Redigerer Albania

{{Koord|41|10|N|19|59|E|type:country_region:AL|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Republika e Shqipërisë
| norsknavn = Republikken Albania
| flagg = Flag of Albania.svg
| våpen = Coat of arms of Albania.svg
| våpenstørrelse = 57px
| antallspråk = 1
| språk = [[Albansk]]
| hovedstad = [[Tirana]]
| styreform = [[Parlamentarisk republikk]]
| leder1t = [[Liste over Albanias presidenter|President]]
| leder1p = [[Bajram Begaj]]
| leder2t = [[Liste over Albanias statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Edi Rama]]
| arealrang = 139
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 4,7
| befolkningsrang = 126
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Det osmanske riket]]
| uavhengighettid = [[28. november]] [[1912]]
| valuta = [[Albansk lek]]
| valutakode = ALL
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[28. november]]
| nasjonalsang = [[Hymni i Flamurit|«Hymni i Flamurit»]]
| ISO 3166 = AL
| toppnivådomene = [[.al]]
| altplassering = Europe location ALB.png
| plassering = Albania
| kart = Albania-CIA WFB Map.png
}}
'''Albania''',{{efn|[[albansk]]: ''Shqipëri''}} offisielt '''Republikken Albania''',{{efn|[[albansk]]: ''Republika e Shqipërisë''}} er et [[Middelhavet#Land_og_territorier_med_kystlinje|middelhavsland]] på [[Balkan-halvøya]] i [[Sørøst-Europa]]. Det grenser til [[Kosovo]] i nordøst, [[Montenegro]] i nordvest, [[Nord-Makedonia]] i øst, [[Hellas]] i sør, [[Adriaterhavet]] i vest og [[Det joniske hav]] i sørvest. Albania ligger mindre enn 72 km fra [[Italia]], via [[Otrantostredet]], som er forbindelsen mellom Adriaterhavet og Det joniske hav. Albania er en sekulær stat.

Albania er medlem av [[De forente nasjoner|FN]], [[NATO]], [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]], [[Europarådet]], [[Verdens handelsorganisasjon|WTO]], [[Organisation internationale de la francophonie|OIF]], [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]], og er en av grunnleggerne av [[Unionen for Middelhavet]]. Det har vært åpnet opp for [[Den europeiske union|EU-søknader]] for Albania siden januar 2003, og landet søkte formelt om [[Den europeiske unions medlemsstater|EU-medlemskap]] 28. april 2009.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8023127.stm «Albania applies for EU membership»], ''BBC News'', 28. april 2009. Besøkt 24. november 2012 {{Språkikon|en}}</ref>

Det området dagens Albania dekker, var tidligere en del av de [[Romersk provins|romerske provinsene]] [[Dalmatia (romersk provins)|Dalmatia]] (det sørlige [[Illyricum]]), [[Makedonia (romersk provins)|Makedonia]] (og da særlig området [[Epirus Nova]]), og [[Moesia]]. Den moderne republikken Albania oppnådde uavhengighet etter [[Det osmanske rike]]s kollaps i Europa, etterfulgt av Balkankrigene.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/al.html «Introduction: Albania», ''CIA factbook'']. Besøkt 24. november 2012 {{Språkikon|en}} {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/al.html |date=20181224211117 }}</ref> Albania var fyrstedømme, republikk og kongerike, før det i 1939, som en del av [[andre verdenskrig]], ble invadert av [[Kongedømmet Italia|Italia]], som var under [[Fascisme|fascistisk]] styre, og igjen i 1943 av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. I 1946 ble landet en såkalt [[folkerepublikk]], et styresett etablert og ledet av [[Enver Hoxha]] og [[Arbeidets parti]]. I 1991 ble landets kommunistiske styresett avviklet, og Republikken Albania ble etablert.

