Redigerer Alfred Delp

{{Infoboks biografi}}
'''Alfred Friedrich Delp''' (født [[15. september]] [[1907]] i [[Mannheim]] i det daværende [[storhertugdømmet Baden]], død [[2. februar]] [[1945]] i [[Plötzensee (fengsel)|Plötzenseefengselet]]) var en [[Tyskland|tysk]] katolsk prest, tilhørende [[Jesuittordenen]], som ble henrettet på grunn av sin motstand mot nasjonalsosialistene.

Han tilhørte den såkalte ''[[Kreisau-kretsen]]'' («''Kreisauer Kreis''») som ble startet av [[Helmuth James von Moltke]] som arbeidet mot [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] styre. Han ble dømt til døden og henrettet som følge av det mislykkede [[20. juli-attentatet]] mot Hitler.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Geburtshaus Alfred Delp in Mannheim.jpg|mini|Del av fasaden i Delps barndomshjem i [[Mannheim]]]]
Alfred Delp vokste opp i [[Mannheim]] som da lå i det daværende [[storhertugdømmet Baden]]. Delps' mor Maria (født Bernauer) var [[Den katolske kirke|katolsk]], mens faren, kjøpmannen Friedrich Delp var [[Protestantisme|protestant]]. Delp ble døpt katolsk, men konfirmert i [[Den evangelisk-lutherske kirke|den tyske evangeliske kirke]] i 1921. Men etter en bitter krangel med en luthersk prest, ba han og fikk motta sin [[Nattverd|første katolske kommunion]] og ble også [[ferming|fermet]] i den katolske kirke.

Hans katolske prest la merke til den unge guttens intelligens og evne til å lære, og sørget for at han fikk studert ved ''Goetheschule'' i [[Dieburg]] i [[Hessen]]. Med sin delte protestantiske og katolske bakgrunn, ble han senere en talsmann for [[økumenikk]] og bedrede forhold mellom de ulike kristne kirkene.<ref>Alfred Delp, Im Angesicht des Todes,Frankfurt, 1961, sidene 138-139</ref>

Delp engasjerte seg i katolske ungdomsorganisasjoner og tok [[abitur]] i 1926 og gikk deretter inn i [[Jesuittordenen]]. Etter å ha studert [[filosofi]], arbeidet han i tre år som lærer ved jesuittskolen Stella Matutina i [[Feldkirch (Østerrike)|Feldkirch]] i [[Østerrike]].<ref>Josef Knünz SJ, 100 Jahre Stella Matutina 1856-1956, J.N.Teutsch, Bregenz 1956; p.132</ref>  Her opplevde han for første gangen konsekvenser av [[nasjonalsosialisme]]n, da det etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933 ble alle tyske studenter tvunget til å returnere til Tyskland.<ref>Josef Knünz SJ, 100 Jahre Stella Matutina 1856-1956, J.N.Teutsch, Bregenz 1956;  side 134</ref> Også Delp, sammen med skolenes ledelse måtte reise tilbake til Tyskland, og var blant de første som ankom [[Kolleg St. Blasien]] i [[Schwarzwald]] da skolen ble flyttet hit i [[1934]].

Etter oppholdet ved St. Blasien fullførte han sine teologiske studier ved [[Philosophisch-theologische Hochschule Sankt Georgen]] i [[Valkenburg aan de Geul]] i Nederland (1934–1936) og i [[Frankfurt am Main]] (1936–1937).

== Teologisk virke ==
[[Fil:KircheStGeorgMuenchenBogenhausenA.jpg|mini|St. Georgkirken i bydelen Bogenhausen i München, hvor Delp var prest fra 1939]]
I 1935 publiserte Delp sitt skriv ''Tragisk eksistens'' og tok her til orde for en [[humanisme]] i Guds navn<ref>Alfred Delp, Tragische Existenz. Zur Philosophie Martin Heideggers (1935), in: SdZ, 37-147 sand, Sein als Existenz. Die Metaphysik von Heute (1933), in: SdZ, 557-590</ref> og behandlet [[eksistensialisme]]n hos [[Martin Heidegger]]. I 1937 ble Delp ordinert som katolsk [[prest]] i [[München]]. Han ønsket å ta en [[doktorgrad]] i [[filosofi]] ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München]], men ble nektet adgang av politiske grunner.

