Redigerer Alf Cranner

{{Infoboks musiker}}
'''Alf Cranner''' (1936–2020)<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-xPv3rX.html|tittel=Visesangeren Alf Cranner er død 83 år gammel|besøksdato=2020-03-03|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> var en norsk [[visesanger]], [[låtskriver]] og [[billedkunstner]].<ref>[[Lars Klevstrand]]: A«lf Cranner beriket manges liv ved sitt store nærvær» - minneord i ''[[Klassekampen]]'' 6. mars 2020</ref>

Han blir regnet av mange som en foregangsmann for den norske visebølgen på 1960-tallet. I begrunnelsen for tildelingen av [[Evert Taube-stipendiet|Evert Taubes minnesfonds stipendium]] i 1994 til Cranner heter det blant annet: «''Det är motiverat att anse honom som sin tids fader för den norska viskonsten''».

Han er kjent for flere populære visetolkninger og visemelodier, blant annet til «Å, den som var en løvetann» med tekst av [[Alf Prøysen]], «Bare skrap» og «Den skamløse gamle damen» med tekst av [[Klaus Hagerup]] og «Sjømannsvise» med tekst av [[Harald Sverdrup]].

Blant Cranners viser med egne tekster er «Båt til lyst» og «Hambo i fellesferien» to av de mest kjente. «Din tanke er fri» er Cranners gjendiktning av den tyske ''[[Die Gedanken sind frei]]''.

== Bakgrunn og arbeid ==
Alf Cranner gikk malerlinjen ved [[Statens Kunst- og Håndverksskole]]. Han underviste i musikk og tegning frem til han pensjonerte seg i 1998.

Cranner mottok fiolinundervisning som barn (av blant andre bestefaren [[Ingvald Cranner]]) og begynte å spille gitar som 13-åring. Han hadde allsidige musikalske interesser. Cranner spilte klassisk gitar og vanket i jazzkretser. I 1961 ble han medlem av [[Visens venner]]. Her møtte han blant andre den svenske visesangeren [[Olle Adolphson]], som var med på å avgjøre hans karrierevalg. Her begynte han også sitt arbeid med norske [[folkeviser]], som kom til å prege hans repertoar frem til midten av 1970-tallet.

[[Rolv Wesenlund]], som den gang var innspillingsleder for plateselskapet [[Philips]], tilbød Cranner platekontrakt i 1963, og året etter kom LP-en «Fiine antiquiteter». Den består av 18 norske folkeviser, bearbeidet og fremført av Cranner kun akkompagnert på gitar. I 1964 ble han kjent med [[Alf Prøysen]], et bekjentskap som ble avgjørende for Cranners videre utvikling. Prøysen skrev flere tekster som Cranner satte melodi til, deriblant «Å, den som var en løvetann». På samme tid traff han komponisten [[Geirr Tveitt]], et møte som resulterte i LP-en ''[[Både le og gråte]]'' (1964), med tonesatte dikt av [[Jakob Sande]]. I 1966 dro Cranner på en turné med poeten [[Harald Sverdrup]] i regi av [[Den Norske Bokklubben]]. Et opptak av konserten i [[Universitetets Aula]] ble utgitt på LP-en ''Vers og viiiiiiser''. I 1967 utgav Cranner sin kanskje viktigste plate i 1960-årene, ''[[Rosemalt Sound]]''. Her samarbeidet han med komponisten og musikeren [[Alfred Janson]] og kombinerte visetradisjonen med [[jazz]].<ref>Arvid Skancke-Knutsen: ''Alf Cranner - visesangeren med egen ro og et rosemalt sound'' - Minneord i Klassekampen/Musikkmagasinet 9. mars 2020</ref>

