Redigerer Alberto Moravia

{{Infoboks forfatter|nasjonalitet=italiensk|religion=}}
'''Alberto Moravia''' (eg. '''Alberto Pincherle''')  (født [[28. november]] [[1907]] i [[Roma]], død [[26. september]] [[1990]]) var en [[Italia|italiensk]] forfatter og journalist. 

I ungdommen hadde han [[tuberkulose]] og bodde i perioder på sanatorier, der han fikk god tid og anledning til å lese og reflektere. Moravia gjorde en storslagen debut allerede som 22-åring med romanen ''De likegyldige'' ([[1929]]), som kritiserer det borgerlige samfunnet. ''L'epidemia'' (1944) er om et folk som lærer seg å utholde stank ([[fascisme]]n), mens ''La mascherata'' (1941) var et klovneportrett av [[Mussolini]].<ref name="burgess" />  Den britiske [[Anthony Burgess]] mente at «denne første fortellerkunsten, som han begikk før Hitler, er profetisk. Den viser det romerske borgerskap i ferd med å komme på talefot med fascismen, noe de nok misliker, men ikke kan gjøre noe med, fordi de ikke har andre alternativer.»<ref name="burgess">{{Cite news|title=Alberto Moravia in memoriam|publisher=[[Aftenposten]]|date=5.10.1990|author=[[Anthony Burgess]]}}</ref> 

Så kom krigen, og 
Moravia giftet seg med forfatteren [[Elsa Morante]] fra [[Roma]].
Den første norske oversettelse av ham var  ''Romerinnen'' i 1950 av [[Bjørn Braathen]];   [[VG]]s anmelder bemerket få kunstneriske innvendinger, men at «det faller svært lett å komme på andre romaner som er likeså sanne og
overbevisende og samtidig har et budskap.»<ref>{{Cite news|title=Oppskrytt roman|publisher=[[VG]]|date=20.11.1950|author=R.S.}}</ref> I 1990 uttalte forlagsmannen [[Gordon Hølmebakk]] at ''Romerinnen'' var hans beste,<ref name="dod" /> og lommeutgaven ble da også første italienske best-selger i USA inntil [[Umberto Eco]]s ''Rosens navn'' i 1983.<ref>{{Kilde bok|tittel=Twentieth-century Italian literature in English translation (1929-1997)|forfatter=Robin Healey|forlag=Univ. Toronto Press|utgivelsesår=1998|side=62|url=http://books.google.no/books?id=t7WVhymRPZEC&lpg=PA62&ots=3Gtnj3P40U&dq=%22woman%20of%20rome%22%20million%20copies&pg=PA62#v=onepage&q=%22woman%20of%20rome%22%20million%20copies&f=false}}</ref>

Da ''Et Ekteskap'' utkom året etter mente (samme) anmelder at Moravia fortsatte sin ypperlige fortellerteknikk, men at han ikke «kaster noe nytt lys over forholdet mellom seksuell og litterær potens».<ref>{{Cite news|title=Oppskrytt forfatter|publisher=[[VG]]|author=R.S.|date=11.12.1951}}</ref> Dette var Braathens andre Moravia-oversettelse.
Bøkene forarget [[Vatikanet]], som i 1952 plasserte Moravia's verker på sin [[Index Librorum Prohibitorum]], en forbudtliste, i flere år.  Samme året vant han litteraturprisen [[Premio Strega]] for ''I racconti''. Tidsskriftet ''[[Nuovi Argomenti]]'' startet han i 1953.
I de to neste norske utgivelsene var det [[Tryggve Norum]] som oversatte. Etter den tredje (''To kvinner'', 1959) mente [[Arne Hannevik]]  at «beretningen flyter jevnt og rolig fremover uten svære spenningsmomenter» og at Moravia likevel lykkes å få oss (leseren) «opptatt av denne enkle, alminnelige kvinnen, enda så saklig og lidenskapsløst det hele er fortalt».<ref>{{Cite news|title=En annen romerinne|date=17.11.1959|publisher=[[VG]]|author=[[Arne Hannevik]]}}</ref>