Fra 1939 arbeidet han i redaksjonen i den jesuittiske publikasjonen ''[[Stimmen der Zeit]]'' («Tidens stemme») til denne ble stengt av nasjonalsosialistene i april 1941. Han arbeidet deretter som prest i Bogenhausen i München.<ref>Karl H. Neufeld, Alfred Delp SJ, in: Gestalten der Kirchengeschichte, Band 10,2: Die neueste Zeit, Stuttgart, Berlin, Köln 1993</ref> Mens han tjenestegjorde som prest i de to kirkene Heilig-Blut og St. Georg i München, hjalp han i hemmelighet [[jøde]]r som skulle flykte til [[Sveits]].

== Motstandsarbeid ==
[[Fil:HelmuthvonMoltkeJan1945.jpg|mini|[[Helmuth James von Moltke]] i [[Volksgerichtshof]] i januar 1945, rett før han ble henrettet]]
Delp så på motstandsarbeidet mot nasjonalsosialistene som en naturlig det av [[Katolsk sosiallære|den katolske sosiallæren]]. Fremtredende jesuitter var sterke kritikere av det nasjonalsosialistiske styret, og dette førte til en massearrestasjon av jesuitter som ble sendt til [[konsentrasjonsleir]]e og jesuittordenes eiendommer ble beslaglagt.

Delp ble introdusert til Kreisauer Kreis av sin kirkelige overordnede [[Augustin Rösch]]. Fra 1942 arbeidet Delp i Kreisau-kretsen sammen med Helmuth James Graf von Moltke med en ny samfunnsmodell som kunne iverksettes etter nasjonalsosialismen.<ref>Gill, ''An Honourable Defeat'', side 164</ref>

== Arrestasjon og henrettelse ==
Etter [[attentat]]et mot Hitler 20. juli 1944, ble det satt opp en spesialavdeling innen [[Gestapo]] som arresterte og avhørte alle som kunne tilhøre motstandsbevegelsen. Delp ble arrestert i München 28. juli,  selv om han ikke skal ha vært involvert i selve attentatet.<ref>[[Joachim Fest|Fest, Joachim]]: ''Plotting Hitler's Death: The Story of German Resistance'', side 188 Holt Paperbacks. 1997. ISBN 978-080-505648-8</ref> Delp ble overført til et fengsel i Berlin, hvor han i hemmelighet leste [[Messe (katolsk)|messe]] og skrev om åndelige tema<ref>Alfred Delp: ''Im Angesicht des Todes'', Frankfurt, 1961</ref> som ble smuglet ut før rettssaken mot ham kom opp.

8. desember 1944 fikk han besøk av jesuittpresten Franz von Tattenbach, sendt av Rösch for at Delp kunne avlegge de siste, evige løfter til jesuittordenen. Dette var antakelig forbudt i fengselet, men de tilstedeværende vaktene skjønte ikke hva som foregikk.<ref>Afred Delp, Kämpfer, Beter, Zeuge, Herder Freiburg, 1962, side 63</ref>

Han ble framstilt for ''[[Volksgerichtshof]]'' sammen med Helmuth James Graf von Moltke, Franz Sperr og [[Eugen Gerstenmaier]] i dagene 9.&ndash;11. januar 1945, mens [[Roland Freisler]] ledet retten. Alfred Delp, Helmuth von Moltke og Franz Sperr ble alle dømt til døden ved [[hengning]] for [[høyforræderi]] og forræderi.<ref>Urteil des Volksgerichtshofs Berlin, 1.Senat vom 9.bis 11. Januar 1945 (1L439/44 – 1L397/44 – OJ 21/4 G Rs – OJ 38/44 gRs</ref> Retten droppet anklagen mot Delp om deltakelse i 20. juli-attentatet, men hans deltakelse i Kreisau-kretsen, hans virke som jesuittprest og hans kristen-sosiale verdenssyn var tilstrekkelig for denne retten å dømme ham til døden.<ref>Benedicta Maria Kempner: ''Priester vor Hitlers Tribunalen, Alfred Delp'', Bertelsmann, 1996, side 71</ref>

