Redigerer Alf Maria Amble

{{Infoboks biografi}}
'''Alf Maria Amble''' (1909–1950)<ref name="veum">{{Kilde bok|forfatter=[[Eirik Veum]]|tittel=Nådeløse nordmenn - Gestapo|utgivelsesår=2014|forlag=[[Kagge Forlag]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-489-1507-2|side=762}}</ref> var en norsk skribent og aktivist. I [[mellomkrigstiden]] hadde han tilknytning til de norske nasjonalsosialistiske miljøene og drev aktiv [[Antisemittisme|antisemittisk]] propaganda. Under [[andre verdenskrig]] opererte han som agent for tyske [[Abwehr]].

== Bakgrunn ==
Alf Amble ble født i Hvaler, men vokste opp i Stjørdal. Ambles far Ole Amble (f. 1877) og Anna Christiansen (f. 1884) reiste til USA i 1909. Han var [[major]] og plassert sønnen i en [[Fosterhjem|fosterfamilie]] i [[Stjørdal]].<ref name="emberland1">[[Terje Emberland]]: «Norrønamannen Alf Maria Amble», side 1, ''[[Fortid (tidsskrift)|Fortid]]'', nr. 2, 2005, [[Universitetet i Oslo]]</ref> Alf Amble hadde en vanskelig oppvekst i fosterfamilien og på [[barnehjem]] og ble som ung flere ganger straffet for innbrudd.<ref name="pryser103">{{Kilde bok|forfatter=[[Tore Pryser]]|tittel=Hitlers hemmelige agenter|utgivelsesår=2001|forlag=[[Universitetsforlaget]]|utgivelsessted=Oslo|utgave=3. opplag|isbn=82-15-00075-4|side=103-104}}</ref> I 1925 kom han inn på Oslo Elementærtekniske skole i [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] 15 og tok eksamen her året etter.<ref name="emberland2">Emberland, side 2</ref> Ikke lenge etter ble han arrestert for innbrudd, men fikk etter farens mellomkomst slippe straff dersom han emigrerte til [[Canada]].<ref name="emberland2" />

I Canada arbeidet han som [[Skogbruk|tømmerhugger]], men ble arrestert allerede samme år for innbrudd i [[Winnipeg]] og ble utvist i 1927 etter å ha sonet seks måneders fengsel.<ref>Emberland, side 2. Emberland henviser i en fotnote til rapport i landssviksaken mot Amble</ref>

Han reiste deretter til sjøs. Til sjøs ble han [[kommunist]], men hadde psykiske problemer og gjorde et [[Selvmord|selvmordforsøk]] i [[Antwerpen]] ved å skyte seg i tinningen, men overlevde overraskende nok og ble sendt hjem til Norge etter et sykehusopphold. Han mistet imidlertid det ene øyet og var i ettertiden blant annet plaget av [[Epilepsi|epileptiske anfall]].<ref name="emberland2" /> I Norge ble han i 1929 engasjert som ulønnet sekretær av [[Norges Kommunistiske Parti|NKPs]] faglige leder [[Leif O. Foss]]<ref name="pryser103" /> for å arbeide med NKPs sjømannsopposisjon.<ref name="emberland2" /> Han forsvant imidlertid etter noen måneder, da han hadde begått en rekke innbrudd i [[Vestre Aker]], blant annet hos professorene [[Ragnar Vogt]] og [[Ole Hallesby]].<ref>Emberland, fotnote 4</ref> Han ble dømt til tre års fengsel, fem års [[Sikring (jus)|sikring]] og ti års tap av statsborgerlige rettigheter.<ref name="emberland2" /> På bakgrunn av hans tidligere selvmordforsøk ble han underlagt en [[mental]] undersøkelse og han fikk [[diagnose]]n «varig svekkede sjelsevner». Dommen ble deretter gjort om til fem års sikring, og han ble overført til Opstad tvangsarbeidshus,<ref name="emberland2" /> dagens [[Åna fengsel]].<ref>{{Kilde www|tittel=Oppstad arbeidshus|url=https://snl.no/Oppstad_arbeidshus|utgiver=[[Store norske leksikon]]|dato=14. februar 2009|besøksdato=20. oktober 2015}}</ref> Her skal han ha fått flere raserianfall og ramponert cellen.<ref>Emberland, side 2. Emberland henviser til [[Gabriel Langfeldt]]s forklaring i rettssaken mot Amble i 1939</ref>

