Redigerer Albert Leo Schlageter

{{Infoboks biografi}}
'''Albert Leo Schlageter''' (født [[12. august]] [[1894]] i [[Schönau im Schwarzwald]] (Baden), henrettet [[26. mai]] [[1923]] på [[Golzheimer Heide]] ved [[Düsseldorf]]) var en [[Tyskland|tysk]] nasjonalistisk [[aktivist]] som ble henrettet av [[Frankrike|franskmennene]] i [[Ruhrområdet|Ruhr]]. Etter å ha tjenestegjort i første verdenskrig ble han medlem av et [[frikorps]] og deltok blant annet i [[Kappkuppet]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Schlageter ble født i Schönau i Wiesental i [[Baden]], som ett av elleve barn i en katolsk bondefamilie. I Schönau gikk han på ''Bürgerschule'', deretter fikk han i [[Freiburg im Breisgau]] på det humanistiske [[Berthold-Gymnasium]] og så på [[Heinrich-Suso-Gymnasium Konstanz|det humanistiske gymnasium i Konstanz]]. Han ønsket å bli katolsk prest, og i gymnastiden bodde han i de erkebiskopelige konvikter i [[Freiburg im Breisgau|Freiburg]] henholdsvis [[Konstanz]].{{tr}}

===Første verdenskrig===
Etter utbruddet av første verdenskrig tok han [[Notabitur]] (nødartium) og meldte seg frivillig til hæren. Under krigen deltok han i en rekke slag, blant annet Flandernslaget i 1915, [[slaget ved Somme]] i 1916 og [[slaget ved Verdun]]. Etter befordring til [[løytnant]] deltok han i det tredje Flandernslaget i 1917.

===Etter første verdenskrig===
Etter krigen gikk Schlageter tidlig inn i [[Freikorps|frikorpset]], en høyreorientert, paramilitær enhet som søkte å slå ned kommunistiske opprør og separatisme, og kjempet blant annet i [[Baltikum]]. Dessuten var han offiser i Ruhrområdet under den franske okkupasjonen. Her arbeidet han mot det som frikorpset anså som okkupantenes utplyndring av Tyskland. Han ble arrestert, dømt til døden for sabotasje og så henrettet 26. mai 1923 utenfor [[Düsseldorf]].

== Æresbevisninger i nazitiden==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J27290, Albert Leo Schlageter.jpg|thumb|Albert Leo Schlageter{{Byline|Bundesarkiv}}]]
Schlageter ble regnet som en folkehelt,{{tr}} og i [[1931]] ble det reist et monument til hans ære. Dette ble fjernet etter [[andre verdenskrig]]. Nasjonalsosialistene trykket ham raskt til sitt bryst som et perfekt eksempel på «det nye menneske».{{tr}} [[Adolf Hitler]] sa da han fikk høre om henrettelsen at «det tyske folk er ikke verdig et slikt offer».{{tr}} [[Rossbach-gruppen]], en av frikorpsenhetene, bestemte seg for å hevne hans død, og en gruppe som antagelig besto av blant andre [[Martin Bormann]] og [[Rudolf Franz Höss]] drepte [[Walter Kadow]], som skal ha vært angiveren som meldte Schlageter til de franske myndighetene.{{tr}}

