Redigerer Alfonso X

{{Infoboks monark
| navn = Alfonso X
| tittel = '''Konge av Castilla, León og Galicia'''<br /> «[[Konge av romerne]]» (omstridt)
| land = 
| bilde = Alfonso X el Sabio en El libro de los juegos.jpg
| bildetekst = Alfonso X
| navn2 = 
| valgspråk = 
| regjerte = 1. juni [[1252]] – 4. april [[1284]]
| klan = 
| forgjenger = Ferdinand III
| etterfølger = Sancho IV den modige
}}
'''Alfonso X''' (født [[23. november]] [[1221]], død [[4. april]] [[1284]]) var konge av [[Kongedømmet Castilla|Castilla]], [[Kongeriket León|León]] og [[Kongedømmet Galicia|Galicia]] fra 30. mai 1252 og til sin død i 1284. I løpet av det keiserlige valget i 1257 valgte en avvikende fraksjon ham til [[konge av romerne]] ([[latin]]: ''Rex Romanorum''; [[tysk]]: ''Römisch-deutscher König'') den 1. april. Han frasa seg sitt keiserlige krav i 1275, og da han gikk inn i en allianse med [[England]] i [[1254]] sa han også fra seg krav på [[Gascogne]]. Han ble kalt ''el Sabio'' eller ''o Sabio'' («den vise» eller «den lærde»), grunnet sine mangfoldige akademiske interesser.

Alfonso X utviklet det [[Kosmopolitt|kosmopolitiske]] hoff som oppmuntret [[kunst]], [[kultur]] og [[Vitenskap|lærdom]]. [[Jøder]], [[muslim]]er og [[Kristendom|kristne]] hadde framtredende roller i hans hoff. Som et resultat av hans oppmuntring til å oversette verker fra [[arabisk]] og [[latin]] til Castillas morsmål, [[Spansk|kastiljansk]] (forløperen til dagens spansk),<ref>''Español'', spansk, kalles også ''castellano'', kastiljansk, og utviklet seg i regionen Castilla. Den spanske forfatningen av 1978 benytter begrepet ''castellano'' for å definere det offisielle språket for hele den spanske staten, det i kontrast til ''las demás lenguas españolas'', bokstavelig «resten av de spanske språkene».</ref> mange intellektuelle endringer skjedde, kanskje den mest kjente er oppmuntringen til å benytte kastiljansk som hovedspråk for høyere lærdom, vitenskap og lov.

Alfonso var også en framtredende forfatter av [[galisisk-portugisisk poesi]] (tidvis kalt for ''trovadorismo'' i [[Portugal]] og ''trobadorismo'' i [[Galicia]]), slik som ''[[Cantigas de Santa Maria]]'' («Sanger om Jomfru Maria»), og som er like bemerkelsesverdig for deres musikalske notasjon som for deres litterære fortreffelighet. Alfonsos vitenskapelige interesser — han er tidvis kalt for ''el Astrólogo'', «astrologen» — fikk ham til støtte opprettelsen av de [[alfonsinske tabeller]], og krateret [[Alphonsus (månekrater)|Alphonsus]] på [[Månen]] er navngitt etter ham. Som lovgiver introduserte han den første lovverket på morsmålet i Spania, ''[[Siete Partidas]]'', med den hensikt å etablere en felles sett av normgivende regler for kongedømmet. Han opprettet [[Honrado Concejo de la Mesta|Mesta]], det vil si ''Honrado Concejo de la Mesta'' på spansk,<ref>Ordet ''Mesta'' kommer fra latinske ''animalia mixta'' («blandete dyr»), en henvisning til de ulike eierskapet til tamdyr blant adelen og kirken.</ref> og var en sammenslutning av sauebønder på slettene.

Han degraderte myntvalutaen for å finansiere sitt krav på den tyske krone. Han utkjempet en vellykket krig med [[Portugal]], og en mindre vellykket krig med [[emiratet Granada]]. Mot slutten av sitt styre var han oppslukt i en [[borgerkrig]] med sin eldste overlevende sønn, den framtidige [[Sancho IV av Castilla]], som kom til fortsette også etter hans død.

== Liv og virke ==
[[Fil:Libro de los Juegos, Alfonso X y su corte.jpg|thumb|Alfonso X som dommer, fra hans ''Libro de los Dados'',<ref>''The Book of Chess, Dice and Board Games''.</ref> fullført ca. 1280.]]
=== Første år ===
Alfonso var født i [[Toledo]] som den eldste sønnen til [[Ferdinand III av Castilla]] og [[Elisabet av Schwaben]] (omdøpt til Beatrice). Hans mor var en [[Tyskland|tysk]] prinsesse fra [[huset Hohenstaufen]] og kusine på farssiden til den [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiser [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]]. Hun var fjerde datter til [[Filip av Schwaben|Filip]], hertug av [[Schwaben]] og konge av Tyskland.<ref name="wise">[http://homepages.rpi.edu/~holmes/Hobbies/Genealogy2/ps21/ps21_453.htm «Alfonso X 'the Wise'. King of Castile»]</ref> Lite er kjent om Alfonsos oppvekst, men antagelig vokste han opp i Toledo. I de første ni årene av sitt liv var han den eneste tronarvingen til Castilla inntil hans far etterfulgte sin egen far, [[Alfonso IX av León]], og forente kongedømmene Castilla og León. Han begynte sin karriere som soldat under sin fars kommando da han var kun seksten år gammel.

Etter at [[Frankrike|franske]] [[Theobald I av Navarra|Theobald]] (''Thibaut'') ble valgt til konge av [[Kongedømmet Navarra|Navarra]] i [[1234]], forsøkte hans far å opprette en allianse og dynastisk forbindelse ved å gifte Alfonso med Theobalds datter Blanka av Navarra, men uten å lyktes. Derimot hadde Alfonso på egen hånd en romantisk forbindelse med [[Sofia Mayor Guillén de Guzmán]], som fødte ham en datter i [[1242]], [[Beatrice av Castilla (1242–1303)|Beatrice]]. Sofia kom fra en [[aristokrati]]sk familie ved hoffet, og han giftet seg med henne i [[1240]], men ekteskapet ble senere annullert og deres datter erklært illegitim.<ref>Valdeón Baruque, Julio (2003): ''Alfonso X: la forja de la España moderna''. Madrid: Ediciones Temas de Hoy, S.A. ISBN 84-8460-277-X.</ref><ref>Salazar y Acha, Jaime de (1989): «Los descendientes del conde Ero Fernández, fundador de Monasterio de Santa María de Ferreira de Pallares» i: ''El Museo de Pontevedra'' (43). ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0210-7791 0210-7791], s. 67–86</ref> I 1255 ga Alfonso henne landområder i [[La Alcarria]] og med hans hjelp opprettet hun et [[kloster]]. Deres datter ble siden gift med [[Afonso III av Portugal]].<ref>Martín Prieto, Pablo (Januar–juni 2005): [http://pci204.cindoc.csic.es/index.php/hispaniasacra/article/view/122/120 «La fundación del monasterio de Santa Clara de Alcocer (1252-1260)»] {{Wayback|url=http://pci204.cindoc.csic.es/index.php/hispaniasacra/article/view/122/120 |date=20131113075003 }} i: ''Hispania Sacra'' (Madrid) '''LVII''' (115): 227–241. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/844065330 844065330]</ref>

