Redigerer Alkoholer

{{Se også|alkoholholdig drikke|alkoholisme}}
[[Fil:Alcoholmeter.jpg|mini|upright|Et [[hydrometer]] kan brukes til å måle alkoholinnholdet i en væske hvor alkoholen har sitt opphav fra [[fermentering]].]]
I [[organisk kjemi]] er '''alkoholer''' en fellesbetegnelse for stoffer som har en [[hydroksylgruppe]], en -OH gruppe, som er [[kovalent binding|bundet kovalent]] til et [[karbon]]atom. Den generelle formelen for alkoholer er ROH, hvor R betegner en [[alkylgruppe]]. Primære alkoholer har en terminal -OH gruppe, sekundære alkoholer har en -OH gruppe innebygget i karbonkjeden, mens tertiære alkoholer har en -OH gruppe ved en forgrening til karbonkjeden. Alle alkoholer får endingen -ol.

Alkoholer kjennetegnes ved at de generelt har et høyere smelte- og kokepunkt enn [[alkaner]] med tilsvarende molekylmasse. Grunnen til dette ligger i elektronfordelingen i hydroksylgruppen. Siden oksygen har en [[elektronegativitet]] på 3,5, mens hydrogen har en elektronegativtet på 2,1 vil oksygen trekke mer på elektronene i OH-bindingen enn hydrogen. Dette fører til at hydroksylgruppen blir polar. Dermed vil det dannes hydrogenbindinger mellom alkohol-molekylene og dette er altså grunnen til det høye koke- og smeltepunktet.

Alkoholer med korte karbonkjeder vil også være løselige i [[vann]]. Fordi både vannmolekyler og hydroksylgruppen er polare vil det også her dannes hydrogenbindinger. Hydroksylgruppen vil spille en mindre og mindre rolle når karbonkjeden blir lengre. Dermed mister molekylet sin polaritet og vil ikke lenger være løselig med vann. Alkoholer med mer enn fem karbonatomer i alkylkjeden er svært lite løselige i vann.

Primære alkoholer, sekundære alkoholer og [[aldehyd]]er kan påvises ved å oksidere dem med MnO<sub>4</sub><sup>-</sup>. Videre kan en skille alkoholer og [[aldehyd]]er ved at alkoholer ikke reagerer med [[tollensreagens]] eller [[fehlings væske]].

==Alkoholer i industri==
Alkoholer med opp til fire karbonatomer i kjeden blir fabrikkert i stor skala i industrien. De er viktige i seg selv, men blir også brukt til å fremstille andre viktige kjemikalier. Metanol var en av dem som ble produsert fra [[tre]]verk ved [[destillering]] og blir også den dag i dag kalt for tresprit. I dag blir metanol fremstilt fra [[karbonmonoksid]] og [[hydrogen]] ved 400&nbsp;°C, 150 [[atmosfære|atm]] sammen med ZnO og Cr<sub>2</sub>O<sub>3</sub>.
    
  CO + 2H<sub>2</sub> → CH<sub>3</sub>OH

[[USA]] produserer omtrent 5,3 milliarder liter hvert år. Mesteparten blir brukt til å produsere [[formaldehyd]] og andre kjemikalier, som for eksempel løsemidler og frysevæske. Etanol (den vi i dagligtale kaller for alkohol) er også viktig innen industrien og blir laget ved gjæring av [[sukker]].

  C<sub>12</sub>H<sub>22</sub>O<sub>11</sub> + H<sub>2</sub>O → 4CH<sub>3</sub>CH<sub>2</sub>OH + 4CO<sub>2</sub>

Det finnes flere måter å produsere etanol på. Dette gjøres ved syrekatalysert hydrisering av [[etylen]]. Denne metoden, sammen med [[svovelsyre]] eller en annen [[syre]] som [[katalysator]], blir benyttet til en årlig produksjon av ca. 525 millioner liter etanol i USA.

Alkohol i industrien er en konstant kokende mikstur av 95&nbsp;% etanol og 5&nbsp;% [[vann]] og kan ikke bli renere ved destillasjon. For å fjerne resterende vannmengde for å oppnå [[absolutt alkohol]] (100&nbsp;%) tilsettes ''ulesket kalk'' (CaO), som reagerer med vannet og danner kalsiumhydroksid, men som ikke reagerer med etanol. Etanol blir også brukt som løsemiddel, [[Sterilisering (mikrobiologi)|sterilisering]], og ved fremstilling av [[eter (kjemi)|etere]] og [[etyl]] [[ester]]e. Den kan også benyttes som [[drivstoff]].

