Redigerer
Alan Turing
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{andre betydninger|Turing|Turing}} {{infoboks forsker}} '''Alan Mathison Turing''' ({{IPAc-en|ˈ|tj|ʊər|ɪ|ŋ}}; født [[23. juni]] [[1912]] i [[London]], død [[7. juni]] [[1954]]) var en [[Storbritannia|britisk]] langdistanseløper, matematiker, [[logikk|logiker]], [[kryptoanalyse|kryptoanalytiker]], filosof, [[Informatikk|informatiker]] og matematisk biolog. Han hadde en doktorgrad i matematikk. Han har gitt vesentlige bidrag innen [[informatikk]] og la grunnlaget for en formalisering av konseptet [[algoritme]] og databehandling, med begrepet [[turingmaskin]], som er en modell for en generell datamaskin.<ref name="frs">{{Kilde artikkel | forfatter1 = Maxwell Herman Alexander Newman | tittel = Obituary - Alan Mathison Turing, 1912-1954 | publikasjon = Royal Society | år = 1955 | bind = 1 | hefte = | sider = | doi = 10.1098/rsbm.1955.0019 | url = https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsbm.1955.0019 |issn=0080-4606 }}</ref> <ref name="AFP" /> <ref>{{Harvnb|Sipser|2006|p=137}}</ref> Turing regnes som grunnlegger av teoretisk datateknologi og [[kunstig intelligens]].<ref>{{Harvnb|Beavers|2013|p=481}} </ref> Under [[andre verdenskrig]] arbeidet Turing ved [[Government Communications Headquarters]] ved [[Bletchley Park]], det britiske senteret for [[kryptoanalyse]]. I en periode var han sjef for [[Hut 8]], enheten som hadde som oppgave å knekke den tyske marinekrypteringen. Han foreslo en rekke teknikker for å knekke tysk [[Kryptografi|kryptering]]. Blant annet foreslo han vesentlige forbedringer av dekodingsmaskinen «bomba kryptologiczna», som ble oppfunnet i Polen allerede før krigen. Med denne kunne polakkene hurtigere lete etter nøkler til den tyske kodemaskinen [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]] slik denne ble brukt før juni 1940. Turings løsning var å konstruere en mer generell [[Elektromekanikk|elektromekanisk]] maskin som raskere kunne finne kodenøkler for enigmameldinger.<ref name="BBC-2009-09-11">{{Kilde avis |etternavn=Spencer |fornavn=Clare |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/8250592.stm |tittel=Profile: Alan Turing |verk=BBC |dato=2009-09-11 |url-status=live |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140420095842/http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/8250592.stm |arkivdato=2014-04-20 |besøksdato=2014-07-22 |sitat=Ifølge Winston Churchill kom Turing med det største enkeltbidraget til den allierte seieren over nazityskland. }}</ref> Arbeidet med å knekke krypterte meldinger bidro til de alliertes seier i en rekke avgjørende slag. Det er blitt antydet at arbeidet som Turing ledet ved Bletchley Park kan ha forkortet krigen i Europa med to til fire år.<ref>[http://www.bbc.com/news/technology-18419691 ''BBC News archive, Copeland, J.:'' Alan Turing: The codebreaker who saved 'millions of lives'] 18. juni 2012, besøkt 26. oktober 2014.</ref> Etter krigen arbeidet Turing ved [[National Physical Laboratory]], hvor han utformet [[Automatic Computing Engine|ACE]], et av de første eksemplene på en programvarestyrt datamaskin. I 1948 begynte han ved [[Max Newman]]'s Computing Laboratory ved [[University of Manchester|Universitetet i Manchester]], hvor han deltok I utviklingen av [[Manchester Mark 1|Manchester computers]].<ref>{{Harvnb|Leavitt|2007|pp=231–233}}</ref> Turing begynte også å interessere seg for [[matematisk biologi]]. Han skrev en artikkel om det kjemiske grunnlaget for [[morfogenese]] og forutså [[Kjemisk klokke|oscillerende]] [[Kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]]. I 1952 var homofili fremdeles straffbart i Storbritannia, og Turing ble anklaget for brudd på [[homofili]]lovgivningen. Han måtte akseptere behandling med [[østrogen]]injeksjoner ([[kjemisk kastrasjon]]) som et alternativ til fengsling. Turing døde av [[cyanid|blåsyre]]forgiftning i 1954, 16 dager før sin 42-årsdag. En undersøkelse konkluderte med at han hadde begått selvmord. Hans mor og [[Jack Copeland|professor Jack Copeland]] mente at det kunne dreie seg om et uhell.<ref>{{Kilde avis|etternavn=Pease |fornavn=Roland |url=http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-18561092 |utgiver=BBC News |dato=26. juni 2012 |besøksdato=25. desember 2013|tittel=Alan Turing: Inquest's suicide verdict 'not supportable'}} </ref> I 2009 brakte [[Liste over Storbritannias statsministre|Storbritannias statsminister]] [[Gordon Brown]] en offentlig unnskyldning på vegne av den britiske stat for «den forferdelige måten han ble behandlet på».<ref>{{Kilde avis|tittel=PM's apology to codebreaker Alan Turing: we were inhumane|url=https://www.theguardian.com/world/2009/sep/11/pm-apology-to-alan-turing|avis=The Guardian|dato=2009-09-11|besøksdato=2020-05-07|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Caroline|etternavn=Davies}}</ref> [[Elizabeth II av Storbritannia|Dronning Elizabeth]] innvilget posthum benådning i 2013.<ref name="BBC-pardon24Dec" /><ref name="turingpardoncryptome24dec2013">{{Kilde www|url=http://cryptome.org/2013/12/turing-pardon.pdf|tittel=(Archived copy of) Royal Pardon for Alan Turing}}</ref><ref name="turingindependent24dec2013">{{Kilde avis|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/alan-turing-gets-his-royal-pardon-for-gross-indecency--61-years-after-he-poisoned-himself-9023116.html|tittel=Alan Turing gets his royal pardon for 'gross indecency' – 61 years after he poisoned himself|verk=The Independent|dato=23. desember 2013|forfatter=Oliver Wright|sted=London}}</ref> == Tidlig liv og familie == Turing ble født i [[Paddington]] i London, mens hans far Julius Mathison Turing (1873–1947) hadde fri fra tjeneste ved den britiske sivilforvaltningen i India.<ref name="Hodges1983P5">{{Harvnb|Hodges|1983|p=5}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.turing.org.uk/turing/scrapbook/early.html |tittel=The Alan Turing Internet Scrapbook |utgiver=Turing.org.uk |besøksdato=2. januar 2012}}</ref> Turings far var sønn av en prest fra en skotsk kjøpmannsfamilie. Turings mor, Ethel Sara, (1881–1976), var datter av Edward Waller Stoney, sjefingeniør i [[Madras]] og Southern Mahratta Railway. Stoneyfamilien var en [[protestantismen i Irland|protestantisk]], [[anglo-irsk]] [[adel|landadel]]sfamilie fra [[Tipperary (grevskap)|grevskapet Tipparary]] og [[Longford (grevskap)|grevskapet Longford]]. Ethel hadde tilbrakt mye av sin barndom i [[County Clare]].