Albania er et av de fattigste landene i Europa. Mer enn 20 prosent av albanske familier lever under det offisielle fattigdomsnivået.<ref>{{Kilde www|url=https://www.unicef-irc.org/portfolios/documents/479_albania.htm|tittel=Juvenile Justice Information Portfolio - UNICEF Case Studies: Albania|besøksdato=2022-06-02|verk=www.unicef-irc.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://migration.ucdavis.edu/mn/more.php?id=620_0_4_0|tittel=Greece and Albania Agree on Seasonal Workers - Migration News {{!}} Migration Dialogue|besøksdato=2022-06-02|verk=migration.ucdavis.edu}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Rescuers try to save trapped toddlers as Albania quake toll hits 30|url=https://www.reuters.com/article/us-albania-quake-idUSKBN1Y10OP|avis=Reuters|dato=2019-11-27|besøksdato=2022-06-02|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.katherinetimes.com.au/story/6513346/drones-dogs-join-albanian-quake-search/|tittel=Drones, dogs join Albanian quake search|besøksdato=2022-06-02|dato=2019-11-27|fornavn=Fatos Bytyci and Benet|etternavn=Koleka|språk=en-AU|verk=Katherine Times}}</ref>

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|Albanias geografi}}
Albania har både kupert fjellandskap og sletteland. [[De dinariske alper]] strekker seg fra nord av [[Balkan]] og ned til Nord-Albania der [[De fordømte fjellene]] ligger. I sør ligger fjellandskapet [[Pindos]] som skiller Albania topografisk fra [[Hellas]]. Mye av fjellandskapet er relativt utilgjengelig og er delvis ubebodd. Albanias sentrale myndighet hadde ikke [[legitimitet|legitim]] eller [[de facto]] makt over de indre fjellområdene før [[1945]] da tradisjonelle stammehøvdinger regjerte i området. [[Blodhevn]]<ref>Piotr Smolar: [http://www.guardian.co.uk/world/2011/jul/05/albania-kanun-blood-fueds-smolar Ancient blood feuds cast long shadow over hopes for a modern Albania] The Guardian, 5. juli 2011</ref> og giftemål for jenter under 15 år var vanlig.<ref>Siegfried Gruber:[http://www-gewi.uni-graz.at/seiner/marriage_patterns.html Regional variation in marriage patterns in Albania at the beginning of the 20th century, Map 18: Percentage of married women at age 15] {{Wayback|url=http://www-gewi.uni-graz.at/seiner/marriage_patterns.html |date=20190502032224 }}</ref>

[[Golem Korab|Korab]] i distriktet [[Dibër (distrikt)|Dibër]] på 2&nbsp;764&nbsp;m er landets høyeste fjell. Utover mot kysten går fjellene over i [[slette]]land. Mye er gammelt [[sump]]land som for en eller to generasjoner siden var infisert av [[malaria]], men disse områdene er nå drenert og stort sett flatt [[jordbruk]]slandskap. I disse flatere områdene bor også majoriteten av den albanske befolkningen blant annet i hovedstaden [[Tirana]] og havnebyen [[Durrës]]. Andre store byer, noen av dem inne i landet og i områder med mer blandet terreng, er [[Elbasan]], [[Shkodër]], [[Vlorë]] og [[Korçë]].

Landet har et [[temperert klima]] med kalde vintre og varme somre.

== Demografi ==
{{Hoved|Albanere}}
[[Fil:Meczet Fatih w Durrës 1.jpg|thumb|right|[[Moské]] i [[Durrës]]]] 
Demografisk er landet svært homogent (98,8&nbsp;%) er [[albanere]].<ref name="snl">{{Kilde www|url=https://snl.no/Albanias_befolkning|tittel=Albanias befolkning|besøksdato=2. desember 2015|dato=8. februar 2014|forfatter=Cecilie Endresen|utgiver=[[Store norske leksikon]]}}</ref> Landet har små minoriteter av grekere, makedonere, montenegrinere og rom (sigøynere).<ref name="snl"/> Språket er [[albansk]], [[gresk]] blir benyttet av 0,5&nbsp;% av befolkningen.<ref name="snl"/> I [[Kosovo]] er det også et flertall av kosovoalbanere.

Før de albanske områdene ble erobret av [[Det osmanske riket|osmanene]] var albanerne [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolske]] eller [[Den ortodokse kirke|ortodokse kristne]]. Flertallet av albanerne ble omvendt til [[islam]], mens et mindretall holdt fast ved [[kristendom]]men. Det finnes ingen oppdatert statistikk over religionstilhørighet, men før [[andre verdenskrig]] var ca. 70&nbsp;% [[muslim]]er, 20&nbsp;% ortodokse kristne, og 10&nbsp;% romersk-katolske. Religion var forbudt i Albania fra slutten av [[1960-årene]] fram til folkerepublikkens sammenbrudd. Ifølge ''[[CIA World Factbook]]'' (2007) er islam fortsatt den dominerende religionen i Albania med 45-55&nbsp;% er muslimer.

