Redigerer Alexandria

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks geografi
| navn = Alexandria
| land = Egypt
| areal = 1214.4
| befolkning = 5039975
| befolkningsår = 2017
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]] (UTC+2)
| borgermester = [[Adel Labib]]
| posisjonskart = Egypt
| breddegrad = 31.2
| lengdegrad = 29.8833
}}
'''Alexandria''' ([[gresk]] Αλεξάνδρεια, [[koptisk]]: ''Rakotə'', [[arabisk]]: الإسكندرية ''Al-ʼIskandariya''), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i [[Egypt]]. Den strekker seg rundt 32 km langs kysten av [[Middelhavet]] i den nordlige delen av landet. Dets lave høyde ved [[Nildeltaet]] gjør området meget sårbart ved økende havnivå. Alexandria er Egypts største havn og behandler rundt 80 prosent av Egypts import og eksport. Det er også et viktig industrielt senter grunnet dets rørledninger med [[naturgass]] og olje fra [[Suez]]. Byen er også viktig for [[turist]]næringen. Den hadde en befolkning på 4&nbsp;028&nbsp;028 innbyggere i 2006, beregnet til 5&nbsp;039&nbsp;975 i 2017.<ref>[https://www.citypopulation.de/Egypt-Cities.html «Al-Iskandariyah (Alexandria)»], ''City Population''</ref>

[[Fil:Alexander the Great statue head discoverd in 2009 by Mrs. Limneou-Papakosta now in Alexandria National Museum.jpg|thumb|Hode av Aleksander, oppdaget 2009.]]
Alexandria ble grunnlagt rundt en liten, antikk egyptisk by omkring [[331 f.Kr.]] av [[Aleksander den store]]. Den ble et viktig senter for [[hellenistisk sivilisasjon]] og forble hovedstaden for hellenistiske, [[Aegyptus|romerske]] og [[Østromerriket|bysantinske]] Egypt i bortimot 1000 år inntil den [[muslim]]ske erobringen endret dens posisjon og framgang i [[641|641 e.Kr.]] De nye herskerne opprettet en ny hovedstad ved [[Fustat]] som senere ble absorbert i [[Kairo]]. Hellenistiske Alexandria var best kjent for [[fyrtårnet på Faros ved Alexandria|fyrtårnet på Faros]], et av [[verdens syv underverker]] i [[antikken]]; dets [[Biblioteket i Alexandria|store bibliotek]] (det største i den antikke verden, nå erstattet av et moderne); og Nekropolis ([[katakombene ved Kom El Shoqafa]]) som var en av verdens syv underverker i [[middelalderen]]. Alexandria var den nest mektigste byen i den antikke verden etter [[Roma]]. Pågående [[Marinarkeologi|maritime arkeologi]] ved byens havn, som begynte i [[1994]], har avslørt detaljer om stedet fra før Aleksander den stores ankomst da en by ved navn Rhakotis eksisterte her. Det har også gitt detaljer om tiden under [[ptolemeerdynastiet]].

Fra slutten av [[1700-tallet]] ble Alexandria igjen et viktig senter for internasjonal shipping og et av de aller viktigste handelssentre i verden, både grunnet at den profiterte på den enkle forbindelsen over land mellom Middelhavet og [[Rødehavet]], og den lukrative handelen med egyptisk bomull (''Gossypium barbadense''). Grunnet Alexandrias tiltrekningskraft som et internasjonalt senter for akademisk lærdom og handel har byen helt fram til i våre dager, hvor det har endret seg, hatt en kosmopolitisk befolkning og et kulturelt mangfold.

==Historie==
=== Antikken ===
[[Fil:Sphinx Alexandria.jpg|thumb|Byen er preget av en sterk blanding mellom gammelt og nytt.]]
Alexandria er tradisjonelt blitt grunnlagt av [[Aleksander den store]] i april 331 f.Kr. som Ἀλεξάνδρεια ''(Alexandria)'', en av utallige byer han oppkalte etter seg selv. Aleksanders sjefsarkitekt for prosjektet var [[Deinokrates]]. Alexandria var ment å erstatte byen [[Naukratis]] som den [[Hellenisme|hellenistiske]] hovedstaden i Egypt, og skulle være hovedforbindelsen mellom [[Antikkens Hellas|Hellas]] og [[Nildalen]]. Imidlertid har [[karbondatering]] av sjøskjellfragmenter og forurensning fra [[bly]] utfordret dette synet ved at en bosetning eksisterte i to tusen år forut.<ref> Do fundo do mar... Sea bottom (16. mai 2006): [http://dofundodomar.blogspot.no/2006/05/sediments-reveal-alexandrias-hidden.html «Sediments Reveal Alexandria's Hidden History»]</ref>

Rett øst for Alexandria (hvor bukta Abu Qir er nå), var det i oldtiden myrområder og flere øyer. Så tidlig som på 600-tallet eksisterte de viktige havnebyene Kanopos og Heraklion (Tonis). Førstnevnte ble absorbert i Alexandria mens sistnevnte mistet sin betydning og etter hvert sank den i havet. Den ble gjenoppdaget av marinarkeologisk utforskning i 2000.<ref> Goddio, Franck: [http://www.franckgoddio.org/projects/sunken-civilizations/heracleion.html «Thonis-Heracleion: From Legend to Reality»]; med undervannsbilder</ref>

[[Fil:Alexander1256.jpg|thumb|[[Aleksander den store]], byens grunnlegger.]]
En liten egyptisk bebyggelse, [[Rhakotis]], eksisterte allerede ved kysten, og ble senere det egyptiske navnet på Alexandria: ''*Raˁ-Ḳāṭit'', skrevet ''rˁ-ḳṭy.t'', «Det som er bygget opp». Bebyggelsen ble etter hvert omfattet som et egyptisk kvartal i Alexandria. Noen måneder etter grunnleggelsen av den nye byen, reiste Aleksander østover for videre erobringer og kom aldri tilbake til byen. Etter at Alexander var dratt, overtok hans visekonge, [[Kleomenes av Naukratis|Kleomenes ]], og fortsatte byens ekspansjon. Etter Aleksanders død oppsto det en strid mellom hans etterfølgere, og en av hans generaler, [[Ptolemaios I Soter]], greide å frakte Aleksanders lik til Alexandria,<ref> O'Connor, Lauren (2009): «The Remains of Alexander the Great: The God, The King, The Symbol» i: ''Constructing the Past'', '''10''' (1), artikkel 8</ref> og således begrunne sin posisjon. Byen be setet for [[ptolemeerdynastiet]] i det [[Ptolemeiske kongedømme|ptolomeiske rike]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] i 275 år, fra [[305 f.Kr.|305]] til [[30 f.Kr.]] 

Selv om Kleomenes hovedsakelig var ansvarlig for å lede Alexandrias fortsatte utvikling, synes det som om Heptastadion og kvartalene på fastlandet i hovedsak var produkt av ptolemeerne; Ptolemaios I Soter og hans etterkommere. Byen fylte tomrommet etter at [[Tyr]] og overtok dens handel og ble et senter for den nye handelen mellom Europa i vest og [[Arabia]] og [[India]] i øst. På mindre enn en generasjon ble byen større enn [[Kartago]] og i løpet av et århundre var den blitt en av de største i den hellenistiske verden — kun forbigått av [[Roma]] i størrelse og rikdom.<ref> [[Diodorus Siculus]], 17, 52.6.</ref> Den ble Egypts fremste greske by med et stort antall grekere fra ulik bakgrunn.<ref> Erskine, Andrew (April 1995): «Greece & Rome, 2nd Ser.,» i: ''Culture and Power in Ptolemaic Egypt: the Museum and Library of Alexandria''. '''42''' (1), s. 38–48. Sitat: «One effect of the newly created Hellenistic kingdoms was the imposition of Greek cities occupied by Greeks on an alien landscape. In Egypt, there was a native Egyptian population with its own culture, history, and traditions. The Greeks who came to Egypt, to the court or to live in Alexandria, were separated from their original cultures. Alexandria was the main Greek city of Egypt and within it there was an extraordinary mix of Greeks from many cities and backgrounds.»</ref> Alexandria var det intellektuelle og kulturelle senter i den antikke verden for en lang tid. Byen og dets [[Museion]] tiltrakk seg de fremste lærde og intellektuelle, inkludert grekere, jøder og syrere. Byen ble senere plyndret og mistet sin betydning.<ref name="Foreign"> [http://foreignpolicy.com/2014/12/23/lighthouse-dims-egypt-alexandria-salafists-mubarak-sisi-longform/ «The Lighthouse Dims»], ''Foreign Policy''. 23. desember 2014.</ref>

