Redigerer Alf Larsen

{{infoboks biografi}}
'''Alf Larsen''' (født [[22. juli]] [[1885]] i [[Tjøme]] kommune, død [[12. desember]] [[1967]] samme sted) var en norsk [[forfatter]]. Han er særlig kjent for sin [[lyrikk|naturlyrikk]] og virket som [[kritiker|kulturkritiker]] og [[redaktør|tidsskriftredaktør]]. Det fremkom senere at han var overbevist [[antisemitt]].

== Liv og arbeid ==
[[File:Dikteren Alf Larsen 22-7-1885 12-12-1967 Astrid Alf-Larsen 1873-1954 Ex deo nascimur In Christo morimur Per spiritum sanctum reviviscimus gravstein Tjøme kirke Norway 2020-04-10 6749.jpg|thumb|Gravsteinen til Alf Larsen (1885–1967) og Astrid Alf-Larsen (1873–1954) utenfor [[Tjøme kirke]]. Dikteren giftet seg 36 år gammel med den tolv år eldre Astrid Blicher-Hansen fra Danmark i 1922. Med hennes [[medgift]] og lånte penger kjøpte han Rød gård på Tjøme.<ref>[https://nbl.snl.no/Alf_Larsen Om Alf Karsen i ''Norsk biografisk leksikon'']</ref> Inskripsjonen ''Ex deo nascimur / In Christo morimur / Per spiritum sanctum revivissimus''{{sic}} («Av Gud er vi født, i [[Kristus]] dør vi, gjennom [[Den hellige ånd]] gjenoppstår vi») er en [[treenighet]]sformel fra [[rosenkorsordenen]] som også [[Rudolf Steiner]] brukte som motto.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Steiner, Rudolf | utgivelsesår = 1971 | tittel = Oppdragelsen og tidens åndsliv | isbn = 8290059035 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Antropos | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011206029 | side = 94–102}}</ref>]]

=== Bakgrunn===
Alf Larsen ble født på [[Hudø]] rett vest for øya [[Tjøme]] i [[Vestfold]]. Han gikk på Amtsskolen i Nordby, nå [[Skiringssal folkehøyskole]] i [[Sandefjord]], skoleåret 1902 til 1903.<ref>Karakterprotokoll Skiringssal folkehøgskole 1903, fra Vestfold fylkesarkiv ([[Vestfoldarkivet]])</ref> Deretter reiste han til Danmark, der han fra november 1903 til mars 1904 fulgte Vinterskolen på [[Grundtvig]]s højskole i [[Lyngby]] nord for [[København]].<ref>Foreningen «Lyngby Elever»s årsskrift 1904</ref> Fra januar 1908 til september 1909 var Larsen elev ved St. Andreas-kollegiet i [[Charlottenlund (Danmark)|Charlottenlund]], også det nord for København.<ref>St. Andreas kollegiet ved Charlottenlund Højere almenskole. Meddelelser om skoleaaret 1907-08. København. Mohn's bogtrykkeri 1908.</ref><ref>St. Andreas kollegiet ved Charlottenlund Eksamensberettiget Højere almenskole. Meddelelser om skoleaaret 1908-1909. København. Mohn's bogtrykkeri 1909.</ref> 

I 1912 debuterte han med diktsamlingen ''Vinterlandet'' i 1912, under [[pseudonym]]et '''Alf Ingebrekt'''. Etter et par år i [[Frankrike]] kom han tilbake i 1920 og bosatte seg på [[Tjøme]].<ref>«Alf Larsen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. mars 2022 fra [https://snl.no/Alf_Larsen]</ref> I 1921 kjøpte han Rød gård i Tjøme og slo seg ned i Norge for godt. På Tjøme fikk han også [[fredning|fredet]] den første og nordligste delen av [[Rød-Dirhue landskapsvernområde]] i 1942.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1951-03-09-2#:~:text=Skogen%2C%20plantelivet%20og%20dyre%2D%20og,eller%20skade%20i%20enhver%20form. Fredningen av Rød gård, Tjøme]</ref> Rød gård er i dag omgitt av en [[golfbane]].

