Redigerer Alfred Henningsen

{{Infoboks biografi}}
'''Alfred Meyer Henningsen''' (1918–2012) var en norsk [[offiser]] og politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han representerte [[Troms]] på [[Stortinget]] i perioden 1961–73.

== Bakgrunn ==
Henningsen ble født 26. april 1918 i [[Sør-Varanger]] som sønn av fisker og anleggsarbeider Martin Henningsen og Hilda Marie, født Rydning.<ref name=":0">Terje Nordby (red.): ''Storting og regjering 1945–1985. Biografier'', Kunnskapsforlaget 1985, side 297 f.</ref>  

Han tok [[handelsgymnas]] i 1937 og [[6. divisjonskommando|6. divisjons]] skole i 1938. Han tok [[Lærerskole|lærerskoleeksamen]] i 1938. I 1949–50 gikk han på [[Statens gymnastikkskole]] (øverste avdeling). For øvrig hadde han militær utdanning.<ref name=":0" /> 

Han døde 12. september 2012.<ref>Dødsannonse i ''Nordlys'' 15. september 2012, side 29.</ref> 

== Politisk virke ==
Henningsen var [[ordfører]] i [[Bardu]] 1956–62 og 1976–79 og medlem av [[Troms]] [[fylkesting]] og Troms fylkesskolestyre 1956–62. Han var styremedlem i Bardu Arbeiderparti i samme periode, og en periode på 1960-tallet i Troms Arbeiderparti.<ref name=":0" /> 

Han satt på Stortinget tre perioder fra 1961 til 1973. Han var først i [[militærkomiteen]], så i [[utenriks- og konstitusjonskomiteen]], deretter i [[sosialkomiteen]] og til sist i [[forsvarskomiteen]].<ref name=":0" />  

Henningsen var stridbar i politikken og fulgte ikke alltid partilinja, blant annet tok han byråsjef [[Harry Lindstrøm]] i forsvar etter [[Kings Bay-ulykken]] i 1962.<ref name=":1">[[Ivan Kristoffersen]]: «En stridsmann er død», minneord i ''iTromsø'' 17. september 2012, side 41.</ref> 

I 1972 var Henningsen en aktiv forkjemper for [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|norsk medlemskap i EEC]], som han så som en sikkerhet for europeisk fred.<ref name=":1" /> I 1973 havnet han i nasjonal debatt da han kritiserte [[Hålogaland Teater|Hålogaland Teaters]] suksess-stykke ''[[Det e hær æ høre tel]]'' for å bidra til å «rive bort grunnlaget som er nødvendig for at det skal kunne bo folk langs kysten vår».<ref>Intervju med Jens Henrik Stemland i ''Verdens Gang'', sitert i Jens Harald Eilertsen: ''Polare scener. Nordnorsk teaterhistorie fra 1971–2000'', Orkana forlag 2005, side 39.</ref>  

Han meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 1983.<ref name=":0" /> Han var sterkt uenig i partiets såkalte [[Dobbeltvedtaket|dobbeltvedtak]] om utplassering av [[Mellomdistanserakett|mellomdistanseraketter]] i Europa.<ref name=":1" /> 

== Militær karriere ==
Før [[andre verdenskrig]] var Henningsen [[vernepliktig befal]] ved [[Varanger bataljon]] og Garnisonskompaniet på Kirkenes.<ref>Eystein Eggen: ''Bardu bygdebok'', bind II, Bardu 1960, side 321.</ref> Under krigen tjenestegjorde han i [[Sverige]], [[England]] og [[Sovjetunionen]] (med ansiennitet som offiser fra 1942).<ref name=":0" /> Han var en av dem som dreiv en hemmelig radiostasjon som sendte meldinger fra [[Tromsø]] til England i 1942.<ref>Thomas Gallagher: ''Senk «Tirpitz»!,'' Stabenfeldt Forlag 1973, side 44.</ref> I 1943 ble han vervet som sovjetisk [[etterretningsagent]] og meldte fra til [[Murmansk]] om tysk militær aktivitet. Etter å ha flyktet til Sverige kom han seg videre til England, der han fikk utdanning som [[kommandosoldat]]. I slik tjeneste hadde han fire tokt til Norge. Det siste toktet var til det [[Frigjøringen av Øst-Finnmark|frigjorte Finnmark]], der Henningsen var [[adjutant]] for oberst [[Arne Dagfin Dahl|Arne Dahl]] i det norske ekspedisjonskorpset. Her ble han såret under en trefning med tyske soldater<ref>Historien er beskrevet i kapittelet «Tolv mot to» i Oddvar Stølen: ''Ett minutt av krigen. Tjue nordmenn forteller'', Tiden Norsk Forlag 1969, side 98 ff.</ref>, og han tilbrakte krigens siste uker som krigsfange på Akershus festning.<ref name=":1" /> For krigsinnsatsen fikk han [[St. Olavsmedaljen med eikegren]]<ref name="STOK">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#200|tittel=Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren|forlag=Grøndahl Dreyer|isbn=8250421906|utgivelsessted=Oslo|side=197|utgivelsesår=1995}}</ref> og [[Deltagermedaljen]] 1940–45 i tillegg til flere britiske utmerkelser.<ref name=":0" />  

Etter krigen var han [[adjutant]] i [[Finnmark landforsvar]] 1947–48 og [[Kaptein (grad)|kaptein]] i [[Troms infanteriregiment]] nr. 16 1948–54. Fra 1954 var han [[bataljon]]ssjef i samme infanteriregiment et par år. Fra 1956 til 1974 var han sjef for [[Troms heimeverndistrikt]] nr. 16 med [[oberstløytnant]]s grad.<ref name=":0" />  

Han tjenstgjorde 1950–51 som kompanisjef i [[Tysklandsbrigaden]]. Av militær utdanning kan nevnes [[krigsskolen]] 1947, special warfare school i USA 1959 og [[Forsvarets høgskole]] 1960.<ref name=":0" /> 

Han mottok også den russiske Veteranmedaljen i 1968 og den russiske Frihetsmedaljen i 1994.  

== Annet ==
Henningsen var daglig leder av AS Tundra i [[Sveagruva|Svea]] på [[Svalbard]] fra 1984 til 1988.  

I boka ''Partisan og politiker'' fra 1989 forteller han sine erindringer til [[Hans Christian Finstad]].<ref name=":1" />  

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1965–1969}}{{Stortingsrep 1969–1973}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Henningsen, Alfred Meyer}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Troms]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Ordførere i Bardu]]
[[Kategori:Ap-ordførere i Troms]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune]]