En stor albansk minoritet fins også i [[Nord-Makedonia]], og større eller mindre minoriteter i alle nabostater: [[Montenegro]], [[Serbia]] og [[Hellas]]. For 200 år siden var mye av området rundt [[Akropolis]] i sentrale [[Athen]] albansktalende, og det fins fortsatt landsbyer som bruker albansk nær Athen. Det finnes albansktalende landsbyer i [[Tyrkia]] og tradisjonelle innslag av albanere i flere andre land i området. For eksempel heter en bydel i Istanbul ''Arnavutköy,'' som betyr «albansk landsby».{{tr}} [[Italia]] har en minoritet med sin egen versjon av albansk, [[Arberësh]], som stammer fra 300&nbsp;000 albanere som kom på [[1400-tallet]] og [[1500-tallet]]. De første kom som leiesoldater til italienske allierte av [[Gjergj Kastriot Skanderbeg]], senere fulgte andre som flyktninger da Skanderbegs albanske rike brøt sammen mot tyrkerne.

=== Religion ===
[[Fil:Labova e Kryqit3.jpg|thumb|Kirke fra 900-tallet dedisert jomfru Maria.]]
Det finnes ingen offisiell statistikk over religiøs tilknytning i Albania. ''[[The World Factbook]]'' har gitt en spredning av 56,7 prosent [[muslim]]er, 6,8 prosent [[Den ortodokse kirke|ortodokse kristne]] og 10 prosent [[katolikk]]er.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/al.html 2009 CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/al.html |date=20181224211117 }} [https://web.archive.org/web/20160619023236/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/al.html Arkivert 16. januar 2010] hos WebCite</ref> Amerikanske [[Pew Research Center]] har gjort en [[demografi]]sk undersøkelse som ble utgitt i [[2009]] og som beregner antallet muslimer i Albania til 79.9 prosent.<ref>Miller, Tracy, red (Oktober 2009): [http://pewforum.org/newassets/images/reports/Muslimpopulation/Muslimpopulation.pdf «Mapping the Global Muslim Population: A Report on the Size and Distribution of the World’s Muslim Population»] {{Wayback|url=http://pewforum.org/newassets/images/reports/Muslimpopulation/Muslimpopulation.pdf |date=20091010050756 }} (PDF). ''Pew Research Center''.</ref> Denne beregningen står i opposisjon til [[World Christian Encyclopedia]] som har beregnet antallet løselig til 38 prosent muslimer, og 36 prosent til kristne.<ref>''World Christian Encyclopedia''. (2001). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-507963-0. Side 51</ref> 

Albanere dukker første gang opp i historiske nedtegnelser i [[Østromerriket|bysantinske]] kilder på slutten av [[1000-tallet]]. Ved dette tidspunkt er landet kristnet. Kristendommen ble senere overmannet av islam. Den første dokumenterte albanske [[protestant]] var Said Toptani som etter å ha reist rundt i Europa slo seg ned i Tirana i [[1853]] og preket sin religion. Han ble arrestert og fengslet av de muslimske myndighetene i [[1864]].

Etter uavhengigheten i [[1912]] fra [[Det osmanske rike]] fulgte de påfølgende albanske [[Republikk|republikanske]], [[monarki]]ske og til sist [[Kommunisme|kommunistiske]] styrene en systematisk politikk som skilte religion fra statlige og offisielle funksjoner og kulturlivet. Albania hadde aldri en offisiell [[statsreligion]] verken som republikk eller monarki. På [[1900-tallet]] ble presteskapet under alle trosformer svekket, og til sist fjernet i løpet 1940- og 1950-årene under den statlige politikken med fjerne all organisert religion.

Kommunistregimet som tok kontrollen med Albania etter den andre verdenskrig forfulgte og undertrykte alle religiøs praksiser og institusjoner. Til sist forbød regimet all religion i den grad at Albania ble offisielt erklært som verdens første [[Ateisme|ateistiske]] stat. Religionsfrihet kom tilbake ved regimeskiftet i [[1992]]. Den albanske muslimske befolkningen er funnet over hele landet, men ortodokse kristne er konsentrert sør i landet og katolikker i nord. I henhold til det [[Utenriksdepartementet (USA)|amerikanske utenriksdepartementet]] er graden av deltagelse i religiøse tjenester beregnet til mellom 25 og 40 prosent.<ref>State.gov, [http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2007/90160.htm Freedom of Religion 2007] {{Wayback|url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2007/90160.htm |date=20100828091818 }}</ref>

== Historie ==
{{Utdypende|Albanias historie}}{{Refforbedreavsnitt}}[[Fil:Gjergj Kastrioti.jpg|thumb|left|[[Skanderbeg]] var en albansk folkehelt som reiste sine landsmenn i et vellykket opprør mot sterke osmanske stridskrefter.]]