<ref>Phil Maguire , "An Irishman dagbok ", side 5. ''[[The Irish Times]]'', 23. juni 2012</ref> Farens arbeid ved ICS bragte familien til britisk India, hvor Turings bestefar var general i den [[bengal]]ske hæren. Foreldrene ønsket imidlertid at barna skulle vokse opp i England og flyttet derfor til [[Maida Vale]].<ref name="englishheritaget">{{Kilde www |url=http://www.english-heritage.org.uk/server/show/nav.001002006005/chooseLetter/T |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5jkyjSdgY?url=http://www.english-heritage.org.uk/server/show/nav.001002006005/chooseLetter/T |arkivdato=2009-09-13 |tittel=London Blue Plaques |besøksdato=10. februar 2007 |verk=English Heritage |url-status=død }}</ref> Turing hadde en eldre bror, og i foreldrenes fravær bodde brødrene hos et pensjonert ektepar. I Hastings bodde familien i Baston Lodge, Upper Maze Hill, [[St Leonards-on-Sea]]. Huset er merket med en minnetavle.<ref>{{Kilde www|tittel=Baston Lodge|url=http://www.primelocation.com/for-sale/details/33060901}}</ref> Allerede som barn viste Turing usedvanlige evner.<ref name="toolbox">{{Kilde www|tittel=Alan Turing – Towards a Digital Mind: Part 1 |fornavn=G. James |etternavn=Jones |dato=11. desember 2001 |url=http://www.systemtoolbox.com/article.php?history_id=3 |besøksdato=27. juli 2007 |verk=System Toolbox |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070803163318/http://www.systemtoolbox.com/article.php?history_id=3 |arkivdato=2007-08-03 |url-status=live }}</ref> Hans foreldre kjøpte et hus i Guildford i 1927 og Turing bodde der i skoleferiene. Også her finner en blå plakett.<ref>{{Kilde www |forfatter=Name * |url=http://www.guildford-dragon.com/2012/11/29/founder-of-computer-science-alan-turings-guildford-stargazing/ |tittel=Guildford Dragon NEWS |utgiver=The Guildford Dragon |dato=29. november 2012 |besøksdato=31. oktober 2013 |arkiv-dato=2013-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131019062927/http://www.guildford-dragon.com/2012/11/29/founder-of-computer-science-alan-turings-guildford-stargazing/ |url-status=yes }}</ref> == Utdanning == === Tidlige år === Da Turing hadde fylt seks år, skrev foreldrene ham inn ved St. Michaels skole i St. Leonards-on-Sea, i [[Hastings]]. I 1926 begynte han på [[Sherborne School]] i [[Sherborne]] i Dorset. Hans første skoledag falt sammen med [[generalstreiken i Storbritannia 1926|generalstreiken i Storbritannia i 1926]]. All kollektivtrafikk stoppet opp på grunn av streiken. Turing var imidlertid så fast bestemt på å komme i gang på skolen at han syklet de 97 kilometerne fra [[Southampton]] til Sherborne. Underveis overnattet han på en kro.<ref name="metamagical">{{Kilde bok|tittel=Metamagical Themas: Questing for the Essence of Mind and Pattern |fornavn=Douglas R. |etternavn=Hofstadter |år=1985 |utgiver=Basic Books |isbn=0-465-04566-9 |oclc=230812136}}</ref> [[Fil:KingsCollegeChapel.jpg|thumb|King's College i Cambridge. Datarommet er oppkalt etter Turing, som ble student her i 1931 og opptatt som ''fellow'' i 1935.]] Turings interesse for matematikk og vitenskap ble ikke anerkjent av mange av lærerne ved Sherborne. Deres oppfatning av dannelse bygget på kunnskaper i de [[Klassisk|klassiske fag]]. Rektor skrev til hans foreldre at «jeg håper han ikke vil falle mellom to stoler. Hvis han skal fortsette i den offentlige skole, må han i større grad sikte mot det ''dannede''. Dersom han utelukkende skal bli en ''vitenskapelig spesialist'', kaster han bort tiden ved en offentlig skole».<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=26}}</ref> Allerede i 1927 løste Turing avanserte problemer i [[matematisk analyse]], uten å ha fått undervisning i faget. Bare 16 år gammel begynte han i 1928 å studere [[Albert Einstein]]s publikasjoner. Ikke bare forsto han Einsteins tanker, men utledet også Einsteins tvil om [[Newtons bevegelseslover]] ut fra en tekst som ikke eksplisitt uttrykte en slik tvil.<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=34}}</ref> Ved Sherborne utviklet han vennskap med en annen elev, Christopher Morcom, men det ble av kort varighet. Morcom døde allerede i februar 1930 på grunn av komplikasjoner ved [[Mycobacterium bovis|Bovin tuberkulose]] etter å ha drukket infisert kumelk få år tidligere.<ref>Rachel Hassall, [http://oldshirburnian.org.uk/wp-content/uploads/2014/03/The-Sherborne-Formula-Vivat-2012-2013-optimised.pdf 'The Sherborne Formula: The Making of Alan Turing'] 'Vivat!' 2012/13</ref><ref name="teuscher">{{Kilde bok|etternavn=Teuscher |fornavn=Christof (ed.) |forfatterlenke=Christof Teuscher |tittel=Alan Turing: Life and Legacy of a Great Thinker |år=2004 |utgiver=[[Springer Science+Business Media|Springer-Verlag]] |isbn=3-540-20020-7 |id={{OCLC|53434737|62339998}}}}</ref> Dette rokket slik ved Turings kristne tro at han ble [[ateist]]. Han mente at alle [[fenomen]]er, herunder også aktiviteten i den menneskelige hjerne, måtte være [[Materialisme|materialistisk]] betinget,<ref>Paul Gray, [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,990624,00.html Alan Turing] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,990624,00.html |date=20110119181237 }} Time Magazine's Most Important People of the Century, p.2</ref> samtidig som han mente at sjelens ånd levde videre.<ref>[http://www.turing.org.uk/turing/scrapbook/spirit.html The Inspiration of Life and Death, 1928–1932] Alan Turing Scrapbook</ref> === Universitet og arbeider innen datateknologi === Fra 1931 til 1934 studerte Turing ved [[King's College (Cambridge)|King's College i Cambridge]], hvor han oppnådde fremragende resultater i matematikk. Allerede som 22-åring ble han i 1935 innvalgt som [[fellow]] ved King's College på bakgrunn av en avhandling der han beviste [[sentralgrenseteoremet]].