Redigerer Albert Hartl

{{infoboks biografi}}
'''Albert Hartl''' (født [[13. november]] [[1904]] i [[Roßholzen]] i [[Bayern]] i [[Tyskland]], død [[14. desember]] [[1982]] i [[Bodman-Ludwigshafen|Ludwigshafen am Bodensee]]) var en tysk [[Schutzstaffel|SS]]-offiser ([[Sturmbannführer]]) og sjef for Byrå IV B innen [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA), [[Det tredje rike]]s sikkerhets- og etterretningsministerium. Han var også aktiv i [[Einsatzgruppen|Einsatzgruppe C]], en mobil innsatsgruppe som opererte på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]].

== Biografi ==
=== Bakgrunn ===
Far til Albert Hartl var lærer av yrke, og sterkt preget av fritenkerne og særlig av den liberale [[antiklerikalisme]]; han døde i 1916. Den fromme og sterkt troende katolske moren hadde imidlertid klart å overbevise faren om å sende den da ti år gamle Albert til en klosterkole drevet av [[benediktinerordenen]].

Etter tiden der studerte Hartl ved det erkebiskoppelige seminar i [[Freising]] og ble presteviet i 1929 av kardinal [[Michael von Faulhaber]].

=== Frafall fra katolisismen, inntreden i SS, tjeneste i Berlin ===
Den 30. januar 1933 ble [[Adolf Hitler]] utnevnt til tysk rikskansler. I november samme år fordømte Hartl en prestekollega som hadde kritisert [[nasjonalsosialisme]]n. Han meldte seg inn i NSDAP i samme år og i januar 1934 forlot han sin prestelige tjeneste, trådte ut av [[den katolske kirke]] og trådte inn i [[Schutzstaffel]] (SS). Hartl ble da offentlig [[Bannlysning|ekskommunisert]].

En kort tid virket han for SS-Hilfswerk i [[KZ Dachau|Dachau]]; så ble han i november 1935 kalt til [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Berlin som leder for ''Gruppe II 113'' «Konfessionell politische Strömungen» i ''Zentralabteilung II''&nbsp;1 «Weltanschauliche Gegner» (som var ledet av [[Franz Six]]).

Deretter ble Hartl utnevnt til sjef for Byrå IV B innen [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA), [[Det tredje rike]]s sikkerhets- og etterretningsministerium. Hartls avdeling beskjeftiget seg med nasjonalsosialismens ideologiske motstandere, til hvem hørte blant andre politisk katolisisme og [[sionisme]]. Hartl skulle bli [[Adolf Eichmann]]s nærmeste sjef.

Denne enheten hadde flere som hadde hoppet av fra det katolske presteskap og som arbeidet med å underminere kirken og foreta etterretningsanalyser om kirkelige forhold. Den beskjeftiget seg med overvåkning av kirken, og støttet seg til et nettverk av fortrolige kontaktpersoner. «Vårt endelige mål er å fullstendig knuse hele kristenheten», sa Hartl i 1941.<ref>Sitert etter: Michael Grüttner: ''Das Dritte Reich 1933-1939'' (=[[Handbuch der deutschen Geschichte|Gebhardt. Handbuch der deutschen Geschichte]], Bd. 19), Stuttgart 2014, s. 426: «Unser Endziel ist die restlose Zerschlagung des gesamten Christentums».</ref> Albert Hartl hadde ansvaret for dossieret om den da nylig valgte nye pave [[Pius XII]]. Man ønsket å ruste seg for et mulig frontalsammenstøt med den katolske kirke.

=== Einsatzgruppe C ===
På grunn av påståtte seksuelle trakasserier mot en kvinnelig bokhandler ble det åpnet en disiplinærsak mot Hartl. Sjefen for RSHAs personalavdeling, [[Bruno Streckenbach]], kommanderte ham i 1942 til [[Einsatzgruppen|Einsatzgruppe C]], en mobil innsatsgruppe som myrdet jøder, [[Politisk kommissær|politiske kommissærer]] og andre for Det tredje rikets uønskede personer. Hartl ble stabssjef under [[Max Thomas]].<ref>{{Harvnb|Rhodes|2002|p=163|Ref=none}}</ref> Etter eget utsagn var Hartl til stede ved to massehenrettelser.<ref>{{Harvnb|Klee|2007|p=228–229|Ref=none}}</ref>

Etter noen måneder med Einsatzgruppe C fikk Hartl et ekte eller simulert nervøst sammenbrudd og ble innlagt på sykehus i [[Kiev]]. Etter flere måneders rekonvalesens kom han tilbake til RSHA i Berlin, der han ble beskikket til den nye Gruppe I «Kult» i Amtsgruppe VI (SD-Ausland).