I samme periode erobret han flere [[muslim]]ske skanser i [[Al-Andalus]] sammen med sin far, blant dem [[Murcia]], [[Alicante]] og [[Cádiz]]. I [[1249]] giftet Alfonso seg med [[Violante av Aragón]], datter av [[Jakob I av Aragón]] og [[Yolanda av Ungarn]], skjønt de var trolovet allerede i [[1246]].<ref name="Violant">[http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=95304860 «Violant of Aragon»], ''Findagrave''</ref>

=== Styre ===
[[Fil:Alfonso X el Sabio (José Alcoverro) 01.jpg|thumb|Statue av Alfonso el Sabio i [[Madrid]] av [[José Alcoverro]] (1892).]]
Alfonso etterfulgte sin far som konge av Castilla og León i [[1252]]. Det kongerike han arvet var et fjellrikt innland, langt fra de internasjonale maritime handelsveiene langs det urbaniserte [[Middelhavet]], utestengt fra havet, unntatt ved [[Biscayabukten]] i nord, [[Føydalisme|føydalt]] og tilbakestående sammenlignet med samtidige land lenger nord, men rikt på krøtter og sauer.<ref name="kapittel1">Burns, Robert I. (1990): [http://www.cristoraul.com/ENGLISH/readinghall/UniversalHistory/Spain/Alfonso_X_the%20Learned.htm «Chapter One: Stupor Mundi: Alfonso X of Castile, the Learned»] {{Wayback|url=http://www.cristoraul.com/ENGLISH/readinghall/UniversalHistory/Spain/Alfonso_X_the%20Learned.htm |date=20150923211328 }} i: Burns, Robert I.: [http://libro.uca.edu/alfonso10/emperor.htm ''Alfonso X the Learned of Castile and His Thirteenth-Century Renaissance''], The Library of Iberian Resources Online</ref>

Det påfølgende året invaderte han [[Portugal]] og erobret regionen [[Algarve]]. Kong [[Afonso III av Portugal]] måtte overgi seg, men klarte å oppnå en avtale hvor han gikk med på å gifte seg med Alfonso Xs datter Beatrice av Castilla og hvor det land som ble erobret skulle bli gitt tilbake til deres mannlig arving ved dennes sjuårsdag. Bryllupet ble feiret i [[1253]].<ref>García Fernández, Manuel (1999): [http://ler.letras.up.pt/uploads/ficheiros/4043.pdf «La política internacional de Portugal y Castilla en el contexto peninsular del Tratado de Alcañices (1267-1297). Relaciones diplomáticas y dinásticas»] (PDF) i: ''Work da Faculdade de Letras, Serie Historia'', Universidade de Porto '''XV''': 901–943. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/632487275 632487275], s. 908.</ref> Da de muslimske [[mudéjar]]ene gjorde opprør i [[1264]] søkte Alfonso hjelp hos sin portugisiske svigersønn, og ga makten over Algarve tilbake i bytte for femti [[ridder]]e. Etter at mudéjarene var slått tilbake gikk han i [[1267]] med på å avstå Algarve. Han fortsatte dog å kalle seg for «konge av Algarve», men det kan reflektere en konservativ praksis framfor å opprettholde gammelt krav på området. I det lange løp oppnådde han en verdifull allianse langs den vestlige grensen.<ref name="kapittel2">O'Callaghan, Joseph F.: [http://www.cristoraul.com/ENGLISH/readinghall/UniversalHistory/Spain/Alfonso_X_the%20Learned.htm «Chapter Two: Image and Reality: The King Creates His Kingdom»] {{Wayback|url=http://www.cristoraul.com/ENGLISH/readinghall/UniversalHistory/Spain/Alfonso_X_the%20Learned.htm |date=20150923211328 }} i: Burns, Robert I.: [http://libro.uca.edu/alfonso10/emperor.htm ''Alfonso X the Learned of Castile and His Thirteenth-Century Renaissance''], The Library of Iberian Resources Online</ref>

I 1254 signerte Alfonso X en avtale om allianse med [[Henrik III av England|Henrik III]], [[Liste over britiske monarker|konge av England]] og [[hertug av Aquitaine]], og støttet ham i hans krig mot [[Ludvig IX av Frankrike]]. Det samme året ble Alfonsos halvsøster, [[Eleonore av Castilla]] gift med Henriks tronarving, hans sønn [[Edvard I av England|Edvard I]]. Med denne dynastiske forbindelsen avsto Alfonso også samtidig for all tid alle krav på hertugdømmet [[Gascogne]] som Castilla hadde vært en pretendent til siden ekteskapet mellom [[Alfonso VIII av Castilla]] og [[Leonora av Aquitaine|Leonora av England]]. For sin del lovte Henrik III å gi støtte til Castilla i en påtenkt invasjon av [[Nord-Afrika]]. Alfonso hadde antagelig aldri tenkt å ta Gascogne i besittelse, men fant alliansen med den engelske kongen som potensielt meget nyttig. I det lange løp viste Henriks løfter å være verdiløse, og Alfonso fikk aldri annet enn velvilje fra sin engelske svigersønn Edvard I. Invasjonen av Nord-Afrika ble heller aldri en realitet.<ref name="kapittel2"/>