===Forfatter===
Alf Larsen begynte som ''[[fin-de-siècle]]''-dikter med [[tekst]]er preget av [[anarkisme]], undergangsstemning og livslede. Etter at han sluttet seg til [[Rudolf Steiner]]s [[antroposofi]]ske bevegelse, ble diktene preget av naturfrom livstro. Mye av hans diktning er, direkte eller indirekte, preget av Tjømes landskap. Som kulturdebattant og samfunnskritiker var han omstridt i sin samtid.

Larsen har selv skrevet om hvordan han ble [[antroposof]] i 1925.<ref>{{Kilde www |url=http://libra.antropos.no/AL_Antroposofien.html |tittel=Alf Larsen: «Mitt møte med antroposofien» |besøksdato=2008-12-17 |arkiv-dato=2011-08-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110820011539/http://libra.antropos.no/AL_Antroposofien.html |url-status=yes }}</ref> Fra 1933 til 1941 redigerte og utgav han det [[konservatisme|kulturkonservative]] tidsskriftet ''[[Janus (tidsskrift)|Janus]]''. Her skrev han i 1933: «''[[Jødeforfølgelse]]n er en skamflekk på det tyske folks historie, en uavtvettelig skamflekk. Og den [[bokbål|autodafé]]'' (bokbrenning) ''som i disse dager er foranstaltet på frihetstenkende og frittenkende menneskers skrifter, den vil bli en [[varde]]ild som kommer til å samle alt det som heter frihetsånd i Europa til et oppgjør med den bøddelånd som nu triumferer i øst og vest, i syd og nord. Vi behøver ikke å rope «død over [[tyrann]]ene». Sin undergang besørger de selv. For det slår aldri feil det ord at den som griper til [[sverd]], skal omkomme ved [[sverd]]. [[Borgerkrig]]en i [[helvete]] er brutt løs, men ingen skal få oss som virkelig tror på et «tredje rike» og vet hva det er, nemlig frihetens rike, til å delta i den. [[Hitler]] har, som [[Bertram Dybwad Brochmann]] så riktig skrev, tatt [[kommunisme]]ns [[ånd]] op i sig i kraft av å hate den og gjør nu dens gjerninger.''» Han fordømmer [[nazisme]]ns vesen, og ber leseren ikke å fortvile.<ref>[https://web.archive.org/web/20070930065448/http://home.online.no/~ol-enge/a05/06-1Alf_Larsen.htm «Alf Larsen om Quisling»]</ref>

Om [[Vidkun Quisling]] skrev Larsen i samme artikkel at han «''er ennu en uklar ånd. Bare det at han bygger på rasetanken er nok; Av alle de tanker som tjener til påskudd for et eller annet parti som vil til makten, eller for et eller annet som vil beholde den, er rasetanken den mest abstruse'' (dunkle, uforståelige), ''den hvori der er minst virkelighet og minst mening, den der mest må leses som et [[tegnsprog]]. Og det vil igjen si at det er den mest reaksjonære. Når fortidsåndene kommer igjen, kommer de i en alltid mer forvrengt skikkelse. Det er bare det som ligger på den annen side av tidenes vendepunkt, [[Golgata]]mysteriet, som kommer igjen i en stadig mer forklart skikkelse. På den omstendighet kan vi prøve nazismen som ånd. Den er en mørkets og forvirringens ånd i aller vesentligste forstand. I den velter alt det illegitime og ulovmedholdelige i menneskelivet og menneskehistorien op igjen.''(...)''I [[bolsjevisme]]n arbeides der dog på å forme fremtidens skall, men i nazismen er alt forutbestemt, er alt bakutvendt like til den moralske kraft til å bli en impuls for å slå andre med i stedet for å løse verdensknutene. De som tror at de store verdensfloker nu kan løses ved hjelp av en «mann», de er så naive at man må si: de er [[forbryter]]sk naive!''»<ref>[https://web.archive.org/web/20070930065448/http://home.online.no/~ol-enge/a05/06-1Alf_Larsen.htm «Alf Larsen om Quisling»]</ref>

Også nevøen [[Aasmund Brynildsen]], sønn av sjøkaptein Holm Brynildsen og Alf Larsens søster Lilly, skrev for ''Janus''.<ref>[https://web.archive.org/web/20070930045627/http://home.online.no/~raytrehu/aasmundbrynildsenliverkjennelseogkirke.cfm Henrik Jørgensen: «Aasmund Brynildsen - liv, erkjennelse og kirke»]</ref> Under [[2. verdenskrig|krigen]] var Alf Larsen også med på å stifte [[Dreyers forlag]] i [[1941]]. Han skrev for ''[[Morgenbladet]]'' og tidsskriftene ''[[Spektrum (tidsskrift)|Spektrum]]'' og ''[[Horisont (tidsskrift)|Horisont]]''. 

