Redigerer Alfred Hermann Fried

{{Infoboks biografi}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=1911}}
'''Alfred Hermann Fried''' (1864–1921) var en [[Østerrike|østerriksk]] [[pasifisme|pasifist]] og forfatter. Han ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1911.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Alfred Fried kom fra en jødisk familie i [[Wien]]. Hans foreldre var ''[[privatbeamter]]'' Samuel Fried og hans hustru Bertha født Engel. Hennes foreldre var kjøpmannen Leopold Engel  (d. 1877, Wien) og hans hustru Babetta født Weiss (d. 1870, Wien). Frieds tante Kathinka Engel ble gift med forfatteren [[Ludwig Ganghofer]]. Hans onkel Moritz Engel eide det betydningsfulle ''[[Wiener Salonblatt]]''. 

Alfred Fried var tre ganger gift: Først med Gertrud Gnadenfeld, så med Martha Holländer og til sist, fra 1908, med Therese Vollandt.

=== Forfatter ===
Han arbeidet fra 1883 i [[Berlin]] som bokhandler. Senere begynte han å publisere sine arbeider, og utga fra 1892 sammen med [[Bertha von Suttner]] tidsskriftet ''[[Die Waffen nieder! (tidsskrift)|Die Waffen nieder!]]'' (Ned med våpnene!). Tidsskriftet ble omdøpt til ''Die Friedenswarte'' fra 1899 og Bertha von Suttner trakk seg ut. I ''Die Friedenswarte'' forklarte han sine pasifistiske ideer. I det første heftet i det 20. århundre proklamerte han på forsiden: "1900, det sosiale århundret, fredens århundre, vi dine pionerer hilser deg!"<ref>{{kilde www |url=http://nobeliana.com/norsk/prisvinnere/_1911_alfred_hermann_fried/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-04-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151003040810/http://nobeliana.com/norsk/prisvinnere/_1911_alfred_hermann_fried/ |arkivdato=2015-10-03 }}</ref> Han var sammen med [[Otfried Nippold]] grunnlegger av [[Deutsche Friedensgesellschaft]], og arbeidet for en internasjonal organisasjon for å sikre freden. 

Alfred Fried var også et engasjert medlem av [[esperanto]]bevegelsen. Han offentliggjorde i 1903 ''Lehrbuch der internationalen Hilfssprache Esperanto''. 

I [[1911]] fikk han [[Nobels fredspris]] sammen med nederlenderen [[Tobias Michael Carel Asser]]. Fried fikk fredsprisen for sitt arbeid med å popularisere de folkerettslærdes tanker om krig og fred, en begrunnelse som ligner på den som lå til grunn for at italieneren [[Ernesto Teodoro Moneta]] fikk [[Nobels fredspris]] i [[1907]].

Under [[første verdenskrig]] søkte Fried tilflukt i [[Sveits]] for å unnslippe den tyske sensur, der han ble involvert i dannelsen av [[Folkeforbundet]]. Senere skulle han likevel ytre seg kritisk mot både Folkeforbundet og [[Versaillestraktaten]]. 

Fried døde i 1921 etter lang tids sykdom i [[Wien]].

Hans skrift ''Handbuch der Friedensbewegung'' ble brent av [[nasjonalsosialismen|nasjonalsosialister]] under [[bokbålene i Nazityskland|bokbålene]] i Nazityskland i 1933.

== Verker (utvalg) ==
* ''Handbuch der Friedensbewegung'' (1905)
* ''Die Grundlagen des revolutionären Pacifismus'' (1908)
* ''Das internationale Leben der Gegenwart'' (1908)
* ''Kurze Aufklärungen über Wesen und Ziel des Pacifismus'' (1914)
* ''Der Weltprotest gegen den Versailler Frieden'' (1919)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Nobeltildeling|fred|1911|fried}}
{{Nobels fredsprisvinnere 1901–1925}}
{{Autoritetsdata}}
__NOTOC__
{{STANDARDSORTERING:Fried, Alfred Hermann}}
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Østerrikske forfattere]]
[[Kategori:Bokhandlere]]
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Personer i eksil]]