Delp ble tilbudt benådning om han gikk ut av jesuittordenen, men han avslo tilbudet. Delp ble henrettet 2. februar, og etter en spesialordre fra [[Heinrich Himmler]] skulle alle som ble henrettet i forbindelse med 20. juli-attentatet ble [[Likbrenning|kremert]] og asken skulle bli spredt på avfallsplasser. Dette skjedde også med levningene etter Alfred Delp, som ble spredt et ukjent sted utenfor Berlin.<ref>Afred Delp, Kämpfer, Beter, Zeuge, Herder Freiburg, 1962, side 120</ref>

== Arbeider ==
[[Fil:DenkmalDelpA.jpg|mini|Minnetavle over Delp ved St. Georg-kirken i München-Bogenhausen, 2007]]
[[Fil:Gedenktafel Alfred Delp in Mannheim.jpg|mini|Minnetavle ved Delps barndomshjem i Mannheim, 2006]]
* ''Tragische Existenz''. Zur Philosophie Martin Heideggers, Herder, Freiburg 1935
* Alfred Delp; Roman Bleistein (Hrsg.): ''Gesammelte Schriften''. Josef Knecht, Frankfurt am Main, ISBN 978-3-7820-0699-6 (ca. 2215 sider i 5 bind):

# Geistliche Schriften. 1982, ISBN 3-7820-0478-7 (med innledende tekst av Karl Rahner). 
# Philosophische Schriften. 1983, ISBN 3-7820-0485-X (med innledende tekst Karl Heinz Neufeld). 
# Predigten und Ansprachen. 1983, ISBN 3-7820-0487-6 (med innledende tekst Ludwig Bertsch). 
# Aus dem Gefängnis. 1984, ISBN 3-7820-0499-X (med innledende tekst Roman Bleistein). 
# Briefe – Texte – Rezensionen. 1988, ISBN 3-7820-0580-5.

== Senere æresbevisninger ==
[[Kolleg St. Blasien]] har oppkalt skolens sporthall etter Alfred Delp. I en rekke tyske byer, som Mannheim, [[Ludwigshafen]], [[Mainz]], [[Bremerhaven]], [[Froschhausen]], [[Hargesheim]], [[Mondorf (Niederkassel)|Mondorf]], Troisdorf og [[Lampertheim]] oppkalt skoler etter Alfred Delp. Mannheim, [[Bayreuth]] og [[Göttingen]] har også oppkalt et internat for katolske studenter etter ham, og et gjestehus ved Canisius College i Berlin har også hans navn. [[Dieburg]] har den videregående skolen Alfred-Delp-Schule, den katolske samfunnshuset heter Pater-Delp-Haus og en gate er oppkalt etter ham. I [[Donauwörth]] heter en av [[Bundeswehr]]s kaserner ''Alfred-Delp-Kaserne''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote3|Alfred Delp}}
* {{DNB-Portal|118524607}}
* [https://web.archive.org/web/20160304210939/http://www.alfred-delp-gesellschaft.de/ Alfred-Delp Gesellschaft Mannheim]
* [https://web.archive.org/web/20070312202732/http://www.kreisau.de/kib/Kreis/Mitglieder/delp/delp.htm Alfred Delp] på ''kreisau.de''
* [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/DelpAlfred/ Biografi] på [[Deutsches Historisches Museum|Deutschen Historischen Museum]]
* [https://web.archive.org/web/20051024135255/http://www.jesuiten.org/frameset.asp?file=delp.htm&dir=%2Fprofil%2Fjesuitenaz%2F Biografi] på ''Jesuiten-Online''
* [http://www.kath.net/detail.php?id=9579 Artikkel i forbindelse med 60. årsdagen for Delps død, med en biografi] {{Wayback|url=http://www.kath.net/detail.php?id=9579 |date=20110514044403 }}
* [https://web.archive.org/web/20101217083529/http://www.charlottenburg-nord.de/Ploetzenseer_Totentanz/Geschichte_Widerstand_33_bis_45/Strassennamen/Delp.html Biografi med bilder] hos den evangeliske kirken i Charlottenburg-Nord

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Delp, Alfred}}
[[Kategori:Personer fra Mannheim]]
[[Kategori:Tyske katolske teologer]]
[[Kategori:Tyske jesuitter]]
[[Kategori:Tyske katolske prester]]
[[Kategori:Geistlige opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Personer med bånd til Kreisau-kretsen]]
[[Kategori:Katolske martyrer]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]
[[Kategori:Rettskafne blant nasjonene]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]