Alexandria var ikke bare et senter for grekere og hellenistisk språk og kultur, men ble også det største urbane [[Jøder|jødiske]] samfunnet i verden. Egyptiske jøder har vært de eldste jødiske samfunn i verden, og ''[[Den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]])'' har nedtegnet at et stort antall jøder søkte tilflukt i Egypt etter ødeleggelsen av [[kongedømmet Judea]] i 597 f.Kr. Ytterligere bølger av jødiske innvandrere bosatte seg i Egypt i den ptolemeiske tiden, særlig rundt Alexandria, men også andre steder.<ref> Kasher, Aryeh (1985): ''The Jews in Hellenistic and Roman Egypt: The Struggle for Equal Rights'', Mohr Siebeck, s.107-108</ref> Tidlig på 200-tallet f.Kr. var det en utstrakt [[diaspora]] av jøder i Egypt. Den jødisk-romerske historikeren [[Josefus]] hevdet at da Ptolemaios I Soter underla seg Judea førte han rundt 120&nbsp;000 jødiske fanger med tilbake til Egypt. En inskripsjon med en dedikasjon til Ptolemaios og [[Berenike I av Egypt|Berenike]] i en [[synagoge]] ble oppdaget på [[1800-tallet]] i nærheten av Alexandria,<ref> Mahaffy, John Pentland (1899): ''The History of Egypt under the Ptolemaic Dynasty'', New York, s. 192.</ref> og Josefus hevdet også at [[Ptolemaios II Filadelfos]] friga de 120&nbsp;000 fangene.<ref> Josefus: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)''. Engelsk utgave ''The Works of Josephus, Complete and Unabridged, New Updated Edition'' (Overs. William Whiston, A.M.; Peabody Massachusetts: Hendrickson Publishers, 1987; Fifth Printing: Jan. 1991), Bk. 12, kapitlene. 1, 2, s. 308-309 (Bk. 12: verses 7, 9, 11)</ref> ''[[Septuaginta]]'', en gresk versjon av ''[[Tanákh]]'', ble framstilt i Alexandria av [[Hellenistisk jødedom|hellenistiske jøder]]. De første ptolemeerne holdt orden og fostret utviklingen av institusjoner som gjorde Alexandria til det ledende hellenistiske senteret for lærdom, ga frihet til byens tre største etniske befolkninger, grekere, jøder og egyptere, men lot dem holde seg adskilte.<ref> Erskine, Andrew (April 1994): «Greece & Rome, 2nd Ser.,» i: ''Culture and Power in Ptolemaic Egypt: the Museum and Library of Alexandria''. '''42''' (1), s. 38–48. Sitat: «The Ptolemaic emphasis on Greek culture establishes the Greeks of Egypt with an identity for themselves. [...] But the emphasis on Greek culture does even more than this – these are Greeks ruling in a foreign land. The more Greeks can indulge in their own culture, the more they can exclude non-Greeks, in other words Egyptians, the subjects whose land has been taken over. The assertion of Greek culture serves to enforce Egyptian subjection. So the presence in Alexandria of two institutions devoted to the preservation and study of Greek culture acts as a powerful symbol of Egyptian exclusion and subjection. Texts from other cultures could be kept in the library, but only once they had been translated, that is to say Hellenized.»</ref>

I [[115]] e.Kr. ble store deler av Alexandria ødelagt i [[Kitoskrigen]], som ga den romerske keiser [[Hadrian]] og hans arkitekt Decriannus<ref> MacDonald, William Lloyd (1982): [https://books.google.com/books?id=jEjyGQretfgC&pg=PA123 ''The Architecture of the Roman Empire: An introductory study''], Yale University Press. ISBN 978-0-300-02819-5, s. 123ff</ref> en anledning til å gjenoppbygge og endre byens struktur. I [[215]] besøkte keiser [[Caracalla]] byen og ettersom en del fornærmelige [[satire]]r som innbyggerne hadde rettet mot ham beordret han sine soldater til å henrette alle ungdommer gamle nok til å bære våpen. Den [[21. juli]] [[365]] ble Alexandria ødelagt av en [[tsunami]] grunnet jordskjelvet på [[Kreta]],<ref> Stiros, Stathis C. (2001): «The AD 365 Crete Earthquake and Possible Seismic Clustering During the Fourth to Sixth Centuries AD in the Eastern Mediterranean: A Review of Historical and Archaeological Data» i: ''Journal of Structural Geology'', '''23''', s. 545–562, Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2001JSG....23..545S 2001JSG....23..545S], doi:[https://dx.doi.org/10.1016%2FS0191-8141(00)00118-8 10.1016/S0191-8141(00)00118-8], s. 545</ref><ref> [[Ammianus Marcellinus]]: [http://www.tertullian.org/fathers/ammianus_26_book26.htm#C10 Roman History], «Res Gestae», 26.10.15–19</ref> en hendelse som senere ble minnet årlig som «skrekkdagen».<ref>Stiros, Stathis C. (2001): «The AD 365 Crete earthquake and possible seismic clustering during the fourth to sixth centuries AD in the Eastern Mediterranean: a review of historical and archaeological data» i: ''Journal of Structural Geology'' 23, s. 545–562.</ref>

=== Islamsk invasjon og erobring ===
[[Fil:Book of Wonders folio 36a cropped.jpg|thumb|Fyrtårnet i Alexandria på et arabisk dokument, ''Kitab al-bulhan'', ca. 1300-tallet.]]
I [[Arabia]] hadde en religion blitt opprettet på [[600-tallet]] av bevegelsens lederskikkelse [[Muhammed]], som [[muslim]]ene betraktet som en profet. Som Egypts nærmeste nabo i øst skrev Muhammed et brev til «kongen av Egypt» i Alexandria, som da i virkeligheten var den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Herakleios]] i [[Konstantinopel]], der han krevde at de kristne i landet konverterte til [[islam]], ellers «ville det få konsekvenser», står det i brevet.

I [[619]] ble Alexandria angrepet og erobret av [[Sasanideriket|sasanidiske persere]], men keiser Herakleios klarte å frigjøre byen i [[629]]. I [[641]] ble byen på nytt angrepet av muslimske arabere ledet av [['Amr ibn al-'As]], og byen holdt ut en beleiring på 14 måneder før den falt. Herakleios hadde samlet en stor hær for å komme byen til unnsetning, men døde før det var mulig. I erobringen av byen ble tusenvis av soldater drept, mens andre flyktet i skip oppankret på Alexandrias havn. Det ble gjort et forsøk i 645 på å frigjøre Alexandria, men den ble gjenerobret av 'Amr i 646. I 654 ble en invasjonsflåte sendt av [[Konstans II]] slått tilbake, og deretter var det ingen alvorlige forsøk fra [[Konstantinopel]] på igjen å få kontroll over Alexandria. Den [[Kristendom|kristne]] befolkningen i byen ble underlagt religiøs skatt, mens muslimer fikk skattefordeler og andre privilegier, noe som over tid førte til at deler av befolkningen konverterte. De arabiske soldatene bosatte seg i og rundt byen og tok innfødte kvinner som sine koner. Den islamske erobringen av Alexandria førte til et geopolitisk skifte i regionen, og førte til en gradvis nedgang for byen. Flere tusen i den jødiske befolkningen valgte å flykte fra det arabiske herredømmet.<ref> [https://www.jewishvirtuallibrary.org/alexandria «Alexandria, Egypt»], ''Encyclopedia Judaica''</ref> Mange av kirkene ble omgjort til moskeer og i [[1323]] var det lite igjen av det hellenistiske Alexandria.<ref name="Joshua_Mark"/>

Etter slaget ved Ridaniya i 1517 ble byen erobret av [[Det osmanske rike|osmanske tyrkere]] og forble under osmansk styre fram til 1798. Alexandria tapte mye av sin tidligere betydning til den egyptiske havnen [[Rosetta (by)|Rosetta]], 65 km øst for Alexandria, i løpet av [[800-tallet|800-]] og [[1700-tallet]], og fikk kun tilbake sin tidligere betydning før med byggingen av Mahmoudiyah-kanalen i 1807.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Guillaume-François Colson 001.jpg|thumb|''General Bonaparte ankomst til Alexandria'', utsnitt av oljemaleri, Guillaume-François Colson, ca. 1800, Versailles]]
[[Fil:Bombardamento Alessandria 1882.jpg|thumb|Bombardering av Alexandria av [[Royal Navy|den britiske marinen]] i 1882.]]
Alexandria havnet i sentrum av de militære operasjonene til [[Napoléon Bonaparte]] under de franske krigene i Egypt og [[Syria]] i [[1798]]. [[Frankrike|Franske]] tropper stormet byen den 2. juli 1798, og den ble på franske hender fram til ankomsten av en [[Storbritannia|britisk]] ekspedisjon i [[1801]]. Britene vant en betydelig seier over franskmennene i slaget ved Alexandria den 21. mars 1801,<ref> [https://wargamerabbit.wordpress.com/2014/04/14/battle-of-alexandria-canope-march-1801/ «Battle of Alexandria (Canope) March 1801»], ''Wargamerabbit'' 14. april 2014 </ref> deretter beleiret de byen som falt til dem den 2. september 1801. [[Muhammad Ali av Egypt|Muhammad Ali]], den osmanske guvernøren av Egypt, begynte gjenoppbyggingen og nyutvikling av byen i tiden rundt [[1810]], og i [[1850]] hadde Alexandria begynt å få tilbake noe av sin tidligere storhet.<ref> [http://www.touregypt.net/hfrench.htm «French Occupation Period»], ''Tour Egypt''</ref> Egypt vendte seg mot [[Europa]] for å modernisere landet. Grekere, fulgt av andre europeere, begynte å flytte til byen. Tidlig på [[1900-tallet]] var det mange litterater, poeter og forfattere som bosatte seg i byen.<ref name="Foreign"/>

