utkledde [[barn]] går fra hus til hus og tigger [[godteri]] med ordene ''Trick or treat''.<ref name=":1" />

Opprinnelig ble neper brukt til lykter av irene, men i senere tid da mange immigrerte til USA, ble nepene byttet ut med gresskar. Gresskar var lettere tilgjengelige i USA.<ref name=":1" />

====«Jack-O'Lantern»====
«Stingy Jack» er en [[Irland|irsk]] legende om en mann som lurte [[djevel]]en flere ganger. Jacks første møte med djevelen var på en pub. Jack ville at djevelen skulle betale en drink til ham, så han ba djevelen om å forvandle seg til en mynt. Djevelen ble med på det og ble puttet i Jacks lomme sammen med et kors. Djevelen kunne ikke forvandle seg tilbake igjen på grunn av korset. Deretter lovet han å ikke kreve inn Jacks sjel når han døde i tillegg til å ikke plage ham i ett helt år hvis Jack satte ham fri.

I senere tid ba Jack djevelen om å plukke ned epler fra et epletre. Jack skar et kors i trestammen slik at djevelen ikke kunne klatre ned igjen fra treet. Etter at djevelen lovde Jack å ikke kreve inn sjelen hans når han døde i tillegg til å ikke plage ham i ti år, lot Jack ham klatre ned igjen fra treet.

Da Jack døde kom han verken til [[himmelen]] eller [[helvete]]. Gud ville ikke ha ham i himmelen. Djevelen hadde lovet å ikke kreve inn Jacks sjel, og dermed kunne han ikke dra til helvete heller. Djevelen ga Jack et kullstykke slik at han kunne se i mørket. Jack puttet kullstykket inn i en utskåret [[Vanlig nepe|turnips]] som han brukte til lykt. Derfor blir gresskarlykter kalt for« Jack-O'-Lantern» på engelsk som er forkortelsen av «Jack of the lantern». Deretter måtte Jack vandre hvileløst rundt omkring på jorden for evig tid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ictacchiventuri.gov.it/english/halloween/legend.html#up|tittel=Halloween - History - The legend of Jack O'Lantern|besøksdato=2016-10-09|verk=www.ictacchiventuri.gov.it|arkiv-dato=2016-10-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161001033411/http://www.ictacchiventuri.gov.it/english/halloween/legend.html#up|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why are Carved Pumpkins Called "Jack O' Lanterns"?|avis=Today I Found Out|url=http://www.todayifoundout.com/index.php/2012/10/why-are-carved-pumpkins-called-jack-o-lanterns/|besøksdato=2016-10-09|dato=2012-10-02|språk=en-US}}</ref>

==== «Knask eller knep» ====
Den amerikanske tradisjonen «trick or treat», det vil si «(valget mellom å få en) [[narrestrek|rampestrek]] eller (å gi en) godbit», har en norsk oversettelse i «knask eller [[narrestrek|knep]]».<ref name=":0" />

Andre fraser som også brukes er «digg eller deng»,{{tr}}, «godteri eller fanteri»{{tr}} og «lureri eller godteri».<ref>{{kilde bok
| forfatter=Richard Montanari
| tittel=Den fiolette timen
| forlag=Egmont Hjemmets bokforlag
| år=1999
| sted=Oslo
| side=237
}}</ref>

=== I Norge ===
Allehelgensaften i amerikansk stil er blitt markert av et mindretall av nordmenn i 2000-årene, gjerne på den amerikanske datoen i stedet for den offisielle norske datoen. Feiringen fikk et slags gjennombrudd i Norge rundt år [[2000]].<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001010059802 Dagbladet - «Hellig aften» (31.10.2001)]</ref> I Norge ble den drevet frem blant annet av påvirkning fra amerikansk kultur. Religionshistoriker [[Asbjørn Dyrendal]] mente at barnehagenes behov for høstaktiviteter var hovedårsaken til at høytiden ble populær i Norge på 2000-tallet. Han mente at den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden. Han mente videre at handelsstanden så et salgspotensial i dette hullet før jul, og markedsførte derfor ''halloween''-effekter så godt de kunne. Denne amerikanske skikken er i sterk fremmarsj mens den norske tradisjonen med å gå fra hus til hus i [[Romjul|romjulen]], å gå [[julebukk]], er i ferd med å dø ut.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/10/31/119873/gir-barnehagene-skylda-for-halloween|tittel=Gir barnehagene skylda for halloween|besøksdato=2020-10-30|dato=2010-10-31|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> 

En undersøkelse gjennomført av [[Forbruksforskningsinstituttet SIFO|SIFO]] i 2012 fant at oppslutningen var avtakende, og at under 15 % feiret dagen mot 17,8 % i 2011.<ref name=":2" /> I en leserundersøkelse på [[Adresseavisen|adressa.no]] i oktober 2013 svarte 13 % av respondentene av de skulle feire ''halloween''.<ref name="adressa2013">{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/familieogoppvekst/article8464191.ece|tittel=- Foreldre kan ikke lenger la være å forholde seg til Halloween|besøksdato=2020-10-30|dato=2013-10-19|fornavn=Kristine Grue|etternavn=Langset|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> En undersøkelse gjennomført av [[YouGov]] for [[Danske Bank]] i 2019 fant at 52 % av nordmenn misliker at amerikansk ''halloween'' markeres i Norge mens 25 % er positive til markeringen; 70 % av dem som oppga at de misliker markeringen begrunnet det med at den ikke er en norsk tradisjon, mens 60 % oppfattet markeringen som kommersiell.<ref name="dagbladet2019">«[https://www.dagbladet.no/nyheter/over-halvparten-misliker-halloween/71753750 Over halvparten misliker halloween]», ''Dagbladet'', 27. oktober 2019</ref> Når respondentene ble bedt om å beskrive markeringen var de mest brukte betegnelsene «tull», «unødvendig», «masete», ̣«unorsk» og «kommersiell».<ref name=":3" />

== Se også ==
* [[Allehelgensdag]]
* [[Samhain]]
* [[Lemuria]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110123093720/http://www.aktivioslo.no/halloween.php Halloweenfeiring – tips og historikk – Aktiv I Oslo.no]
* [https://web.archive.org/web/20111209172344/http://hem.passagen.se/ujs/halloween.html Svenske halloween-sider for barn (på svensk)]
* [http://www.jeremiahproject.com/culture/halloween.html Amerikansk side om halloween (på engelsk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Høytider og helligdager]]
[[Kategori:Tradisjoner]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Kristne høytider]]