Redigerer Aleksander I av Russland

{{Infoboks monark
| navn = Aleksander I av Russland
| tittel = Tsar
| land = Russland
| bilde = Alexander I of Russia.jpg
| bildetekst = Aleksander I av Russland
| navn2 = 
| valgspråk = 
| regjerte = 24. mars 1801 - 1. desember 1825
| klan = 
| forgjenger = [[Paul I av Russland|Paul I]]
| etterfølger = [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]]
| født = [[23. desember]] [[1777]]
| fsted = [[St. Petersburg]]
| død = {{Dødsdato og alder|1825|12|1|1777|12|23}}
| dsted = [[Taganrog]]
| begravet = 
| foreldre = 
| ektefelle = Louise av Baden
| barn = 
}}
'''Aleksander I av Russland''' ([[russisk]]: Александр I Павлович [Aleksandr I Pavlovitsj]; født {{JULGREGDATO|23|12|1777|Lenke="sann"}} i [[St. Petersburg]], død {{JULGREGDATO|1|12|1825|Lenke="sann"}} i [[Taganrog]]) var [[tsar]] av [[Det russiske keiserriket]] 1801-1825, kjent fra [[Napoleonskrigene]] og som skaperen av [[Den hellige allianse]]n.

== Bakgrunn og oppvekst ==

Aleksander var sønn av den sinnssyke [[Paul I av Russland]], men vokste opp i nær kontakt med sin strenge farmor [[Katarina II av Russland|Katarina II (den store)]] og mottok en vesteuropéisk oppdragelse i [[opplysningstiden]]s ånd. Selv beskrives Aleksander med sine brå humørskift og sin merkelige blanding av rettskaffenhet og brutalitet både som [[schizofren]] og [[manisk-depressiv]].<ref>Herman Lindqvist: ''Napoleon'', forlaget Schibsted, Oslo 2007, ISBN 978-82-516-2395-7</ref>  Meget tidlig ble forholdet til faren anspent, og Aleksander tok i [[1801]] makten ved et statskupp som førte til farens død. Som tsar arbeidet Aleksander tidlig med tanken om reformer og en eventuell grunnlov, men alt ble med planene.

== Ved makten ==

Aleksanders regjeringstid sammenfaller med [[Napoleonskrigene]] som herjet [[Europa]] ved innledningen av [[1800-tallet]], hvor han etterhvert spilte en sentral rolle. Han inntok først en nølende holdning overfor [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]], sluttet seg deretter til hans fiender og deltok fra [[1804]] i [[den tredje koalisjon]] mot Napoleon og [[Frankrike]]. Her led han store nederlag, han ble blant annet personlig beseiret ved [[Austerlitz]] i [[1805]] og led nye nederlag under de videre krigshandlingene. Så i [[1807]] sluttet han fred med Napoleon i [[Tilsit]], senere kjent som [[freden i Tilsit]]. Aleksander trådte ut av alliansen med Storbritannia og aksepterte Napoleons ledende posisjon i Europa. I de følgende fredsår bygget han opp et visst vennskap med Napoleon, han aksepterte [[kontinentalblokaden]] og tvang [[Sverige]] til det samme gjennom [[finskekrigen]], men unngikk å forplikte seg videre militært. Militært var nok Russland svekket, men territorielt var hans rike ennå ikke direkte truet av Napoleon.

Napoleon syntes det ble feil å være gjest hos den overvunne tsaren, mens tsaren på sin side ikke ville sette sine ben på fransk-okkupert område; følgelig lot Napoleon bygge et møtelokale på en flåte midt ute i elven som dannet grensen mellom fransk og russisk område. Bygningen hadde en dør mot den franske og en dør mot den russiske siden. Begge statsoverhoder lot seg så ro over til flåten, og snakket sammen på tomannshånd i tre timer.

«Jeg hater engelskmenn like mye som De gjør,» hevdet tsaren. «I så fall har vi fred,» forsikret Napoleon. Han skrev senere til [[Joséphine de Beauharnais|Joséphine]] om tsaren: «Han er en meget stilig, god og ung keiser.» Tsaren på sin side skrev til søsteren Katarina: «Gud har reddet oss». Til en fransk diplomat sa han om Napoleon: «Hvorfor har jeg ikke møtt ham før? Sløret har falt, og tiden for feiltakelser er over.»<ref name="herman">Herman Lindqvist: ''Napoleon''</ref>

Innenriks støttet han et omfattende liberalt reformarbeid under ledelse av statsmannen [[Mikhail Speranskij]], men oppgav prosjektet som følge av motstand og protester fra overklassen, og lot i 1812 Speranskij avgå.

En stigende rivalisering med Napoleon, samt russiske økonomiske kvaler med kontinentalblokaden, førte til at Aleksander i 1812 brøt med Frankrike og provoserte frem krig. Under den påfølgende krig med Napoleons fatale felttog inn i [[Russland]] og tilbaketoget fra [[Moskva]]) viste tsaren stor fasthet og kamplyst, og han bidro derved sterkt til det franske nederlaget - uten egentlig å ha slått Napoleon i noe slag. Det var utmattelsen over de ufattelige russiske stepper som ble ''la grande armée'''s endeligt.