Den vanligste oppfatningen av albanerne er at de nedstammer fra antikkens illyrere. De var et folk som bebodde mesteparten av østkysten av Adriaterhavet noen årtusener før år 0, og de hadde kolonier blant annet på [[Sicilia]].

Albania har vært del av en rekke [[Hellas|greske]] [[koloni]]er, etterfulgt av en periode som del av den [[romer]]ske provins [[Illyricum]]. 

Albania kom første gang under [[Det osmanske riket]] i [[1385]]. I 1444 gjorde Albanias nasjonalhelt [[Gjergj Kastriot Skanderbeg]] opprør, og skapte en selvstendig albansk stat.

Skanderbegs Albania fikk stor betydning for Europa fordi det bremset Det osmanske rikets frammarsj, og Skanderbeg ble en berømt statsleder. Hans stat overlevde hans død med ti år, men brøt sammen mot den osmanske overmakten fra 1478. Etter Skanderbegs død, døde også den tidlige albanske kulturen – og den tradisjonelle kristne befolkningen ble påtvunget en osmansk form for islam. Flere hundre år etter var Albania fortsatt preget av osmanenes voldsomme ødeleggelser da de tok hevn over Skanderbeg.

Den albanske politiske og kulturelle renessansen på [[1800-tallet]] hadde sterke røtter i [[Kosovo]] (albansk Kosova). Ønsket om et forent Albania tvers over det albanerne ser som den kunstige grensen mellom Albania og Kosovo har fra da av hele tiden vært en sterk faktor i albansk politikk.

Etter [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] ønsket Albania uavhengighet fra Det osmanske riket. I desember [[1912]] samlet diplomater fra Europas stormakter seg i London for å avgjøre Balkans framtid. Området var et etnisk lappeteppe, men det viktigste prinsippet var å hindre at Serbia ble for dominerende i regionen. Albania ble derfor anerkjent som egen stat. Slik hindret de også at Serbia fikk bygge havner langs kysten av Adriaterhavet<ref>Jan Ingar Thon, "Levende historie" nummer 6 2013, side 52</ref>. 

Landet var fremdeles preget av indre uro. Under [[andre verdenskrig]] var landet okkupert av [[Italia]]. En kommunistisk motstandsbevegelse under [[Enver Hoxha]] overtok makten da først italienerne og deretter tyskerne trakk seg ut av landet.

Albanias utenrikspolitikk etter at folkerepublikken ble proklamert 29. november 1944 var i stor grad styrt av motsetningen til den store naboen og hovedfienden, [[Jugoslavia]]. Opp til bruddet med [[Stalin]] i 1948 regnet [[Tito]] med at Albania kom til å inngå i Jugoslavia som egen provins. Da bruddet kom, allierte Enver Hoxha seg nært med Sovjetunionen mot Jugoslavia, og holdt på denne alliansen helt til Jugoslavia og Sovjet tilnærmet seg hverandre etter 1956. Fra da av kom Hoxhas regime i stadig skarpere motsetning til Sovjet, og allierte seg i stedet med [[Kina]], som på denne tiden var skarpt kritisk mot Jugoslavia. I noen år ble Albania sett som Kinas nærmeste internasjonale allierte, og [[Mao Zedong]] kalte Albania ''sosialismens fyrtårn i Europa''. Men da Kina og Jugoslavia fikk et bedre forhold i [[1970-årene]], begynte Albania fra 1976 å kritisere Kina skarpt. Etter dette og frem til folkerepublikkens sammenbrudd i [[1990]] var Albania en meget isolert stat.

Fra da av har Albania orientert seg mot [[EU]], særlig mot [[Italia]], og mot USA. Men den gamle motsetningen til Jugoslavia og spesielt Serbia har blitt skjerpet av krisene i Kosovo. Albania mottok en veldig flyktningstrøm fra Kosovo før og under krigen i 1999, og stilte opp som base for [[NATO]] og USA mot Rest-Jugoslavia.