=== Keiserlig valg ===
[[Fil:Alfons X.jpg|thumb|Kong Alfonso X, fra ''Libro de retratos de los Reyes'', 1594.]]
Da [[Vilhelm II av Holland]] døde i [[1256]] ga det Alfonso et krav på hans trone via hans mor, datter av [[Filip av Schwaben]]. Alfonsos valg som [[konge av romerne]] ([[latin]]: ''Romanorum Rex''). Det var en kongetittel benyttet siden keiser [[Henrik II av Det tysk-romerske rike]] (1014–1024) av de tyske kongene etter å ha blitt valgt av de tyske fyrstene. Tittelen var også et krav på å bli [[Det tysk-romerske rike|tysk-romersk]] [[keiser]] som i [[middelalderen]] hadde et religiøst aspekt og var avhengig av å bli kronet av [[pave]]n. Valget av Alfonso av de tyske [[kurfyrste]]ne forledet ham inn i kompliserte intriger som involverte omfattende utgifter til [[Korrupsjon|bestikkelser]]. Alfonso reiste aldri til Tyskland, og hans allianse med den italienske og [[Ghibellinerne og guelferne|ghibellinske]] føydalherre [[Ezzelino III da Romano]] fratok ham den lovte støtten fra pave [[Alexander IV]]. Paven og [[Ludvig IX av Frankrike]] hadde i utgangspunktet favorisert Alfonso, men ble til sist overtalt av de mektige slektningene til [[Eleanor av Provence]], svigerinne til motkandidaten [[Richard av Cornwall]], til heller å velge sistnevnte. Richard fikk i [[1256]] fire av sju stemmer fra kurfyrstene. For dette resultatet måtte Richard bestikke dem, noe som kom til den store kostnaden på 28 000 mark. Richard reiste til Tyskland og ble kronet i [[Aachen]] den [[27. mai]] [[1257]] som konge av romerne av [[Köln erkebispedømme|erkebiskopen av Köln]].<ref>Goldstone, Nancy (2008): ''Four Queens; The Provençal Sisters who ruled Europe''. Pinguin Books, London, s. 213.</ref>

For å skaffe seg penger til sine bestikkelser måtte Alfonso degradere myntvalutaen i sitt rike, og forsøke deretter å unngå en generell prisøkning ved en egenrådig tariff som i praksis drev gode penger ut av sirkulasjon. Den lille handelen som eksisterte i hans rike og besittelser ble ruinert, og borgerne i byene og bøndene i de rurale områdene ble dypt fornærmet og opphisset. Hans adelsmenn, som han forsøkte å underkaste ved sporadiske voldshandlinger, gjorde opprør mot ham i [[1272]]. Forsoning ble kjøpt av Alfonsos sønn [[Ferdinand de la Cerda]] i [[1273]]. Hans privilegier som ble gitt til ''Mesta'' i 1273 og 1278 hadde åpenbart til hensikt å skape rettstvist mellom bønder og byborgere og andre under kongelig kontroll. Antagelig også for å skaffe seg midler fra saueindustrien ved å mer effektivt kunne skattelegge buskapen.<ref name="kapittel2"/>

Da Richard av Cornwall døde i 1272 valgte de tyske kurfyrstene [[Rudolf I av Habsburg]] i 1273 som ny konge. Alfonso, som aldri hadde tatt kronen, ble erklært avsatt av pave [[Gregor X]]. I 1275 gjorde Alfonso et nytt forsøk og forsøkte å få til et møte med den keiserlige vikar i Italia, marki [[Vilhelm VII av Montferrat]] (som hadde etterfulgt Ezzelino) og hans ghibellinske allierte i [[Piemonte]] og [[Lombardia]] for å feire seieren mot [[Ghibellinerne og guelferne|guelferen]] [[Karl I av Anjou]] og bli kronet i Lombardia. Han ble imidlertid stagget i sine keiserlige ambisjoner i [[Provence]] av paven, som etter lange forhandlinger, skaffet Alfonsos muntlige bekreftelse på at han oppga tittelen konge av romerne.

=== Borgerkrig ===
[[Fil:Alfonso X el Sabio tomando posesión del mar después de la conquista de Cádiz. Matías Moreno. 1866.jpg|thumb|''Alfonso X den kloke tar havet i besittelse etter erobringen av Cádiz''. Maleri av Matías Moreno, 1866.]]
Gjennom hele sitt styre ble Alfonso utfordret av adelen, særskilt familiene ledet av Nuño González de Lara, Diego López de Haro og Esteban Fernández de Castro, alle var framstående soldater og medvirkende i å opprettholde Castillas militære styrke i grenseområdene og krigssonene.

En del historikere har forstått det slik at Alfonso manglet den oppriktige formålsrettede innstillingen som kreves av en hersker og som dessuten har den bestemtheten og det temperament som kreves for å stagge og blidgjøre adelen.<ref>Márquez, Francisco (1995): «Vita: Alfonso X» i: ''Harvard Magazine'', Jan.-Feb.: 54. Sitat: «Some historians have been only too quick to label him, most unfairly, as a brilliant intellectual who was bungling and inefficient in practical affairs.»</ref> Andre argumentert at hans anstrengelser var altfor ensrettet fokusert på diplomatiske og finansielle forberedelser som omga hans livslange anstrengelser på å bli tysk-romersk keiser. Alfonso var ingen populær konge. Hans forsøk på å fungere som en rettvis hersker framfor en føydal overherre fremmedgjorde adelen. Hans uforholdsmessige utgifter hjemme og i utlandet fremmedgjorde hver eneste skattebetaler. Hans eventyrlyst irriterte og forstyrret hans naboer. Hans vellykte stenging av den iberiske grensen framfor videre erobring av islamske områder etterlot hans riddere uten mening og uten sjanse til å gjøre seg rike på krigsbytte. På samme tid hadde de tidligere krigene mot muslimene forhindret utviklingen av middelklassen i byene Castilla. Han klarte også å gjøre sine egne geistlige fiendtlig stemt. «Det er paradokser her: kriger, men ikke de riktige for hans baroner; rikdom, men udugelighet til å formidle den effektivt eller å leve innenfor rammene av kongens andel; overdrevne titler og høy profil andre steder i Europa i kontrast til den inngrodde tilbøyeligheten til hans folk for en mer provinsiell eksistens.»<ref name="kapittel1"/>

