Redigerer Alen

:''For mannsnavnet, se [[Alen (navn)]]''
[[Fil:alenstav.jpg|thumb|350px|Gammel alenstav i [[ibenholt]]]]
'''Alen''' (av [[norrønt språk|norrønt]] ''alin'' og eldre ''öln'', trolig av [[latin]] ''[[ulna]]'') er et urgammelt lengdemål som har vært brukt over store deler av verden siden [[antikken]] og trolig før det, og som også var utbredt i [[Europa]] og [[Skandinavia]].

I [[Norge]] utgjorde alnen '''62,75&nbsp;cm''' da den gikk ut av bruk, men den har variert i lengde gjennom historien. Dette gjelder også landene imellom, og i de enkelte land har det eksistert en rekke lokale varianter.

==Historie==
[[Fil:Sorum_kirke_alenstav.jpg|thumb|Alenstav montert på døra til [[Sørum kirke (Sørum)|Sørum kirke]] ]]
Alen har vært brukt som lengdemål i mange land og har hatt mange benevnelser. Måleenheten kan ha oppstått i [[oldtidens Egypt]], men ble trolig sterkt påvirket av de gamle [[Hellas' historie|grekerne]] og [[Romerriket|romerne]] og deles gjerne inn i henhold til romersk tradisjon; som [[Fot (måleenhet)|fot]]<sup>(I)</sup>, [[tomme (mål)|tomme]]<sup>(II)</sup>, [[linje (mål)|linje]]<sup>(III)</sup> og [[skruppel (mål)|skruppel]]<sup>(IV)</sup>. [[Romertall]]ene i parentes er således opprinnelsen til [[apostrof]]ene vi i dag bruker for å indikere fot' og tommer<nowiki>''</nowiki> internasjonalt.

Den opprinnelige alen var avstanden fra enden av en bøyd [[albue]] til tuppen på [[langfinger]]en (i [[Danmark]], Norge, [[Sverige]] og på [[Island]] blant annet), [[pekefinger]]en eller [[lillefinger]]en. For en voksen mann utgjorde lengden ca. 47&nbsp;cm i [[norrøn tid]], men etter hvert økte den. Alnen har også variert over tid og fra land til land, og sågar fra sted til sted. I [[Skandinavia]] har den gjerne stått i et visst forhold til andre kroppsmål, som [[tomme (mål)|tommer]] og [[Fot (måleenhet)|fot]].

Etter at [[kristendom]]men ble innført til Skandinavia og [[kirkebygg]]ene reiste seg rundt om i distriktene, ble det vanlig å feste det lokale alenmålet på kirkedøren eller i umiddelbar nærhet av denne, slik at alle kunne finne det. Dit kom [[smed]]ene (i norrøn tid ble alle håndverkere kalt smeder, uansett profesjon) for å justere og kontrollere sitt personlige alenmål, men også kundene for å kontrollere at de ikke var blitt lurt. Den dag i dag finnes det mange spor etter alenstikka i eldre skandinaviske og europeiske kirker.

== Dansk og norsk alen ==
=== Tommelalen ===
Alen var et vanlig lengdemål i Skandinavia i [[norrøn tid]]<ref>Kulturhistorisk leksikon for nordiske middelalder, bind 4, oppslagsord ''fod''.</ref> og det holdt seg i bruk til fram mot slutten av [[1800-tallet]]. 

Fra sent på [[800-tallet]] og framover var en alen inndelt i 2 fot á 10 tommer hver (altså 20 tommer).{{tr}} En tomme utgjorde på denne tiden ca. 2,37&nbsp;cm.{{tr}} En alen måtte derfor ha vært ca. 47,4&nbsp;cm, men kan ha variert noe fra sted til sted. Det er også trolig at alnen økte noe i lengde mot slutten av [[vikingtiden]],{{tr}} men om dette hersker det usikkerhet. Det er også knyttet usikkerhet til om tommen ble videre inndelt i 10 (helst) eller 12 [[linje (mål)|linjer]] (trolig senere) på dette tidspunktet.{{tr}}

