Redigerer Albert Adu Boahen

{{Infoboks akademiker
| fagområde = [[Afrikas historie|Afrikansk historie]]
| arbeidssted = [[University of Ghana]], 1959–1990<br /><small>professor siden 1971</small>

| alma mater = [[University of Ghana|University College of the Gold Coast]]<br />[[School of Oriental and African Studies]]
| kjent for = [[New Patriotic Party]]s presidentkandidat i Ghanas presidentvalg i 1992
}}
'''Albert Kwadwo Adu Boahen''' (født [[24. mai]] [[1932]], død [[24. mai]] [[2006]]) var en [[Ghana|ghanesisk]] akademiker, historiker og politiker. Han jobbet ved [[University of Ghana]] fra 1959 til 1990, fra 1971 som [[professor]]. Som politiker var han presidentkandidat for Ghanas største opposisjonsparti, [[New Patriotic Party]], i presidentvalget i 1992.

== Karriere ==
=== Akademia ===
Boahen ble født i [[Oseim]] av [[Presbyterianisme|presbyterianske]] foreldre og hadde familierøttene sine i [[Juaben-Asante]]. Han gikk på religiøse skoler mellom 1938 og 1947 før han gikk tre år på [[Mfantsipim School]] før han ble imatrikluert som historiestudent på [[University of Ghana|University College of the Gold Coast]] i [[Legon]]. Han gikk ut i 1956.<ref name="guardian">{{Cite news|url=http://www.guardian.co.uk/news/2006/jun/02/guardianobituaries.mainsection3|title=Albert Adu Boahen. Historian who broke Ghanaian dictator's culture of silence|last=Agyeman-Duah|first=Ivor|date=2. juni 2006|work=The Guardian|accessdate=28. mars 2012}}</ref> I 1959 tok han en [[Ph.D]] i [[Afrikas historie|afrikansk historie]] ved [[School of Oriental and African Studies]] i [[London]], som den første ghananeser.<ref name="obit1">{{Cite journal|doi=10.1017/S0021853706002441|date=2006|title=Professor Emeritus Albert Adu Boahen (1932–2006)|journal=Journal of African History|publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge|volume=47|issue=3|pages=359–361|url=http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=434187DE205F7F27AB0C27308046AD38.tomcat1?fromPage=online&aid=564588|accessdate=28. mars 2012}}</ref>

Han ble ansatt ved University of Ghana i 1959, og hadde professortittel fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1990. Han var leder for historieavdelingen fra 1967 til 1975,<ref name="guardian" /> som den første afrikaner i stillingen,<ref name="obit1" /> og var rektor fra 1973 til 1975.<ref name="guardian" /> Han var også i redaksjonskomitéen til ''[[Journal of African History]]'', utgitt av  [[Cambridge University Press]],<ref name="obit1" /> og var gjesteforeleser på institusjoner som [[Australian National University]] i 1969, [[Columbia University]] i 1970 og [[State University of New York]] i 1990 og 1991. Mellom 1993 og 1999 jobbet han også i en komité under [[UNESCO]] som publiserte åttebindsverket ''General History of Africa''.<ref name="guardian" />

=== Politikk ===
Boahens akademiske virke gikk også inn i politikken. I februar 1988 holdt han offentlige forelesinger om [[Ghanas historie]] fra 1972 til 1987. På grunn av dette får han æren for å ha brutt den såkalte «stillhetskulturen» som kjennetegnet regimet til Ghanas president [[Jerry Rawlings]] som hadde hatt makten siden 1981..<ref name="obit1" /> Forelesingene, opprinnelig holdt i British Council Hall i [[Accra]], ble publisert i 1998 som ''The Ghanaian Sphinx: The Contemporary History of Ghana 1972-1987''.<ref name="guardian" />

