Redigerer Albert Viljam Hagelin

{{Infoboks politiker
| verv = NS-oppnevnt innenriksminister
| regjering = [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|Terbovens kommissariske statsråder]],<br />[[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings NS-regjering]]
| fra = 1940
| til = 1944
}}
'''Albert Viljam Hagelin''' (1881–1946)<ref name="født" /> var en [[Norge|norsk]] forretningsmann og [[norsk politikk|politiker]] for [[Nasjonal Samling]] (NS). Han var med i [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings kupp-regjering i 1940]], og satt så som [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|«kommissarisk» statsråd]] og innenriksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|NS-regjeringen]] frem til 1944. Han ble dømt til døden og [[Henrettelse ved skyting|henrettet]] i [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] etter krigens slutt.

== Bakgrunn, oppvekst og årene i Tyskland ==
Albert Viljam Hagelins far, Harald Joachim Hagelin (1852–1889), var [[gullsmed]], men døde da sønnen var ni år gammel. Han tilhørte en svensk slekt som hadde innvandret til Norge tidlig på 1700-tallet. Hagelins mor, Gerd Anna Hedvig Eleonore Meyer (1857–1926), var av dansk-[[jødisk]] herkomst. Albert Hagelin var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] og bror av [[Høyre]]-politiker og fabrikkeier [[Robert Hagelin]].<ref name="Dahl-127" />

Hagelin forlot Norge rundt [[1900]] for å studere til arkitekt ved ''[[Technische Universität Dresden|Technische Hochschule]]'' i [[Dresden]]. Senere ble han av [[Nina Grieg]] tilskyndet til musikkstudier. Han sang – ifølge familietradisjonen – [[opera]]roller både i [[Berlin]] og Dresden. Samlet bodde Hagelin utenlands i over 40 år frem til slutten på 1930-tallet, stort sett i Dresden. Hagelin giftet seg i [[Bremen]] med innehaversken av et [[import]]firma og økte formuen ved heldige [[børs]]spekulasjoner, [[kaffe]]forretning, [[kunst]]handel og [[hotell]]virksomhet. På 1930-tallet bodde paret i [[Loschwitz]] utenfor Dresden.<ref name="Dahl-128" />

Etter konas død i januar [[1935]] dro Hagelin på en lengre rundreise i Norge. Mens han besøkte [[Oslo]], oppsøkte han [[Vidkun Quisling]]. Det er ikke kjent detaljer fra samtalene de to hadde, men Hagelin meldte seg kort tid etter inn i Nasjonal Samling (NS). Samme år giftet han seg med sin avdøde kones kusine, Gertrud Gudrun Eckstein.<ref name="Dahl-128" />

Våren 1939 forsøkte Hagelin å skaffe tyske penger til NS-avisen ''[[Fritt Folk]]''. Gjennom [[tennis]]klubben sin i Dresden kjente han [[Hermann Göring]]s nevø Herbert Göring og kom dermed i kontakt med landets toppledelse. Finansieringsforsøkene mislyktes. Hagelin klarte imidlertid å knytte bånd til andre tyske lederskikkelser og kom i forbindelse med storadmiral [[Erich Raeder]] og [[NSDAP]]s sjefsideolog [[Alfred Rosenberg]]. Quisling besøkte Hagelin i Tyskland sommeren 1939, og de to ble godt kjent. Da Quisling kom tilbake til Tyskland på vinteren, sørget Hagelins nettverk for at NS-føreren fikk audiens hos [[Hitler]] to ganger, 14. og 18. desember.<ref name="Dahl-128-129" />

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Statsakten. Stortinget. 1942-02-01. (8618019887).jpg|thumb|upright|Hagelin (til høyre) overrekker ministrenes avskjed  til [[Josef Terboven]], øverste leder for de [[Hitler-Tyskland|tyske]] [[Reichskommissariat Norwegen|forvaltningsmyndighetene]] i [[andre verdenskrig i Norge|Norge under krigen]], under «[[statsakten]]» 1. februar 1942. Handlingen markerte overgangen fra [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissariske ministre]] til [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings «nasjonale regjering»]]. Quisling til venstre.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Hagelin returnerte til Norge i slutten av desember 1939. I [[Hans Fredrik Dahl]]s artikkel i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' står det:
<blockquote>«Om denne mann, som spilte en så fatal rolle i norsk historie i årene 1940–45, vet vi ikke mye. Da han dukket opp i Oslo ved årsskiftet 1939/40 etter å ha bodd 40 år i utlandet, var det praktisk talt ingen som kjente ham. Likevel trådte han, som Vidkun Quislings nærmeste medarbeider, rett inn i rikspolitikken. Men bakgrunnen og motivene, og mange av de konkrete omstendighetene rundt denne delen av hans virksomhet, er hemmeligheter han tok med seg i graven.»</blockquote>