=== Stikke ===
Sent på 1100-tallet ble alnen delvis avløst av måleenheten [[stikke (mål)|stikke]] (som kan ha vært i bruk mange steder før den tid). Stikka skulle utgjøre 7/6 alen og målte derfor ca. 55,3&nbsp;cm (noe som tilsvarte [[Rhinland|rhinsk]] alen på den tiden). Det ble også bestemt at ei stikke skulle være lik en alen, og mange valgte derfor å fortsette å bruke alen som benevnelse. På denne tiden forsvant 10-delingen til fordel for 12-deling. Stikka ble derfor inndelt i 2 fot á 12 tommer hver eller som 4 fjerdinger/kvarter á 6 tommer hver (altså 24 tommer). I områder der man valgte å fortsette med alen som benevnelse, ble stikka i stedet inndelt i 2 alen, som for eksempel i [[Trøndelag]] og flere steder på [[Vestlandet]]. En parallell til dette utviklet seg også på [[Island]] omkring 1200, trolig påvirket av nettopp Trøndelag og Vestlandet. Der ble imidlertid stikka inndelt i 2 islandske lovalen, som utgjorde ca. 98,286&nbsp;cm og trolig var noe kortere enn trønderstikka.

I Norge utgjorde forskjellen til den gamle alen omtrent lengden på en [[tommelfinger]] (målt fra tommelfingerknoken og ut til tuppen av fingeren). Den opprinnelige alen ble derfor senere kalt «tommelalen» (av norrønt ''þumalalin''), mens den «nye» i moderne tid har fått benevnelsen «gammel norsk alen» eller stikke.

Det var to alenmål i bruk. Den korte var tommalnen, den lange tok også med håndtaket på alenstokken. [[Asgaut Steinnes]] har funnet at lengdene på disse var 47,4&nbsp;cm og 55,3&nbsp;cm.

=== Sjællandsk alen ===
Sjællandsk alen utgjorde ca. 63,256&nbsp;cm i [[middelalderen]] og fram til 1. mai 1683, da et nytt mål- og vektsystem ble innført i Danmark – det såkalte ''fotsystemet''. Fram til da hadde alensystemet rådet. Alt i 1541 hadde imidlertid kongen bestemt at sjællandsk alen skulle gjøres gjeldende i hele [[Danmark-Norge]], og fra 1615 var dette det eneste lovlige alenmål ved kjøp og salg. Det forhindret imidlertid ikke at folk brukte andre alenmål lokalt, så man kan slutte at alnen har variert mye i både Danmark og Norge.

Det nye mål- og vektsystemet ble tilrettelagt av den danske [[astronom]]en [[Ole Christensen Rømer]] (1644–1710) og var basert på [[rhinsk fot]] (31,402&nbsp;cm), slik at en sjællandsk alen fra 1683 ble lik 2 rhinske fot eller 62,804&nbsp;cm. Imidlertid viste det seg snart at Rømers definisjon av den rhinske foten var bygget på en feilanalyse. Den ble derfor fra og med 10. januar 1698 omdefinert som 31,38535&nbsp;cm, og herunder ble sjællandsk alen også justert til 62,7707. Denne lengden holdt seg slik til i 1820, da foten ved forordning ble satt til 31,375&nbsp;cm og alnen dermed ble 62,75&nbsp;cm (som i Norge). Imidlertid ble denne forordningen opphevet i 1835 og foten satt til 31,385&nbsp;cm, slik at alnen fra da av utgjorde 62,77&nbsp;cm. Denne holdt seg slik til danskene gikk over til metersystemet i 1907.

=== Alendeler ===
Norske Sjællandske alen, fra 1824 62,75&nbsp;cm, ble inndelt i mindre enheter:
* [[Fot]] = 1/2 alen = 12 tommer = 31,375&nbsp;cm. Denne målenheten ble sjelden brukt i praksis.
* [[Kvarter]] = 1/4 alen = 6 tommer = 15,688&nbsp;cm. Ofte brukt ved oppmåling av tomter og bygninger.
* [[Tomme]] = 1/24 alen = 2,615&nbsp;cm.
* [[Linje]] = 1/288 alen = 1/12 tomme = 0,218&nbsp;cm.