<ref>See Section 3 of John Aldrich, "England and Continental Probability in the Inter-War Years", Journal Electronique d'Histoire des Probabilités et de la Statistique, vol. 5/2 [http://www.jehps.net/decembre2009.html Decembre 2009] Journal Electronique d'Histoire des Probabilités et de la Statistique </ref> Han hadde riktignok oversett at dette allerede hadde blitt bevist i 1922 av [[Jarl Waldemar Lindeberg]].<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|pp=88,94}}</ref> [[Fil:Alan Turing Memorial Closer.jpg|thumb|upright|Alan Turing minnestatue i [[Whitworth Gardens|Sackville Park]], Manchester|alt=]] I 1928 hadde den tyske matematikeren [[David Hilbert]] skapt oppmerksomhet om det såkalte «beslutningsproblemet». I sin artikkel «Om beregnbare tall og deres anvendelse på Beslutningsproblemet» fra 1936,<ref> {{Harvnb|Turing|1937}}</ref> reformulerte Turing resultatene til [[Kurt Gödel]] fra 1931. Han erstattet Gödels aritmetikkbaserte formalspråk med formelle og enkle hypotetiske innretninger som senere ble omtalt som turingmaskiner. Turing viste at det kunne lages en maskin som kunne utføre enhver tenkbar matematisk beregning, dersom den kunne beskrives i en [[algoritme]]. Han fortsatte med å bevise at det ikke finnes noen løsning på beslutningsproblemet ved først å vise at [[stopp-problemet]] for turingmaskiner ikke kan avgjøres: eller at det ikke er mulig å sette opp en algoritme som kan avgjøre om en turingmaskin vil stoppe.{{Klargjør}} Turings bevis kom kort tid etter et tilsvarende bevis fremsatt av [[Alonzo Church]] <ref>{{Harvnb|Church|1936}}</ref> basert på [[lambdakalkyle]]. Turing hadde ikke vært klar over arbeidene til Church.<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=111}}</ref> Turings tilnærming til problemet er vesentlig mer tilgjengelig og intuitivt enn Church sin fremstilling. Den var også nyskapende i sin fremstilling av en «universell maskin», nå omtalt som en [[universell turingmaskin]], en maskin som kan beregne alt som kan beregnes. [[John von Neumann|Von Neumann]] har erkjent det grunnleggende prinsipp for moderne datamaskiner er basert på denne artikkelen.<ref>"von Neumann ... firmly emphasised to me, and to others I am sure, that the fundamental conception is owing to Turing—insofar as not anticipated by Babbage, Lovelace and others." Letter by [[Stanley Frankel]] to [[Brian Randell]], 1972, quoted in [[Jack Copeland]] (2004) ''The Essential Turing'', p22.</ref> Turingmaskiner er frem til i dag et sentralt tema innen informatikkstudiet. I perioden fra september 1936 til juli 1938 studerte Turing under Church ved [[Princeton University]]. I tillegg til rene studier innen matematikk studerte han [[kryptologi]]. Videre bygget han tre av de fire trinnene i en elektromekanisk, binær multiplikator.<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=138}}</ref> I juni 1938 fikk han sin ph.d. fra Princeton.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter1 = A. M. Turing | tittel = Systems of Logic Based on Ordinals | publikasjon = London Mathematical Society | år = 1939 | bind = s2-45 | hefte = 1 | sider = 161-228 | doi = 10.1112/plms/s2-45.1.161 | url = https://londmathsoc.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1112/plms/s2-45.1.161 | besøksdato = 2019-04-05 | arkiv-dato = 2019-10-23 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20191023203913/https://londmathsoc.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1112/plms/s2-45.1.161 | url-status=død }}</ref> Hans avhandling var ''Systems of Logic Based on Ordinals.''<ref name="turingphd">{{cite thesis |degree=PhD |first=Alan|last=Turing |title=Systems of Logic Based on Ordinals|publisher=Princeton University |date=1938 |url=http://search.proquest.com/docview/301792588|doi=10.1112/plms/s2-45.1.161|authorlink=Alan Turing}}</ref><ref>{{Kilde www | etternavn = Turing | fornavn = A. M. | forfatterlenke = Alan Turing | tittel = Systems of Logic Based on Ordinals | år = 1938 | url = https://webspace.princeton.edu/users/jedwards/Turing%20Centennial%202012/Mudd%20Archive%20files/12285_AC100_Turing_1938.pdf | ref = harv | besøksdato = 2014-12-28 | arkiv-dato = 2012-10-23 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20121023103503/https://webspace.princeton.edu/users/jedwards/Turing%20Centennial%202012/Mudd%20Archive%20files/12285_AC100_Turing_1938.pdf | url-status=død }}</ref> Turing returnerte i 1939 til Cambridge og deltok i [[Ludwig Wittgenstein]]s forelesninger om grunnlaget for matematikken.<ref> {{Harvnb|Hodges|1983|p=152}}</ref> Forelesningene er gjenskapt ordrett med grunnlag i Turings og de andre studentenes notater.<ref>ed. [[Cora Diamond]]: ''Wittgenstein's Lectures on the Foundations of Mathematics'', University of Chicago Press, 1976</ref> == Kryptoanalyse == === Bletchley Park === [[Fil:Turing flat.jpg|thumb|To hytter i stallgården i Bletchley Park. Turing arbeidet her i 1939 og 1940 før han flyttet over til [[Hut 8]].]] Under andre verdenskrig var Turing en ledende bidragsyter i den daglige knekkingen av tysk chiffer ved [[Bletchley Park]]. Historikeren [[Asa Briggs]], som var kodeknekker under krigen, har uttalt: «En trengte eksepsjonelle talenter, nærmest et geni, ved Bletchley, og Turing var det geniet.» <ref>{{Kilde video| etternavn = Briggs | fornavn = Asa | forfatterlenke = Asa Briggs, Baron Briggs | tittel = Britain's Greatest Codebreaker | type=TV-sending | utgiver = [[Channel 4|UK Channel 4]] | dato=21. november 2011}}</ref> Helt siden september 1938 hadde Turing arbeidet deltid for Government Communications Headquarters [[Government Code and Cypher School|GC&CS]], det britiske senteret for kodeknekking. Han konsentrerte seg om kryptoanalyse av [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]] og arbeidet sammen med [[Dilly Knox]], en senior kodeknekker ved GC&CS.<ref> [[Jack Copeland|Copeland, Jack]], "Colossus and the Dawning of the Computer Age", p. 352 in ''Action This Day'', 2001.</ref> Kort tid etter et møte i juli 1939 i [[Warszawa]], der ''[[Biuro Szyfrów]]'' (det polske chifferbyrå) hadde overført detaljene om ledingsføringen i Enigmas valser og den polske dekrypteringsmetoden, startet Turing og Knox arbeidet med å finne en mindre sårbar tilnærming til problemet.