Redigerer Albert Wiesener

{{infoboks biografi}}
'''Albert Henrik Wiesener''' (født [[3. januar]] [[1902]], død [[27. juni]] [[1986]]) var en norsk [[advokat]] som under [[andre verdenskrig]] arbeidet som forsvarer for nordmenn i tyske domstoler. Han ble [[cand. jur.]] i [[1925]] og studerte deretter to år i [[Berlin]].

== Liv og virke ==
I 1931 utga han romanen ''Vigdis og hennes barns fedre'' under pseudonymet ''Frantz Ferdinand''. Boken ble under krigen filmatisert med [[Helge Lunde]] som regissør. Filmen hadde premiere i [[1943]] under tittelen ''[[Vigdis (film)|Vigdis]]''. Før innspillingen startet sendte [[Pressedirektoratet]] ut en melding datert 18. desember 1942 til norske redaktører, med følgende pålegg:

<blockquote>Direktør [[Hegle]] i produksjonsselskapet [[Scandia Film]] A.s vil i nærmeste framtid påbegynne innspillingen av filmen ''Vigdis og hennes barns fedre'', bygget over en roman av pseudonymet Frantz Ferdinand.<br />Ved omtale av denne film må det ikke gis opplysninger om hvem som benytter dette pseudonym.<ref>Asbjørn Omberg: ''Goebbels dikterte...'', Oslo 1945, s 191</ref></blockquote>

I mellomkrigstiden arbeidet han som advokat og var blant annet forsvarer for de [[nasjonalsosialisme|nazistiske]] ungdommene som begikk innbrudd hos [[Leo Trotskij]] ved [[Hønefoss]] i [[1936]], blant dem [[Per Imerslund]]. Rettssaken førte til at de tiltalte fikk oppsiktsvekkende lave straffer. Han ble tidlig medlem av [[Nasjonal Samling]], men tilhørte den [[Vidkun Quisling|Quislingkritiske]] venstrefløyen i gruppen rundt ''[[Tidsskriftet Ragnarok]]''. Han ble ekskludert fra Nasjonal Samling i [[1937]] etter at han en stund hadde overtatt rollen som opposisjonsleder etter at [[Johan B. Hjort]] hadde forlatt partiet.

Wiesener ble [[høyesterettsadvokat]] i [[1939]]. Etter den tyske okkupasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]], deltok han våren og forsommeren [[1940]] i konspireringen for å prøve å holde Vidkun Quisling ute fra maktposisjonene. Da dette ikke lyktes, brukte han sin gode kjennskap til både [[Tysk språk|det tyske språk]] og tysk juridisk tenkning som advokat og forsvarer for nordmenn som ble tiltalt ved tyske domstoler. Sammen med advokater som Johan Egeberg Mellbye, Christopher Borchgrevink, Heuch Bugge, Leif S. Rode og Hjort, utgjorde Wiesener grunnstammen i den forsvarergruppen som ble benyttet under krigen.

Han gikk under krigen skarpt ut mot loven som ble skrevet for å dømme [[Gunnar Eilifsen]], da han mente loven utvilsomt hadde tilbakevirkende kraft. Sammen med det store flertallet av norske jurister, fant også Wiesener at okkupasjonsmaktens rettspraksis var uforenlig med egen yrkesetikk.

Han fikk en dom etter krigen for en artikkel han skrev sommeren [[1940]], hvor man mente at han gikk for langt i å vise vilje til samarbeid med okkupasjonsmakten.

Etter krigen ga han ut en del bøker om sin rolle under krigen, en kritikk av [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] og en biografi om den svensk/norske spionen [[Astrid Døvle Dollis]].

== Bibliografi ==
* 1931: ''Vigdis og hennes barns fedre'' (roman) – under [[pseudonym]]et Franz Ferdinand
* 1954: ''Nordmenn for tysk krigsrett''
* 1964: ''Seierherrens justis''
* 1983: ''Astrid D.D.D.'' (biografi)
* 1985: ''Lys over landssvikoppgjøret : det må ikke gå mørklagt over i historien'', ISBN 82-09-10261-3

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Wiesener, Albert}}
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]