I juli 1882 ble byen bombardert av [[Royal Navy|den britiske flåten]] og deretter okkupert for å beskytte [[Storbritannia|britiske]] interesser i regionen mot egyptisk nasjonalisme.<ref> [http://collections.rmg.co.uk/collections/objects/12135.html «Well Done ‘Condor’: The Bombardment of Alexandria»], ''Royal Museums Greenwich''</ref><ref>[https://defenceoftherealm.wordpress.com/2015/02/25/bombardment-of-alexandria-1882/ «Bombardment of Alexandria 1882»] {{Wayback|url=https://defenceoftherealm.wordpress.com/2015/02/25/bombardment-of-alexandria-1882/ |date=20161105102522 }}, ''Defence of the Realm''</ref>

I juli 1954 ble byen et mål for et mislykket israelsk bombekampanje. Den ble senere ble kjent som [[Lavon-affæren]], og kostet [[Israel]] politisk prestisje, og den israelske forsvarsministeren [[Pinhas Lavon]] ble tvunget til å avgå grunnet saken.<ref> [http://www.jewishvirtuallibrary.org/the-lavon-affair «Israel Military Intelligence: The Lavon Affair»], ''Jewish Virtual Library''</ref> Den 26. oktober 1954 ble Mansheyaplassen i Alexandria åsted for et mislykket forsøk på å myrde [[Gamal Abdel Nasser]]. Attentatmannen fra [[det muslimske brorskapet]] sto sju meter fra Nasser, fyrte av åtte skudd og traff med ingen.<ref> Thornton, Ted (2005): [http://www.nmhtthornton.com/mehistorydatabase/nasser_assassination_attempt.php «Nasser Assassination Attempt, October 26, 1954»] {{Wayback|url=http://www.nmhtthornton.com/mehistorydatabase/nasser_assassination_attempt.php |date=20100105055521 }}, ''Middle East History Database''</ref>

Alexandria har siden sin grunnleggelse vært en kulturell mangfoldig og kosmopolitisk by. I [[1948]] var det mellom 75&nbsp;000 og 80&nbsp;000 jøder i Alexandria, og nær alle ble tvunget til forlate byen i løpet av 1950-tallet. I [[2014]] utgjorde det jødiske befolkningen mindre enn 40 borgere.<ref> Folketellingen i 1947 oppgir et antall på 65&nbsp;639 mennesker, noe som muligens er for lavt; se Beinin, Joel (1998): [http://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/view?docId=ft2290045n;query=;brand=ucpress ''The Dispersion of Egyptian Jewry: Culture, Politics, and the Formation of a Modern Diaspora''], Berkeley: University of California Press, «Introduction».</ref> Også europeere begynte å forlate Alexandria som følge av [[Suezkrisen]], som igjen førte til et utbrudd av arabisk nasjonalisme og innskrenkelse av borgerlige rettigheter. Nassers nasjonalisering av eiendom, som var på sitt høyeste i [[1961]], fordrev resten av europeerne.<ref name="Foreign"/>

== Utformingen av den antikke byen ==
[[Fil:Alexandria-viewfromqaitbay.JPG|thumb|Alexandria sett fra [[citadell]]et Qaitbay]]
Det gresk Alexandria var inndelt i tre regioner:

* ''Brucheum'': det kongelige eller det greske kvartalet som utgjorde den mest storslåtte delen av byen. I romersk tid ble Brucheum utvidet med et tillegg av et offisielt kvarter, noe som utgjorde fire regioner for byen. Byen var bygget med et nett av parallelle gater, hver av dem hadde en ledsagende underjordisk kanal.
* ''Det jødiske kvartalet'': det utgjorde den nordøstlige delen av byen.
* ''Rhakotis'': den gamle byen fra før Aleksander den stores tid og som ble absorbert av Aleksandria etter å ha vært bosatt hovedsakelig av egyptere. Den har sitt greske navn Rakhotis fra en sammenstilling av egyptiske ''Ra-aa-qedet'' som betydde «byen Ra velsignet/hadde forsete». Rakhotis ble omtalt i litteraturen som «en liten fiskelandsby», men var en betydelig by bestående av tolv landsbyer og grunnlagt rundt 700 år før Aleksanders greske by.<ref name="Bibalex">[http://antiquities.bibalex.org/Attachments/images/file/The%20City%20of%20Alexandria-EN.pdf «The Ancient City of Alexandria»] {{Wayback|url=http://antiquities.bibalex.org/Attachments/images/file/The%20City%20of%20Alexandria-EN.pdf |date=20130518162217 }} (PDF), ''Bibalex''</ref>

To hovedgater, kantet med søyler og sagt å ha vært rundt 60 meter bred, krysset hverandre i sentrum av byen, nær det punktet hvor Sema (eller Soma) til Aleksander var, det vil si hans [[mausoleum]]. Dette punktet er meget nær dagens [[moske]] Nebi Daniel og linjen til den store sørvest-gaten til kystbyen Canopus (nå en del av Alexandria), 25 km fra Alexandrias sentrum.<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Canopus «Canopus»], ''Catholic Encyclopedia'', '''III''', New York: Robert Appleton, 1913.</ref> Denne veien er kun noe avvikende fra den moderne Boulevard de Rosette (nå omdøpt til Sharia Fouad). Spor av den gamle veiens brostein og kanaler har blitt funnet i nærheten av den moderne veien, som ble utforsket av tyske arkeologer i [[1899]] utenfor de østlige befestningene som ligger godt innenfor området til den antikke byen.

Alexandria besto opprinnelig av ikke mer enn øya Faros, som var knyttet til fastlandet med en 1&nbsp;260 meter lang [[molo]] og ble kalt for Heptastadion («sju stadia» — en [[stadion]] (στάδιον) var et gresk måleenhet på omtrentlig 180 meter).<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dsta%2Fdion Στάδιον], Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> Enden av denne moloen festet mot land ved hodet av dagens store torg hvor Måneporten begynner. Alt som nå ligger innenfor dette punktet det moderne kvartalet Ras al-Tin er bygget på [[silt]] som gradvis har gjort moloen bredere og utvasket. Kvartalet Ras al-Tin utgjør i dag alt som er igjen av øya Faros, stedet hvor det berømte fyrtårnet har blitt forvitret bort av havet. På østsiden av molen var den store havnen, nå en åpen bukt, og på vestsiden lå havnen Eunostos,<ref> Haas, Christopher (2006): [https://books.google.no/books?id=c2NdJo7uLZoC&pg=PA418&lpg=PA418&dq=Eunostos,+Alexandria&source=bl&ots=yZZhnAxS1k&sig=yW3LIcmcgGrWqQxkzQkpdxE1axE&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjDseCgs7LSAhUIdCwKHVlFB6wQ6AEIITAB#v=onepage&q=Eunostos%2C%20Alexandria&f=false Alexandria in Late Antiquity: Topography and Social Conflict], JHU Press, s. 418</ref> med dens indre basseng Kibotos,<ref> McKenzie, Judith (2007): [https://books.google.no/books?id=KFNCaZEZKYAC&pg=PA399&lpg=PA399&dq=Kibotos,+Alexandria&source=bl&ots=7yA2WwsC8k&sig=pPyLqumH4Dv3VTC9t-a9qf9MQ3I&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiU_Incs7LSAhWDiSwKHbQeC7IQ6AEIMDAF#v=onepage&q=Kibotos%2C%20Alexandria&f=false ''The Architecture of Alexandria and Egypt, C. 300 B.C. to A.D. 700''], '''63''', Yale University Press, s. 399</ref> nå utvidet i stor grad for å utgjøre den moderne havnen.