<ref> {{Harvnb|Copeland|2004, a|p=217}}</ref> Den polske metoden for kodeknekking baserte seg på en prosedyre som tyskerne når som helst kunne velge å endre. Dette skjedde i mai 1940. Fra dette tidspunkt var den polske tilnærmingen verdiløs og Blechltley ikke lenger i stand til å knekke tysk chiffer. Turings metode var mer generell og basert på forventede klartekstbrokker som fikk navnet ''cribs''. Til dette formålet utarbeidet Turing den formelle beskrivelsen av en elektromekanisk maskin ''[[the Bombe]]'', som i stort tempo kunne gjennomsøke store mengder av mulige dechifreringsnøkler. The Bombe var basert på de samme ideene som den polske [[bomba kryptologiczna|Bomba]], men var basert på cribs, ikke de tyske prosedyresvakhetene.<ref>{{Kilde avis |etternavn=Clark |fornavn=Liat |url=http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all |tittel=Turing's achievements: codebreaking, AI and the birth of computer science (Wired UK) |utgiver=Wired.co.uk |dato=18. juni 2012 |besøksdato=31. oktober 2013 |arkiv-dato=2013-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102122933/http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all |url-status=yes }}</ref> Allerede 4. september 1939, dagen etter at Storbritannia erklærte krig mot Tyskland etter innmarsjen i Polen, meldte Turing seg ved Blechtley Park, hovedsetet for GC&CS under krigen.<ref name="Copeland2006p378">Copeland, 2006 p. 378.</ref> Spesifikasjonen av The Bombe var hans første store bidrag til kryptoanalyse under krigen. Videre utledet han detaljer ved prosedyrene som ble benyttet av den tyske marine og statistiske metoder for bedre utnyttelse av The Bombe, senere kjent under navnet ''[[Banburismus]].'' Han utførte også arbeider rundt kam-settingen på [[Lorenz-chiffer|Lorenz SZ 40/42]] («Tunny») omtalt som ''[[Turingery]]'' og mot slutten av krigen deltok han ved [[Her Majesty's Government Communications Centre|Hanslope Park]] i utviklingen av kryptert talesamband under kodenavnet ''Delilah''. Han utviklet statistiske metoder i kodeknekkingsprosessen og kom med innovative bidrag til emnet. Dette tok han opp i to artikler: ''Rapport om bruken av sannsynlighet innen kryptografi''<ref>{{Kilde www | etternavn = Turing | fornavn = Alan | år = c. 1941 | tittel = Report on the applications of probability to cryptography | id = The National Archives of the UK: HW 25/37 | url = http://www.nationalarchives.gov.uk/news/705.htm | ref = harv | besøksdato = 2014-12-28 | arkiv-dato = 2014-12-28 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141228033716/http://www.nationalarchives.gov.uk/news/705.htm | url-status=død }}</ref> og ''Artikkel om statistikk for repetisjoner.''<ref>{{Kilde www | etternavn = Turing | fornavn = Alan | år = c. 1941 | tittel = Paper on statistics of repetitions | id = The National Archives of the UK: HW 25/38 | url = http://www.nationalarchives.gov.uk/news/705.htm | ref = harv | besøksdato = 2014-12-28 | arkiv-dato = 2014-12-28 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141228033716/http://www.nationalarchives.gov.uk/news/705.htm | url-status=død }}</ref> Disse notatene var av slik viktighet for GC&CS og etterkommeren [[Government Communications Headquarters|GCHQ]], at de ikke ble videreformidlet til [[The National Archives (United Kingdom)|UK National Archives]] før i april 2012, kort tid før hundreårsdagen for hans fødsel. En GCHQ matematiker uttale at det faktum at innholdet hadde vært begrenset i mer enn 70 år viste hvor stor betydning det ble tillagt.<ref> {{Kilde avis|etternavn=Vallance |fornavn=Chris |tittel=Alan Turing papers on code breaking released by GCHQ |url=http://www.bbc.co.uk/news/technology-17771962|besøksdato=20. april 2012 |verk=BBC News |dato=19. april 2012 }}</ref> Ved Blechtley ble Turing oppfattet som noe eksentrisk. Blant kollegene ble han ofte omtalt som «proffen», og hans notater om Enigma ble omtalt som «proffens bok» («The Prof's Book x).<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=208}}</ref> Han var en dyktig langdistanseløper, og mens han arbeidet ved Blechtley hendte det at han løp de {{Convert|40|mi|km}} til London for å delta i viktige møter,<ref>{{Kilde bok| etternavn = Brown | fornavn = Anthony Cave | forfatterlenke = Anthony Cave Brown | tittel = Bodyguard of Lies: The Extraordinary True Story Behind D-Day | utgiver=The Lyons Press | år = 1975 | isbn = 978-1-59921-383-5 | ref = harv }}</ref> og han var i verdensklasse innen maraton.<ref>{{Kilde avis|url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2010/mar/10/alan-turing-2012-olympics|tittel=An Olympic honour for Alan Turing|forfatter=John Graham-Cumming|utgiver=The Guardian|dato=10. mars 2010|sted=London}}</ref><ref>Pat Butcher: ''[http://www.globerunner.org/index.php/09/in-praise-of-great-men/ In Praise of Great Men] {{Wayback|url=http://www.globerunner.org/index.php/09/in-praise-of-great-men/ |date=20130818145759 }}.'' 14. september 2009</ref> Turing forsøkte å kvalifisere seg til det britiske laget til [[sommer-OL 1948]], men ble hindret av en skade. Hans maraton-testløp var bare elleve sekunder dårligere enn tiden til sølvmedaljevinneren Thomas Richards' tid på to timer og 35 minutter. Han var den beste løperen i Athletic Club.<ref>{{Kilde www| etternavn1 = Hodges | fornavn1 = Andrew | forfatterlenke = Andrew Hodges | tittel = Alan Turing: a short biography | url = http://www.turing.org.uk/bio/part6.html | utgiver = www.turing.org.uk | besøksdato =12. juni 2014}}</ref> <ref>{{Kilde www| etternavn1 = Graham-Cumming | fornavn1 = John | forfatterlenke = John Graham-Cumming | tittel = Alan Turing: a short biography | url = http://www.theguardian.com/commentisfree/2010/mar/10/alan-turing-2012-olympics | utgiver = www.theguardian.com |dato=10. mars 2010 | besøksdato =12. juni 2014}}</ref><ref>{{Kilde www| etternavn1 = Butcher | fornavn1 = P | forfatterlenke = P Butcher | tittel = Turing as a runner | url = http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Extras/Turing_running.html | utgiver = The MacTutor History of Mathematics archive |dato=desember 1999| besøksdato =12. juni 2014}}</ref> I 1945 ble Turing utnevnt til offiser av [[Order of the British Empire]] av [[Georg VI av Storbritannia|kong Georg VI]] for sin krigsinnsats. Informasjonen om hans arbeid forble imidlertid hemmelig i mange år.