Hans brev ble utgitt i bokform under det nasjonalsosialistiske regimet, og [[Hanns Jolst]] skrev et drama om hans liv som ble oppført på scener over hele Tyskland. Seilskipet «Alfred Leo Schlageter» var oppkalt etter ham. Det ble sjøsatt i [[1937]], og beslaglagt etter andre verdenskrig og gitt til [[Brasil]], hvor det ble omdøpt til «Guanabara». I [[1961]] ble det kjøpt av den [[Portugal|portugisiske]] marinen, hvor det fortsatt seiler som [[skoleskip]] under navnet [[Sagres II|«Sagres II»]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Jay W. Baird: [http://books.google.fr/books?id=mZihrV9IAJMC&pg=PA13 ''The Martyrdom of Albert Leo Schlageter''.] In: ''To Die for Germany: Heroes in the Nazi Pantheon.'' Indiana University Press, 1992, ISBN 0-253-20757-6, S.&nbsp;13–40.
* Manfred Franke: ''Albert Leo Schlageter. Der erste Soldat des 3. Reiches. Die Entmythologisierung eines Helden.'' Prometh, Köln 1980, ISBN 3-922009-38-7.
*Ralf Hoffrogge: [http://duepublico.uni-duisburg-essen.de/servlets/DocumentServlet?id=43556''Der Sommer des Nationalbolschewismus? Die Stellung der KPD-Linken zum Ruhrkampf und ihre Kritik am „Schlageter-Kurs“ von 1923''] {{Wayback|url=http://duepublico.uni-duisburg-essen.de/servlets/DocumentServlet?id=43556 |date=20171003125133 }}, in: Sozial.Geschichte Online, Nr. 20/2017.
* Ludwig Hügen: ''War Albert Leo Schlageter im März 1923 in Schiefbahn?'' In: ''Heimatbuch des Kreises Viersen.'' Band 48. Hrsg. Oberkreisdirektor Viersen. Viersen 1997, S. 206–210.
* {{NDB|23|23||Schlageter, Albert Leo|Johannes Hürter|11860788X}}
* Friedrich Georg Jünger, ''Albert Leo Schlageter.'' In: [[Ernst Jünger]] (Hrsg.): ''[[Die Unvergessenen]].'' München 1928, S.&nbsp;302–311 (Im Bestand [[Deutsches Literaturarchiv]])
* Michael Knauff: ''Das Schlageter-Nationaldenkmal auf der Golzheimer Heide in Düsseldorf.'' In: ''Geschichte im Westen.'' Heft 2, 1995, S. 198ff.
* Joachim Kuropka: ''Schlageter und das Oldenburger Münsterland 1923/1933. Ein Markstein auf dem Weg zur Revolution des Nihilismus.'' In: ''Jahrbuch für das Oldenburger Münsterland.'' 1984, S. 85–98.
* Klaus Pabst: ''Der Ruhrkampf.'' In: Walter Först (Hrsg.): ''Zwischen Ruhrkampf und Wiederaufbau.'' (= Beiträge zur neueren Landesgeschichte des Rheinlandes und Westfalens. Band 5). Köln/ Berlin 1972, S.&nbsp;11–50. (Sonderausgabe für die Landeszentrale für politische Bildung des Landes Nordrhein-Westfalen)
* Matthias Sprenger: ''Landsknechte auf dem Weg ins Dritte Reich? Zu Genese und Wandel des Freikorpsmythos''. Schöningh, Paderborn u.&nbsp;a. 2008, ISBN 978-3-506-76518-5.
* Stefan Zwicker: ''Albert Leo Schlageter - eine Symbolfigur des deutschen Nationalismus zwischen den Weltkriegen.'' In: Bernard Linek (Hrsg.): ''Nacjonalizm a tożsamość narodowa w Europie Środkowo-Wschodniej w XiX i XX w.'' Opole 2000, S.&nbsp;199–214. ([http://www.ostdok.de/de/fs1/object/display/bsb00052811_00001.html Sammelband im Volltext] auf Osteuropa-Dokumente online)
* Stefan Zwicker: ''„Nationale Märtyrer“: Albert Leo Schlageter und Julius Fučík. Heldenkult, Propaganda und Erinnerungskultur.'' (= Sammlung Schöningh zur Geschichte und Gegenwart) Schöningh, Paderborn 2006, ISBN 3-506-72936-5. ([http://www.ostdok.de/de/fs1/object/display/bsb00052141_00001.html Volltext] auf Osteuropa-Dokumente online)
* Paul Rothmund: ''Albert Leo Schlageter 1923–1983.'' In: ''Das Markgräflerland.'' Heft 2/1983, S. 3–36.

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|første verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Schlageter, Albert Leo}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Lörrach]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske aktivister]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Deltakere i Kappkuppet]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved skyting]]