[[Fil:Plan of Alexandria c 30 BC Otto Puchstein 1890s EN.svg|thumb|Alexandrias byplan ca. 50 f.Kr.]]
På [[Strabon]]s tid (siste halvdel av 100-tallet f.Kr.) var de fremste bygningene følgende, oppregnet slik som de ble sett fra skip som ankom den store havnen:<ref name="strabon_om_byen"> [http://www.alexandrianlibrary.org/?page_id=252 «Strabo on the city of Alexandria»], ''The Ancient Library of Alexandria''</ref>

* ''De kongelige palasser'', utfylte den nordøstlige vinkelen av byen og dekket forberget Lokias, som lukket den store havnen i øst. Lokias (dagens Pharillon)<ref> Begge stedsnavnene er kjent fra [[E.M. Forster|Forster, E.M.]] (1923): ''Pharos and Pharillon (A Novelist's Sketchbook of Alexandria Through the Ages)''</ref> som forsvunnet bortimot fullstendig i havet, sammen med palassene, den private havnen, og øya Antirhodos (som antagelig sank en gang på [[300-tallet]] e.Kr.).<ref> [http://edition.cnn.com/TECH/science/9810/29/cleopatra.sphinx/index.html «Sphinx of Cleopatra's father emerges from waves»]. ''CNN News''. 29. oktober 1998.</ref> Landet har sunket her, slik som det har skjedd over hele [[Afrika]]s nordkyst.
* ''Det store teateret'' på det moderne hospitalhøyden i nærheten av jernbanestasjonen Ramleh. Denne ble benyttet av [[Julius Cæsar]] som en midlertidig forskansning, og hvor han sto imot en beleiring fra folket i byen etter at han hadde invadert Egypt.<ref> Dunn, Jimmy (2011): [http://www.touregypt.net/featurestories/alexandriacisterns.htm «The Cisterns of Alexandria from Ancient Egypt»], ''Tour Egypt'', Feature</ref>
* ''Poseidonion'', tempelet for [[Poseidon]] lå i nærheten av teateret.
* ''Timonium'', privat bolig som ble bygget av [[Marcus Antonius]] ved bryggene.<ref> Daniszewski, John (8. mars 1997): [http://articles.latimes.com/1997-03-08/news/mn-36013_1_marc-antony «Scientists Find Undersea World of Antony, Cleopatra»], ''Los Angeles Times''</ref>
* ''[[Emporion (antikkens Hellas)|Emporion]]'', utenlandske handelsmenns sted.
* ''Apostases'', magasinene.<ref name="strabon_om_byen"/>
* ''Navalia'', kaianleggene, lå vest for Timonium, langs sjøkanten så langt som til molen.
* ''Cæsareum'', det store tempel for Julius Cæsar som ble bygget [[Kleopatra]], men fullført av [[Augustus]]. Det lå bak Emporion og det var her matematikeren [[Hypatia]] ble myrdet av en [[Kristendom|kristen]] mobb i [[415]].<ref> Socrates Scholasticus: [http://sourcebooks.fordham.edu/halsall/source/hypatia.asp «The Murder of Hypatia»], ''Ecclesiastical History'', VI, kapittel 15</ref> Dette var også stedet hvor to store egyptiske [[obelisk]]er sto, kjent som «Kleopatras nåler», og som senere ble fraktet til henholdsvis [[New York City]] og [[London]]. Tempelet ble siden en kirke, men deler av de antikke levninger har blitt gjenfunnet.
* ''[[Gymnasion]] og Palaestra'' (bryteskole) lå begge på innlandet i nærheten av Boulevard de Rosette i den østlige halvdelen av byen, men det nøyaktige stedet er ukjent.
* ''Tempelet for [[Saturn (gud)|Saturn]]''; det nøyaktige stedet er ukjent.
* ''Mausolea'' til Aleksander den store (Soma) og medlemmer av [[ptolemeerdynastiet]] i en inngjerdet sirkel, nær punktet hvor hovedgatene krysset hverandre.
* ''[[Museion]] (Musaeum)'' med dets berømte [[Biblioteket i Alexandria|bibliotek]] og teater i samme region; nøyaktig sted er ukjent.
* ''[[Serapeion i Alexandria|Serapeion]] (Serapium)'', det mest berømte av alle templer i Alexandria, og dedisert den [[Synkretisme|synkretiske]] guden [[Serapis]]. Strabon forteller at det sto på vestsiden av byen, og arkeologiske undersøkelser antyder at det sto i nærheten av [[Pompeius’ søyle]], som var et uavhengig romersk monument reist i [[297]] for å feire keiser [[Diokletian]]s erobring av byen (og er feilaktig tilskrevet [[Pompeius]]).


Navnene på en del få andre offentlige bygninger på fastlandet er kjent, men det er liten informasjon om deres faktiske posisjon. Ingen av dem er imidlertid så berømte som den bygningen som sto på det østlige punktet på øya Faros. Der sto [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria|det store fyrtårnet]], et av [[verdens syv underverker]] i antikken, etter sigende 138 meter høyt. Den første av [[Ptolemeerdynastiet|polemeerne]], [[Ptolemaios I Soter]], begynte prosjektet, og den andre av dem, [[Ptolemaios II Filadelfos]], fullførte det. Den totale kostnaden var 800 talenter, og tok tolv år å fullføre, og fungerte som en prototype for alle senere fyrtårn i verden. Lyset ble framskaffet med en stor ovn på toppen, og tårnet var hovedsakelig bygd av solide blokker av [[kalkstein]]. Fyrtårnet ble ødelagt i et [[jordskjelv]] på [[1300-tallet]], noe som gjorde det til det underverk fra antikken som varte nest lengst, etter [[Kheopspyramiden]] på [[Pyramidekomplekset ved Giza|Gizaplatået]] utenfor Kairo i Egypt. Et tempel for håndverksguden [[Hefaistos]] sto på Faros ved enden av moloen.<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aalphabetic+letter%3DA%3Aentry+group%3D6%3Aentry%3Dalexandreia-geo «Alexandreia»] i: Smith, William, red. (1854): ''Dictionary of Greek and Roman Geography'' hos Perseus</ref>

På [[100-tallet]] e.Kr. utgjorde befolkningen i Alexandria over 180&nbsp;000 voksne mannlige borgere,<ref>Rostovtzeff, M.I. (1941): ''Social and Economic History of the Hellenistic World'', I-III (SEHHW), Oxford, s. 1138–1139</ref> i henhold til en folketelling datert fra 32 e.Kr., i tillegg til et stort antall frimenn, kvinner, barn og slaver. Beregninger av den totale befolkningen strekker seg fra 216&nbsp;000<ref>Russell, Josiah Cox (1958): ''Late Ancient and Medieval Population'', American Philosophical Society, s. 67, 79.</ref> til 500&nbsp;000 innbyggere,<ref> Elio Lo Cascio, (2009): [https://sapienza.pure.elsevier.com/en/publications/urbanization-as-a-proxy-of-demographic-and-economic-growth-3 ''Urbanization as a Proxy of Growth''] {{Wayback|url=https://sapienza.pure.elsevier.com/en/publications/urbanization-as-a-proxy-of-demographic-and-economic-growth-3 |date=20170301180519 }}, Oxford, s. 97; siterer Bagnall, Roger S.; Frier, Bruce W. (2006): [https://www.cambridge.org/catalogue/catalogue.asp?isbn=9780521461238 ''The Demography of Roman Egypt''], Cambridge Studies in Population, Economy and Society in Past Time, 23, Cambridge University Press </ref> noe som gjør Alexandria til en av de største byer i verden bygd før [[den industrielle revolusjon]]. [[Tyr]] i [[Fønikia]] hadde tidligere vært en viktig by i [[Midtøsten]] for all handel, men etter at Alexander den store ødela den fylte Alexandria det tomrom som Tyr etterlot seg. [[Kartago]] i dagens [[Tunisia]] fikk også framgang ved Tyrs ødeleggelse, men var fortsatt en ny havn da Alexandria begynte å vokse og ble til «den største i den kjente verden».<ref name="Joshua_Mark">Mark, Joshua J. (28. april 2011): [http://www.ancient.eu/alexandria/ «Alexandria, Egypt»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref>

== Klima ==
[[Fil:بحيرة_مريوط_(Mariout_lake).jpg|thumb|Innsjøen Mariout ved Alexandria.]]
Alexandria er lokalisert langs sørkysten av [[Middelhavet]]. Den har et [[tørt klima|varmt og tørt ørkenklima]] (BWh), i henhold til [[Köppens klimaklassifisering]])<ref> [http://koeppen-geiger.vu-wien.ac.at/pics/kottek_et_al_2006.gif «Koeppen-Geiger.vu-wien.ac.at»]</ref> som ligger på grensen til et [[Steppeklima|varmt og delvis regnfattig klima]] (BSh). Som resten av Egypts nordlige kyst, den framherskende nordvinden som blåser over Middelhavet, gir kystbyen et mindre strengt klima fra ørkenklimaet i innlandet. Sammen med [[Rafah (Egypt)|Rafah]] (ved [[Gazastripen]] i øst) er Alexandria de to stedene med mest nedbør i hele Egypt. Andre våte steder er [[Rosetta (by)|Rosetta]], [[Baltim]], [[Kafr el-Dawwar]] og [[Mersa Matruh]].