[[Fil:Sancho IV de Castilla (Ayuntamiento de León).jpg|thumb|Sancho av Sevilla, maleri av José María Rodríguez de Losada, 1892-1894. I sitt testamente av 1283 bemerket Alfonso at han hadde gitt Sancho «større makt enn hvilken som helst annen konges sønn har hatt i sin fars levetid.»]]
[[Marīnidene|Marinide-emiren]] av [[Marokko]], påskyndet av muslimene i Granada, invaderte Spania sommeren 1275. De fikk en seier over kastiljanerne ved [[Écija]] i september. Den kastiljanske lederen Nuño González de Lara ble drept og deretter halshugget og i tillegg døde kongens eldste sønn Ferdinand de la Cerda.<ref>Díez, Gonzalo Martínez (2005): [https://books.google.es/books?id=KgiDVZfBipwC&pg=PA41&lpg=PA41&dq=%22batalla+de+%C3%A9cija%22&source=bl&ots=YnN6DoRvaq&sig=a1sqqC1Zgb0gRXibUjIP8lAg0zA&hl=es&ei=DYpLS_CTKcnu4gbX3qjyAg&sa=X&oi=book_result&ct=result#v=onepage&q=%22batalla%20de%20%C3%A9cija%22&f=false ''El condado de Castilla, 711-1038: la historia frente a la la leyenda''], bind 1, Marcial Pons Historia, s. 41</ref> I oktober møtte en andre kastiljanske hær, ledet av erkebiskopen av Toledo, et lignende nederlag, men ble reddet i siste liten av Alfonsos andre sønn [[Sancho IV av Castilla|Sancho IV]] som tok kommandoen. Han klarte å samle og omgruppere troppene i siste liten. Mot slutten av året var Alfonso X nødtvungen til å inngå en fredsavtale med marinidene framfor å møte dem på nytt i løpet av våren. Det etterlot det fremste problemet om etterfølgelse til tronen. Ferdinand de la Cerda hadde to sønner, men begge var småbarn. Hans andre sønn Sancho IV krevde å bli den nye arvingen, basert på gammel kastiljansk skikk om nærhet i slekt og slekt på farssiden. Alfonso foretrakk å etterlate tronen til sin sønnesønn, men Sancho hadde adelen på sin side.

En bitter [[borgerkrig]] brøt ut som endte med at Alfonso ble tvunget i [[1282]] til å akseptere Sancho som sin arving framfor de yngre sønnesønnene. Kun byene [[Sevilla]], [[Murcia]] og [[Badajoz]] forble lojale til ham. Da Alfonso forsøkte å forene nasjonen i et [[korstog]], gikk både hans sønn, adelen og de innlandske maurerne imot ham, og da han allierte seg med sin tidligere fiende, emiren av Marokko, ble han fordømt av sine egne som en fiende av den [[katolsk]]e tro. Han døde beseiret, desillusjonert og forlatt i [[Sevilla]] i [[1284]]. Han etterlot et [[testamente]] hvor han forsøkte å ekskludere sønnen Sancho. Det var invitasjon til fortsatt borgerkrig.

{{sitat|Historikere har generelt betraktet Alfonso som en svak leder til tross for hans effektive nyvinninger innen administrasjon. De framhever at hans tittel ''El Sabio'' ikke burde bære noe ekko av den ene mulige oversettelsen «den kloke». Og de bekreftet bedømmelsen til den jesuittiske historikeren Juan de Mariana at han grublet på himlene, men tapte jorden. Den bedømmelsen kan bli modifisert da historikerne nå begynner å gi den historiske siden av hans styre den manuskript- og kontekstsammenhengen som litterære forskere lenge har gitt hans kreative verker. Kanskje hans feilskjær var mindre personlige enn de var et produkt av omstendigheter. Under alle omstendigheter avsluttet han sitt liv på et hav av vanskeligheter, utstøtt i utlandet som keiser og detronisert hjemme i en borgerkrig ledet av hans sønn, samt sammenfallende med all misnøyen til sitt folk og av sine naboland. Mens hans fremste alliert var nå ironisk nok Marokko, døde Alfonso brått i april 1283 i den byen han hadde hjulpet sin far å erobre, Sevilla.<ref name="kapittel1"/>}}

== Alfonsos styre ==
=== Økonomisk politikk ===
I 1273 opprettet Alfonso en rural forening kalt for ''Mesta'', den full tittelen på spansk var ''Honrado Concejo de la Mesta'', hvilket betyr «Ærefull Mestas råd», bestående av rundt 3 000 små og store saueiere i Castilla.<ref>Klein, Julius (1920): [http://socserv.mcmaster.ca/~econ/ugcm/3ll3/klein/TheMesta.pdf ''The Mesta: A Study in Spanish Economic History 1273–1836''] {{Wayback|url=http://socserv.mcmaster.ca/~econ/ugcm/3ll3/klein/TheMesta.pdf |date=20110728152248 }} (PDF). Harvard University Press</ref> Årsaken var at mindre ull var blitt eksportert fra de tradisjonelle stedene i England.<ref name="Nicholas">Nicholas, David (1999): ''The Transformation of Europe 1300–1600'', London: Arnold</ref> Denne organisasjonen ble senere i økende grad mektig i landet da ull var den første store eksportartikkelen i Castilla,<ref name="Nicholas"/> og skaffet et handelsoverskudd, kalt for «det hvite gull», ettersom inntektene fra ull var kritisk for befolkningens helse og velvære i vintermånedene. Ingenmannslandet, opp til 100&nbsp;km, mellom nordlige Spania kontrollert av kristne og sørlige Spania kontrollert av maurere var altfor usikkert for jordbruk og ble kun utnyttet av sauer og gjetere. Etter hvert som kristne riker begynte erobre landområder sørover, begynte bønder å utnytte tilgjengelig dyrkbar mark. Det førte til konflikter med sauegjetere. Mesta kan bli vurdert som den første og mektigste rurale forening i middelalderens Europa.<ref>Gerli, Michael (2003): ''Medieval Iberia: An Encyclopedia''. Routledge. ISBN 978-0-203-95364-8. s. 563</ref>