Så, i 1962 kom ''Det tomme lerret'' og [[Brikt Jensen]] mente fortellingen om en mann som kjeder seg, «føyer seg inn i en solid  psykologisk-analytisk romantradisjon ... mindre fargerik enn tidligere, men med større spenn i menneskeskildring enn noensinne».<ref>{{Cite news|title=Lede|publisher=[[VG]]|date=21.6.1962|author=[[Brikt Jensen]]}}</ref> Burgess mente boken oppsummerte den mannlige [[nihilisme]].<ref name="burgess" /> Moravia fikk ''Viareggioprisen'' 1961, men det ble domsforhandlinger. Da den svenske oversettelse ble lansert 10. november 1961, uttalte Moravia på sitt Skandinaviabesøk, at han ville [[Brigitte Bardot]] til hovedrollen, som ifølge ham selv var en «kvinnelig sfinx, som beundrer sin egen kropp og sløser den bort».<ref>{{Cite news|title=Moravia og ...|date=31.10.1961|publisher=[[VG]]}}</ref>  Han bodde ikke lenger med kona, som i 1963 uttalte «Min manns bøker er da ikke gode», selv om han hadde sagt tidligere, at «hun skriver mye mer intelligent enn jeg».<ref>{{Cite news|title=Min manns bøker er da ikke gode, mener Moravias skrivende frue|date=22.2.1963|publisher=[[VG]]}}</ref>

''Noveller'' utkom i 1967, ifølge [[Camilla Carlson]] med kvinnen skildret som kjølig og beregnende i [[erotikk]]en.<ref>{{Cite news|title=Kjølig erotikk|publisher=[[VG]]|date=25.1.1968|author=[[Camilla Carlson]]}}</ref>
Presten [[Sverre Riisøen]] mente ''Paradiset'' fra 1971 viste at Moravia var «allsidig i sin ensidighet ... og nyansert i sin monomane monotoni», i sin skildring av diverse rike menn som går lei av sine yngre fruer.<ref>{{Cite news|title=Det paradisiske helvete|author=Sverre Riisøen|publisher=[[VG]]|date=23.12.1971}}</ref> Romanen ''1934'' fikk norsk oversettelse i 1985; historien fra [[Capri]]<ref>Moravia tilbrakte større deler av 1930-årene skrivende i sengen, ifølge danske Asta Mazzarella ([[Rise Grønoset]], ''Mamma Norden'', 1984).</ref> fikk anmelderen til å bryte ut at « Som en tråd gjennom romanen går postulatet at det faktisk ikke er noe annet sublimt ved livet enn at man
med en sublim gestus kan kaste det bort.»<ref>{{Cite news|title=Fascisme, kjærlighet og død|publisher=[[Aftenposten]]|date=16.9.1985|[[Johan Fredrik Heyerdahl]]}}</ref>

Moravia ble innvalgt i [[Europaparlamentet]] i 1984. Morante døde i 1985, og han giftet seg tvert med en spanjol, den 32 år gamle Carmen Llera.<ref name="dod">{{Cite news|title=Alberto Moravia er død|date=26.9.1990|publisher=[[NTB]]}}</ref>  I den «dypt pessimistiske» ''Mannen som ser'' fra 1987, [[Tommy Watz]]' debut som Moravia-oversetter, er Dodo desillusjonert og gift med vakre Sylvia, og kan man unngå å bruke [[atombombe]]n.<ref>{{Cite news|title=Når livet går i stå|author=[[Johan Fredrik Heyerdahl]]|publisher=[[Aftenposten]]|date=2.2.1987}}</ref> Så,
etter å ha skrevet over 500 noveller, utkom hans ''Erotiske fortellinger'' på norsk i 1988 med omslag av den pornografiske kunstner [[Anders Kjær]].<ref>{{Cite news|title=Boknotiser: Erotikk på italiensk|date=1.6.1988|publisher=[[NTB]]}}</ref> Oversetteren
Watz sa at Moravia ville «beskrive seksualiteten som det den er, uten symbolikk, uten at det står for noe annet og uten at det peker ut over seg selv.», jamfør det Moravia selv hadde uttalt: «Seksualiteten er et objekt, som bordet jeg sitter ved».
Samme Watz oversatte ''Reisen til Roma'' i 1989, og en anmelder sa den «handler mest om lidenskap, den fortvilte, forbudte og farlige ... lastenes vold der besettelsen driver oss videre mot nye grenser eller avgrunner. Som vanlig i hans bøker er det kvinnene som er sterkest, de gir ikke opp livet og dets kompleksitet.<ref>{{Cite news|title=Impotent i ånd og gjerning|author=[[Johan Fredrik Heyerdahl]]|publisher=[[Aftenposten]]|date=23.11.1989}}</ref>