==== Usikkerhetsmomenter ====
Det knytter seg en rekke usikkerhetsmomenter til alen som lengdemål fram mot 1500-tallet, fordi kildene er få og ofte mangelfullt dokumentert. Blant annet er det i dag usikkert om tommelalen var den korte (slik blant annet [[Asgaut Steinnes]] har hevdet) eller den lange nye (slik dansken [[Isac Salmonsen]]<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/1/0479.html Isac Salmonsen. 1915. «Alen.» Salmonsens konversationsleksikon. 2. utgave. Bind 1, side 451. Prosjekt Runeberg]. Besøkt 6. november 2007</ref> har hevdet at islandsk tommelalen var).

==Tabell over gamle norske enheter for lengde==
{{Gamle norske enheter for lengde}}

== Svensk alen ==
I all hovedsak kan man hevde at svensk alen utgjorde 0,94607 av [[Danmark-Norge|dansk-norsk]], [[Preussen|prøyssisk]] og rhinsk alen, samt 0,4997 av den gamle [[Frankrike|franske]] alen. Den utgjorde 0,593802 m. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til lokale variasjoner, spesielt for tiden før oppløsningen av [[Kalmarunionen]] i 1523.<ref>J. G. Klein. 1876. «[https://runeberg.org/nf/index.htm Nordisk familjebok].» 1876-1899. 1. A – Barograf, s. 525-527. Stockholm</ref>

Den eldste alen man kjenner til i Sverige er det såkalte «Rydaholmsalnet» (også kalt ''Rijholmsalnet''), som fantes på den gamle kirkedøren i Rydaholm kirke ([[Rydaholm]] er et [[sokn]] i tidligere [[Östbo härad]], [[Jönköpings län]]). Om denne vet man at alnen var i bruk som mål under byggearbeider i [[Skåne]] omkring år 1100. Ifølge kongelige forordninger av 20. januar 1524 og 24. juni 1582 skulle denne alnen gjøres gjeldende for hele [[Småland]]. På riksdagen i [[Norrköping]] i 1604 beordret kong [[Karl IX av Sverige|Karl den IX]] også at Rydaholmsalnet skulle gjøres gjeldende som offisielt lengdemål i hele Sverige, inndelt i 4 kvarter eller 24 verktummar (bekrefet i mandat av 13. januar og 7. mai 1605).

I [[Sverige]] var alen offisiell lengdeenhet fram til 31. januar 1855, da den ble avløst av fotsystemet. Før dette ble en svensk alen inndelt i 4 kvarter eller 24 verktummar, men i tiden som fulgte (siden det fortsatt var lov å bruke den i kjøp og salg) ble den inndelt i 2 fot eller 20 decimaltummar. Fotsystemet ble i Sverige avløst av metersystemet i 1889.{{tr}}
=== Finsk alen ===
Finsk alen er det samme som svensk alen, men det kan ha eksistert lokale lengdevarianter.

== Islandsk alen ==
Islandsk alen var trolig lik den norske (altså tommelalen) til å begynne med, men den ble tidlig endret til ca. 49,143&nbsp;cm. Det skal ha blitt lagt til en tomme, men forskjellen tilsvarer snarere en [[fingerbredd]]e. Denne ble kalt ''lovalen'' på [[Island]]. Noe senere fikk den benevnelsen tommelalen (''þumalalin'') og utgjorde ca. 51,208&nbsp;cm. Dette kan imidlertid vise seg å ha vært en misforståelse, slik at det var den korte alnen som ble hetende tommelalen (på linje med den norske).