<ref>{{Kilde avis| tittel = Alan Turing: Colleagues share their memories | url = http://www.bbc.co.uk/news/technology-18541715 | dato = 23. juni 2012 |verk=BBC News }}</ref> === Turing–Welchman bombe === Bare noen uker etter at Turing ankom Blechtley Park,<ref name="Copeland2006p378" /> hadde han skrevet spesifikasjonene for en elektromagnetisk maskin, «the Bombe», som fungerte bedre enn den polske ''bomba kryptologiczna'' som den hentet sitt navn fra. Senere bidro matematikeren [[Gordon Welchman]] med ytterligere forbedringer. «The Bombe» ble et av de viktigste verktøyene for å finne dekrypteringen av Enigma-krypterte meldinger. En enkel maskin hadde en funksjon som tilsvarte 36 Enigmamaskiner og kunne gjennomløpe alternative nøkler i høyt tempo. {{Sitat|Turings viktigste bidrag, tror jeg, var deler av konstruksjonen av 'the Bombe', kryptoanalysemaskinen. Han hadde ideen til et teorem innen logikk som for et uøvet høre kan høres absurd: nemlig, at fra en selvmotsigelse kan du utlede «alt».|Jack Good}}<ref>[http://www.imdb.com/title/tt1155383/episodes "The Men Who Cracked Enigma"], Episode 4 in the UKTV History Channel documentary series [http://www.imdb.com/title/tt1157073/ "Heroes of World War II"]</ref> [[Fil:Bombe-rebuild.jpg|thumbnail|En komplett og fungerende kopi av en ''bombe'' ved National Codes Centre at Bletchley Park|alt=]] Bomben gjennomsøkte i høy hastighet en aktuell nøkkel brukt i en aktuell Enigma-melding. Dvs valserekkefølge, valseinnstillinger og innstillinger i pluggbrettet. Dette ut fra et antatt tekstfragment i klartekst, en ''[[Crib (kryptoanalyse)|crib]]''. For hver mulig innstilling av valsene (som var av størrelsesorden 10<sup>19</sup> tilstander for standard Enigma og 10<sup>22</sup> for marineversjonen M4) foretok the bombe en sjekk basert på den aktuelle crib. Dersom maskinen oppdaget en selvmotsigelse, kunne dette forslaget til nøkkel straks forkastes og en kunne gå over til neste forslag. De fleste nøkkelforslag ville raskt føre til en selvmotsigelse, bare noen få slapp gjennom bomben som mulige og måtte sjekkes i detalj. På denne måten økte hastigheten på kodeknekkingen dramatisk. Den første bomben ble satt i drift 18. mars 1940.<ref>{{Harvnb|Oakley|2006|p=40/03B}}</ref> Mot slutten av 1941 var Turing og hans kolleger, [[Gordon Welchman]], [[Conel Hugh O'Donel Alexander|Hugh Alexander]] og [[Stuart Milner-Barry]] ytterst frustrerte. Basert på polakkenes grunnarbeid hadde de satt opp et meget effektivt system for å dekryptere Enigma-meldinger. Imidlertid hadde de lite folk og bare noen få bomber, så det var ikke mulig å dekryptere alle meldingene. I løpet av sommeren 1940 hadde de hatt stor suksess og de allierte tapene hadde falt til under 100.000 tonn{{uklart|Skipstonnasje eller varer?}} per måned. Likevel var forsyningen til England ytterst utsatt. De trengte vesentlig mer ressurser for å kunne ligge i forkant av tyskernes justeringer av systemer og prosedyrer. De hadde gjennom tjenestevei forsøkt å få flere folk og midler til flere bomber, men kom ingen vei. Til slutt brøt de all etikette og den 28. oktober skrev de direkte til Churchill om sine frustrasjoner. De sammenlignet de beskjedene midlene de ba om med de enorme bevilgningene til menn og utstyr som ble de militære styrkene til del.<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=218}}</ref> Resultatet var ytterst effektivt; Churchill skrev et memo til [[Hastings Ismay|General Ismay]]: «YTTERSTE VIKTIGHET. Sørg for at de får alt de trenger. Dette har førsteprioritet og rapporter til meg når dette er bragt i orden.» Den 18. november kunne sjefen for Secret Service meddele at alle nødvendige skritt var tatt.<ref> {{Harvnb|Hodges|1983|p=221}}</ref> Mot slutten av krigen var mer enn to hundre bomber i bruk.<ref name="codebreaker">{{Kilde www| etternavn1 = Copeland | fornavn1 = Jack | etternavn2 = Proudfoot | fornavn2 = Diane | forfatterlenke = Jack Copeland | tittel = Alan Turing, Codebreaker and Computer Pioneer | url = http://www.alanturing.net/turing_archive/pages/Reference%20Articles/codebreaker.html | utgiver = alanturing.net |dato=mai 2004 | besøksdato =27. juli 2007}}</ref> === Hut 8 og marine-Enigma === Turing bestemte seg for å se på de særlige utfordringene med [[Kryptoanalyse av Enigma#tysk marine Enigma|marineversjonen av Enigma, M4]] «fordi ingen andre gjorde noe med dette og jeg kunne ha det for meg selv.»<ref name="MahonP14">{{Harvnb|Mahon|1945|p=14}}</ref> I desember 1939 hadde Turing funnet ut av det vesentligste ved indikatorsettingene som var mer komplekse enn de prosedyrene som ble benyttet av nettverk.<ref name="MahonP14" /> <ref>{{Harvnb|Leavitt|2007|pp=184–186}}</ref> Samtidig fikk han ideen til det som senere ble omtalt som ''[[Banburismus]]'', en statistisk teknikk som senere ble kalt [[sekvensanalyse]] av [[Abraham Wald]]. Han var imidlertid ikke sikker på om dette ville ha noe for seg.<ref name="MahonP14" /> Til dette formålet oppfant han et veiet mål, ''[[Ban (unit)|ban]]'', på sannsynligheten for en løsning. Banburismus kunne utelukke enkelte sekvenser fra Enigmas valser, noe som bidro til en vesentlig reduksjon av tiden en trengte på tester i en bombe. [[Fil:AlanTuring-Bletchley.jpg|thumbnail|right|Statue utført av [[Stephen Kettle]] ved Bletchley Park, avduket av den amerikanske filantropen [[Sidney Frank]].<ref>{{Kilde www |tittel=Bletchley Park Unveils Statue Commemorating Alan Turing |url=http://www.bletchleypark.org.uk/news/docview.rhtm/454075 |besøksdato=30. juni 2007 |arkiv-dato=2007-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070630083823/http://www.bletchleypark.org.uk/news/docview.rhtm/454075 |url-status=død }}</ref>]] I 1941 fridde Turing til en medarbeider i Hut 8, [[Joan Clarke]], som også var matematiker og kryptoanalytiker, men deres forhold varte kun kort tid. Turing erkjente sin homoseksualitet for sin forlovede. Det hevdes at hun ikke la avgjørende vekt på dette, men Turing kom til at han ikke kunne inngå noe ekteskap.