== Verker ==
* ''Gli indifferenti'', 1929. Norsk oversettelse ved [[Tommy Watz]], {{Kilde bok|forfatter=Alberto Moravia|tittel=De likeglade|forlag=[[Solum forlag]]|utgivelsesår=2012|isbn=9788256017133|kommentar=350 sider}}
* ''Le ambizioni sbagliate'', 1935 
* ''La bella vita'', 1935 
* ''L'imbrog''lio, 1937 
* ''I sogni del pigro'', 1940 
* ''La mascherata'', 1941 
* ''La cetonia'', 1943 
* ''L'amante infelice'', 1943 
* ''Agostino'', 1944 
* ''L'epidemia'', 1944 
* ''La romana'', 1947. Norsk oversettelse (Bjørn Braathen): ''Romerinnen'', 1950
* ''La disubbidienza'', 1947 
* ''L'amore coniugale'', 1947. Norsk oversettelse (Bjørn Braathen): ''Et ekteskap'', 1951
* ''Il conformista'', 1947. Norsk oversettelse ved [[Tommy Watz]]: {{Kilde bok|forfatter=Alberto Moravia|tittel=Fascisten|forlag=[[Solum forlag]]|utgivelsesår=2015|isbn=|kommentar=376 sider.  Oversettelse fra italiensk ''Il conformista''|url=}}
* ''I racconti'', 1952. Vant [[Premio Strega]]
* ''Racconti romani'', 1954 
* ''Il disprezzo'', 1954 
* ''La ciociara'', 1957. Norsk oversettelse 1959 (Tryggve Norum): '' [[To kvinner]] ''
* ''Teatro'', 1958 
* ''Nuovi racconti romani'', 1959. Norsk oversettelse 1968 (Bjørn Braathen): ''Noveller''
* ''La noia'', 1960. Norsk oversettelse 1962 (Tryggve Norum): ''Det tomme lerret''
* ''L'automa'', 1962 
* ''Un'idea dell'India'', 1962 
* ''L'uomo come fine'', 1963 
* ''L'attenzione'', 1965 
* ''Cortigiana stanca'', 1965 
* ''Le luci di Roma'', 1965 
* ''Il mondo è quello che è'', 1966 
* ''Una cosa è una cosa'', 1967 
* ''Il dio Kurt'', 1968 
* ''La rivoluzione culturale in Cina'', 1968 
* ''La vita è gioco'', 1969 
* ''Il paradiso'', 1970. Norsk oversettelse 1971 (Anna Margrethe Norum): ''Paradiset''
* ''Io e lui'', 1971 
* ''A quale tribù appartieni'', 1972 
* ''Un'altra vita'', 1973 
* ''Al cinema'', 1975 
* ''Boh'', 1976 
* ''La vita interiore'', 1978 
* ''Un miliardo di anni fa'', 1979 
* ''Impegno controvoglia'', 1980 
* ''Lettere dal Sahara'', 1981 
* ''1934'', 1982. Norsk oversettelse 1985 (Carsten Middelthon): ''1934''
* ''Storie della preistoria'', 1982 
* ''La cosa e altri racconti'', 1983. Norsk oversettelse ved [[Tommy Watz]], {{Kilde bok|forfatter=Alberto Moravia|tittel=Erotiske fortellinger|forlag=[[Ex Libris Forlag]]|utgivelsesår=1988|isbn=82-7384-097-2|kommentar=239 sider}}
* ''L'uomo che guarda'', 1985. Norsk oversettelse ved [[Tommy Watz]], {{Kilde bok|forfatter=Alberto Moravia|tittel=Mannen som ser|forlag=[[Ex Libris Forlag]]|utgivelsesår=1987|isbn=82-7384-013-1|kommentar=180 sider}}
* ''L'angelo dell'informazione e altri testi teatrali'', 1986 
* ''L'inverno nucleare'', 1986 
* ''Passeggiate africane'', 1987 
* ''Il viaggio a Roma'', 1988. Norsk oversettelse ved [[Tommy Watz]], {{Kilde bok|forfatter=Alberto Moravia|tittel=Reisen til Roma|forlag=[[Ex Libris Forlag]]|utgivelsesår=1989|isbn=82-496-0734-1|kommentar=231 sider}}
* ''La villa del venerdì e altri racconi'', 1990 
* ''La donna leopardo'', 1993

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* https://web.archive.org/web/20050516080232/http://www.kirjasto.sci.fi/moravia.htm
* https://web.archive.org/web/20050408101855/http://www.uwgb.edu/galta/333/moravia.htm


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Moravia, Alberto}}
[[Kategori:Italienske forfattere]]
[[Kategori:Italienskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]