Under soningen leste Amble til [[examen artium]], og tok eksamen som [[privatist]] i 1934 med gode resultater. På grunn av sin bakgrunn hadde han vanskeligheter med å finne arbeid og livnærte seg ved å gi privat språkundervisning og som forfatter av ukebladnoveller.<ref name="emberland3">Emberland, side 3</ref>

Amble mente at hans problemer skyldtes gjentatte overgrep fra myndigheter og øvrighetspersoner, pleiere, politi, rettsvesen og psykiatrien.<ref name="emberland3" /> I et forsøk på å renvaske seg holdt han en rekke  foredrag og hengte opp plakater i Oslo og [[Aker]] med angrep på politiet og dommen mot ham.<ref name="emberland3" /> Han var også en kort stund medlem i [[Oxfordbevegelsen]], men vendte seg snart mot denne og mot kristendommen.<ref name="emberland3" />

== Ny politisk orientering ==
På dette tidspunktet forlot han kommunismen og fikk i stedet et nytt ideologisk fotfeste blant annet gjennom medlemskap i [[Fedrelandslaget]].<ref name="emberland3" /> På midten av 1930-tall stiftet han foreningen Norrøna, med mottoet «felles blod&ndash;felles tro&ndash;felles mål», og ga fra 1939 ut tidsskriftet ''Vår kamp''. Tidsskriftet var preget av hans egne filosofiske betraktninger<ref name="emberland4">Emberland, side 4</ref> og mente at det nordiske mennesket hadde uovertrufne gudommelige raseegenskaper. 

Amble bedrev en hektisk foredrags- og skribentvirksomhet fra midten av 1930-tallet gjennom sitt eget forlag Nor-press. Han knyttet kontakter inn mot det lille [[Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti]] (NNSAP) som hadde blitt stiftet høsten 1932, [[Arbeidstjeneste|den frivillige arbeidstjenesten]] og til antisemittiske miljøer, knyttet rundt Mikael Syltens ''Nationalt Tidsskrift'' og [[Eugen Nielsen]] og hans avis ''[[Fronten]]''. I 1936 og 1937 hadde han også artikler i ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]''. Fra dette tidspunktet arbeidet han også aktivt til støtte for [[Francisco Franco|Franco]] og [[Spania under Franco|nasjonalistene]] under [[den spanske borgerkrig]]en.<ref name="pryser103" />

Til tross for denne hektiske aktiviteten fikk han ingen sentral rolle i det nasjonalsosialistisk orienterte miljøet i Norge og forble en outsider. Heller ikke foreningen hans, Norrøna, lyktes å trekke til seg medlemmer.<ref name="emberland6">Emberland, side 6</ref>

== Aksjoner mot jøder ==
I Ambles tenkning var mishandling av barn og dyr den viktigste skillet mellom det ekte norrøne og «de fremmede», de som ikke er blant germanerne. På [[1920-årene|1920-]] og [[1930-tallet]] foregikk det en heftig debatt om [[Kasjrut|de jødiske slaktemetodene]], med både antisemitter og [[dyrevern]]ere brukte sterk retorikk mot disse som ble kalt «barbariske».<ref name="emberland6" /> Amble grep også de gamle, mytiske fortellingene om at jøder skulle ha [[Blodanklage|fanget og ofret kristne barn for å bruke blodet]] under [[pesach]]-feiringen,<ref name="emberland6" /> noe særlig [[NSDAP|de tyske nasjonalsosialistene]] brukte i sin propaganda, og ''[[Der Stürmer]]'' viet et helt nummer i mai 1934 til dette. Særlig sommeren 1938 holdt Amble foredrag om jødene i Oslo. Ambles jødehat var en kombinasjon av både gamle og nyere elementer, biologisk rasisme og konspiratorisk tenkning.<ref name="emberland8">Emberland, side 8</ref>

I desember 1938 ble han arrestert for å ha hengt opp en egenprodusert antisemittisk plakat rundt i Oslo.<ref name="pryser103" /> Under en karikert framstilling av en jøde, påsto plakaten: «Vi oversvømmes av dette folk, som alltid har vært en kreftskade hvor de har slått sig ned. Hjelp oss å stanse flommen - hindre at vårt land blir Europas søppelkasse.»<ref>Emberland, side 8. Emberland oppgir statsadvokatens tiltalebeslutning som kilde</ref> Statsadvokatens tiltalebeslutning forelå 5. mai 1939 og han ble siktet etter «opprørsparagrafen» i straffelovens § 135, for å bidra til å sette deler av befolkningen mot hverandre.

