Redigerer Albedo

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+ Typisk albedo (refleksjonsevne) <!--refleksivitet -->
for [[kortbølge]]t [[solstråling]] for noen overflater i naturen<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Petty, Grant W. | utgivelsesår = 2006 | tittel = A First Course in Atmospheric Radiation | versjon = Second Edition | isbn = 978-0-9729033-1-8 | utgivelsessted = Madison, Wisconsin, USA | forlag = Sundog Publishin  | side = 123–124 | url = }}</ref>
!Objekt eller stoff !! Refleksivitet [%]
|-
|Tørr nysnø|| 70–90
|-
|Gammel våt [[snø]] || 35–65
|-
|[[Ørken]]sand || 25–40
|-
|Tørr vegetasjon || 20–30
|-
|[[Løvskog]] || 15–25
|-
|[[Gress]] || 15–25
|-
|[[Hav]] (lav sol) || 10–70
|-
|Bart jordsmonn || 10–25
|-
|[[Barskog]] || 10–15
|-
|Hav (høy sol) || <10
|}

'''Albedo''' (fra latin ''albedo'',  'hvithet', avledet av ''albus'' 'hvit') er et mål på [[Refleksjon (fysikk)|refleksjonen]] til en [[flate]] eller et [[legeme]]. Det er forholdet mellom reflektert [[elektromagnetisk stråling]] og den innkommende stråling. Forholdet representeres vanligvis fra 0 % til 100 %, eller fra 0 til 1, og er viktig i [[klimatologi]] og [[astronomi]]. Forholdet avhenger av [[frekvens]]en på strålingen: uforbeholdent viser det til gjennomsnittet over et [[Visuelt spektrum|spektrum]] av [[synlig lys]]. Albedo avhenger også av [[innfallsvinkel]]en til strålingen: uforbeholdent normal innfallsvinkel.  Nysnø har høy albedo: opp til 90 %. Havoverflaten har lav albedo. [[Jorda]] har en gjennomsnittlig albedo på 37–39 %, mens [[Månen]] har albedo på omtrent 12 %. I astronomi kan albedo til [[naturlig satellitt|satellitt]]er og [[asteroide]]r brukes til å antyde sammensetningen av overflaten.

Snø, is og skyer har høy albedo og kaster tilbake mer av sollys og varme enn for eksempel skog, isfritt hav og asfalt. Menneskelig aktivitet har endret albedoen ved avskoging og jordbruk på ulike arealer på kloden. Det er vanskelig å beregne effekten av dette på global skala, og det er ikke klart i hvilken grad disse endringene har bidratt til å øke <!--eller minke --> den [[global oppvarming|globale oppvarmingen]].<ref>Gjelten, Herdis Motrøen: albedoeffekt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. juni 2022 fra http://snl.no/albedoeffekt</ref>

== Endring av albedo i polare strøk ==
Endringene av albedo er den viktigste grunnen til at [[FNs klimapanel|IPCC]] predikerer at de polare temperaturene på den nordlige halvkule vil stige opp til dobbelt så mye som i resten av verden, en prosess kjent som ''polar forsterkning''. I september 2007 var det arktiske området med sjøis nådd omtrent halvparten av det gjennomsnittlige sommerminimumarealet som var målt mellom 1979 og 2000.<ref>{{cite web |url=http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/ |title=The cryosphere today |publisher=University of Illinois at Urbana-Champagne Polar Research Group |accessdate=2008-01-02 |archive-date=2011-02-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110223161943/http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.nsidc.org/news/press/2007_seaiceminimum/20070810_index.html |title=Arctic Sea Ice News Fall 2007 |publisher=National Snow and Ice Data Center |accessdate=2008-01-02 |archive-date=2007-12-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071223022124/http://nsidc.org/news/press/2007_seaiceminimum/20070810_index.html |url-status=yes }}.</ref> På dette tidspunktet var sjøisen trukket seg så langt tilbake  at [[Nordvestpassasjen]] var seilbar for skip, noe som aldri før er nedtegnet å ha skjedd i historien.<ref>{{Cite news |title=Arctic ice levels at record low opening Northwest Passage |newspaper=Wikinews
|url=http://en.wikinews.org/wiki/Arctic_ice_levels_at_record_low_opening_Northwest_Passage |date= 16. september 2007}}</ref> Det rekordstore tapet av sjøis i 2007 og 2008 kan imidlertid være forbigående.<ref>{{cite web|year=2008|title=Avoiding dangerous climate change|publisher=The Met Office|page=9|url=http://www.metoffice.gov.uk/publications/brochures/cop14.pdf|accessdate=29. august 2008|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101229172709/http://www.metoffice.gov.uk/publications/brochures/cop14.pdf|archivedate=2010-12-29}} {{Kilde www |url=http://www.metoffice.gov.uk/publications/brochures/cop14.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-09-07 |arkiv-dato=2010-12-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101229172709/http://www.metoffice.gov.uk/publications/brochures/cop14.pdf |url-status=unfit }}</ref> Forskningslederen [[Mark Serreze]] (1960–) ved det amerikanske National Snow and Ice Data Center antar at 2030 vil være et «rimelig estimat» for når områder med Arktisk sommeris kan være helt fri for is.<ref>{{cite web |url=https://www.theguardian.com/environment/2007/sep/05/climatechange.sciencenews |publisher=The Guardian|date=5. september 2007 |title=Ice-free Arctic could be here in 23 years
|author=Adam, D.|accessdate= 2. januar 2008}}</ref> Den polare forsterkningen av global oppvarming er ikke forutsatt å skje på den sørlige halvkule.<ref>{{cite web |url=http://www.realclimate.org/index.php?p=18 |title=Antarctic cooling, global warming? |author1=Eric Steig |author2=Gavin Schmidt |publisher=RealClimate |accessdate=2008-01-20}}</ref> Den antarktiske isen nådde sin største utstrekning som er målt siden begynnelsen av observasjoner i 1979,<ref>{{cite web |url=http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/current.area.south.jpg |title=Southern hemisphere sea ice area |publisher=Cryosphere Today |accessdate=2008-01-20 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080113065818/http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/current.area.south.jpg |archivedate=2008-01-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080113065818/http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/current.area.south.jpg |arkivdato=2008-01-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/current.area.south.jpg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-09-07 |arkiv-dato=2008-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080113065818/http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/current.area.south.jpg |url-status=yes }}</ref> men økningen av isen i sør er overskredet av reduksjonen i nord. Trenden for global havis når utbredelsen på både den nordlige og sørlige halvkule summeres, er en tydelig nedgang.<ref>{{cite web |url=http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/global.daily.ice.area.withtrend.jpg |title=Global sea ice area |publisher=Cryosphere Today |accessdate=2008-01-20 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080110162748/http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/global.daily.ice.area.withtrend.jpg |archivedate=2008-01-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080110162748/http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/global.daily.ice.area.withtrend.jpg |arkivdato=2008-01-10 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/global.daily.ice.area.withtrend.jpg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-09-07 |arkiv-dato=2008-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080110162748/http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/global.daily.ice.area.withtrend.jpg |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Portal|Astronomi}}
{{Klimaendringer og global oppvarming}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Atmosfærisk stråling]]
[[Kategori:Planetologi]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]