<ref>{{Harvnb|Leavitt|2007|pp=176–178}}</ref> I november 1942 reiste Turing til USA og et innledet samarbeid med kryptoanalytikere ved US Navy Washington hvor de videreutviklet bombekonstruksjonen. Han besøkte deres [[United States Naval Computing Machine Laboratory|Computing Machine Laboratory]] i Dayton i Ohio. Han var imidlertid ikke udelt begeistret for den amerikanske versjonen av bomben. Amerikanerne hadde imidlertid store ambisjoner, de ville bygge 336 bomber. Han returnerte til Bletchley i mars 1943. I hans fravær hadde Hugh Alexander overtatt som leder for Hut 8. Egentlig hadde Alexander vært leder i lengre tid idet Turing hadde mistet noe av interessen for det daglige arbeidet. Ved sin retur ble Turing dermed konsulent for kryptoanalyse. Alexander skrev følgende om Turings bidrag: {{Sitat|Det er ingen tvil hos noen at Turings arbeider var av den viktigste faktor for Hus 8 sin suksess. I den første tiden var han den eneste kryptoanalytiker som hadde tro på at problemet kunne løses. Ikke bare var han ansvarlig for de viktigste teoretiske arbeidene ved Hut 8, men han delte også æren for oppfinnelsen av the Bombe med [[Gordon Welchman|Welchman]] og [[Harold Keen|Keen]]. Det er alltid vanskelig å hevde at noen er uerstattelig, men om noen ved Hut 8 var det, så var det Turing. Pionerenes arbeider blir ofte undervurdert nå erfaring og rutine senere gjør dette enklere. Mange av oss ved Hut 8 føler at virkningen av Turings bidrag aldri ble fullt ut forstått av andre.|Hugh Alexander<ref>{{Harvnb|Alexander|circa 1945|p=42}}</ref>}} === Turingery === I juli 1942 utviklet Turing en teknikk som ble kalt ''[[turingery]]'' (eller spøkefullt som ''turingering'').<ref> {{Harvnb|Copeland|2006|p=380}}</ref> Dette var for bruk mot en annen tysk kryptering, [[Lorenz-chiffer]] eller ''Geheimschreiber''. Dette var et rotorbasert tilleggsutstyr til [[fjernskriver]]e med kodenavn ''Tunny'' at Bletchley Park. Turingery var en metode for å kunne finne settingen av rotorene.<ref> {{Harvnb|Copeland|2006|p=381}}</ref> Han introduserte også [[Tommy Flowers]] for Tunny-teamet. Under veiledning av [[Max Newman]] bygget han [[Colossus]], verdens første programmerbare elektriske computer. Denne erstattet en tidligere og mye enklere maskin, ([[Heath Robinson (codebreaking machine)|Heath Robinson]]). Colossus arbeidet med slik hastighet at statistiske dekrypteringsmetoder kunne anvendes.<ref>{{Harvnb|Copeland|2006|p=72}}</ref> Enkelte har vært av den oppfatning at Turing var en vesentlig bidragsyter i konstruksjonen av Colossus.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48818207|tittel=Fra tekstilvev til verdensvev : kunnskapssamfunnets IT-røtter|etternavn=Lein, Magne.|dato=2000|utgiver=IDG Norge Books|isbn=82-7772-154-4|utgave=1. utg|utgivelsessted=Oslo|oclc=48818207}}</ref> Copeland hevder det ikke er riktig,<ref>{{Harvnb|Copeland|2006|pp=382, 383}}</ref> men at Turingery og de statisktiske tilnærmingene i Banburismus passet godt inn i tankene rundt [[kryptoanalyse av Lorenz-chiffer]].<ref> {{Harvnb|Gannon|2007|p=230}}</ref><ref>{{Harvnb|Hilton|2006|pp=197–199}}</ref> === Innretning for sikker overføring av tale (Delilah) === Etter å ha arbeidet en tid ved [[Bell Laboratories]] i USA,<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|pp=245–250}}</ref> valgte Turing å arbeide videre med ideen om å kunne kryptere tale i telefonsystemer. Mot slutten av krigen gikk han over til å arbeide ved [[Secret Service]]'s Radio Security Service (senere [[HMGCC]]) i [[Hanslope Park]]. I samarbeide med ingeniøren Donald Bayley videreutviklet han sine kunnskaper innen elektronikk. Sammen konstruerte og bygde de en portabel krypteringsmaskin for tale med kodenavnet ''Delilah''.<ref> {{Harvnb|Hodges|1983|p=273}}</ref> Den var tenkt for flere anvendelser, men manglet egenskaper for langdistanse radiotelefoni. Delilah kom imidlertid for sent til å ha noen betydning under krigen.<ref> {{Harvnb|Hodges|1983|p=346}}</ref> Turing samarbeidet også med Bell Laboratories med utviklingen av [[SIGSALY]], et sikkert talesystem som ble tatt i bruk mot slutten av krigen. == Tidlige datamaskiner og turingtesten == Fra 1945 til 1947 bodde Turing i [[Hampton (London)|Hampton]] i London<ref>{{Openplaque|1619}}</ref> mens han arbeidet med konstruksjonen av [[ACE (computer)|ACE]] (Automatic computing engine/Automatisk databehandlingsmaskin) ved [[National Physical Laboratory]] (NPL). Den 19. februar 1947 skrev han den første artikkel som omhandlet en [[programstyrt datamaskin]].<ref>{{Harvnb|Copeland|2006|p=108}}</ref> John von Neumanns ufullstendige artikkel, ''Første utkast til en artikkel om EDVAC'' var presentert før Turings, men den var mindre detaljert. Ifølge lederen for NPLs matematikkdivisjon [[John R. Womersley]], inneholdt von Neumanns artikkel flere ideer som stammer fra Turing.<ref>{{Kilde www | etternavn = Randell | fornavn = B | forfatterlenke = Brian Randell | tittel = A History of Computing in the Twentieth Century: Colossus | år = 1980 | url = http://www.cs.ncl.ac.uk/research/pubs/books/papers/133.pdf | besøksdato = 27. januar 2012 | ref = harv | arkiv-dato = 2012-01-27 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20120127144927/http://www.cs.ncl.ac.uk/research/pubs/books/papers/133.pdf | url-status = yes }} citing {{Kilde artikkel| etternavn = Womersley | fornavn = J. R. | forfatterlenke = John R. Womersley | tittel = 'ACE' Machine Project | publikasjon=Executive Committee, National Physical Laboratory, Teddington, Middlesex | dato = 13. februar 1946 | ref = harv }}</ref> Selv om ACE var en gjennomførbar konstruksjon ble arbeidet sterkt forsinket på grunn av sikkerhetsbegrensingene som heftet ved mye av arbeidet som var utført ved Blechtely. En desillusjonert Turing vendte tilbake til et sabbatsår ved Cambridge. Her gjennomførte han et banebrytende arbeide med artikkelen ''Intelligente maskiner'', men dette ble ikke publisert i hans levetid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.alanturing.net/intelligent_machinery/|tittel=Intelligent Machinery|besøksdato=2020-10-03|verk=www.alanturing.net}}</ref><ref>See {{Harvnb|Copeland|2004, b|pp=410–432}}</ref> Mens han var ved Cambridge ble en første versjon, [[Pilot ACE]] bygget i hans fravær. Den kjørte sitt første dataprogram den 10. mai 1950. Noen komplett versjon av Turings ACE er aldri bygget, men mange maskiner er basert på disse ideene, som for eksempel den britiske [[English Electric DEUCE]] og amerikanernes [[Bendix G-15]]. I sine erindringer, publisert av Genscher, Düsseldorf (1997), har den tyske pioneren innen informatikk, [[Heinz Billing]] ved [[Max-Planck-Gesellschaft|Max-Planck-Institut für Physik]] uttalt at det var et møte mellom Alan Turing og [[Konrad Zuse]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.mathcomp.leeds.ac.uk/turing2012/Images/Turing_Zuse.pdf|tittel=Did Alan Turing interrogate Konrad Zuse in Göttingen in 1947?