=== Etter andre verdenskrig ===
Kort etter andre verdenskrigs slutt ble Hartl tatt til fange av britiske styrker. Hans virksomhet innen Reichssicherheitshauptamt og Einsatzgruppen ble imidlertid ikke oppdaget.

I etterkrigstiden virket Hartl som publisist og tilhørte ''Deutsche Unitarier Religionsgemeinschaft'', en religiøs organisasjon som blant annet går inn for [[panteisme]] og filosofisk [[humanisme]].

== Bibliografi ==
* ''Das Gesetz Gottes'' (1939), under pseudonymet Anton Holzner
* ''Ewige Front'' (1940), under pseudonymet Anton Holzner
* ''Priestermacht'' (1941), under pseudonymet Anton Holzner
* ''Zwinge das Leben'' (1941), under pseudonymet Anton Holzner
* ''Wege glücklicher Lebensgestaltung'' (1953)
* ''Teppich-Kunst'' (1957)
* ''Fridtjof Nansen. Aus seinem Leben und seiner Gedankenwelt.'' (ca. 1960)
* ''Einheit in Vielfalt'' (1961)
* ''Fridtjof Nansen'' (1962) [Serie: ''Leitbilder. Gestalten und Ideen''. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 1]
* ''Unitarische Religion'' (1965)
* ''Das nichtchristliche Europa und seine religiöse Tradition'' (1963) [Serie: ''Die Begegnung. Vorträge und Betrachtungen''. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 1]
* ''Der Einzelne und die Gemeinschaft'' (1964) [Serie: ''Die Begegnung. Vorträge und Betrachtungen''. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 3].
* med Helmut Soltsien: ''Albert Schweitzer.'' ''Leitbilder. Gestalten und Ideen'', Band 2 (1968)
* ''M. E. von Uderwangen. Leben und Werk'' (1979)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ernst Klee (2007): ''Das Personenlexikon zum Dritten Reich (2)''. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. s. 228–229. ISBN 978-3-596-16048-8
* Richard Rhodes (2002): ''Masters of Death: The SS-Einsatzgruppen and the Invention of the Holocaust (1)''. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-375-40900-9
* Helmut Krausnick/Hans-Heinrich Wilhelm: ''Die Truppe des Weltanschauungskrieges. Die Einsatzgruppen der Sicherheitspolizei und des SD 1938–1942.'' Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1981, ISBN 3-421-01987-8.
* Gitta Sereny: ''Am Abgrund. Gespräche mit dem Henker.'' Piper-Verlag, München 1995, ISBN 3-492-11867-4, insb. S.&nbsp;72–88 und 110f.
* Roman Bleistein: ''Überläufer im Sold der Kirchenfeinde. Joseph Roth und Albert Hartl, Priesterkarrieren im Dritten Reich.'' In: ''Beiträge zur altbayerischen Kirchengeschichte.'' Bd.&nbsp;42, 1996, S.&nbsp;71–111.
* David J. Alvarez/Robert A. Graham: ''Nothing sacred: Nazi espionage against the Vatican 1939–1945.'' Frank Cass Publishers, London 1997, ISBN 0-7146-4302-5 (englisch).
* Michael Wildt: ''Generation des Unbedingten. Das Führungskorps des Reichssicherheitshauptamtes.'' [[Hamburger Edition]], 2002, ISBN 3-930908-75-1.
* Wolfgang Dierker: ''Hitlers Glaubenskrieger. Der Sicherheitsdienst der SS und seine Religionspolitik 1933–1941.'' Schöningh Verlag, Paderborn 2002, ISBN 3-506-79997-5. Mit Kurzbiographie, S.&nbsp;554.
* Thomas Forstner: ''Priester in Zeiten des Umbruchs: Identität und Lebenswelt des katholischen Pfarrklerus in Oberbayern 1918 bis 1945.'' Vandenhoeck & Ruprecht, 2013, ISBN 3525550405.

== Kilder ==
* Oversatt fra tyskspråklig wikipedia pr 31. mai 2014


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Hartl, Albert}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Konstanz]]
[[Kategori:Tyske katolske prester]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:SD-personell]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:Einsatzgruppe-personell]]
[[Kategori:Panteister]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer bannlyst av pavekirken]]