Redigerer Alf Johannesen

{{Infoboks biografi
| embete = NS-oppnevnt ordfører i Bergen 1942-1945
}}
[[Fil:Garden view.jpg|thumb|[[Christinegård]]en var Alf Johannesens bolig i årene som NS-ordfører i [[Bergen]].]]
'''Alf Frithjof Johannesen''' ([[2. august]] [[1906]], død [[24. desember]] [[1987]] i [[Oslo]])<ref>Aftenposten, tirsdag 29. desember 1987 (Dødsannonse)</ref> var en norsk [[jurist]], marineoffiser og [[ordfører]] i [[Bergen]] og [[Laksevåg]] for [[Nasjonal Samling]] (NS).

I Kommunalforordningen av [[21. desember]] [[1940]] tok [[Innenriksdepartementet]] seg retten til å avsette offentlige [[tjenestemenn]] og valgte tillitsmenn i kommuner og fylker, og erstatte dem med NS-medlemmer. Lokaldemokratiet skulle erstattes av førerprinsippet, der [[ordfører]]en, utnevnt av departementet, skulle fatte vedtak etter eget omdømme. Det viste seg vanskelig å få fylt alle vervene med kompetente NS-medlemmer, og mange av dem ble derfor beordret til å påta seg slike stillinger.

[[9. april]] [[1940]] var Johannesen kaptein ved [[Marinen]]s [[intendantur]] i [[Horten]]. Han meldte seg inn i NS [[17. oktober]] [[1940]]. I [[november]] [[1941]] ble Johannesen beordret til Bergen for å overta stillingen som finansrådmann med virkning fra [[5. desember]] 1941.<ref>Ole Vries Hassel, 4. november 1941: «Innenriksdepartementet har under forbehold av ''[[Reichskommissar]]''s godkjenning konstituert fylkesrevisor i [[Vestfold]], Alf Johannesen, som finansrådmann i Bergen.» Mappe 3265/1941, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref> NS' kommunale «nyordning» lot lenge vente på seg i Bergen, fordi partiets lokallag hadde få egnede medlemmer å plassere i kommunale nøkkelstillinger. I tillegg kom at førkrigsordføreren, [[Asbjørn Stensaker]], ble på sin post helt til [[28. mars]] [[1942]] for å motvirke nazifisering av kommunen. [[30. mars]] [[1942]] ble Johannesen utnevnt av NS-myndighetene til ny ordfører i Bergen. Han og familien bodde på [[Christinegård]]en i bydelen [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]], der han for kommunale midler lot hagen restaurere.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424582?s=Christineg%C3%A5rd%20lyststed</ref> Fra [[20. oktober]] [[1944]] var han også NS-ordfører i Laksevåg. Han beholdt disse vervene frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].

Først [[9. februar]] [[1948]] oversendte politimesteren i Bergen tiltalebeslutningen. På det tidspunkt hadde Johannesen flyttet til Underhaugsveien 53 på [[Jar]]. Overrettssakfører Erik Secher var offentlig beskikket [[forsvarer]] i straffesaken. Blant tiltalepunktene inngikk Johannesens oppkjøp av alle husdyrene i [[Telavåg]], omkring 90 kyr og 150 sauer for kommunale midler, kr 25.230, etter at Telavåg var herjet og brent i april [[1942]]. «Tiltalte besørget [[husdyr]]ene videresolgt, dels til livdyr og dels til [[slakt]], og selv kjøpte siktede 1 sau og 1 lam til fôring og slakt.»<ref>Mappe 435/1948, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

I [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] ble Johannesen i 1948 frifunnet for noen befatning med dyrene fra Telavåg, for å ha villet utskrive lærerne til arbeidsinnsats, og for avskjedigelse av en kommunal funksjonær. Men han ble dømt til 2 års [[tvangsarbeid]] med fradrag av 518 dager i [[varetekt]], tap av [[stemmerett]] i 10 år og tap av stilling som marineintendant for alltid, samt en inndragning av kr 10.000, men frifunnet for [[erstatningskrav]] pga sin økonomiske stilling.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19480226_22_48_1] ''[[Bergens Arbeiderblad]]'' torsdag 26. februar 1948, s. 6</ref>

I granskningssaken mot bysekretæren etter krigen, beskriv kontorfullmektigen NS-ordfører Johannesen som «''elskverdig og snakket aldri politikk''».<ref>Sak nr 32, mappe 3300/1950-5, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> Han ble ingen pådriver for «nyordning» i [[Bergen kommune]]. I rettssaken mot Johannesen uttalte Bergen byrett at han hadde søkt å ivareta befolkningens interesser. En rekke kommunale etatsjefer og tjenestemenn ga NS-ordføreren «et meget godt skussmål». Retten kom til at Alf Johannesens NS-medlemskap hadde vært av rent passiv art. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Stensaker, A.: ''Det hendte i Bergen 1940—1942'', 1946.

== Eksterne lenker ==
* [https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1943/FMAA43005943/avspiller] [[Filmavisen]] [[28. juni]] 1943, der Alf Johannesen legger ned krans ved [[Edvard Grieg]]-statuen i Bergen.

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Johannesen, Alf Frithjof}}
[[Kategori:NS-ordførere i Hordaland]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Marineoffiserer]]
[[Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Ordførere i Bergen]]
[[Kategori:Ordførere i Laksevåg]]