=== Lovgivning ===
[[Fil:Flickr - USCapitol - Alfonso X, the "Wise" (1221-1284).jpg|thumb|Relieff av Alfonso X i Representantenes hus i USA.]]
Som hersker viste Alfonso evner som lovgiver og et ønske om skaffe kongedømmene som ble ekspandert under hans far ved et lovverk og en konsistent juridisk system. ''Fuero Real'' var uten tvil hans verk. Han begynte med [[middelalderen]]s mest omfattende lovverk, ''[[Siete Partidas]]'' (som betyr «Lover i sju deler») som et ensartet lovverk, skrevet på morsmålet, og som utfordret den adskilte kirkeretten, og ved særskilte dommere for Mesta, bila han rettstvister mellom saueiere under kongelig kontroll. Hans anstrengelser førte til opposisjon fra adelen, geistlige og byborgere, men hans nyvinninger ble stående og ble grunnlaget for lovverket til det moderne Spania. Det har blitt argumentert at det var hans største prestasjon som hersker.<ref name="kapittel2"/> Blant de 23 marmorrelieffene av lovgivere i kammeret til [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] i USA, er Alfonso X av Castilla en av dem.<ref>[http://www.aoc.gov/capitol-hill/relief-portrait-plaques-lawgivers/alfonso-x Alfonso X], ''Architect of the Capitol'', Washington, DC</ref> ''Partidas'' hadde stor betydning også i Latin-Amerika hvor det ble fulgt i århundrer, fram til 1800-tallet. Selv om lovverket konsentrerer som om lovgivende emner, har det også blitt beskrevet som en «humanistisk [[encyklopedi]]» da det også behandlet filosofiske, moralske og teologiske emner, blant dem gresk-romerske, jøde-kristne og [[Sharia|islamitiske]] synpunkter.<ref>Boisard, Marcel A. (Juli 1980): «On the Probable Influence of Islam on Western Public and International Law» i: ''International Journal of Middle East Studies'' '''11''' (4): 429–450 [435–436]. doi:[https://dx.doi.org/10.1017%2Fs0020743800054805 10.1017/s0020743800054805].</ref>

=== Militær trening ===
[[Fil:Alfonso X of Castile.jpg|thumb|Alfonsos riddersegl.]]
Fra ung alder ble Alfonso utdannet i krigføring og ridderskap. I 1231 reiste han sammen med Pérez de Castron i en militær kampanje i nedre [[Andalucía]]. I verket ''[[Estoria de España]]'', en historiebok skrevet på initiativ av Alfonso selv, og som han selv var aktiv i skrivingen og redigeringen av, beskrev han hvordan han hadde sett [[Jakob den rettferdige|sankt Jakob]] på en hvit hest med en hvit fane og en legion av riddere som kjempet en krig overfor spanske soldater.<ref>Martinez, H. Salvador (2010): ''Alfonso X, The Learned: a Biography'', overs. av Odille Cisneros, Leiden: Brill, s. 82–83</ref> Denne visjonen om himmelsk hær kjempende i [[Jerez de la Frontera|Jerez]] og deltok i militære angrep, etterlot antagelig Alfonso med en stor grad av respekt for militære operasjoner og [[ridder]]skap. Hans interesse og respekt for riddervesenet kan også blitt sett i hans lovverk. Adferden til spansk ridderskap var nedfestet i ''Siete Partidas'' (2,21) hvor han skrev at riddere burde være «av god ætt og utmerke seg ved fornemhet, visdom, forståelse, lojalitet, mot, måtehold, rettferd, djervhet, og den praktiske kunnskapen nødvendig for å bedømme kvaliteten av hest og våpen.» (''Siete Partidas'', 21,1-10)<ref>O'Callaghan, Joseph F. (1993): ''The Learned King: The Reign of Alfonso X of Castile'', Philadelphia, PA: University of Pennsylvania Press, s. 65–66</ref> Hensikten med å lovfeste et mål og standard for ridderlig oppførsel var antagelig ment å både oppmuntre våpenstyrke (djervhet) og begrense vold for kun rettferdig anvendelse.

''Siete Partidas'' var langt mer et sett med lover. En seksjon var en liten manual om [[festning]]er, deres typer, utbedringer, proviantering, overgivelse, og forsvar. Om ridder forteller den hvor man blir det og hvordan man skal ri, kle seg, og spise foruten også å trene og snakke. Krigføring i alle former er behandlet i ulike avhandlinger som dekker [[kavaleri]], [[infanteri]], og krig til sjøs, taktikk, logistikk, [[artilleri]], [[spion]]er, og militære rangordninger.<ref name="kapittel1"/>

== Kultur og vitenskap ==
Kong Alfonso X utviklet en hoffkultur som oppmuntret til kosmopolitisk lærdom. Han fikk mange verker som tidligere var skrevet på [[arabisk]] og [[latin]] oversatt til Castillas morsmål kastiljansk ved sitt hoff. Alfonso «henvendte seg på morsmålet for den form av intellektuell engasjement som tidligere var ufattelig utenfor latin.»<ref>Márquez, Francisco (1995): «Vita: Alfonso X», ''Harvard Magazine'', Jan.-Feb.: 54</ref> Han er kreditert for å ha oppmuntret til omfattende skriftlig anvendelse av kastiljansk framfor latin som språket ved hoffet, kirkene, og i bøker og offisielle dokumenter. Oversettelser fra arabisk og klassiske dokumenter til morsmålet oppmuntret utviklingen av spansk vitenskap, litteratur og filosofi. Senere, antagelig sammenfallende med perioden 1256–1275 da han aspirerte til å bli tysk-romersk keiser fikk han en del av disse tekstene oversatt til latin.<ref name="springer">Samsón, Julio (2007): [http://islamsci.mcgill.ca/RASI/BEA/Alfonso_X_BEA.htm «Alfonso X»] i: Thomas Hockey et al., red.: ''The Biographical Encyclopedia of Astronomers'', Springer Reference. New York: Springer, s. 29-31</ref>

Hans intellektuelle samarbeidspartnere var en [[muslim]] som hadde konvertert til [[kristendom]]men, Bernardo el Arábigo, og åtte kristne hvorav fire av dem var spanjoler: Fernando de Toledo, Garci Pérez, Guillén Arremón d'Aspa, og Juan d'Aspa, og de fire andre var italienere: Johannes av Cremona, Johannes av Messina, Petrus de Regio, og Egidius Tebaldi av Parma. Den italienske gruppen synes å ha vært involvert hovedsakelig med oversettelser til latin. I tillegg var det en meget viktig gruppe av fem [[jøder]]: [[Yehuda ben Moshe]], [[Isaac ibn Sid]] (kalt for Rabiçag), Abraham Alfaquín, [[Samuel Ha-Leví Abulafia]], og en viss Mosheh. To av dem, Yehuda og Rabiçag, var særlig betydning, i særdeleshet som forfattere av ''[[Alfonsinske tabeller]]''.<ref name="springer"/>