Sosialt utviklet Albania seg fra 1945 fra å være et av de fattigste og minst moderne land i Europa til å bygge ut en del industri. Landet har gode forutsetninger for [[vannkraft]] og kom langt i å utbygge strømnettet. Skolevesenet og helsevesenet gjorde store framskritt. Dette ble finansiert på tre måter:

* ved å holde levestandarden lav, men med svært små lønnsforskjeller og relativt stor sosial trygghet, 
* med omfattende utenlandsk støtte fra Sovjet (før 1960) og Kina (før 1976),
* med eksport som ga hard valuta.

Et brutalt maktapparat og altomfattende hemmelig politi, kombinert med en intens patriotisk propaganda som vakte gjenklang i et lite, sterkt nasjonalistisk folk som nesten aldri hadde vært selvstendig, bidro til politisk stabilitet. 

På slutten av 1980-årene gikk økonomien stadig dårligere. Isolasjonen bidro til at Albania manglet kapital til å modernisere industrien. Utenlandske storebrødre som var villige til å betale for store investeringer fantes ikke lenger. Teknologisk sakket Albania stadig lengre etter, og eksporten ga stadig mindre hard valuta. Samtidig skapte store sosialbudsjetter som regjeringen ikke våget å skjære ned på, og en dyr militær opprustning, til at det reelle statlige underskuddet bare vokste.

Da folkerepublikken brøt sammen i 1990 førte det også til en voldsom krise i det økonomiske og sosiale systemet. Mesteparten av storindustrien ble lagt ned, og i byene ble det brått massearbeidsløshet. I jordbruket, som var blitt kollektivisert i stadig større, mer topptunge enheter, tok bøndene over jord og tok med kveg, maskineri osv. hjem til sine små jordlapper. Resultatet var at vanningsanlegg og annen infrastruktur forsvant, ingen fikk råd til å bruke landbruksmaskiner lenger, og etter et par år lå mesteparten av jorda brakk. Skoler og andre sosiale institusjoner som var knyttet til de oppløste kollektivbrukene forsvant mange steder, og dermed hadde også mange barn på landbygda ikke lenger skolegang.

Resultatet ble sosialt kaos, omfattende hærverk mot offentlige bygninger, skoler osv. over hele landet, og massekriminalitet.

Den berømte episoden da unge arbeidsløse (mange av dem fra landsbygda) kapret et skip for å seile til Italia (blant annet kjent fra bildene til [[Benneton]]), fikk den italienske regjeringen til å gripe inn for å hindre at Albania brøt helt sammen, og at en mye større flom av desperate økonomiske flyktninger dermed skulle velte over Adriaterhavet. Italienske militære distribuerte mel over hele landet, og ble en garantist for at det ikke skulle bryte ut akutt sult.

En ny regjering under president [[Sali Berisha]] støttet blant annet en økonomisk pyramide.{{Trenger referanse}} Pyramiden fristet med løfter om eventyrlige profitter. På denne tiden hadde mange yngre albanere fått jobb i utlandet, særlig i Hellas og Italia, og sendte store pengebeløp hjem til familien. Mange lot seg lure til å investere alt de hadde. Da pyramidesvindelen brøt sammen i 1996 ble resultatet en periode med anarki og borgerkrig.

Senere har situasjonen i Albania relativt sett stabilisert seg, men store uløste problemer etter sammenbruddet i 1990, borgerkrigen i 1996 og krigen i Jugoslavia/Kosovo 1999 med den påfølgende veldige flyktningstrømmen, har satt dype arr i det albanske samfunnet og blant annet ført til store problemer med kriminalitet og korrupsjon. 

[[Fil:Albania_bunkers.jpg|thumb|[[Enver Hoxha]] lot bygge hundretusenvis av bunkere over hele Albania for at forsvare landet mot et eventuelt fremtidig militært angrep fra vesten.]]

== Politikk og administrasjon ==
[[Statsoverhode]]t er [[president]]en, som velges av ''Kuvendi Popullor'', eller folkets forsamling. Den vesentligste del av forsamlingens 155 medlemmer velges ved valg hvert 5. år. [[President]]en har en regjering av [[minister]]e, som utnevnes av presidenten.