Byens klima er påvirket av [[Middelhavet]] som moderer dens temperaturer, og fører til variabel til regnfylte vintre og moderat varme somrer som til tider kan bli meget fuktige. Januar og februar er de kjøligste månedene med daglig maksimumstemperaturer som typisk kan strekke seg fra 12° til 18° C og minimumstemperaturer som kan nå 5° C. Alexandria kan få voldsomme stormer, regn og tidvis også snø, sludd og hagl i de kalde månedene. Disse hendelsene i kombinasjon med dårlig avløpssystem har ført til tidvise oversvømmelser i byen.<ref> [http://www.aljazeera.com/news/2015/10/deadly-flash-floods-hit-egypt-alexandria-151026085943090.html%7CDeadly «Deadly flash floods hit Egypt's Alexandria»], ''Aljazeera.com''.</ref> Juli og august er de varmeste og tørreste månedene i året med en gjennomsnittlig maksimumstemperatur på 30° C. Den gjennomsnittlige årlige nedbøren er på rundt 200 mm, men har også vært så mye som 417 mm.<ref> [http://www.tutiempo.net/clima/Alexandria_Nouzha/623180.htm «Clima en Alexandria / Nouzha – Históricos el tiempo»], ''Tutiempo.net''. </ref>

Alexandrias [[Temperatur_(meteorologi)#Middeltemperatur|middeltemperatur]]:<ref>[http://www.weather2travel.com/climate-guides/egypt/alexandria.php «Alexandria Climate and Weather Averages, Egypt»] {{Wayback|url=http://www.weather2travel.com/climate-guides/egypt/alexandria.php |date=20140105193047 }}, ''Weather2Travel.''</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Jan !! Feb !! Mar !! Apr !! Mai !! Jun !! Jul !! Aug !! Sep !! Okt !! Nov !! Des
|-
| 18° C || 17° C || 17° C || 18° C || 20° C || 23° C || 25° C || 26° C || 26° C || 25° C || 22° C || 20° C
|}

== Historiske steder og arkeologi ==
[[Fil:Alexandria - Roman Amphitheater - close up view showing arches.JPG|thumb|Romersk amfiteater.]]
[[Fil:Alex Sawary.jpg|thumb|Pompeius' søyle.]]
[[Fil:113KOM_EL_SHOQAFA_CATACOMBS.jpg|thumb|Kom El Shoqafa]]
[[Fil:Magna Temple.jpg|thumb|Levningene av tempelet Taposiris Magna.]]
[[Fil:Mariemont Roman oil lamp 02.JPG|thumb|Romersk oljelampe fra 100-tallet med avbildningen av en havn, muligens den i Alexandria.]]
Grunnet de jevnlige krigene i Alexandria i antikken er det meget lite som gjenstår av den antikke byen i dag. Mye av de kongelige og sivile kvartalene sank nedenfor havnen grunnet jordskjelv i [[365]], og resten har blitt bygd over i moderne tid.

[[Pompeius' søyle]] er en romersk triumfsøyle og en av de best kjente antikke monumentene som fortsatt står i Alexandria. Den er lokalisert på Alexandrias [[akropolis]], en beskjeden høyde lokalisert ved siden av byens arabiske gravlund, og var opprinnelig en del av en søylegang tilhørende et tempel. Inkluderte dens pidestall (sokkel) er den 30 meter høy, skaftet er av polert rød granittstein, 2,7 meter i diameter nederst og minsker til 2,4 meter mot toppen. Selve søyleskaftet er 27 meter og framstilt av en enkel granittstein. Den veier bortimot 396 tonn.<ref> [http://touregypt.net/featurestories/sarapeiona.htm «The Sarapeion, including Pompay's Pillar In Alexandria, Egypt»], ''Touregypt.net''.</ref><ref> Stewart, Desmond (1979): ''The Pyramids and Sphinx'', Newsweek Book Division, ISBN 0882252712, s. 80-81</ref>

Strukturen ble plyndret og demontert på 300-tallet da en fundamentalistisk kristen biskop besluttet at [[hedendom]]men måtte bli utradert. Betegnelsen «Pompeius’ søyle» er misvisende da den ikke har noe med [[Pompeius]] å gjøre, men ble reist i [[293]] for keiser [[Diokletian]], muligens som minne om seieren over opprøreren Domitius Domitianus. Under selve akropolis er det under bakken levninger av Serapeion, tempelet hvor mysteriene til guden [[Serapis]] ble utført, og hvor dens uthogde nisjer i muren kan ha vært benyttet som overflødighetslager for [[Biblioteket i Alexandria|antikkens bibliotek]]. I senere tid har mange antikke gjenstander blitt funnet i havet ved siden av, men hovedsakelig deler av gammel keramikk.

Alexandrias katakomber, kjent som [[Katakombene ved Kom El Shoqafa|Kom El Shoqafa]] eller Alexandrias [[nekropolis]], ligger en kort distanse fra Pompeius’ søyle. De består av en labyrint i flere nivåer eller etasjer. Man stiger ned til dem via en stor spiraltrapp. Katakombene består av et dusin kamre smykket med dekorerte søyler, statuer og andre [[Synkretisme|synkretiske]] romersk-egyptiske religiøse symboler, gravnisjer, og sarkofager, foruten også et stort banketthall i romersk stil hvor de besøkende og slektninger av de avdøde kunne innta minnemåltider. Katakombene ble hogd ut av berget på begynnelsen av 100-tallet og var i bruk til utpå 300-tallet før de ble glemt og gjenoppdaget ved et tilfelle i 1900.<ref> [http://www.lonelyplanet.com/egypt/mediterranean-coast/alexandria/sights/historic/catacombs-kom-ash-suqqafa «Catacombs of Kom ash-Suqqafa»], ''Lonely Planet''</ref>

Den mest omfattende arkeologiske undersøkelsene som er blitt utført i Alexandria av antikkens strukturer er kjent som Kom El Deka. Den har avslørt den antikke byens relativt godt bevarte teater og levninger fra [[romersk bad]].

Vedvarende anstrengelser har blitt gjort for å undersøke levningene av antikke Alexandria. Oppmuntring og hjelp har blitt gitt av det lokale arkeologiske samfunn og enkeltpersoner, særskilt grekere stolte av deres by som er et monument til deres ærefulle historie. Utgravninger ble utført i byen av grekere i håp om å gjenfinne graven til Aleksander den store, men uten hell. Tidligere og nåværende direktører av museet har vært i stand til fra tid til annen å utføre systematiske utgravninger når muligheten har vært til stede. Den britiske arkeologen [[David George Hogarth|D.G. Hogarth]], assosiert med [[Arthur Evans]] og [[Thomas Edward Lawrence|T.H. Lawrence]], gjorde forsøksvis forskning på vegne av Egypt Exploration Society (EES) og Promotion of Hellenic Studies i [[1895]], og en tysk ekspedisjon arbeidet i to år i tiden [[1898]]–[[1899]]. Det er særlig to vanskeligheter forskerne står overfor: mangel på plass til utgravning grunnet nybygg, og at en del interessante områder ligger under vann.

Ettersom den store og fortsatt voksende moderne byen står umiddelbart på den antikke er det svært vanskelig å finne betydelig rom for arkeologiske undersøkelser, uten store kostnader. Områdene som er mest tilgjengelig for undersøkelser er i nordøst og sørvest, men samtidig bort imot umulig å komme under de romerske lagene. De viktigste resultatene ved Pompeius’ søyle var de som ble oppnådd av Giuseppe Botti, direktør for museet, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av det nye århundret. Her var det flere åpne områder uten bebyggelse og hvor det ble avdekket en større bygning eller en gruppe bygninger, og som kanskje var en del av Serapeion. Rett ved var de omfattende katakombene og kolumbaria (gravhvelv med nisjer). Disse inneholdt et meget bemerkelsesverdig hvelv med merkelige malte [[relieff]]er som nå er kunstig opplyst og åpent for publikum. Objekter som ble funnet ved disse undersøkelsene er oppbevart i museet, det mest bemerkelsesverdige er en stor okse laget av [[basalt]], antagelig en gang tilknyttet kulten i Serapeion. Andre katakomber og graver som blitt åpnet er [[Katakombene i Kom El Shoqafa|Kom El Shoqafa]] og Ras El Tin.<ref> [http://asalex.org/history.html «Our History»], ''Archaeological Society of Alexandria''</ref> De tyske undersøkelsene fant levninger av en [[Det ptolemeiske kongedømme|ptolemeisk]] søylegang og gater i den nordøstlige delen av byen, men lite annet. Hogarth undersøkte deler av en stor mursteinstruktur under jordhaugen Kom El Deka, som kan ha vært en del av Paneum, Mausolea, eller en romersk festning.