|forfatter=Herbert Bruderer|besøksdato=7. februar 2013|arkiv-dato=2013-05-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130521211106/http://www.mathcomp.leeds.ac.uk/turing2012/Images/Turing_Zuse.pdf|url-status=yes}}</ref> Det skjedde i [[Göttingen]] i 1947 og hadde form at av et kollokvium mellom [[John R. Womersley|Womersley]] Turing og Porter fra England og en del tyske forskere som Zuse, Walther og Billing. I 1948 ble han utnevnt til [[Reader]] ved matematikkavdelingen ved Victoria University of Manchester, nå [[University of Manchester]]. I 1949 ble han visedirektør ved databehandlingslaboratoriet, og arbeidet med [[stored-program]] datamaskiner, [[Manchester Mark 1]]. I tillegg arbeidet han med mer abstrakte arbeider innen matematikk,<ref name="doi10.1093/qjmam/1.1.287">{{Kilde artikkel | forfattere = A. M. Turing | tittel = Rounding-Off Errors in Matrix Processes | publikasjon = The Quarterly Journal of Mechanics and Applied Mathematics | år = 1948 | bind = 1 | hefte = 1 | sider = 287–308 | doi = 10.1093/qjmam/1.1.287 | url = https://academic.oup.com/qjmam/article/1/1/287/1883483 }}</ref> og med [[Computing machinery and intelligence]]. Turing nærmet seg også begrepet [[kunstig intelligens]] og foreslo et eksperiment som senere er omtalt som [[Turingtest]]en. Dette er et forsøk på å definere en standard for når en maskin kan omtales som «intelligent». Ideen var at en maskin kunne antas å «tenke» når et menneske i skriftlig kommunikasjon med «objektet» ikke kunne avklare om «objektet» var en maskin eller et menneske.<ref>[[Stevan Harnad|Harnad, Stevan]] (2008) [http://eprints.ecs.soton.ac.uk/7741 The Annotation Game: On Turing (1950) on Computing, Machinery and Intelligence] {{Wayback|url=http://eprints.ecs.soton.ac.uk/7741 |date=20110717171612 }}. In: Epstein, Robert & Peters, Grace (Eds.) ''Parsing the Turing Test: Philosophical and Methodological Issues in the Quest for the Thinking Computer''. Springer</ref> I sin artikkel foreslår Turing at en i stedet for å lage et program som simulerer en voksen person, skulle lage et enklere program som emulerer tankene til et barn. Deretter skulle en la «barnet» gjennomgå en form for utdannelse. En omvendt form for turingtest, [[CAPTCHA]], er mye brukt på Internett for å avklare om en kommuniserer med et menneske eller en datamaskin. I 1948 begynte Turing å skrive et program for [[sjakk]] sammen med en yngre kollega, [[D. G. Champernowne]]. I 1950 var det ferdig på papiret og fikk navnet Turbochamp.<ref>{{Kilde www|etternavn=Clark|fornavn=Liat|tittel=Turing's achievements: codebreaking, AI and the birth of computer science|url=http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all|utgiver=Wired|besøksdato=11. november 2013|arkiv-dato=2013-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102122933/http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all|url-status=yes}}</ref> I 1952 forsøkte han å få det implementert på en [[Ferranti Mark 1]] maskin, men den var ikke tilstrekkelig kraftig til å kunne utføre programmet. I stedet gjennomførte de et parti der Turing selv utførte instruksjonene manuelt med en frist på en halv time per trekk. Partiet ble nedskrevet.<ref>[http://www.chessgames.com/perl/chessgame?gid=1356927 Alan Turing vs Alick Glennie (1952) «Turing Test»] Chessgames.com</ref>. Turings program spilte mot Turings kollega, [[Alick Glennie]] og tapte. Det sies at programmet spilte og vant, mot Champernownes kone. Turingtesten var et betydelig, provoserende og vedvarende bidrag i debatten om kunstig intelligens som fortsatt varer ved etter mer enn et halvt århundre.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter1 = Ayse Pinar Saygin | forfatter2 = Ilyas Cicekli | forfatter3 = Varol Akman | tittel = Turing Test: 50 Years Later | publikasjon = Minds and Machines | år = 2000 | bind = 10 | hefte = 4 | sider = 463–518 | doi = 10.1023/A:1011288000451 | url = https://link.springer.com/article/10.1023%2FA%3A1011288000451 }}</ref> Han fant også opp [[LU faktorisering]] i 1948, en metode som i dag benyttes til å løse matriseligninger.<ref> {{Kilde www|url=http://www.intusoft.com/nlhtm/nl71.htm |tittel=SPICE 1 2 3 and beyond ... Intusoft Newsletter, August 2003 |utgiver=Intusoft.com |dato=16. august 2001 |besøksdato=29. mai 2011 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110611202939/http://www.intusoft.com/nlhtm/nl71.htm |arkivdato=2011-06-11 |url-status=live }}</ref> == Mønsterdannelse og matematisk biologi == Fra 1952 og frem til sin død i 1954 arbeidet Turing innen [[Mathematical and theoretical biology|matematisk biologi]], spesielt innen [[morfogenese]]. Han presenterte en artikkel med tittelen ''[[The Chemical Basis of Morphogenesis]]'' i 1952 hvor han fremsatte sin hypotese om [[mønsterdannelse]].<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Alan Mathison Turing | tittel = The chemical basis of morphogenesis | publikasjon = Royal Society | år = 1952 | bind = 237 | hefte = 641 | sider = | doi = 10.1098/rstb.1952.0012 | url = https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rstb.1952.0012 }}</ref><ref>"Control Mechanism For Biological Pattern Formation Decoded" ''ScienceDaily'', 30. november 2006</ref> Hans teorier ble først bevist gjennom praktiske forsøk mer enn 60 år etter hans død.