I 1990 var han med på å grunnlegge [[Movement for Freedom and Justice]], og var organisasjonens første leder. Forbudet mot politiske partier i landet ble opphevet i 1992 og i presidentvalget samme år var Boahen [[New Patriotic Party]]s kandidat. Han tapte for Jerry Rawlings,<ref name="guardian" /> men fikk 30,4 % av stemmene.<ref>Jeffries, Richard, and Claire Thomas. «The Ghanaian Elections of 1992». ''African Affairs'', Vol. 92, No. 368 (Jul., 1993), pp. 331-366. [http://links.jstor.org/sici?sici=0001-9909%28199307%2992%3A368%3C331%3ATGEO1%3E2.0.CO%3B2-4 stabil URL]</ref> På grunn av misnøye med påstått valgfusk i dette valget boikottet Boahen det neste presidentvalget. [[John Kufour]] var da kandidat for New Patriotic Party, og gjorde det noe bedre enn Boahen med 39,6 %.<ref>[http://africanelections.tripod.com/gh.html#1996_Presidential_Election African Elections Database]</ref> I 1998 prøvde Boahen å bli partiets presidentkandidat igjen, men Kufour ble i stedet valgt, og vant til slutt valget og ble president.<ref name="guardian" />

Boahen gikk ut mot [[Historisk materialisme|marxistisk historieskriving]] tidlig i karrierne sin. Politisk beskrev han seg som en [[Liberalt demokrati|liberal demokrat]] med tro på frihet for individet, statlig velferd, privateide selskaper og [[markedsøkonomi]].<ref name="guardian" />

== Ettermæle og død ==
Boahen var medlem av [[Ghana Academy of Arts and Sciences]],<ref name="obit1" /> og i 2003 ble det utgitt et [[festskrift]] med tittelen ''Ghana in Africa and the World'', redigert av [[Toyin Falola]]. NESCO gav ham Avicennamedaljen i sølv.<ref name="guardian" />

Boahen døde 24. mai 2006, samme dag som han fylte 74 år.<ref name="obit1" /> Han etterlot seg kone og fem barn. Noe overraskende var Jerry Rawlings blant dem som kom i sørgebesøk til familien.<ref name="guardian" /> Boahen fikk [[statsbegravelse]] og i juni 2006 fikk han [[posthum]]t [[Order of the Star of Ghana]].<ref name="obit1" /> 

== Utvalgt bibliografi ==
* ''Britain, the Sahara and the Western Sudan 1788-1861.'' London – Oxford 1964 (Boahens avhandling)
* ''Topics in West African History.'' Harlow – London 1966
* ''Ghana: Evolution and Change in the 19th and 20th Centuries. '' London 1975.
* ''The Revolutionary Years: West Africa Since 1800'' Accra – London 1975
* ''Politics in Ghana, 1800-1874'', i, J. F. Ade Ajayi u. Michael Crowder ''History of West Africa.'' London 1977 (3. opplag.), Bd. 2, S. 167-260.
* ''African Perspectives of Colonialism.'' Baltimore 1987.
* ''The Ghanaian Sphinx: Reflections on the Contemporary History of Ghana, 1972 – 1987''. – Accra 1989
* ''Mfantsipim and the making of Ghana: A Centenary History, 1876 – 1976.'' – Accra 1996 (Fikk [[Noma-prisen]])
* ''Yaa Asantewaa and the Asante – British War of 1900-1.'' Accra 2003.
* ''Africa in the Twentieth Century: The Adu Boahen Reader.'' Trenton N. J. 2005.
* Albert Adu Boahen (with bidrag fra J. B Webster og M. Tidy), ''The Revolutionary Years: West Africa since 1800.'' London 1980

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/features/artikel.php?ID=107000 Hyllest på GhanaWeb.com]
* [http://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/artikel.php?ID=105388 En annen hyllest på Ghanaweb.com]
* [http://www.flickr.com/photos/toyinfalola/sets/72157594214291621/ Begravelsesbilder på flickr.com]
{{Start boks}}
{{Prisvinner
|Forrige= [[Kitia Touré ]]
|Pris= [[Noma-prisen|Vinnere av Noma-prisen]]
|År= [[Litteraturåret 1997|1997]]
|Neste= [[Peter Adwok Nyaba]]
}}
{{Sluttboks}}
{{S-start}}
{{S-ppo}}
{{S-new|first}}
{{S-ttl|title=[[New Patriotic Party|New Patriotic Partys presidentkandidat]] |years=1992}}
{{S-aft|after=[[John Kufuor]]}}
{{S-end}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Adu Boahen, Albert}}
[[Kategori:Ghanesiske politikere]]
[[Kategori:Vinnere av Noma-prisen]]
[[Kategori:Ghanesiske historikere]]
[[Kategori:Personer fra Eastern Region i Ghana]]
[[Kategori:Fødsler i 1932]]
[[Kategori:Dødsfall i 2006]]