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Albania Counties Named Colored.svg|mini|Albanias tolv prefekturer]]
[[Fil:Bulqiza 1993.jpg|thumb|right|Gruvebyen [[Bulqizë]] øst i Albania {{Byline|Paal Sørensen 1993}}]]
:''Hovedartikler: [[Albanias prefekturer]] og [[Albanias distrikter]]''
Albania er delt inn i 12 prefekturer ([[albansk]]: ''qarku'') som videre er inndelt i 61 kommuner.

Fram til 2000 fantes det 36 distrikter ([[albansk]]: ''rrethe'').<ref>{{Kilde www|url=http://www.reformaterritoriale.al/en/reform/history|tittel=Territorial Reform - History|besøksdato=2017-02-26|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en-gb|verk=www.reformaterritoriale.al|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170609225417/http://www.reformaterritoriale.al/en/reform/history|url-status=død}}</ref> Før kommunereformen i 2015 fantes det 373 kommuner, 308 landkommuner ([[albansk]]: ''komuna'') og 65 bykommuner ([[albansk]]: ''bashkia'').

{| class="wikitable"
! !! Prefekturer
! Distrikter (avskaffet i 2000)
! Administrasjonssenter
|-
| 1 || [[Berat (prefektur)|Berat]]
| [[Berat (prefektur)|Berat]], [[Kuçovë (distrikt)|Kuçovë]], [[Skrapar (distrikt)|Skrapar]]
| [[Berat]]
|-
| 2 || [[Dibër (prefektur)|Dibër]]
| [[Bulqizë (distrikt)|Bulqizë]], [[Dibër (distrikt)|Dibër]], [[Mat (distrikt)|Mat]]
| [[Peshkopi]]h

|-
| 3 || [[Durrës (prefektur)|Durrës]]
| [[Durrës (distrikt)|Durrës]], [[Krujë (distrikt)|Krujë]]
| [[Durrës]]
|-
| 4 || [[Elbasan (prefektur)|Elbasan]]
| [[Elbasan (distrikt)|Elbasan]], [[Gramsh (distrikt)|Gramsh]], [[Librazhd (distrikt)|Librazhd]], [[Peqin (distrikt)|Peqin]]
| [[Elbasan]]
|-
| 5 || [[Fier (prefektur)|Fier]]
| [[Fier (distrikt)|Fier]], [[Lushnjë (distrikt)|Lushnjë]], [[Mallakastër (distrikt)|Mallakastër]]
| [[Fier]]
|-
| 6 || [[Gjirokastër (prefektur)|Gjirokastër]]
| [[Gjirokastër (distrikt)|Gjirokastër]], [[Përmet (distrikt)|Përmet]], [[Tepelenë (distrikt)|Tepelenë]]
| [[Gjirokastra]]
|-
| 7 || [[Korçë (prefektur)|Korçë]]
| [[Devoll (distrikt)|Devoll]], [[Kolonjë (distrikt)|Kolonjë]], [[Korçë (distrikt)|Korçë]], [[Pogradec (distrikt)|Pogradec]]
| [[Korca]]
|-
| 8 || [[Kukës (prefektur)|Kukës]]
| [[Has (distrikt)|Has]], [[Kukës (distrikt)|Kukës]], [[Tropojë (distrikt)|Tropojë]]
| [[Kukes]]
|-
| 9 || [[Lezhë (prefektur)|Lezhë]]
| [[Kurbin (distrikt)|Kurbin]], [[Lezhë (distrikt)|Lezhë]], [[Mirditë (distrikt)|Mirditë]]
| [[Lezhe]]
|-
| 10 || [[Shkodër (prefektur)|Shkodër]]
| [[Malësi e Madhe (distrikt)|Malësi e Madhe]], [[Pukë (distrikt)|Pukë]], [[Shkodër (distrikt)|Shkodër]]
| [[Skadar]]
|-
| 11 || [[Tiranë (prefektur)|Tiranë]]
| [[Kavajë (distrikt)|Kavajë]], [[Tiranë (distrikt)|Tiranë]]
| [[Tirana]]
|-
| 12 || [[Vlorë (prefektur)|Vlorë]]
| [[Delvinë (distrikt)|Delvinë]], [[Sarandë (distrikt)|Sarandë]], [[Vlorë (distrikt)|Vlorë]]
| [[Vlora]]
|}