[[André Bjerke]] brukte Larsen som modell for «Gabriel Mørk», redaktøren for kulturtidsskriftet ''Svøpen'' i kriminalromanen ''[[De dødes tjern]]'' fra 1942.<ref>[https://www.lmd.no/2018/06/antisemittisme-antroposofi-og-andenes-makt/ Espen Grønlie: «Antisemittisme, antroposofi og åndenes makt», ''Le Monde diplomatique]</ref> I 1948 utga Larsen sine beste [[essay]]s i ''Den kongelige kunst'' som skaffet ham innpass hos [[etterkrigstiden]]s lesere og i flere tidsskrifter, blant annet de faste spaltene<ref>[https://web.archive.org/web/20070930065448/http://home.online.no/~ol-enge/a05/06-1Alf_Larsen.htm «Alf Larsen om Quisling»]</ref> «Tanker i tiden» og «Nattetanker» i ''[[Farmand]]''.<ref>[https://docplayer.me/10752967-Sno-alf-larsen-fikk-dikterlonn-men-ble-ekskludert-av-forfatterforeningen.html «Alf Larsen fikk dikterlønn, men ble ekskludert av Forfatterforeningen»]</ref> [[Olav H. Hauge]] holdt «Nattetanker» for blant sin favorittlesning, der det ikke står ett uklokt ord: «Å være en 
opprører er fristende, men ikke fristende nok for deg, min [[sjel]]!» Larsen var også mannen som kalte [[Olaf Bull]] en «dverg», [[Tarjei Vesaas]] var «Våsaas», og mente at [[Ernst Orvil]] representerte «idiotiets triumf i norsk lyrikk», og at hovedlinjen i norsk lyrikk gikk fra [[Henrik Wergeland]] og [[Olav Aukrust]] til Alf Larsen selv. På sine eldre dager ble han omtalt som «Tjømekjeften» og det som verre var.<ref>[http://www.forumberle.no/artikler/alf_larsen_som_poet.pdf] [[Jan Erik Vold]]: «Jeg er som av en vanartet slekt» - Litt om Alf Larsen som poet</ref>

I 1926 hadde Larsen møtt Israel Leib Sachnowitz som hadde en manufakturbutikk i [[Larvik]] og i 1927 var Larvik kommunes største skattebetaler. Larsen ønsket å foreta en investering, og de to inngikk et samarbeid de signerte kontrakt på 18. februar 1927. Sachnowitz lånte da kr 7.000 av Larsen til innkjøp. Sachnowitz hadde amerikanske kontakter som ønsket å kjøpe norske [[antikvitet]]er; Larsen finansierte innkjøpene og reiste rundt i [[Vestfold]] etter antikviteter, mens Sachnowitz dro rundt i [[Oppland]]. Etter tilstrekkelige innkjøp møttes de i [[Oslo]] og fikk varene sendt til [[USA]], men snart skar det seg. Ved fristens utløp fant Alf Larsen at det manglet kr 1.500; heller ikke fikk han de avtalte 2,5 % på fortjenesten. Larsen gikk derfor til anmeldelse og vant i [[Tønsberg]] byrett; men Sacnowitz anket, og i overretten i Oslo falt det ny dom der Larsen ble tilkjent halve beløpet, og Sachnowitz frifunnet for de alvorligste [[siktelse]]ne.<ref>Ståle Dingstad: ''Knut Hamsun og de norske holocaust'' (s. 317-18), Dreyers forlag, Oslo 2021, ISBN 9788282655750</ref> Det var Sachnowitz Larsen tenkte på da han skrev: «''Den mest typiske [[jøde]] jeg har kjent, en simpel og udannet fyr, som jøde inn til marven og grenseløst stolt av å være det, tenkte ikke på annet enn å [[bedrag|bedra]]. Han tilbrakte de to tredjedeler av sitt liv med å spekulere å hvordan han skulle omgå loven, og den ene tredjedel på en avholdskafé med å spille dam. Han endte i Hitlers [[gasskammer|gasskamre]].''»<ref>[https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215045320-2021-07#sec-9 Ståle Dingstad: ''Knut Hamsun og de norske holocaust'' (s. 46)]</ref> 
  