Lovalnen ble avløst av stikke omkring år 1200 og var 98,286&nbsp;cm lang (tilsvarende 2 lovalen). På 1500-tallet ble den såkalte ''hamborgeralen'' (sannsynligvis den tyske ''Hamburger elle kurz'', altså ''kort hamburgeralen'', eller eventuelt ''Homberger elle kurtz'') gjort gjeldende. Den utgjorde opprinnelig 57,279&nbsp;cm, men ble senere forkortet til 10/11 [[dansk alen]] og utgjorde da ca. 57,064&nbsp;cm. Ved forordning av 30. mai 1776 ble imidlertid danske alen (etter forordning av 10. januar 1698) også innført på Island.

== Alen i Det gamle testamente ==
I Det gamle testamentet heter det om Noahs ark at den var «tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høy» (1 Mosebok 6:15). Det heter også at paktkisten, hvor ifølge 5 Mosebok 10:1-5 og 1 Kongebok 8:9 De ti bud lå, var «to og en halv alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høy» (2 Mosebok 25:10). Det hebraiske ordet som oversettes til norsk som alen er '''emmah'' ({{hebraisk|אמה}}). Det samme ordet benyttes for underarm (Jesaja 59:16; 63:5 og Salme 91:4). Man brukte følgelig armen som utgangspunkt for dette målet som for europeiske alenmål. En bibelsk alen antas å være ca. 45 centimeter, skjønt israelittene også ser ut til å ha kjent en eldre, lengre alen som kan ha vært på litt over 50 centimenter.{{tr}} Når det for eksempel heter at Noahs ark var 300 alen lang, kan det dermed vise til en minimumslengde på 137 meter, og kanskje over 150 meter.{{tr}}

== Andre alen ==
Lengdene nedenfor er nødvendigvis ikke nøyaktige. De kan også har variert noe gjennom tiden.

[[Fil:Frankfurter Elle.JPG|thumb|Frankfurter elle]]
[[Fil:Wien Stephansdom Maßeinheiten.jpg|thumb|Wiener tuchelle og leinenelle (kort og lang wieneralen) på veggen til [[Stefansdomen]] i Wien]]
* Britisk storalen (''ell''): 114,3 cm (ble tidlig erstattet av ''[[yard]]'')
* Fransk alen (''aune''), helst i kraft av ''pariseralen'' (''Aune de Paris'', også kalt ''fransk dobbeltalen'') var 118,2458 cm tidlig på 1600-tallet, men det ble justert opp med 0,5 [[prosent]] i 1668 og ble da 118,84 cm (nøyaktig tilsvarende 4 [[romersk fot|romerske fot]]). Denne alnen ble også delvis brukt i [[Tyskland]] og [[Sveits]] under benevnelsen ''stab''. Pariseralnen ble justert til 120 cm (''aune usuelle'') etter at metersytemet ble innført i [[Frankrike]] i 1812 (etter at det ble vedatt i 1793) og brukt fram til 1839. ''Aune usuelle'' ble også brukt i deler av Sveits (i perioden 1823-1876) og [[Italia]], begge steder under benevnelsen ''braccio'', «arm»).
* Hollandsk alen (''el'') er en fellesbetegnelse. Metersystemet ble innført i [[Nederland]] i 1820, men hollandske alen var i bruk fram mot 1870-årene.
** Amsterdamse el: 68,8 cm
** Delfsche el: 68,2 cm
** Goesche el: 69 cm
** Haagse of gewone el: 69,4 (ble nasjonal standard i 1725)
** Twentse el: 58,7 cm
* Riga alen (''livlandsk alen '' eller ''latvisk alen''): 53,761 cm
* Romersk alen (''cubitus''): ca. 44,355 cm (lik 1&nbsp;1/2 romersk fot (''pes'') á 29,57 cm)
* [[Russisk alen]] (''arsjin''): ca. 71,12 cm eller 1/3 [[sasjen]]
* Tysk alen er en fellesbetegnelse for mange forskjellige alen som har eksistert i Tyskland, herunder også såkalt ''rhinske alen'', som i stor grad kom til å påvirke skandinaviske alen gjennom såkalt [[rhinsk fot]]. Rhinsk alen er imidlertid kun en fellesbetegnelse for ulike alen brukt i den tidligere [[Preussen|prøyssisk]] provinsen [[Rhinland]].
** Bamberger elle: 67 cm
** Bayer elle: 83,3 cm
** Brabanter elle: 69,5 cm
** Braunschweiger elle: 57,07 cm
** Bremer elle: 54,7 cm
** Frankfurter elle: 54,73 cm
** Freiburger elle: 54 cm
** Hamburger elle, kutz (''kort hamburgeralen''): 57,314 cm
** Hamburger elle, lang (''langt hamburgeralen''): 68,77 cm
** Homberger elle, kutz (''kort holmberger alen''): 57,4 cm
** Lübecker elle (''Lybsk alen''): 57,46 cm
** Nürnberger elle: 63,24 cm
** Oldenburger elle: 58,09 cm
** Preußer elle (''prøyssisk alen''): 66,69 cm 
** Württemberger elle: 61,34 cm
* Østerriksk alen (fellesbetegnelse)
** Wiener tuchelle (''wienersk dukalen''): 77,6 cm (fra [[Stefansdomen]] i [[Wien]])
** Wiener leinenelle (''wienersk snoralen'') 89,6 cm (fra Stefansdomen i Wien)