Alfonsos hofflærdes skriftlige kastiljansk ble formet til et litterært språk ved å regulære syntaksen og ved lånord og definisjoner for konsepter som ikke tidligere hadde vært diskutert. I historieverket ''Estoria de España'' forsøkte de å bestemme hva som var historisk fakta fra [[krønike]]r, [[folkeminne]] og arabiske kilder. Mindre faktisk var ''La General Estoria'', en verdenshistorie med omfattende oversettelser fra [[Det gamle testamente]].<ref name="wise"/>

{{sitat|Alfonso ikke bare ledet sin kastiljanske renessanse, men var både opphavsmann og personlig deltaker i dens mangfoldige manifestasjoner. Heller ikke bare dukket han ned i de kulturelle aktiviteter som en estetiker ved å hengi seg til en grådig appetitt; ved disse aktivitetene bidro han til omforme samfunnet, til føre Castilla selv inn i hovedstrømmen av den høyere sivilisasjon og sette i bevegelse en prosess som ville skape et forent, utdannet, kunstnerisk, og religiøst folk. Visjonen her er like bemerkelsesverdig som det innebærer. Alfonso selv kan derfor bli sett på mer i hans mektige verker enn i hans rutinemessige politiske historie; selv hans portrett er flere ganger blitt avbildet realistisk.<ref name="kapittel1"/>}}

=== Astronomi ===
[[Fil:Alfons X - Agapit Vallmitjana.JPG|thumb|Statue av Alfonso X med en bok, vestibylen i Universitetet i Barcelona.]]
[[Fil:Calila y Dimna.jpg|thumb|right|Manuskriptet ''Calila e Dimna''.]]
Som intellektuell fikk Alfonso betydelig [[vitenskap]]elig berømmelse basert på hans tilskyndelse av [[astronomi]]en. Som fag omfattet astronomien også [[astrologi]] på denne tiden og [[Klaudios Ptolemaios|ptolemeisk kosmologi]] som var kjent av ham via araberne. Han omga seg hovedsakelig med jødiske lærde og oversettere som gjenga arabiske vitenskapelige tekster til kastiljansk i [[Toledo]]. Alfonsos betydning omfattet forberedelsen av de [[alfonsinske tabeller]], basert på kalkuleringene til [[Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī|al-Zarqali]]. På grunn av dette arbeidet er månekrateret [[Alphonsus (månekrater)|Alphonsus]] oppkalt etter Alfonso.

Et berømt, men antagelig [[Apokryfer|apokryfisk]] sitat tilskrevet ham er at da han hørte om forklaringen til ekstremt kompliserte matematiske beregninger nødvendig for å demonstrere [[Klaudios Ptolemaios]]' teori om astronomi var: «Om den allmektige Herre hadde konsultert meg før han satte i gang en sådan skapelse, ville jeg ha anbefalt noe enklere.»<ref>Gingerich, Owen (1990): «Alfonso the Tenth as a Patron of Astronomy», s. 40 og 44n36. Gingerich sier at en form av dette påståtte sitatet ble nevnt (men avvist) så tidlig som 1500-tallet av historikeren Jerónimo de Zurita, og Soriano Viguera (1926) uttalte at «ingenting av dette kan bli funnet i Alfonsos skrifter.»</ref>

De alfonsinske tabeller representerer Alfonsos viktigste bidrag til astronomien, men er ikke uten problemer. Det eksisterer to forskjellige utgaver av verket, den ene er på kastiljansk og den andre på latin. Den kastiljansk teksten er skrevet mellom [[1263]] og [[1272]], to hundre år etter observasjonene til arabiske al-Zarqali, og Alfonso beordret byggingen av et [[observatorium]] med de nødvendige astronomiske instrumenter for å gjøre nye observasjoner i Toledo. Med unntak av tre [[måneformørkelse]]r er det vanskelig å sjekke påliteligheten i disse, men i den latinske utgaven er det nye parametre som kan være resultatet av de påståtte alfonsinske observasjonene.<ref name="springer"/>

=== Oversettelser ===
Fra begynnelsen av sitt styre ansatte Alfonso jødiske, kristne og muslimske lærde ved sitt hoff, hovedsakelig for hensikten å oversette bøker fra [[hebraisk]] og arabisk til latin og kastiljansk, og han insisterte selv ha å personlig tilsyn med oversettelsene. Denne gruppen av lærde utgjorde hans kongelige [[scriptorium]], kjent som [[Escuela de Traductores de Toledo]] («Toledoskolens oversettere»). Deres endelige utbytte var å fremme kastiljansk som lærd språk for både [[vitenskap]] og [[litteratur]], og etablerte grunnlaget for det nye spanske språket. Denne utviklede versjonen av kastiljansk språk ervervet seg også betydelig relevans i det kongelige kanselli hvor det erstattet latin, som fram til da hadde vært det språk som vanligvis ble benyttet for kongelig diplomati i Castilla og León.<ref>Valdeón Baruque, Julio (2003): ''Alfonso X: La forja de la España moderna''</ref> Alfonsos beslutning om oppgi latin som språk for oversettelser og benytte morsmålet kastiljansk fikk viktige konsekvenser for utviklingen av spansk. Ved at han insisterte på at tekstene skulle bli oversatt som ''llanos de entender'' («lette å forstå»),<ref>Hernando de Larramendi, Miguel (2000): ''La traducción de literatura árabe contemporánea''. Univ de Castilla La Mancha. ISBN 84-8427-050-5. s. 109</ref> sikret han seg at tekstene kunne nå et langt større lesende publikum, både i Spania og i andre europeiske land.

De første oversettelsene var kastiljanske oversjoner av dyrefabelen [[Panchatantra|''Kalila wa-Dimna'']],<ref>Wacks, David A. (2007): ''Framing Iberia: Maqamat and Frametales in Medieval Spain'', s. 86–128</ref> en bok som tilhører den litterære sjangeren av visdomslitteratur kalt for [[fyrstespeil]]: fortellinger og [[ordtak]] som hadde til hensikt å lære monarken i riktig, høvelig og effektiv ledelse.

