Redigerer Alkoholavgift

[[Fil:Ballantines Scotch Whisky 2x PL.JPG|miniatyr|Flasker med Whisky, en av mange ulike alkoholholdige varer som i Norge er pålagt avgift]]{{Kildeløs|dato=8. november 2023}}
'''Alkoholavgift''' er en [[særavgift]] som legges på drikkevarer med [[alkoholholdig drikke|alkoholinnhold]], og som ilegges i nesten alle land som selger lovlig alkohol. Avgiften har både en sosial og en provenymessig [[skattepolitikk|begrunnelse]], i tillegg til at enkelte av alkoholavgiftene har en landbrukspolitisk begrunnelse i noen land, spesielt avgiftene på [[vin]]. I [[Norge]] ble alkoholavgiftene gjeninnført i 1929 som kompensasjon for at [[brennevinsforbudet]] ble opphevet etter en [[folkeavstemning]], og siden den gang har alkoholavgiftene gitt staten en jevn og sikker inntektskilde.

I [[Den europeiske union|EU]] er alkoholavgiftene regulert i direktiv med maksimumssatser, hvor det tillates null avgift (avgiftsfritak) på vin. Norge, som ikke tar del i EUs skattepolitikk, er gjennom [[EØS-avtalen]] kun forpliktet til å ilegge ikke-diskriminerende avgifter, det vil i praksis si avgifter som ikke fører til en konkurransemessig favorisering av en type alkoholvare framfor en annen. Det er tillatt (og vanlig) å ha høyere avgift på de mest alkoholholdige varene, og det er også vanlig med høyere avgift ''per alkoholprosent'' for [[brennevin]] enn for vin og [[øl]]. I EU-direktivene er det opprettet en egen avgiftskategori for mellomprodukter under 22 vol% alkoholinnhold ([[hetvin]], [[portvin]], [[sherry]], [[madeira]], osv). Slik var det tidligere også i Norge, men såkalt [[sterkvin]] ilegges idag vinavgift dersom de ikke har spritbase, og brennevinsavgift dersom de har spritbase.

I både EU og Norge illegges ølavgift normalt med en sats per liter, mens vin- og brennevinsavgift ilegges med en sats per prosent alkoholstyrke. Såkalt [[rusbrus]] behandles ulikt i de ulike landene, i Norge behandles spritholdig rusbrus avgiftsmessig som brennevin, selv om det holder like lav alkoholstyrke som øl. Slike regelfravik fører tidvis til konkurransemessig forskjellsbehandling som av og til prøves rettslig i Europa. Det er sterk konkurranse mellom henholdsvis øl- og vinprodusenter om å få mest mulig gunstige avgiftsregler for sin drikkekategori.

I Norge var statens inntekter fra alkoholavgiften om lag 11,3 milliarder kroner i 2010.

==Eksterne lenker==
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-17/id118880/ NOU 2003:17 ''Særavgifter og grensehandel'' — Rapport fra Grensehandelsutvalget]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-8/id473567/ NOU 2007:8 ''En vurdering av særavgiftene'']
* [https://web.archive.org/web/20111015231222/http://toll.no/templates_TAD/Subject.aspx?id=44773&epslanguage=no Tollvesenet: Alkoholholdige drikkevarer]
* [https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/saravgifter/om/alkohol/ Skatteetaten - Avgift på alkohol]
* Store Norske Leksikon, [https://snl.no/alkohol_-_lovgivning_og_beskatning Alkohol - lovgivning og beskatning]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske særavgifter]]
[[Kategori:Skatt]]
[[Kategori:Alkoholholdige drikker]]