==Etymologi==
Ordet ''alen'' fins i mange språk og kommer av sein indoeuropeisk ''olinā'' eller ''olīnā''. Den opprinnelige betydningen har vært 'albue', og via en bibetydning 'underarm' har ordet fått den nåværende betydningen som lengdemål. Ordet oppfattes gjerne som avledet av en verbalrot med betydningen 'bøye', men det er ikke helt sikkert hvordan den ble uttalt. [[Julius Pokorny]] antar at rota er ''el-''<ref>Julius Pokorny: Indogermanisches etymologisches Wörterbuch. Francke, 1959–1969. Bind 1 side 307–309.</ref>, som med [[Laryngalteorien|laryngaler]] vil si ''h<sub>1</sub>el-''. Men ''Våre arveord'' antar under tvil ''h<sub>3</sub>el-''<ref>Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman: Våre arveord. Novus 2000. ISBN 82-7099-319-0. Side 27–29.</ref>, som uten laryngaler vil si ''ol-''.

Ordet kom til norrønt via [[urgermansk]] og [[urnordisk]]. På [[latin]] ble alenmålet kalt ''cubitum'' (''underarm''), et uttrykk som blant annet har influert latinskdominerte språk som [[italiensk]] (''cubito''), [[fransk]] (''coudée'') og [[spansk]] (''codo''), men også [[engelsk]] (''cubit'').

== Se også ==
* [[Norske måleenheter]]
* [[Gamle romerske lengdemål]]
* [[Gamle nordiske lengdemål]]
* [[Dansk alen]]
* [[Fot (måleenhet)|Fot]]
* [[Rhinsk fot]]
* [[Meterkonvensjonen]]
* [[Stortingets raskeste vedtak]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Asgaut Steinnes: Mål, vekt og verderekning i Noreg. Stockholm, 1936. Serien ''Nordisk Kultur'' nr. 30.
*Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Rosenkilde og Bagger, 1956-1978. – Bind 1 spalte 71-75.
*Aschehougs konversasjonsleksikon, 5. utg. Aschehoug, 1968–73. – Bind 1 spalte 264 «''Alen''» og bind 13 spalte 596 «''Norge – Mål og vekt''».
* [https://web.archive.org/web/20070522164620/http://www.sprakradet.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_4_2006/Gammalt/ Velle Espeland: Åtte potter rømme, fire merker smør. Om gammalt mål og gammal vekt. I: Språknytt nr. 4 2006].
* [https://runeberg.org/nfaa/0525.html Aln. 1876. Nordisk familjebok. 1800-talsutgåvan. 1. A – Barograf, s. 451, 525-527 og 686-688. Svensk]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20140803212615/http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm  Norsk Forlishistorisk Forening]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lengdeenheter]]
[[Kategori:Gamle måleenheter]]