Den fremste intellektuelle innsatsen til disse lærde var sentrert på astronomi og astrologi. Den tidligste perioden i Alfonsos styre sørget for oversettelse av utvalgte verker om [[magi]] (''Lapidario'', ''Picatrix'', ''Libro de las formas et las ymagenes''), alle oversatt av den jødiske lærde [[Yehuda ben Moshe]] (Yhuda Mosca i gammelspanske kildetekster). Disse var meget dekorerte manuskripter hvor kun ''Lapidario'' har i sin helhet blitt bevart og inneholdt det som man trodde var hemmelig kunnskap om magiske egenskaper til steiner og [[Amulett|talismaner]]. I tillegg til disse bøkene om astral magi, beordret Alfonso oversettelser av velkjente arabiske astrologiske kompendier, blant annet ''Libro de las cruzes'' og ''Libro conplido en los iudizios de las estrellas''. Den første av disse var, ironisk, oversatt fra latin (benyttet av blant annet [[vestgotere]] i [[Hispania|Iberia]]) til arabisk og deretter tilbake til kastiljanske og latin.<ref>Carroll, James (2002): ''Constantine's Sword: The Church and the Jews'', s. 327–328</ref> De fleste av tekstene som ble først oversatt på denne tiden har overlevd i kun et [[manuskript]] hver.

=== Krøniker og historie ===
[[Fil:Monument to Alfonso X El Sabio, La Puebla del Rio.JPG|thumb|Monument for Alfonso X i La Puebla del Río, [[Sevilla (provins)|provinsen Sevilla]].]]
Alfonso bestilte også samlinger med krøniker, fullført i 1264. Dette historieprosjektet søkte å etablere en generell historie og støttet seg på eldre krøniker, folkeminne og arabiske kilder. Det ble et betydelig bidrag til kastiljansk prosa, og et sterkt bidrag til å selvdefinere Alfonsos forstørrete Castilla. Prosjektet besto av to deler, en historie ned til hans fars styre, ''Crónica general de España'', i dag helst kalt for ''Primem crónicas general'' og den langt større med ambisjon om å være en verdenshistorie, ''Crónica general''.<ref name="kapittel1"/>

Dens verdenshistorie støttet seg på mange kilder, også oversettelser fra Det gamle testamente blandet med myter og fortellinger fra den klassiske verden, hovedsakelig fra [[oldtidens Egypt]], [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket]]. Den ble imidlertid ufullført, og stoppet opp ved Kristus' fødsel.<ref>Procter, Evelyn S. (1951): ''Alfonso X of Castile: Patron of Literature and Learning''</ref> Dens fremste prestasjon ligger i dens oversettelser fra latin og til kastiljansk.<ref>Burns, Robert I. (1990): «Stupor Mundi: Alfonso X of Castile, the Learned»</ref> Alfonsos historieverker skilte seg ut fra forgjengerne ikke bare i bruk av morsmålet, men også ved å være opptatt av sosiale og kulturelle emner i tillegg til politisk historie. Igjen brakte Alfonso Castilla inn i den europeiske hovedstrømmen. Hans lærde gjennomsøkte og analyserte kildene, forhøyet den samtidige smaken og forsterket en før-nasjonal identitet som er et vitnemål om hans visjon om et nytt samfunn.<ref name="kapittel1"/>

Disse to ble grunnsteinene i spansk [[historiografi]], og ble meget populære, særlig fra 1500-tallet da det var en fornyet interesse for historie. Florián de Ocampo (død ca. 1558) utga en ny utgave, og [[Lorenzo de Sepúlveda]] (død ca. 1580) benyttet den som hovedkilde for sine populære [[Høvisk litteratur|romanser]]. Han skrev blant annet en rekke høviske fortellinger med Alfonso X som helten.<ref>Llavador, Rafael Beltrán (2000): [https://books.google.no/books?id=3F2do9wZ4QUC&pg=PA123&lpg=PA123&dq=Lorenzo+de+Sep%C3%BAlveda+%2B+Cr%C3%B3nica+general&source=bl&ots=fnEgmTlET6&sig=r3OvRsYmbO8ITOwp6eWrZnZSUgQ&hl=no&sa=X&ei=565XVaO-OIH7ygO8hYGQAw&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=Lorenzo%20de%20Sep%C3%BAlveda%20%2B%20Cr%C3%B3nica%20general&f=false ''Historia, reescritura y pervivencia del romancero''], Universitat de València, s. 123</ref>

=== Musikk ===
Alfons X bestilte eller var selv med på komponerte mange musikkverk i løpet av sitt liv. Disse verkene omfattet blant annet ''Cantigas d'escarnio e maldicer'' og den store samlingen ''[[Cantigas de Santa Maria]]'' («Sanger til Jomfru Maria»), som var skrevet på [[galisisk-portugisisk]] og er blant hans viktigste verk. Disse verkene er en av de største samlingene av [[monofoni]]ske sanger på morsmålet som har blitt bevart fra [[middelalderen]]. De består av 420 dikt med musikalsk notasjon. Diktene omhandler stort sett [[mirakel|mirakler]] tilskrevet [[jomfru Maria]].

=== Leker ===
[[Fil:Alfonso-LJ-27V.jpg|thumb|right|[[Sjakk]]problem #35, fra ''Libro de los juegos'']]
Alfonso fikk også oversatt ''Libro de ajedrez, dados, y tablas'' (''[[Libro de los Juegos]]''; «Boken med leker») oversatt til kastiljansk fra arabisk og fikk lagt til illustrasjoner som hadde til hensikt å perfeksjonere verket som ble fullført antagelig i 1283.<ref>Musser Golladay, Sonja (2007): «''Los Libros de Acedrex Dados E Tablas'': Historical, Artistic and Metaphysical Dimensions of Alfonso X’s Book of Games», s. 31. Musser Golladay er ikke den første som hevder at den ble fullført i 1283, den informasjonen som er satt sammen i hennes avhandlig samler og befester den forskning som angår begynnelsen og fullførelsen av ''Libro de Juegos''.</ref>