Saken vakte stor interesse. Både ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Arbeiderbladet]]'' ble det spekulerte om utenlandske krefter sto bak, som ''Der Stürmer'',<ref name="emberland9">Emberland, side 9</ref> Plakataksjonen kom samtidig med at [[Vidkun Quisling]] skulle holde et foredrag om «jødesaken». Ambles aksjon kom ubeleilig for [[Nasjonal Samling]] som ble forbundet med hans metoder.<ref>Emberland ss. 9-10</ref> Amble ble løslatt etter forhør og flyktet til Tyskland. Her oppsøkte han blant annet [[Gestapo]]. Det er ikke kjent hva det ble snakket om eller avtalt. I september vendte han tilbake til Norge og ble umiddelbart satt i varetekt, men ble løslatt etter kort tid.<ref name="emberland11">Emberland, side 11</ref>

Under behandlingen i byretten 30. september 1939 ble han frikjent da retten ikke kunne se at han hadde satt den alminnelig fred i fare, da Norge ikke hadde «noe egentlig jødeproblem».<ref name="emberland11" /> Under rettssaken hadde Gabriel Langfeldt opprettholdt diagnosen «varige svekkede sjelsevner», epilepsi og «demringstilstander» som gjorde at han ikke var bevisst hva han gjorde, og mente Amble burde ha fem års sikring.<ref name="emberland11" />

== Abwehr-agent ==
Amble hadde siden 1937 vært medlem av Deutscher Fichte-Bund, som var en tysk forening som fremmet [[Völkischbevegelsen|Völkisch]]-orientert propaganda. Vinteren 1939/1940 arbeidet han i [[Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda|det tyske propagandadepartementet]]s utenlandsavdeling og ble her rekruttert som agent for [[Abwehr]]. Han var i tjeneste for Abwehr allerede fra slutten av april 1940.<ref name="pryser103" /> Offisielt var han tolk for den såkalte Hjelpekomiteen for Trøndelag og Møre under ledelse av major Johan Wilhelm Klüwer, som skulle gi humanitær hjelp til de som ble utsatt for krigshandlingene.<ref name="pryser103" /> Imidlertid ble han arrestert av norske myndigheter i [[Brønnøysund]] og fengslet i [[Bodø]] til tyskerne overtok kontrollen og satte ham fri.<ref name="pryser103" />

Fra høsten 1940 arbeidet han ved Abwehr hovedkontor («Hauskapelle») i Oslo med dekknavnet «Konrad». Blant hans arbeidsoppgaver var å skrive stemningsrapporter og verve nye agenter.<ref name="pryser103" /> Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 1. mai 1941.<ref name="veum" />

== Rettsoppgjør ==
Etter krigen ble han arrestert i mai 1945,<ref>{{Cite news|title=Nye arrestasjoner|agency=[[Norsk Telegrambyrå]]|date=29. mai 1945|work=[[Aftenposten]]|page=3|language= }}</ref> og ble satt fengslet på [[Akershus festning]]. Også ved denne fengslingen fikk han mentalt sammenbrudd med flere selvmordforsøk. Han ble derfor etter hvert løslatt med meldeplikt under påvente av rettssak.<ref>Emberland, ss. 14-15</ref> Til tross for påbud om å holde en lav profil, satte han umiddelbart i gang med utgivelser og kom med en gjenutgivelse av ''Fredsboka'' på eget forlag.<ref name="pryser440" />, hvor han i en annonse i ''[[Dagbladet]]'' i 1947 reklamerte for at boken var skrevet av «den beryktede SD-agenten Alf Amble».<ref name="emberland15">Emberland, side 15</ref> Samme år skrev han til Stortinget og klaget på behandlingen han hadde blitt utsatt for mens han satt varetektsfengslet på Akershus.<ref name="pryser440">Pryser, side 440</ref><ref name="pryser440" />

Han ble 26. juli 1947 domfelt i Høyesteretts kjæremålsutvalg til tvangsarbeid i fire år med fradrag av 531 dager i utholdt varetekt.<ref name="veum" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [[Terje Emberland]]: [https://www.yumpu.com/no/document/view/7685164/norrnamannen-alf-maria-amble-fortid «Norrønamannen Alf Maria Amble»], ''[[Fortid (tidsskrift)|Fortid]]'', nr. 2, 2005

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Amble, Alf}}
[[Kategori:Personer fra Stjørdal kommune]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for lovbrudd]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Personer tilknyttet NNSAP]]
[[Kategori:Fedrelandslaget]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn i tysk tjeneste i okkupasjonsårene]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]