[[Kleopatra]]s kongelige kvarter ble oversvømmet av jordskjelv og tsunami, noe som førte til gradvis synking på 300-tallet.<ref> [https://web.archive.org/web/20100307175057/http://www.underwaterdiscovery.org/Sitemap/Project/Alexandria/Default.aspx «Fgs Project Alexandria»], ''Underwaterdiscovery.org''. Arkivert fra [http://www.underwaterdiscovery.org/Sitemap/Project/Alexandria/Default.aspx originalen] den 7. mars 2010.</ref> Denne seksjonen, som nå er under vann, inneholder mange av de mest interessante delene av den greske byen, inkludert kvartalet med palasset. Det ble utforsket i 1992 og er fortsatt omfattende undersøkt av den franske undervannsarkeologen [[Franck Goddio]] og hans gruppe.<ref> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/203470.stm «Divers probe underwater palace»], ''BBC News''. 28. oktober 1998.</ref> Et skulpturhode av [[Cæsarion]] (sønn av Julius Cæsar og Kleopatra) ble funnet, og vist fram til turister til tross for en del kontroverser.<ref> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/940333.stm «New underwater tourist attraction in Egypt»], ''BBC News''. 24. september 2000.</ref> 

Egypts departement for kultur og oldtid har utarbeidet en dristig plan for å forvandle Kleopatras sunkne palass til en turistattraksjon under vann. Planen er at turister skal kunne besøke det kongelige området, som ligger seks meter under havflaten fra kysten i nettverk av gjennomsiktige tunneler på havbunnen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med de egyptiske myndigheter og [[UNESCO]]: «Prosjektet Alexandrias undervannsmuseum».<ref name="unesco"> [http://www.unesco.org/new/en/culture/themes/underwater-cultural-heritage/museums-and-tourism/alexandria-museum-project/ «The Alexandria Underwater Museum Project»], ''UNESCO''</ref> Vannet i Alexandrias kulturarv under vann er hardt preget av forurensning. Det gjør ikke bare vannet mer formørket og vanskeliggjør utsikten, men øker også erosjonen og nedbrytningen av gjenstandene. UNESCO har i samarbeid med de egyptiske myndighetene i et internasjonalt hydrologisk program evaluert situasjonen med tanke på administrasjon av vannressursene og kloakkvann med håp om å komme opp med en anbefaling for en omfattende løsning.<ref name="unesco"/>

Tempelet Taposiris Magna ble bygget i ptolemeisk tid og dedisert [[Osiris]]. Det er lokalisert i Abusir, de vestlige forstedene til Alexandria i området Borg el Arab. Kun den ytre veggen og [[pylon]], inngangspartiet, gjenstår. Det er bevis på hellige dyr ble dyrket her. Arkeologer har funnet et nekropolis for dyr i nærheten av tempelet. Levninger av en kristen kirke viser at tempelet ble omgjort til en kirke i de senere århundrer. I det samme området er det også funnet levninger av offentlige bad bygget av keiser [[Justinian I den store|Justinian]], et dike, kaianlegg og en bro. I nærheten av stranden i det samme området er det levninger av et tårn reist av kong [[Ptolemaios II Filadelfos]]. Tårnet var en nøyaktig etterligning av [[fyrtårnet på Faros ved Alexandria]].<ref> [http://www.touregypt.net/altapos.htm «Temple of Taposiris Magna near Abusir in Egypt»], ''Touregypt.net''. </ref>

Ved konstruksjonen av et nytt strandbelte i Alexandria ble det dratt opp levninger aven kristen kirke, og byggingen av moderne bygninger blir sjelden utført uten at en del antikke objekter blir oppdaget. Det ligger fortsatt mye uoppdaget i byen, men til tross for alle anstrengelser er det ikke mye fra antikken igjen å se i Alexandria utenfor museet og nabolaget til Pompeius’ søyle.

== Religion ==
Alexandria har stått i sentrum for mektige religiøse samfunn og religiøse retninger i over to tusen år, preget av regionens omskiftende herskere og kriger. Etter at gresk-romersk religion ebbet ut har det vært særlig [[jødedom]], [[kristendom]] og [[islam]] som vært dominerende.

=== Islam ===
[[Fil:Mezquita abu el abbas-alejandria-2007.JPG|thumb|El-Mursi Abul Abbas-moskeen.]]
Den mest kjente moskeen i Alexandria er [[El-Mursi Abul Abbas-moskeen]] i Bahary, ikke langt fra citadellet [[Qaitbay]] i havnen. Den ble bygget i [[1775]], men meget omformet i 1929 og 1945.<ref> [http://www.sacred-destinations.com/egypt/alexandria-abu-al-abbas-al-mursi-mosque «Abu al-Abbas al-Mursi Mosque, Alexandria»], ''Sacred Destinations'' </ref> Andre kjente moskeer i byen er Ali ibn Abi Talib i Somouha, Bilal, al-Gamaa al-Bahari i Mandara, Hatem i Somouha, Hoda el-Islam i Sidi Bishr, al-Mowasah i Hadara, Sharq al-Madina i Miami, al-Shohadaa n Mostafa Kamel, Al Qa'ed Ibrahim, Yehia i Zizinia, Sidi Gaber i Sidi Gaber, og Sultan-moskeen.

[[Salafisme|Salafibevegelsen]] har sin egyptiske base i Alexandria. Det er en ortodoks (ultrakonservativ), [[Fundamentalisme|fundamentalistisk]] bevegelse innenfor [[sunni-islam]].<ref> Naylor, Phillip (15. januar 2015): [https://books.google.com/books?id=SSUKBgAAQBAJ&pg=PT302&dq=salafi+movement+ultra-conservative&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=salafi%20movement%20ultra-conservative&f=false ''North Africa Revised'']. University of Texas Press.</ref> Bevegelsen er sterkt antivestlig og krever innføring av [[sharia]]lover.<ref> [http://www.economist.com/news/middle-east-and-africa/21656189-islams-most-conservative-adherents-are-finding-politics-hard-it-beats «Salafism: Politics and the puritanical»], ''The Economist''. 27. juni 2015.</ref> Bevegelsen har også et politisk parti, [[Al-Nour-partiet]] («Lysets parti»), som også har base i byen og i overveiende preget av salafibevegelsens medlemmer og oppfatninger. Partiet ble opprettet i mai [[2011]] og fikk salafistemmene i [[Parlamentsvalget i Egypt 2011–2012|parlamentsvalget i 2011–2012]]. Partiet støtter president [[Abdel Fattah al-Sisi]].<ref> [https://foreignpolicy.com/2014/12/23/lighthouse-dims-egypt-alexandria-salafists-mubarak-sisi-longform/ «The Lighthouse Dims»], ''Foreign Policy''. 23. desember 2014.</ref>

=== Kristendom ===
[[Fil:StMarkCathAlex.jpg|thumb|Interiøret av Sankt Markus-katedralen, tilhørende den koptiske kirke, i Alexandria.]]
* ''Se hovedartikkel, [[Koptisk kristendom]]''
Etter [[Roma]] og [[Konstantinopel]] ble Alexandria betraktet som det tredje viktigste kristne setet i verden. Paven i Alexandria sto kun etter biskopen i Roma, hovedstaden i [[Romerriket]] fram til [[430]]. Kirken i Alexandria hadde jurisdiksjon over det meste av [[Afrika]]. Etter [[konsilet i Khalkedon]] i [[451]] ble kirken i Alexandria delt mellom [[Miafysitisme|miafysittene]] og [[melkittene]] i en [[teologi]]sk strid på spørsmålet om Jesus’ vesen. Miafysittene opprettet hva som i dag er kjent som [[den koptisk-ortodokse kirke]] i Alexandria, mens melkittene opprettet det som i dag er kjent [[Den ortodokse kirke i Alexandria|den gresk-ortodokse kirke]] i Alexandria, eller særskilt som [[den melkittiske kirke]]. Patriarken for den førstnevnte koptiske kirken er [[paven og patriarken av Alexandria og hele Afrika]]. Patriarken for den melkittiske kirken i Alexandria er [[den melkittiske patriark av Antiokia]].

I [[Tidlig kristendom|den tidlige kristendom]] i antikken var Alexandria et betydelige sentrum for den kosmopolitiske religiøse bevegelse som er samlet under betegnelsen [[gnostisisme]], men senere avvist av kristne som en form for [[kjetteri]].