''Libro de los juegos'' er et av de viktigste dokumenter for forskningen på [[brettspill]]enes historie. Det eneste kjente originalen til denne boken er oppbevart i biblioteket til klosteret [[San Lorenzo de El Escorial]] i nærheten av [[Madrid]]. Denne boken er innbundet i saueskinn og er 40&nbsp;cm høy og 28&nbsp;cm bred.<ref>Wollesen, Jens T. (1990): «''Sub specie ludi...'': Text and Images in Alfonso El Sabio's Libro de Acedrex, Dados e Tablas» i: ''Zeitschrift für Kunstgeschichte'' '''53''' (3), s. 277–308.</ref> En kopi fra 1334 er oppbevart i biblioteket til Real Academia de la Historia, det kongelige spanske akademi for historie i Madrid.
{{-}}
== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Ballesteros-Beretta, Antonio (1963): ''Alfonso X el Sabio'', Barcelona: Salvat
* Burns, Robert I., red. (1990): [http://libro.uca.edu/alfonso10/emperor.htm ''Emperor of Culture: Alfonso X the Learned of Castile and His Thirteenth-Century Renaissance''], Philadelphia: University of Pennsylvania Press
* Carroll, James (2002): ''Constantine's Sword: The Church and the Jews'', Boston: Houghton-Mifflin
* Demontis, Luca (2012): ''Alfonso X e l'Italia: rapporti politici e linguaggi del potere'', Alessandria: Edizioni dell'Orso
* Gingerich, Owen (1990): «Alfonso the Tenth as a Patron of Astronomy» i: Márquez-Villanueva, Francisco; Vega, Carlos Alberto: ''Alfonso X of Castile: The Learned King (1221-1284): An International Symposium'', Harvard University, 17 November 1984, Cambridge, Mass.: Department of Romance Languages and Literatures of Harvard University, s. 30–45; opptrykk i Gingerich, Owen (1993): ''The Eye of Heaven: Ptolemy, Copernicus, Kepler'', New York: American Institute of Physics
* Gordon, Stewart (Juli–august 2009): [https://web.archive.org/web/20090720035407/http://www.saudiaramcoworld.com/issue/200904/the.game.of.kings.htm «The Game of Kings»]. Saudi Aramco World (Houston: Aramco Services Company) '''60''' (4): 18–23. ([https://web.archive.org/web/20121003051322/http://www.saudiaramcoworld.com/pdf/2000/200904.pdf PDF-versjon]), se egen seksjon «The Alfonso X 'Book of Games'».
* Liuzzo Scorpo, Antonella (2011): «Religious Frontiers and Overlapping Cultural Borders: The Power of Personal and Political Exchanges in the Works of Alfonso X of Castile (1252–1284)» i: ''Al-Masaq''' '''23''' (3): 217–236, doi:[https://dx.doi.org/10.1080%2F09503110.2011.623910 10.1080/09503110.2011.623910]
* Márquez, Francisco (1995): «Vita: Alfonso X», ''Harvard Magazine'', Jan.-Feb.: 54
* Ruiter, Michael: [https://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/constellations/article/download/19666/15185 «Alfonso X of Castile: Alfonso the Tolerant?»] (PDF), Universitety of Alberta, Libraries Journal Hosting
* Martinez, H. Salvador (2010): ''Alfonso X, The Learned: a Biography'', overs. av Odille Cisneros, Leiden: Brill
* Musser Golladay, Sonja (2007): [https://web.archive.org/web/20110717133812/http://etd.library.arizona.edu/etd/GetFileServlet?file=file%3A%2F%2F%2Fdata1%2Fpdf%2Fetd%2Fazu_etd_2444_1_m.pdf&type=application%2Fpdf «''Los Libros de Acedrex Dados E Tablas'': Historical, Artistic and Metaphysical Dimensions of Alfonso X’s Book of Games»] (PDF), Tucson: PhD diss., University of Arizona
* Nicholas, David (1999): ''The Transformation of Europe 1300–1600'', London: Arnold
* O'Callaghan, Joseph F. (1993): ''The Learned King: The Reign of Alfonso X of Castile'', Philadelphia, PA: University of Pennsylvania Press
* Remensnyder, Amy G. (2011): «The Virgin and the King: Alfonso X's Cantigas de Santa Maria» i: Glenn, Jason: ''The Middle Ages in Texts and Texture: Reflections on Medieval Sources'', Toronto: University of Toronto Press, s. 285–298
* Thomas, Phillip Drennon (1970): [http://www.encyclopedia.com/doc/1G2-2830900086.html «Alfonso el Sabio»] i: ''Dictionary of Scientific Biography 1''. New York: Charles Scribner's Sons. ISBN 0-684-10114-9. s. 122. 
* Procter, Evelyn S. (1951): ''Alfonso X of Castile: Patron of Literature and Learning'', Oxford: Clarendon Press
* Soriano Viguera, José (1926): ''Contribución al conocimiento de los trabajos astronómicos desarrollados en la Escuela de Alfonso X el Sabio'', Madrid: Alberto Fontana
* Valdeón Baruque, Julio (2003): ''Alfonso X: La forja de la España moderna'', Madrid: Ediciones Temas de Hoy, ISBN 84-8460-277-X
* Wacks, David A. (2007): ''Framing Iberia: Maqamat and Frametales in Medieval Spain'', Leiden: Brill
* Weiler, Björn (2007): «Kings and Sons: Princely Rebellions and the Structures of Revolt in Western Europe, c.1170–c.1280» i: ''Historical Research'' '''82''' (215): 17–40, doi:[https://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1468-2281.2007.00450.x 10.1111/j.1468-2281.2007.00450.x]

== Eksterne lenker ==
* Alfonso X (1836): ''Opúsculos Legales del rey Don Alfonso el Sabio'' [http://books.google.com/books?id=lKROIu4lCKUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false  del I] og [http://books.google.com/books?id=CD2-LDBanf0C&printsec=frontcover&dq=http://books.google.com/books?id%3DCD2-LDBanf0C%26printsec%3Dfrontcover&hl=en&sa=X&ei=qKeLUt1P8YTKAbv6gZAI&ved=0CEQQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false del II]. Madrid: Real Academia de la Historia
* [http://www.pbm.com/~lindahl/cantigas/ Cantigas de Santa Maria]
* [http://games.rengeekcentral.com/ Alphonso X - Book of Games]
* ''[http://alfama.sim.ucm.es/dioscorides/consulta_libro.asp?ref=B18550071&idioma=1 Libros del Saber de Astronomía] {{Wayback|url=http://alfama.sim.ucm.es/dioscorides/consulta_libro.asp?ref=B18550071&idioma=1 |date=20090114195648 }}'' - Bilder fra manuskript fra 1276.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Ferdinand III av Castilla]]|
Hva=Konge av [[Kongedømmet Castilla|Castilla]], [[Kongedømmet León|León]] og [[Kongedømmet Galicia|Galicia]] |
Startår=[[1252]]|Sluttår=[[1284]]|
Etterfølger=[[Sancho IV av Castilla]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Huset Bourbon]]
[[Kategori:Personer fra Toledo i Spania]]
[[Kategori:Spanske monarker]]
[[Kategori:Spanske forfattere]]
[[Kategori:Spanske komponister]]
[[Kategori:Tyske monarker]]