Redigerer Alexandros Mavrokordatos

{{Infoboks biografi
 | navn = Alexandros Mavrokordatos
 | bilde =
 | bildestørrelse = 200px
 | bildetekst = Alexander Mavrokordatos,<br />Portrett, Benakimuseet i Athen.
 | byline = 
 | navn2 = Αλέξανδρος Μαυροκορδάτος
 | fødselsnavn = 
 | født = [[11. februar]] [[1791]]
 | fsted = Istanbul
 | død = [[18. august]] [[1865]]
 | dsted = [[Egina]]
 | dødsårsak = 
 | ektefelle = 
 | samboer = 
 | foreldre = 
 | barn = 
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = Statsminister, politiker, frihetsforkjemper
 | parti = 
 | nasjonalitet = [[Hellas|Gresk]]
 | språk = [[Gresk]]
 | alma mater = 
 }}
'''Alexandros Mavrokordatos''' ([[gresk]]: Αλέξανδρος Μαυροκορδάτος; født [[11. februar]] [[1791]], død [[18. august]] [[1865]]) var en [[Hellas|gresk]] statsmann, deltaker i [[den greske selvstendighetskrigen]] mot [[Det osmanske rike]], og medlem av den [[Fanariotere|fanariotiske]] familien [[Mavrokordatos]].<ref>Fanarotere, grekere fra bydelen Fener i kommunen [[Fatih]] i det sentrale [[Istanbul]]</ref>

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født i [[Istanbul]] under [[Det osmanske rike]] i 1791. I 1812 dro han til hoffet til sin onkel [[Ioannis Georgios Karatzas]], fanariotisk ''hospodar'' (fyrste) i [[Valakia]], og sammen med onkelen dro han senere i [[1818]] i landflyktighet til [[Østerrike]] og deretter til [[Italia]]. Her studerte han ved [[Universitetet i Padova]].

=== Politiker, frihetskjemper ===
Han var bevisst sin nasjonale bakgrunn som greker og ble medlem av [[Filiki Eteria]]. Han var blant de fanariotiske grekere som skyndte seg til [[Peloponnes|Morea]] (middelalderens navn på [[Peloponnes]]) ved utbruddet av [[den greske selvstendighetskrigen]] (også kalt for den greske revolusjonen) i 1821. Han var aktiv i bestrebelsene med å etablere en forsvarlig gresk regjering, og i januar 1822 ble han valgt av den første nasjonalforsamlingen ved [[Epidauros]] som president.

Han kommanderte grekernes innmarsj i vestlige [[Sentral-Hellas]] det samme året, men gikk på et alvorlig nederlag ved [[Slaget ved Peta|Peta]] den 16. juli, men kom seg etter denne katastrofen ved vellykket motstand i den [[første beleiringen av Missolonghi]] (fra november 1822 til januar 1823). Han tok blant annet imot den berømte engelske forfatteren [[lord Byron]].<ref>[http://rulers.org/indexm2.html Biografi] hos Rulers.org</ref> Fra 1823 til 1825 jobbet han som en representant for den nasjonale regjeringen som generalguvernør av Messolonghi. I denne posisjonen var han ofte vert for lord Byron, som var filhellenist, deltok i den greske kampen for uavhengighet og døde i løpet av tiden mens Mavrokordatos var guvernør i Messolonghi. Sammen med Byron planla han blant annet angrepet på festningen Lepanto.<ref>{{Kilde www |url=http://englishhistory.net/byron/life.html |tittel=The Life of Lord Byron |besøksdato=2013-06-04 |arkiv-dato=2013-03-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130321132432/http://englishhistory.net/byron/life.html |url-status=død }}</ref> Hans engelske sympatier førte ham inn i betydelige stridigheter med fraksjoner ved han ble stående i opposisjon til den «russiske» fraksjonen, ledet av [[Demetrios Ypsilantis]] og [[Theodoros Kolokotronis]]. Det er antatt at han holdt porteføljen med utenlandske affærer for en kort tid under presidentskapet til Petrobey ([[Petros Mavromichalis]]). Han ble tvunget til å trekke seg fra affærene fram til februar 1825 da han igjen ble utenriksminister. Da [[Ibrahim Pasha]] fra Egypt gjorde landgang for å støtte tyrkerne i undertrykkelsen av grekerne, gikk Mavrokordatos igjen inn i hæren, og bare med et nødskrik unngikk han å bli tatt til fange i katastrofen ved [[Slaget ved Sfakteria (1825)|Sfakteria]] den 9. mai 1825 ved å svømme til Navarino (det daværende historiske italienske navnet på [[Pylos]]).

Etter [[Tredje beleiring av Missolonghi|Missolonghis fall]] den 22. april 1826 trakk han seg helt tilbake, men kom tilbake da president [[Ioannis Kapodistrias]] gjorde ham til komitemedlem for administrasjonen av krigsmateriell, en posisjon han avgikk fra i 1828. Etter at Kapodistrias ble myrdet den 9. oktober 1831 og hans bror og etterfølger [[Augustinos Kapodistrias]] gikk av den 13. april 1832 ble Mavrokordatos finansminister. Han var visepresident for nasjonalforsamlingen ved Argos i juli 1832 og ble utpekt av kong [[Otto I av Hellas]] som hans finansminister og i 1833 som statsminister.

Fra 1834 og framover var han gresk sendebud ved [[München]], [[Berlin]], [[London]] og etter et kort mellomopphold som statsminister av Hellas, ble han i 1841 utnevnt som sendebud til Istanbul. I [[1843]], etter opprørene den 3. september, vendte han tilbake til Athen som statsminister [[Minister uten portefølje|uten portefølje]] i kabinettet til [[Andreas Metaxas]], og fra april til august 1844 var han leder av regjeringen som ble opprettet etter at den russiske partiet var falt. Etter å ha gått i opposisjon kom han med brutale angrep på regjeringen til [[Ioannis Kolettis]]. I 1854-1855 var han igjen leder for regjeringen for noen få måneder. Han døde i [[Egina]] den 18. august 1865.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Legrand, E. (1886): ''Généalogie des Mavrocordato'', Paris

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110525184948/http://www.fhw.gr/chronos/12/en/1833_1897/economy/index.html The Greek Economy 1833–1897]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mavrokordatos, Alexandros}}
[[Kategori:Personer fra den greske selvstendighetskrigen]]
[[Kategori:Greske politikere]]
[[Kategori:Hellas’ statsministre]]
[[Kategori:Personer fra Istanbul]]
[[Kategori:Fødsler i 1791]]
[[Kategori:Dødsfall i 1865]]