Alf Larsen mottok [[kunstnerlønn]] fra 1960, og i 1961 [[Dobloug-prisen]].<ref>[https://web.archive.org/web/20070930065448/http://home.online.no/~ol-enge/a05/06-1Alf_Larsen.htm «Alf Larsen om Quisling»]</ref>

Han Larsen ble gravlagt på [[kirkegård]]en ved [[Tjøme kirke]] [[16. desember]] [[1967]]. Ett av hans dikt heter «Gravskrifter fra Tjøme kirkegård».<ref>{{Kilde www |url=https://reiseplanlegger.naf.no/sted/tjme-kirke--ZXBpc2VydmVyL3BvaS8zMzc5Mg== |tittel=Alf Larsens grav på Tjøme kirkegård |besøksdato=2022-03-09 |arkiv-dato=2022-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221003105642/https://reiseplanlegger.naf.no/sted/tjme-kirke--ZXBpc2VydmVyL3BvaS8zMzc5Mg== |url-status=yes }}</ref>

I Tjøme sentrum står også Alf Larsen-monumentet som ble avduket [[21. juli]] [[1985]] i anledning hans 100 års fødselsdag, en skulptur av [[Finn Henrik Bodvin]] inspirert av Larsens dikt om øyas [[eik]]eskog som ikke lenger fins.<ref>[https://sokr.no/files/5015/9576/0481/Faerder-kunst_-_Larsen_-_Bodvin_-_Hoeisaether.pdf Sven Otto Rømcke: Bodvins skulptur til minne om Larsen]</ref>

==Ettermæle==
Idéhistorikeren [[Jan-Erik Ebbestad Hansen]] har kalt Alf Larsen «norsk litteraturs største antisemitt».<ref>[https://www.lmd.no/2018/06/antisemittisme-antroposofi-og-andenes-makt/ Espen Grønlie:  «Antisemittisme, antroposofi og åndenes makt», ''Le Monde diplomatique]</ref> Han tenkte på [[aforisme]]samlingen ''Jødeproblemet'' som ikke ble utgitt.<ref>{{Cite news|title=En norsk antisemitt trer fram|last=Dahl|first=Hans Fredrik|date=18. oktober 2009|work=Dagbladet|pages=48}}</ref> Dette upubliserte verket ble til i 1950-årene, og Larsen gir uttrykk for forståelse for [[Hitler]]s [[jødeforfølgelse]]r og bagatelliserer [[holocaust]]. «''Nazismen er jødedommens endelige triumf i verden'',» skrev Larsen blant annet. Ebbestad-Hansen skriver at Larsen var kritisk til [[nazisme|nazistisk ideologi]] og til [[Vidkun Quisling]].<ref>Jan Erik Ebbestad-Hansen: Om antisemittismens vesen. ''Klassekampen'', 23. mars 2017.</ref> Men Larsen anså den [[den tyske okkupasjon av Norge|tyske okkupasjonen]] for en nødvendig renselse av det norske samfunnet, og at de samfunnstoppene som satt på [[Grini]], fikk som fortjent. Verre syntes han det ville være om [[Haakon VII|kongen]] og regjeringen kom tilbake.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/dO4rLO/forfatteren-alf-larsen-og-aeresretten «Forfatteren Alf Larsen og Æresretten»] ''[[Verdens Gang]]'' 29. mars 2019</ref> Alf Larsens antisemittisme tiltok og ble etterhvert dominerende i hans politiske syn. Han var etter andre verdenskrig en ledende antisemitt i Norge: Han uttrykte seg skeptisk til tall og vitneskildringer om [[holocaust]]. Larsen benektet ikke at det fantes gasskamre og at jøder ble forfulgt, men mente at jødene selv var skyld i forfølgelsen og tilintetgjørelsen. Larsen mente at Hitler og hans folk med rette skar alle jøder over en kam, og Larsen gikk langt i å rettferdiggjøre folkemordet. Larsen beskrev den stereotype jøde med utgangspunkt i handelsmannen Leib Sachnowitz i Larvik. Sachnowitz og Larsen drev fra slutten av 1920-tallet antikvitetshandel sammen. Sachnowitz ble drept i Auschwitz i desember 1942 og Larsen mente i praksis at Sachnowitz fikk som fortjent. Sønnen [[Herman Sachnowitz]] overlevde.<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref>