=== Utenrikspolitikk ===
Albania innledet samarbeid med [[NATO]] i [[1994]] og ble i [[1994]] med i [[NATO]]s partnerskap for fred-program. Fra [[2003]] har Albania medvirket med soldater til [[ISAF-styrken i Afghanistan]] og har per [[13. september]] [[2008]] 135 soldater i [[republikk]]en. Albania har bidratt til den [[NATO]]-ledete styrken i [[Bosnia-Hercegovina]] siden [[1996]] og har fremdeles sin bistand under [[EU]]s ledelse siden [[2007]]. Albania har per [[13. september]] [[2008]] 69 personer i [[Bosnia-Hercegovina]]. Albania spilte en viktig rolle i å støtte [[NATO]]s innsats i [[Kosovo]] og bidro med støtte til alliansens operasjoner i [[Nord-Makedonia]] [[2001]]–[[2003]]. Albania bidrar også til [[NATO]]s maritime antiterror operasjon, [[Operation Active Endeavour]] i [[Middelhavet]]. I [[april]] [[2008]] mottok Albania [[NATO]]-invitasjon. Albania ble endelig medlem av alliansen 1. april 2009.

== Næringsliv ==
Den viktigste næringsvei i Albania er fortsatt [[landbruk]], til tross for forsøkene på [[industri]]alisering i Hoxha-perioden. I sør er det [[råolje|olje]] som utvinnes med relativt primitive produksjonsmetoder, og i stor grad eksporteres til Hellas for raffinering. Korrupsjon og organisert kriminalitet har vært et problem siden Albania ble demokratisk, og nådde et foreløpig høydepunkt under de borgerkrigsliknende tilstandene etter sammenbruddet i landets pyramidespill 1996-98. NATOs krigføring i Kosovo og Serbia 1998-2001 medførte en sterk opprusting av albansk infrastruktur, og gryende internasjonale investeringer. 

I nyere tid har landet oppnådd sterkere økonomisk vekst, knyttet til blant annet utbygging av [[vannkraft]] i fjellene i øst og [[turisme]] langs kysten. [[Statkraft]] har store konsesjoner og vannkraftverk i nord. En høy andel av albanerne jobber i utlandet, hovedsakelig [[Hellas]] og [[Italia]], og sender betydelige pengesummer til familiene sine i Albania. Albania er blant kandidatlandene til å bli medlem av [[EU]].


{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2015/02/weodata/weorept.aspx?sy=2006&ey=2015&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=512%2C668%2C914%2C672%2C612%2C946%2C614%2C137%2C311%2C962%2C213%2C674%2C911%2C676%2C193%2C548%2C122%2C556%2C912%2C678%2C313%2C181%2C419%2C867%2C513%2C682%2C316%2C684%2C913%2C273%2C124%2C868%2C339%2C921%2C638%2C948%2C514%2C943%2C218%2C686%2C963%2C688%2C616%2C518%2C223%2C728%2C516%2C558%2C918%2C138%2C748%2C196%2C618%2C278%2C624%2C692%2C522%2C694%2C622%2C142%2C156%2C449%2C626%2C564%2C628%2C565%2C228%2C283%2C924%2C853%2C233%2C288%2C632%2C293%2C636%2C566%2C634%2C964%2C238%2C182%2C662%2C453%2C960%2C968%2C423%2C922%2C935%2C714%2C128%2C862%2C611%2C135%2C321%2C716%2C243%2C456%2C248%2C722%2C469%2C942%2C253%2C718%2C642%2C724%2C643%2C576%2C939%2C936%2C644%2C961%2C819%2C813%2C172%2C199%2C132%2C733%2C646%2C184%2C648%2C524%2C915%2C361%2C134%2C362%2C652%2C364%2C174%2C732%2C328%2C366%2C258%2C734%2C656%2C144%2C654%2C146%2C336%2C463%2C263%2C528%2C268%2C923%2C532%2C738%2C944%2C578%2C176%2C537%2C534%2C742%2C536%2C866%2C429%2C369%2C433%2C744%2C178%2C186%2C436%2C925%2C136%2C869%2C343%2C746%2C158%2C926%2C439%2C466%2C916%2C112%2C664%2C111%2C826%2C298%2C542%2C927%2C967%2C846%2C443%2C299%2C917%2C582%2C544%2C474%2C941%2C754%2C446%2C698%2C666&s=NGDPD%2CNGDPDPC%2CNID_NGDP%2CPCPIPCH%2CFLIBOR6%2CLUR%2CBCA%2CBCA_NGDPD&grp=0&a=&pr.x=42&pr.y=12 IMF Outlook Database] - framskrivninger 2006-2015. Besøkt desember 2015.</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15129.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2011/cr11313.pdf IMF Ch IV Report 2011]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd lek
| 882,2
| 
| 1.143,9
| 
| 1.335,5
| 
| '' 1.459,1 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ 
| 9,0
| 
| 12,1
| 
| 12,3
| 
| '' 11,6 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ 
| 3.019,3
| 
| 4.172,7
|
| 4.384,1
|
| '' 4.200,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/AL?display=graph BNP realvekst målt i faste 2005-dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt desember 2015.</ref>
| 
| 5,0
| 
| 3,4
| 
| 1,6
| 
| '' ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 2,4
|
| 2,3
|
| 2,0
| 
| '' 2,2 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd
| 
| 
| 6,3
|
| 5,0
|
| '' 3,0 ''
|
| IMF
|-
| Investering mill. US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/AL?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/AL?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 
| 36,2
| 
| 32,6
| 
| 30,1
| 
| '' 29,9 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO) 
| 13,8
| 
| 13,8
|
| 13,4
|
| '' 17,3 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/AL?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/AL?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 1,9
| 25,1
| 3,1
| 29,6
| 3,6
| 33,3
| '' 4,1 ''
| '' 36,3 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/AL?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/AL?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 4,1
| 49,2
| 6,0
| 53,8
| 5,9
| 51,9
| '' 6,4 ''
| '' 55,3 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/AL?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/AL?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -2,2
| -24,1
| -2,9
| -24,2
| -2,3
| -18,8
| '' -2,3 ''
| '' -19,0 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/AL?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/AL?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -0,5
| -6,0
| -1,9
| -15,9
| -1,3
| -10,2
| '' -1,5 ''
| '' -13,2 '' 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
| 
| 
| 
| -4,3
| 
| -0,3
| '' ''
| '' -2,0 '' 
| IMF
|}

