Redigerer Alkymi

[[Fil:Alchemist's Laboratory, Heinrich Khunrath, Amphitheatrum sapientiae aeternae, 1595.jpg|thumb|300px|Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. [[1595]] symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering.]]
[[Fil:Paracelsus.jpg|thumb|Den [[sveits]]iske alkymisten [[Paracelsus]] ([[1493]]–[[1541]]) var samtidig [[lege]], naturforsker og [[astrolog]].]]

'''Alkymi''' var en [[middelalder]]sk forløper for den moderne [[kjemi]]en (ordet er sammensatt av [[arabisk]] «al-» = ''den'', ''det'' (bestemt artikkel) og [[Gresk (språk)|gresk]] «chymeia» = ''kjemi''), ofte blandet sammen med [[magi]]ske forestillinger, jakten på [[de vises sten]], som skulle kunne brukes til å omdanne metaller til [[gull]], samt til å fremstille [[livseliksir]]er som skulle gjøre en udødelig.
[[Fil:QuoModoDeum.gif|thumb|300px|left|Himmeløyet «Quo Modo Deum» røper Guds uransaklige veier. Illustrasjon i tresnitt fra et 1600-talls verk om alkymi.]]
Realiteten er at mange av [[middelalderen]]s alkymister var seriøst arbeidende kjemikere. De var henvist til å arbeide ut fra den religiøse og magiske forståelsesramme som var gjeldende i samtiden, og de måtte bygge på den sum av faktisk viten som var tilgjengelig. Alkymien var en [[holisme|holistisk]] åndsretning, hvor argumentasjon og bevisførsel kom an på evnen til å påvise sammenhenger mellom de kjemiske stoffer og for eksempel de [[fire temperamenter]], de [[element|fire elementer]], [[kosmologi]]en og gudstroen. På 1700-tallet utgav [[Johann Becker]] ''Physica subterranea'', et upåklagelig verk om [[mineralogi]] – samtidig som han arbeidet med å finne en metode til å kunne gjøre seg selv usynlig. 

Mange av alkymistene støttet seg til [[gnostisisme|gnostiske]] skrifter, til [[kabbala]]en og [[tarot]], og de var overbevist om at [[astrologi]]ske forhold hadde betydning for stoffene og menneskenes [[temperament]]er. En del var regelrette svindlere, som søkte å utnytte tidens overtro og frykt for det ukjente til egen vinning. Til gjengjeld ble flere alkymister anklaget for [[trolldom|hekseri]], [[svart magi]] og [[trolldom]] og innstevnet for [[inkvisisjon]]en.

Selv om man i dag ikke kan anerkjenne undersøkelser på det grunnlaget som forskning, lyktes det alkymistene å legge en solid basis for den senere, objektive [[kjemi]]ske vitenskap. 
Den siste alkymist var samtidig den første moderne kjemiker. Hans navn var [[Paracelsus|Aureolus Philippus Theophrastus Bombastus Paracelsus von Hohenheim]], og han levde mellom [[1493]] og [[1541]], i stadig søken etter viten innenfor [[medisin]] og [[kjemi]].

Det første arbeidet som skilte mellom kjemi og alkymi, var ''The Sceptical Chymist'' av [[Robert Boyle]] ved [[Oxford]], utgitt i 1661.<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-525-5892-5</ref> 

Noen mener at alkymistenes arbeid skal forstås åndelig, at det var et forsøk på å oppnå en spirituell forvandling, hvor målet blant annet var å bli et helt, og åndelig talt androgynt menneske. Blant andre [[Carl Gustav Jung]] og [[Jes Bertelsen]] arbeidet i flere år med alkymi ut fra en slik psykologisk forståelse.

De fleste alkymister bruker ''[[Smaragdtavlen]]'' av [[Hermes Trismegistus]] i sitt arbeid. Hermes Trismegistus er ofte kalt alkymiens far. Alkymien kan spores tilbake til det gamle Egypt, og finnes også flere hundre år før vår tidsregning blant sjamanistiske taoister i Kina. 

Alkymi sies å være en transmutasjonskunst, hvor det dreier seg om å kontrollere og styre vibrasjoner i både mikro- og makrokosmos. 

== Litteratur ==
* Manuel Bachmann og Thomas Hofmeier: ''Geheimnisse der Alchemie'', Schwabe & co.ag. Verlag. Basel 1999 ISBN 3-7965-1368-9
* [[Homer H. Dubs]]: «The Beginnings of Alchemy», i ''Isis'' 38 (1947): 62-86.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.levity.com/alchemy/ Alkymi webside]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkymi| ]]