== Utgivelser (utvalg) ==
* ''Vinterlandet'' ([[1912]]), [[dikt]], debut under pseudonymet '''Alf Ingebrekt'''
* ''Indgangen'' ([[1915]]), dikt
* ''Billeder fra den gamle stue'' ([[1916]]), dikt
* ''I Vindens sus'' ([[1927]]), dikt
* ''Med vår under vingen'' ([[1928]]), dikt
* ''I jordens lys'' ([[1946]]), dikt
* ''Stemninger ved Okeanos' bredder'' ([[1949]]), dikt
* ''En tangkrans'' ([[1959]]), dikt
* ''Den kongelige kunst'' ([[1948]]), [[essay]]s
* ''Nattetanker'' ([[1951]]), [[aforisme]]r
* ''Utvalgte dikt'' ([[1956]]), dikt
* ''Høsthav (1958), dikt
* ''En tangkrans (1959), dikt
* ''I kunstens tjeneste'' ([[1964]]), essays
* ''Den jordiske vandringsmann'' ([[1968]]), dikt
* ''Siste strofer'' ([[1969]]), etterlatte dikt

== Utmerkelser ==
* [[Gyldendals legat]] i [[1959]]
* [[Statens kunstnerlønn]] fra [[1960]]
* [[Dobloug-prisen]] i [[1961]]

== Tjømø-sangen ==
Alf Larsens tekst til «Tjømø-sangen» ble tonesatt av Åge Myklegård, dom[[organist]] i [[Tønsberg]]. Sangen fungerer i dag som øyas «nasjonalsang» og framføres blant annet på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]].

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Werring, Henri (1977): [https://www.nb.no/items/4aca1630aec7b8cb8013fe4a210f0d6e?page=0&searchText=werring Alf Larsen. En dikters livsløp]. Hos Nasjonalbiblioteket
*[http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/larsen1.htm Fyldig biografi og bibliografi] {{Wayback|url=http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/larsen1.htm |date=20060909094352 }}
* [http://www.alflarsen.org Alf Larsens litterære stiftelse]
* [http://libra.antropos.no/AL_Antroposofien.html "Mitt møte med antroposofien", Alf Larsen, Libra 3-1985] {{Wayback|url=http://libra.antropos.no/AL_Antroposofien.html |date=20110820011539 }}
* [http://www.ordtak.no/index.php?fn=Alf&en=Larsen Alf Larsen-sitater]
* [https://archive.today/20130703161704/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091009/OBOKER/710099953/0/LOSSALG Artikkel i Morgenbladet om Alf Larsens anitisemittisme, av Jan-Erik Ebbestad Hansen.]
* [https://archive.today/20130703174300/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091016/ODEBATT/710169953/0/LOSSALG Et svar på artikkel om Larsens anitisemittisme i Morgenbladet, av Cato Schiøtz og Ragnar Ytrehus.]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22larsen,alf%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Alf Larsen] hos [[Nasjonalbiblioteket]].


{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Astrid Tollefsen]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]<br /><small>delt med</small> [[Åge Rønning]]|År={{LÅ|1959}}|Neste=[[Finn Bjørnseth]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Halldis Moren Vesaas]]|Pris=[[Doblougprisen|Norsk vinner av Doblougprisen]]|År={{LÅ|1961}}|Neste=[[Inger Hagerup]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Larsen, Alf}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Norske antroposofer]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Vinnere av Doblougprisen]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Tjøme kommune]]
[[Kategori:Personer fra Færder kommune]]