I 1814 var Aleksander I blant seierherrene ved de alliertes inntog i [[Paris]] og opptrådte som den første russiske tsar også som en klar vesteuropéisk maktfaktor. Han besøkte [[George III]] i England, og viste stor interesse for [[kveker]]bevegelsen. Han gav audiens til [[slaveri]]motstandere, som ut fra kvekernes overbevisning ikke tok av seg hatten for noen jordisk monark, og mottok deres bok ''Utdrag av bevismaterialet'', om negerslavenes forferdelige levevilkår. Da han krysset [[Den engelske kanal]], ble tsaren syk og pekte på plansjen over slaveskipet ''Brookes'', som viste hvordan slavene lå sammenstuet under dekk. «Den boken har gjort meg mer syk enn [[hav]]et,» sa han.<ref>Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s. 359), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2</ref>

== Etter Napoleonskrigene ==

Under [[Wienerkongressen]] [[1814]]-15 spilte Aleksander en hovedrolle. Han forestod blant annet gjenopprettelsen av en [[Polen|polsk]] lydstat (Kongresspolen) og støttet [[Preussen]]s erobringskrav. Han hadde flere sammenstøt med fyrst [[Metternich]], men støttet ham dog i sluttoppgjøret med Napoleon i [[1815]]. Under denne kongressen lanserte han tanken om «Den hellige allianse», et fyrsteforbund basert på [[kristendom]]mens prinsipper, som skulle danne grunnlaget for fremtidens statsforhold. Det ble realisert, men ble i praksis et redskap for Metternich, som sa om ham: «Det er ikke mulig å være mer begavet enn tsar Aleksander, men jeg har en følelse av at det er en bit i hans karakter som mangler. Jeg kan bare ikke oppdage hvilken...»<ref name="herman" />

Etter 1815 ble Aleksanders styre stadig mer konservativt, mens han selv ble preget av stigende handlingslammelse og hang til [[mystikk]]. Utenrikspolitisk ble han påvirket av Metternich; i selve Russland gled mye av makten over til minister [[Aleksej Araktsjejev]], som skjerpet den reaksjonære kurs. Russlands forhold til vestmaktene ble dårligere, og revolusjonære sammensvergelser i selve Russland ble dannet.

[[Fil:Alexandre1 Palace Taganrog.jpg|thumb|left|Alexanderpalass i [[Taganrog]]. © TaganrogCity.Com]]

== Død og ettermæle ==

Både i samtiden og ettertiden har Aleksander gjort et forvirrende inntrykk. Han virket snart som en overtroisk og ulikevektig enehersker, snart som en sjarmerende og opplyst verdensmann, og han kunne svinge mellom uselvstendighet og forbløffende konsekvens. Også hans død er omgitt av mystikk. Han døde offisielt i byen [[Taganrog]] ved [[Svartehavet]], men hardnakkede rykter ville ha det til at han i virkeligheten hadde abdisert i hemmelighet og under dekke av å være død, hadde slått seg ned i Sibir som religiøs eremitt under navnet ''Fjodor Kusmitj'', og skulle være død der i 1864. Påstanden synes faktisk støttet av visse indisier og vitneutsagn, men noe sikkert er aldri bevist. Graven hans ble åpnet i 1920, men den var tom.<ref name="herman" />

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|[[Paul I av Russland|Paul]]|[[Maria Fjodorovna (Sophie Dorothea av Württemberg)|Sophie Dorothea av Württemberg]]|[[Peter III av Russland|Peter III]]|[[Katarina II av Russland|Katarina II]]|[[Fredrik II Eugen av Württemberg]]|[[Fredrike Dorothea Sophia av Brandenburg-Schwedt]]|[[Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp]]|[[Anna Petrovna|Anna Petrovna av Russland]]|[[Christian August av Anhalt-Zerbst]]|[[Johanna Elisabeth av Holstein-Gottorp]]|[[Karl Alexander av Württemberg]]|[[Maria-Augusta av Thurn og Taxis]]|[[Fredrik Vilhelm av Brandenburg-Schwedt]]|[[Sophie Dorothea av Preussen (1719)|Sophie Dorothea av Preussen]]}}

== Se også ==
* [[Alexanderplatz]]

== Litteratur ==
* [[Maurice Paléologue]]: ''Alexander den Første. En gaadefuld Tsar.'' 1942.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv tre til en|Forgjenger1=[[Paul I av Russland|Paul I]]|Forgjenger2=[[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]|Forgjenger3=[[Fredrik August I av Sachsen]]<br />(som [[Hertugdømmet Warszawa|hertug av Warszawa]])|Hva1=[[Liste over Russlands monarker|Tsar av Russland]]|Hva2=[[Liste over Finlands statsoverhoder|Finlands storfyrste]]|Hva3=[[Liste over Polens konger|Polens konge]]|Startår1=[[1801]]|Sluttår1=[[1825]]|Startår2=[[1809]]|Sluttår2=[[1825]]|Startår3=[[1815]]|Sluttår3=[[1825]]|Etterfølger=[[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russiske monarker]]
[[Kategori:Personer fra St. Petersburg]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1777]]
[[Kategori:Dødsfall i 1825]]