Den patriarkens sete for den koptiske kirken er sankt Markus-katedralen i Ramleh. Tradisjonen hevder at kirken ble grunnlagt av [[evangelisten Markus]] i [[60]].<ref> [http://www.copticchurch.net/topics/synexarion/mark.html «St. Mark The Apostle, Evangelist»], Coptic Orthodox Church Network.</ref> Andre viktige koptiske kirker i Alexandria<ref> [https://nilewavetravel.wordpress.com/destinations/alexandria/what-to-do-in-alexandria/ «What to do…in Alexandria»], Incredible Egypt </ref> er Paven Kyrill den førstes kirke i Cleopatra, Sankt Georgs kirke i Sporting, Sankt Markus og pave Peter den førstes kirke i Sidi Bishr, Sankt Marias kirke i Assafra, Sankt Marias kirke i Gianaclis, Sankt Mennas’ kirke i Flemming,<ref> [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/mennas «Den hellige Mennas av Egypt (285-~309)»], Katolsk.no</ref> Sankt Minnas’ kirke i Mandara, og Sankt Takla Haymanots kirke i Ibrahimeya, som ble innviet i 1969. Sistnevnte er helliget den etiopiske helgen.<ref> [http://st-takla.org/Story-index.html «Abune Teklehaymanot / Saint Takla Himanot the Ethiopian av Alexandria»], St. Takle.org</ref>

De viktigste kirker for [[Den ortodokse kirke|den østlige-ortodokse kirkesamfunn]] i Alexandria er Agioi Anárgyroi-kirken, Kirken for Marias budskapsdag, Sankt Antonius fra Padovas kirke, Erkeenglene Gabriel og Mikaels kirke, Taxiarchon-kirken, Sankt Katarina av Alexandrias kirke, Katedralen for innsovningen (av Guds mor) i Mansheya, Kirken for innsovningen, Profeten Elias kirke, Sankt Georgs kirke, Kirken for den ubesmittede unnfangelse i Ibrahemeya, Sankt Josefs kirke i Fleming, Sankt Josef fra Arimateas kirke, Sankt Markus og sankt Nektarios’ kapell i Ramleh, Sankt Nikolas av Myras kirke, Sankt Paraskevi av Romas kirke, Sankt Sava-katedralen i Ramleh, Sankt Teodor av Amasyas kapell, og [[den russisk-ortodokse kirke]] for sankt [[Aleksander Nevskij]], som tjener det [[russisk]]talende samfunnet i Alexandria.

Den apostoliske stedfortreder i Alexandria ([[latin]]: ''Vicariatus Apostolicus Alexandrinus'') har domsmyndighet over alle katolikker i Egypt. Dens medlemskirker er blant annet Katarina av Alexandrias kirke i Mansheya og Jesuittenes kirke i Cleopatra. Alexandria er også det nominale setet til [[den melkittiske patriark av Antiokia|den melkittiske titulære patriark]] i Aleksandria (som er i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]]) og katedralsetet til dets patriarkalske område i Egypt, [[Sudan]] og [[Sør-Sudan]], og som benytter [[Bysantinsk ritus|bysantinske riter]], og det nominelle setet for den armensk-katolske bispesetet Iskandkeriya (for hele Egypt og Sudan, men hvor dens katedral er i Kairo), et hjelpe- eller underbispedømme av [[Patriarken av Kilikia|den armenske-katolske patriark]] i [[Kilikia]], og som benytter [[Armensk ritus|armenske riter]].

Sankt Markus’ kirke i Shatby, grunnlagt som en del av den franske katolske skole [[Collège Saint Marc]] i Alexanderia,<ref> [http://saint-marc.ws/ Collège Saint Marc]</ref> er en multilivssynskirke som holder prekener i henhold til romersk-katolske, koptisk-katolske og koptisk-ortodoks riter.

=== Jødedom ===
[[Fil:Eliyahu Hanavi Synagogue in Alexandria.jpg|thumb|Eliyahu Hanavi-synagogen.]]
Egyptiske jøder utgjør både en av de aller eldste og de yngste jødiske samfunnene i verden. Grunnet Egypts geografiske nærhet til Israel har landet siden oldtiden vært et tilfluktsted. Særlig Alexandrias kosmopolitiske vesen i antikken førte til et stort jødisk samfunn, og det [[Hellenistisk jødedom|hellenistiske jødiske samfunnet]] oversatte [[Den hebraiske Bibelen]] til gresk, ''[[Septuaginta]]'', fullført i 132 f.Kr., og denne dannet grunnlaget for flere kristne utgaver som [[Det gamle testamente]].<ref> Würthwein, Ernst (1995): ''The Text of the Old Testament'', Grand Rapids, Mich.: Wm. Eerdmans</ref>

Etter [[den første verdenskrig]] vokste den jødiske befolkningen til kanskje bortimot 80&nbsp;000 grunnet økende forfølgelse i Europa. Flere egyptiske jøder spilte en rolle i Egypts nasjonalisme. Derimot fikk Alexandrias en gang blomstrende jødiske samfunn en rask og dramatisk nedgang som følge av [[den arabisk-israelske krig 1948]]. Hatsk reaksjoner blant egyptere førte til de fleste jødiske samfunn i Alexandria og andre steder i Egypt tapte eiendom og sivile rettigheter, og de flyktet til det nylig opprettede [[Israel]], men også til [[Frankrike]], [[Brasil]] og andre land i løpet av [[1950-tallet]]. Samfunnet i Alexandria som hadde vært på rundt 50&nbsp;000 ved [[den andre verdenskrig]], er nå beregnet til å være mindre enn 50 personer.<ref name="jta"> [http://www.jta.org/news/article/2010/12/20/2742246/egypt-plans-to-restore-alexandrias-historic-synagogue «Egypt to restore Alexandria’s historic synagogue»], ''JTA'', 20. desember 2010. [https://web.archive.org/web/20101224165555/http://www.jta.org/news/article/2010/12/20/2742246/egypt-plans-to-restore-alexandrias-historic-synagogue Arkivert] den 24. desember 2010 hos ''Wayback Machine''.</ref>

Den viktigste og nå eneste [[synagoge]]n i Alexandria er Eliyahu Hanavi-synagogen, som huser rundt 30 [[Tora|Tora-skriftruller]] som ble reddet hit etter de andre synagogene i byen ble stengt.<ref name="jta"/>

== Kultur ==
=== Biblioteker ===
[[Fil:Bibliotheca Alexandrina plaza 003.jpg|thumb|[[Bibliotheca Alexandrina]]]]
[[Fil:AlexBibliothecaNight2.jpg|thumb|Det nye biblioteket i kveldslyset.]]
[[Biblioteket i Alexandria|Det kongelige bibliotek]] i Alexandria var en gang det største bibliotek i verden. Det er antatt at det ble opprettet på begynnelsen av 200-tallet f.Kr. under styret til [[Ptolemaios II Filadelfos]]. Det ble sannsynligvis opprettet etter at hans far hadde bygget hva som ville bli det første bibliotekskompleks, tempelet for [[musene]] — ''[[Museion]]'' (gresk: Μουσείον), og fra dette er det moderne norske ordet museum avledet.<ref>{{Ordbok-søk|Museum}}</ref>

Det har rimelig blitt fastslått at biblioteket, eller deler av dets samling, ble ødelagt av brann ved en rekke tilfeller. Biblioteksbranner var altfor vanlig og erstatning av håndskrevne manuskripter var meget vanskelig, kostbart og tidkrevende. Når biblioteket ble fullstendig ødelagt er derimot ikke endelig fastslått er fortsatt et emne for akademisk debatt.<ref> Raven, James (2004): ''Lost Libraries: The Destruction of Great Book Collections Since Antiquity''. Springer, ISBN 0230524257, s. 12</ref>

Grunnet det gamle bibliotekets store prestisje i århundrenes løp ble det fremmet planen om å opprette et nytt på omtrent samme sted. Denne planen ble virkeliggjort med [[Bibliotheca Alexandrina]] som ble innviet i 2002. Arkitektene bak den prestisjepreget bygningen var det norske arkitekturfirmaet [[Snøhetta (arkitektfirma)|Snøhetta]]. Det moderne biblioteket er lang mer enn kun et bibliotek; det er Egypts [[nasjonalbibliotek]], foruten å være et galleri, [[museum]], og kultursenter. Det er trespråklig med litteratur på [[arabisk]], [[engelsk]] og [[fransk]].

=== Museer ===
[[Fil:GD-EG-Alex-MuséeNat040.JPG|thumb|Alexandria nasjonalmuseum.]]
[[Fil:Fassade des griechisch-römischen Museums in Alexandria, Ägypten.jpg|thumb|Det gresk-romerske museum.]]