Med [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|Quislings kupp 9. april 1940]] ble Hagelin utpekt til handels- og forsyningsminister, og fikk dermed plass i de innerste NS-kretser. Senere samme år ble han fylkesfører for Oslo og Akershus, og partiets nestfører. Han ble dermed Quislings [[stedfortreder]] og i praksis partileder sommeren 1940 da Quisling oppholdt seg i Tyskland i lengre tid.<ref name="Dahl-130" />

Høsten 1940 fikk Hagelin vervet som sjef for det nyetablerte Innenriksdepartementet, som en del av [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]]. Han hadde dermed ansvaret for nazifiseringen av kommunene gjennom [[Kommunalforordningen]] og for NS-overtagelsen av organisasjonslivet og offentlig forvaltning generelt. Med seg som departementsråd fikk han juristen [[Thorleif Dahl (1907–1997)|Thorleif Dahl]]. De måtte blant annet forsvare "norske" interesser vis-à-vis [[Josef Terboven|Terboven]], og fikk blant annet trenert et tysk initiativ om en skattereform som skulle finansiere okkupasjonen. Hagelin presset også Quisling for å få til en endelig [[fredsavtale]] med Tyskland.<ref name="Dahl-134-135" />

Hans samarbeid med tyskerne gikk dårligere utover krigen. Han var blant annet mot [[Holocaust i Norge|arrestasjonen og deportasjonen av de norske jødene]] og gikk inn for at administrasjonen av jødesaker ble lagt under Innenriksdepartementet. Terboven gjorde det etter hvert klart at Norges stilling ville stå sterkere om Hagelin forsvant.<ref name="Dahl-135-136" />

Det gikk etter hvert rykter innad i NS om at Hagelin var av [[jødisk]] blod,<ref>[[Øystein Sørensen]]: «NS-regimet og jødene», ''Historie og moral'' (s. 82), Dreyers forlag, Oslo 2020, ISBN 978-82-8265-533-0</ref> og at han var [[korrupsjon|korrupt]]. Ryktene ble så sterke at Quisling måtte iverksette [[etterforskning]]. Mens denne pågikk var Hagelin fratatt vervet som fylkesfører i Stor-Oslo. Etterforskningen frikjente Hagelin. Likevel ble han senere tvunget til å gå av høsten 1944, da han nektet å dra til [[Finnmark]] for å lede [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringen]]. Resten av okkupasjonstiden levde han tilbaketrukket på [[Bygdøy]].<ref name="Dahl-136-137" />

== Landssvikoppgjøret ==

I [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] og rettssaken i Oslo november 1945 påberopte Hagelin seg hukommelsessvikt. Kona forsøkte å ta på seg skyld for Hagelins handlinger ved å si at det var hun som var nasjonalsosialisten av de to, men lagmannsretten fant ingen formildende omstendigheter og dømte Hagelin til døden. Dommen ble stadfestet i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i mai året etter. Dødsdommen ble fullbyrdet 25. mai 1946.<ref name="Dahl-137" />

Konklusjonen i dommen var følgende:

<blockquote>«Albert Viljam Hagelin ble for forbrytelser mot straffelovens §§ 83, 84, 86 og 98 og den prov. anordning av 3. oktober 1941, jf. lov av 6. juli 1945 sammenholdt med straffelovens § 62 dømt til døden. Videre ble han idømt inndragning av kr. 181&nbsp;977,69, og erstatningsansvar på kr. 1&nbsp;000&nbsp;000. Til dekning av saksomkostninger for behandling ved lagmannsrett og Høyesterett ble han idømt kr. 2&nbsp;500.»</blockquote>

== Referanser ==
<references>
<ref name="født">[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=96&uid=118247&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2740%25071%2581B%25C5J%25D6%2599V%2596f%25D6%25B5%2500%25BF%25BD%2509%25C0 Digitalarkivet: Kirkebok for Bergen]</ref>
<ref name="Dahl-127">[[#refDahl2015|Dahl (2015)]], side 127 av 196</ref>
<ref name="Dahl-128">[[#refDahl2015|Dahl (2015)]], side 128 av 196</ref>
<ref name="Dahl-128-129">[[#refDahl2015|Dahl (2015)]], side 128-129 av 196</ref>
<ref name="Dahl-130">[[#refDahl2015|Dahl (2015)]], side 130 av 196</ref>
<ref name="Dahl-134-135">[[#refDahl2015|Dahl (2015)]], side 134-135 av 196</ref>
<ref name="Dahl-135-136">[[#refDahl2015|Dahl (2015)]], side 135-136 av 196</ref>
<ref name="Dahl-136-137">[[#refDahl2015|Dahl (2015)]], side 136-137 av 196</ref>
<ref name="Dahl-137">[[#refDahl2015|Dahl (2015)]], side 137 av 196</ref>
</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
  | ref= refDahl2015
  | forfatter= [[Hans Fredrik Dahl]]
  | utgivelsesår= 2015
  | tittel= Quislings nettverk
  | forlag=Aschehoug
  | isbn=9788203295669
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Hagelin, Albert Viljam}}
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:NS-statsråder]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Henrettede nordmenn]]
[[Kategori:Nordmenn henrettet ved skyting]]