Den 22 år eldre navnebroren Alf Prøysen var Cranners [[mentor]] i starten av karrieren. «''Synd at du heter Alf, det er det verste navnet jeg vet'',» skrev Prøysen til ham. Til tider opplevde Cranner Prøysens kontrollbehov som vanskelig, men de to ble nære venner. De kunne møtes på [[NRK]]-huset om formiddagen, og tre timer senere stod Cranner klar i [[studio]] med en ny vise med ni vers som var blitt skrevet, komponert og arrangert samme formiddag. Prøysen påvirket også Cranner litterært ved å gi ham bøker av [[Jean Genet]] og [[Philip Roth]], og være opptatt av [[Dostojevskij]]s ''[[Forbrytelse og straff]]'' og [[Johan Borgen]]s ''[[Lillelord]]'', [[Tarjei Vesaas]] og [[Knut Hamsun]]. Med Prøysen kunne Cranner snakke om sin far, som under krigen var [[propaganda]]tegner på den tyske [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], og døde kort tid før freden kom. Prøysen la vekt på at Cranners far «sto for det han gjorde».<ref>[https://www.dagsavisen.no/kultur/boker/2016/10/24/brevene-til-alf/ Bernt Erik Pedersen: «Brevene til Alf»,] ''[[Dagsavisen]]'' 24. oktober 2016</ref> I 2018 uttalte Cranner at Prøysen hadde vært «den faren jeg aldri fikk».<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/alf-proysen-var-den-faren-jeg-aldri-fikk/70171119 Anders Grønneberg: «Alf Prøysen var den faren jeg aldri fikk»] ''[[Dagbladet]]'' 4. september 2018</ref>

I 1970-årene innledet Cranner et samarbeid med forfatteren og kåsøren [[Odd Børretzen]] som resulterte i LP-en ''[[Odd Børretzen og Alf Cranner i levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973]]''. Cranner gikk inn i dette tiåret som en moden visekunstner, både som komponist og tekstforfatter. Han mottok [[Spellemannprisen 1974]] i klassen visesang for albumet ''Trykt i år'' og [[Spellemannprisen 1977]] i klassen «visesang» for albumet ''Vindkast''. På 1980-tallet samarbeidet han igjen med jazzmusikere, deriblant [[Egil Kapstad]] og bandet [[Lava (band)|Lava]]. I 2003 kom samleplaten ''50 beste fra 40 år''. ''Som en rose'' ble utgitt i 2004, der han har oversatt og tolket den skotske forfatteren [[Robert Burns]]. I 2006 ble ''I går, i dag, i morgen'' utgitt, som er en ''live''-innspilling fra jubileumskonserten i Konserthuset i forbindelse med hans 70-årsdag. 

Alf Cranner skrev også musikk til teater, blant annet i samarbeid med [[Klaus Hagerup]], til ''[[Romeo og Julie]]'' i regi av [[Kjetil Bang-Hansen]] på [[Det norske teatret]] og til filmene ''[[Jentespranget]]'' fra 1972 og ''[[Faneflukt]]'' fra 1973. I 2001 gav han ut boka ''Jordbundet og himmelvendt'', en biografi om sin oldefar, oppfinneren Christian Holberg Gran Olsen. I 2007 kom Alf Cranners visebok ''I Adrians hus – sangpoesi og viser''. Den svenske visesangeren og låtskriveren Gunnar Källström, sammen med bandet ''Fridens Liljor'', spilte i 2013 inn CD-en ''Fåglar med höjdskräck'', utgitt av Kakofon Recordsen, med elleve viser av Alf Cranner, hvorav ti av Cranners tekster i Källströms gjendiktning.<ref>[https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/visesangar-alf-cranner-blir-svensk-1.8354598 Anne Lognvik: «Alf Cranner blir svensk»], [[NRK]]</ref> Alf Cranners bok ''Fra Alf til Alf'' om vennskap og samarbeid med Alf Prøysen kom ut i 2016. 