* Alexandria nasjonalmuseum (ANM) ble innviet den 31. desember 2003 og er lokalisert i et restaurert palass i italiensk stil i Tariq El Horreya-veien (tidligere Rue Fouad) nær sentrum av byen. Det inneholder rundt 1 800 gjenstander som forteller historien om Alexandria og Egypt. De fleste museumsgjenstandene kommer fra andre egyptiske museer. Museet er huset i det gamle palasset til Al-Saad Bassili Pasha, en av de rikeste handelsmennene på trevarer i Alexandria. Palasset ble påbegynt konstruksjonen i 1926. Tidligere har det også tilhørt den amerikanske konsultatet.<ref> [http://www.egyptianmuseums.net/html/alexandria_national_museum__an.html «The Alexandria National Museum»], Egyptian Museums</ref>
* Museum for den gresk-egyptiske poeten [[Konstantinos P. Kavafis]] (1863-1933), født og døde i Alexandria. Kavafis er også oversatt til norsk.
* Det gresk-romerske museum har flere gjenstander fra den gresk-romerske periode, særskilt fra [[Det ptolemeiske kongedømme|ptolemeisk]] tid på 200-tallet f.Kr., blant annet skulptur av [[Apis (gud)|Apis]] i svart granitt, egypternes hellige okse, foruten mumier, sarkofager, tepper, og andre gjenstander som gir et innblikk i den gresk-romerske sivilisasjon i kontakte med den eldre, stedegne egyptiske.<ref> [http://www.sca-egypt.org/eng/MUS_Greco-Roman.htm «The Greco-Roman Museum»] {{Wayback|url=http://www.sca-egypt.org/eng/MUS_Greco-Roman.htm |date=20160802224643 }}, ''SCA''</ref>
* Kunstmuseet i Alexadria har sin opprinnelse i 1904 i en donasjon av internasjonale verker, og har siden blitt utvidet egyptiske og kunstnere fra Midtøsten. Museet dekker en rekke sjangre, [[barokken]], [[romantikken]], [[rokokko]], og [[orientalisme]].<ref>[http://www.shaspo.com/museum-of-fine-arts-alexandria-attractions-egypt-attractions «Alexandria Museum of Fine Arts»] {{Wayback|url=http://www.shaspo.com/museum-of-fine-arts-alexandria-attractions-egypt-attractions |date=20170811032816 }}, ''Shaspo.com''</ref>
* Det kongelige juvelmuseum er lokalisert i det tidligere palasset til prinsesse Fatima Al Zahraa Haider I Alexandrias nabolag Zizenia. Bygningen inneholder en ikke verdsatt samling av juveler og smykker fra [[Muhammad Ali-dynastiet]]. I tillegg er det også utstilt malerier fra 1800-tallet, statuer og dekorativ kunst. Museet ble innviet i 1986, men etter flere år med renovasjoner og utvidelser ble det gjenåpnet i 2010.<ref>[http://www.sca-egypt.org/eng/MUS_Royal-Jewel.htm «The Royal Jewelry Museum»] {{Wayback|url=http://www.sca-egypt.org/eng/MUS_Royal-Jewel.htm |date=20170226022716 }}, ''SCA''</ref>

== Teater ==
[[Fil:Pict0179.jpg|right|thumb|Alexandrias operahus.]]
Alexandrias operahus, eller Sayyid Darwish-teateret, ble bygget i 1918 og åpnet i 1921. Bygningen har siden 2000 blitt restaurert. Det blir framført klassisk musikk, arabisk musikk, ballett og opera. Tilleggsnavnet kom i 1962 til ære for [[Sayed Darwish]], en pioner i arabisk musikk.<ref>[http://www.cairoopera.org/VenuesDetails.php?lan=En Alexandria Opera House ’Sayed Darwish Theatre’] {{Wayback|url=http://www.cairoopera.org/VenuesDetails.php?lan=En |date=20170515050721 }}, ''Cairoopera.org''</ref>

=== Sport ===
[[Fil:GD-EG-Alex-Stade002.JPG|thumb|[[Alexandria Stadium]].]]
<!--[[File:Borgelarabstadium2009.jpg|thumb|[[Borg El Arab Stadium]]]] -->
Den fremste sporten som interesserer folket i Alexandria er fotball, noe som også er tilfellet i resten av Egypt. Alexandria Stadium er et anlegg flere arrangementer, men hovedsakelig for fotballkamper. Av større anledninger ble den sist brukt for [[Afrikamesterskapet i fotball 2006]]. Anlegget er den eldste stadium i Egypt og Afrika og ble bygget i [[1929]]. Den har kapasitet for 20 000 tilskuere. Alexandria var en av tre byer som deltok i å være vertskap for Afrikamesterskapet i 2006, som Egypt vant.

Vannsport som [[surfing]], [[vannscooter]], og [[vannpolo]] blir også praktisert i mindre skala. Aktiviteter som [[skateboard]] ble først introdusert i Egypt i denne byen. Alexandria Sporting Club er særskilt kjent for sitt lag i [[basketball]], som tradisjonelt har flere spillere i Egypts landslag. Byen har vært vert for [[AfroBasket]], som kontinentets mest prestisjefylte basketballturnering, ved fire anledninger; 1970, 1975, 1983, og 2003.

Alexandria har fire stadioner:
* Alexandria Stadium
* Borg El Arab Stadium
* El Krom Stadium
* Harras El Hodoud Stadium
Andre mindre utbredte sporter som [[tennis]] og [[Squash (sport)|squash]] er vanligvis spilt i private sosiale og sportsklubber.

=== Turisme ===
Alexandria er et mål for [[turist]]er, grunnet både offentlige og private badestrender, og byens antikke historie og dens museer, særskilt Bibliotheca Alexandrina, som har som mål å gjenoppleve det antikke bibliotekets prestisje.

En av de fremste turistattraksjoner er den årlige starten i byen på Cross Egypt Challenge (CEC) som er motorsykkeltevling som går over vanskelige og utfordrende veier og spor i Egypt. Løpet går totalt over 2500 og 3000 km, men langs ulike løyper hvert år. Tevlingen ble første gang arrangert i 2011 og det har årlig vært en stor feiring natten før rallyet etter at alle internasjonale deltakere har kommet til byen.<ref> [http://www.crossegyptchallenge.com Cross Egypt Challenge], offisielt nettsted</ref>

<gallery mode=packed>
Pict0160.jpg|Gate i Alexandria
Alexandria 12-9-2005 3.JPG|Alexandrias horisont
Alxandria_west_port.JPG|Østhavnen
Monument of the Navy Unknown Soldier in Alexandria (6).jpg|Monumentet over den ukjente marinesoldat.
Shalalat gardens.JPG|Shallalat-hagene
GD-EG-Alex-Antoniadis07.JPG|[[Ferdinand Magellan]]
GD-EG-Alex-Antoniadis08.JPG|[[Horatio Nelson]]
GD-EG-Alex-Antoniadis09.JPG|[[Vasco da Gama]]
GD-EG-Alex-Antoniadis10.JPG|[[Christofer Columbus]]
GD-EG-Alex-Antoniadis02.JPG|Den engelske hagen
GD-EG-Alex-Antoniadis05.JPG|Den franske hagen
Musee national - alexandrie facade vue large.JPG|Fasaden på Alexandria Museum
Misr Train Station, Alexandria.jpg|Jernbanestasjonen Misr
San Stefano Grand Plaza, Alexandria, Egypt.jpg|San Stefano Grand Plaza
Alexandria-Sawary.jpg|Pompeius' søyle
Stanley Bridge.jpg|Stanley-broen
Alexandria - Montaza Palace - front view.JPG|Montaza Palace
Flickr_-_dlisbona_-_Helnan_Palestine_hotel,_Montazah,_Alexandria.jpg|Helnan Palestine hotell
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Butler, Alfred J. (1978): [http://www.copticchurch.net/topics/thecopticchurch/arab_conquest_of_egypt.pdf ''The Arab Conquest of Egypt''] {{Wayback|url=http://www.copticchurch.net/topics/thecopticchurch/arab_conquest_of_egypt.pdf |date=20200806132348 }} (PDF), Oxford University Press
* Claudel, Paul-André (2011): ''Alexandrie. Histoire d'un mythe'', Paris: Editions Ellipses, ISBN 978-2-7298-66303
* Empereur, Jean-Yves (1998): ''Alexandria Rediscovered'', fotograf Stephane Compoint, George Braziller, ISBN 978-0807614426
* Forster, E.M. (2004): ''Alexandria A History and a Guide'', opptrykk fra 1922, Andre Deutsch, ISBN 978-0233050782
* Fraser, P.M. (1972): ''Ptolemaic Alexandria'', 3 bind, Oxford University Press, ISBN 978-0198142782
* Haag, Michael (2004): ''Alexandria: City of Memory'' [20th-century social and literary history], Yale University Press, ISBN 978-0300191127
* Mansel, Philip (2010): ''Levant: Splendour and Catastrophe on the Mediterranean'', London, John Murray, ISBN 978-0-7195-6707-0.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Alexandria}}
* [http://www.touregypt.net/alexandria/ Det statlige turistbyrået om Alexandria]
* [http://www.ekalexandria.org Det greske samfunnet i Alexandria]

{{Egyptiske byer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alexandria| ]]
[[Kategori:Byer i Egypt]]
[[Kategori:Bosetninger ved Nilen]]
[[Kategori:Tidligere hovedsteder]]
[[Kategori:Aleksander den store]]
[[Kategori:Guvernementet Alexandria]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 300-tallet f.Kr.]]