2-propanol (isopropyl alkohol) blir fremstilt fra syrekatalyse hybribisering av [[propen]]. 2-propanol er hovedproduktet i denaturert alkohol, blir også brukt i mange husholdningsprodukter og kosmetikk.

==Viktige alkoholer i biologi==
Hydroksylgruppen er innhold i mange biologisk viktige [[molekyl]]er. 3-metyl-2-buten-1-ol, 3-metyl-3-buten-1-ol, [[geraniol]] og [[farnesol]] er eksempel på fire umettede og primære alkoholer som er [[metabolisme|metabolisk]] viktig.

Geraniol og farnesol er av en gruppe kalt [[terpen]]. Terpen forbindelser forekommer i mange [[plante]]r og [[blomsterplanter]]. Farnesol er med å gi duft hos [[Roseslekta|roser]]. Geraniol og farnesol blir brukt i [[parfyme]]r.

Kombinasjon av to farnesol enheter gis squalene, et 30-karbon langt [[hydrokarbon]] og som er innhold i små menger i [[lever]]en hos høyere [[organisme]]r. Squalene er den biologiske forløperen til [[steroid]]er.

<gallery class="center">
Fil:Farnesol.svg|Farnesol
Fil:Geraniol.svg|Geraniol
Fil:Cholesterol.svg|Kolesterol
Fil:Squalene.svg|Squalene
Fil:Urushiol.svg|Urushiol<ref>-R kan være for eksempel (CH<sub>2</sub>)<sub>7</sub>CH=CH(CH<sub>2</sub>)<sub>5</sub>CH<sub>3</sub></ref>
Fil:Coniferol.svg|Coniferyl alkohol
</gallery>
''Merk: Noen av navnene er på engelsk.''

== Enverdige alkoholer ==
* [[Metanol]]
* [[Etanol]]
* [[Propanol]]
* [[Butanol]]
* [[Pentanol]]
* [[Heksanol]]
* [[Heptanol]]
* [[Oktanol]]
* [[Nonanol]]
* [[Dekanol]]
* [[Undekanol]]
* [[Dodekanol]]
* [[Tridekanol]]
* [[Tetradekanol]]
* [[Pentadekanol]]
* [[Heksadekanol]]
* [[Heptadekanol]]
* [[Oktadekanol]]
* [[Nonadekanol]]
* [[Eicosanol]]
* [[Heneicosanol]]
* [[Docosanol]]
* [[Tricosanol]]
* [[Tetracosanol]]
* [[Pentacosanol]]
* [[Heksacosanol]]
* [[Heptacosanol]]
* [[Oktacosanol]]
* [[Nonacosanol]]
* [[Triacontanol]]
* [[Hentriacontanol]]
* [[Dotriacontanol]]
* [[Tritriacontanol]]
* [[Tetratriacontanol]]
* [[Pentatriacontanol]]
* [[Heksatriacontanol]]

== Flerverdige alkoholer ==
Alkoholer med mer enn en OH-gruppe kalles for flerverdige alkoholer.

=== Toverdige ===
* [[Glykol]] (C<sub>2</sub>H<sub>4</sub>(OH)<sub>2</sub>) Brukes blant annet i frostvæske.

=== Treverdige===
* [[Glyserol]] (C<sub>3</sub>H<sub>5</sub>(OH)<sub>3</sub>) Brukes blant annet i salver og i kosmetikk.

== Spesielle alkoholer ==
* [[Isopropanol]]

== Se også ==
* [[Fusel]]
* [[100 proof]]
* [[Forgjæring]]

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* {{Kilde bok | forfatter= Harold Hart, Lesilie E. Craine, David J. Hart, Christopher M. Hadad | utgivelsesår= 2007 | tittel= Organic Chemistry, A short course | forlag= Houghton Mifflin Company | isbn= 0-618-59073-0 }}

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070927201310/http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lts.vis_seksjon?vp_seks_id=658059 Biologiske virkningsmekanismer og noen kliniske effekter av alkohol]
* [https://web.archive.org/web/20070926231253/http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/117-Organisk_kjemi/Index%20html/alkohol.html  Norsk nettskole]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Funksjonelle grupper]]
[[Kategori:Alkoholer| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]