==Kultur==
===Oppføring på UNESCO sine lister===
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

* [[Butrint]] – [[1992]] ([[1999]])
* Byen [[Gjirokastër]] – [[2005]]
* [[Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa|Urbøkeskoger]] i [[Karpatene]], [[Kukës (prefektur)|Kukës]] – 2017
* Natur- og kulturarv i [[Ohrid]]-regionen – 2019<div align="left"> <gallery>
Fil:Butrint, Albania.jpg|Butrint (1992,1999)
Fil:Gjirokastra.jpg|Byen Gjirokastra (2005)
</gallery></div>'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),

knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2005 – [[Albanere|Albanisk]] iso-[[Polyfoni|polyfon]] folkemusikk [[Toskiska]] og [[Laberia]]

== Se også ==
*[[Liste over Albanias statsoverhoder]]
*[[Liste over byer i Albania]]
* [[Liste over nasjonalparker i Albania]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.albaniantourism.com/ National Tourism Organization] Albania's official website for travel & tourism information
* [http://www.albaniaferie.com Albaniaferie.com] {{Wayback|url=http://www.albaniaferie.com/ |date=20080928071451 }} Norsk reiseguide om Sør-Albania
* [https://web.archive.org/web/20120604201317/http://home.online.no/~bmatos/index.cfm Albanere igjennom kunst]
* [http://worldpics.com.au/Albania/index.html Images of the World, Albania] {{Wayback|url=http://worldpics.com.au/Albania/index.html |date=20120321064514 }} Steder du bør besøke i Albania
{{World Factbook|al|Albania}}
{{Globalis|Albania}}
* [http://www.landsider.no/land/albania/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Albania] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/albania/ |date=20141007060245 }}
<!-- https://www.imf.org/en/News/Articles/2023/10/27/mcs102723-albania-staff-concluding-statement-of-the-2023-article-iv-mission

https://www.worldbank.org/en/country/albania/overview
-->

{{Navbokser
|liste1 ={{Navbokser
 |tittel = Geografisk posisjon
 |liste1 ={{Europa}}{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
 }}{{Navbokser
 |tittel = Internasjonale relasjoner
 |liste1 = {{NATO}}{{OIC}}{{BSEC}}{{WTO}}{{La Francophonie}}{{CEFTA}}{{Europarådet}}
 }}
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Albania| ]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1912]]