Da Cranner i 2018 mottok [[Anders Jahre]]s hederspris på 250.000 kroner, var det for å ha innført visebølgen på 1960-tallet til Norge. [[Ole Paus]] fremhevet Cranners rolle som inspirator og mentor for en ny generasjon visesangere som Paus selv, [[Kari Bremnes]], [[Anne Grete Preus]], [[Lillebjørn Nilsen]], [[Finn Kalvik]] og [[Øystein Sunde]].<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/alf-proysen-var-den-faren-jeg-aldri-fikk/70171119 Anders Grønneberg: «Alf Prøysen var den faren jeg aldri fikk» ''Dagbladet'' 4. september 2018]</ref> I 2019 gjorde Cranner ''comeback'' som artist med albumet ''Presang,'' der han synger med [[Knut Reiersrud]] Band. Albumet ble etterfulgt av en rekke konserter rundt om i landet, blant annet under [[Oslo Jazzfestival]] i 2019.

Alf Cranner var bosatt i [[Kragerø]] fra 1960-årene.

== Priser og utmerkelser ==
* [[Spellemannprisen 1974]] i klassen visesang for albumet ''Trykt i år''
* [[Spellemannprisen 1977]] i klassen visesang for albumet ''Vindkast''
* [[Gammleng-prisen]] i klassen vise i [[1984]]
* [[Årets verk]] (tekst) fra [[NOPA]] for «Hvis ikke nå – når da» i [[1989]]
* [[Kardemommestipendiet]] i [[1993]]
* [[Evert Taube-stipendiet|Evert Taubes minnesfonds stipendium]] 1994 
* [[Alf Prøysens Ærespris]] i [[1998]]
* [[Telemark fylkeskommunes kulturpris]] 1999
* Kragerø kommunes kulturpris 2000
* [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] 2010
* [[Anders Jahres kulturpris|Anders Jahres hederspris]] 2018<ref>{{Kilde www |url=https://www.ajhs.no/nyheter-og-pressemeldinger/anders-jahres-hederspris-tildeles-alf-cranner/ |tittel=Anders Jahres hederspris tildeles Alf Cranner |besøksdato=2020-03-10 |arkiv-dato=2021-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211020101638/https://ajhs.no/nyheter-og-pressemeldinger/anders-jahres-hederspris-tildeles-alf-cranner/ |url-status=yes }}</ref> 

== Diskografi ==
* ''[[Fiine antiquiteter]]'' (1964)
* ''[[Både le og gråte]]'' (1964)
* ''[[Vers og viiiiiiser]]'' (1966) med [[Harald Sverdrup]]
* ''[[Rosemalt Sound]]'' (1967)
* ''[[Almuens opera]]'' (1970)
* ''[[Odd Børretzen og Alf Cranner i levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973]]'' (1974) med [[Odd Børretzen]]
* ''[[Trykt i år]]'' (1974)
* ''[[Vindkast]]'' (1977)
* ''[[Hva er det de vil? Live fra ABC-Teateret]]'' (1980) med [[Odd Børretzen]]
* ''[[Din tanke er fri]]'' (1985)
* ''[[Sanger om fravær og nærvær]]'' (1989)
* ''[[48 viser]]'' (1992)
* ''[[Kafé Kaos]]'' (1995)
* ''[[50 beste fra 40 år]]'' (2003)
* ''[[Som en rose]]'' (2004)
* ''[[I går, i dag, i morgen]]'' (2006)
* ''Presang'' (2019)

== Bibliografi ==
* ''Alf Cranners Visebok'' ([[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] 1978)
* ''Himmelvendt og jordbundet'' ([[Aschehoug]] 2001) - En biografi om hans oldefar, instrumentmakeren [[Christian Holberg Gran Olsen]]
* ''I Adrians hus'' (Centrum Norsk Forlag 2007) - Sangpoesi og viser
* ''Fra Alf til Alf'' (Aschehoug 2016) - Om hans vennskap med [[Alf Prøysen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1204901.html Alf Cranner] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* {{språkikon|no}} {{Wayback |url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/alf_cranner/ |title=Artikkel om Alf Cranner |date=20160307132311 }} hos [[Rockheim]]
* {{språkikon|no}} [https://rockheim.no/minneord-alf-cranner-1936-2020 Minneord for Alf Cranner] hos Rockheim


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cranner, Alf}}
[[Kategori:Norske visesangere]]
[[Kategori:Norske sangtekstforfattere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Kragerø kommune]]