<ref>{{Kilde artikkel|etternavn=Tompkins, Li, et al|tittel=Testing Turing's theory of morphogenesis in chemical cells|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|dato=10. mars 2014|doi=10.1073/pnas.1322005111|url=http://www.pnas.org/content/early/2014/03/05/1322005111.abstract?sid=44d2b445-66f5-4dd1-b1c0-d6c25e88accb|besøksdato=18. mars 2014}}</ref> Hans hovedinteresse innen dette feltet ble å øke forståelsen av [[Leonardo Fibonacci|Fibonacci]] [[bladstilling]], og eksistensen av [[Fibonaccitall]] i plantenes struktur.<ref>{{Kilde www|tittel=Turing's achievements: codebreaking, AI and the birth of computer science|url=http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all|verk=wired.co.uk|besøksdato=12. februar 2013|forfatter=Liat Clark|forfatter2=Ian Steadman|dato=18. juni 2012|arkiv-dato=2013-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102122933/http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all|url-status=yes}}</ref> Han benyttet [[reaksjonsdiffusjonsligninger]] som er sentrale innen feltet mønsterdannelse. Videre arbeider forble upublisert frem til 1992 da ''A.M. Turings samlede verker'' kom ut. Hans arbeider anses som banebrytende innen feltet.<ref> {{kilde www|url=http://www.swintons.net/deodands/archives/000087.html |tittel=Turing's Last, Lost work |besøksdato=2011-11-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100430132613/http://www.swintons.net/deodands/archives/000087.html |arkivdato=2010-04-30 }}</ref> Fjerning av ''Hox''-gener forårsaker en økning i antall fingre og tær (opp til 14) i mus, noe som demonstrerer at håndens utvikling styres av en mekanisme av Turing-typen.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter1 = Rushikesh Sheth | forfatter2 = Luciano Marcon | forfatter3 = M. Félix Bastida | forfatter4 = Marisa Junco | forfatter5 = Laura Quintana | forfatter6 = Randall Dahn | forfatter7 = Marie Kmita | forfatter8 = James Sharpe | forfatter9 = Maria A. Ros | tittel = Hox Genes Regulate Digit Patterning by Controlling the Wavelength of a Turing-Type Mechanism | publikasjon = Science | år = 2012 | bind = 338 | hefte = 6113 | sider = 1476-1480 | doi = 10.1126/science.1226804 | url = http://science.sciencemag.org/content/338/6113/1476 }}</ref> == Dømt for uanstendighet == I 1952 innledet Turing, i en alder av 39, et forhold til Arnold Murray, en 19 år gammel arbeidsløs mann. Turing hadde møtt Murray tilfeldig like før jul utenfor Regal kino i [[Wilmslow Road|Oxford Road]], i Manchester og inviterte ham hjem på lunsj. Den 23. januar året etter skjedde et innbrudd i Turings hjem. Murray fortalte til Turing at innbruddet var utført av en av hans bekjente. Turing anmeldte hendelsen til politiet. I løpet av etterforskingen innrømmet Turing et seksuelt forhold til Murray. Aktiv homoseksualitet var ulovlig i [[Storbritannia]] på den tiden,<ref> {{Harvnb|Hodges|1983|p=458}}</ref> og begge mennene ble anklaget for usømmelighet. De innledende høringene skjedde mot slutten av februar 1952, hvor Turings advokat ba om utsettelse. Senere, etter råd fra sin bror og andre advokater, valgte Turing å erklære seg skyldig til tross for at han ikke følte noen anger eller skyld for å ha gjort noe galt.<ref> {{Kilde bok|tittel=Alan Turing: The Enigma |forfatterlenke=Andrew Hodges |etternavn=Hodges |fornavn=Andrew |år=1992 |side=463 |dato=27. mai 2012 |isbn=0-691-15564-X |url=http://books.google.com/?id=HyMcH_9eTtoC&pg=PA463&dq=%2227+february%22+%22alan+turing%22#v=onepage&q=%2227%20february%22%20%22alan%20turing%22&f=false}}</ref> Saken ''[[Elizabeth II|Regina]] v. Turing and Murray,'' kom opp til doms den 31. mars 1952.<ref> {{Kilde bok|tittel=Alan Turing: The Enigma |forfatterlenke=Andrew Hodges |etternavn=Hodges |fornavn=Andrew |år=1992 |side=471 |dato=27. mai 2012 |isbn=0-691-15564-X |url=http://books.google.com/?id=HyMcH_9eTtoC&pg=PA471&dq=%22alan+turing%22++Fraser+Harrison#v=onepage&q=%22alan%20turing%22%20%20Fraser%20Harrison&f=false}}</ref> Turing ble dømt, men slapp soning dersom han sa seg villig til å få en [[hormon]]behandling. Hensikten med behandlingen var å redusere hans [[libido]]. Han valgte behandling, og gjennom et helt år fikk han injeksjoner med [[dietylstilbestrol]], et syntetisk [[østrogen]]. Dette var en form for kjemisk kastrering. Turing ble impotent og utviklet [[gynekomasti]] (kvinnelige bryster)<ref> {{Kilde bok| tittel=Alan Turing: The Enigma The Centenary Edition | utgiver=Princeton University | forfatter=Andrew Hodges | år=2012}}</ref> Dette som et synlig bevis på Turings eget utsagn: «Jeg kommer uten tvil til å komme ut av det hele en annen mann, men jeg har ikke funnet ut ennå hvem han er.»<ref>{{Kilde www |tittel=Letters of Note: Yours in distress, Alan |etternavn=Turing |fornavn=Alan |år=1952 |url=http://www.lettersofnote.com/2012/06/yours-in-distress-alan.html |arkivdato=2012-12-16 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6CxLiSeL9?url=http://www.lettersofnote.com/2012/06/yours-in-distress-alan.html |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Alan Turing: The Enigma |forfatterlenke=Andrew Hodges |etternavn=Hodges |fornavn=Andrew |år=1992 |side=xxviii |dato=27. mai 2012 |isbn=0-691-15564-X |url=http://books.google.com/?id=CGmyLDrbQtQC&pg=PT21&dq=alan+turing+%22lies+with+men%22}}</ref> Murray ble prøveløslatt.<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=473}}</ref> Dommen førte til at Turing mistet sin sikkerhetsklarering og ble utestengt som kryptologisk konsulent for [[Government Communications Headquarters]] (GCHQ), det britiske [[signaletterretning]]skontoret, etterkommeren til GC&CS i 1946. Han fikk imidlertid beholde sin akademiske stilling. Han ble nektet adgang til USA, men europeiske land hadde ikke like strenge regler. Som følge av avsløringene av [[Cambridge Five]], [[Guy Burgess]] og [[Donald Duart Maclean|Donald Maclean]] som [[KGB]] dobbeltagenter, hersket stor bekymring for at en slik legning kunne være et sosialt angrepspunkt for sovjetiske agenter.<ref> {{Harvnb|Leavitt|2007|p=269}}</ref> Turing ble aldri anklaget for spionasje, men som alle andre som hadde arbeidet ved Bletchley Park var han bundet av [[Official Secrets Act]] og kunne ikke omtale hva han hadde bidratt med under krigen. <ref>{{Harvnb|Copeland|2006|p=143}}</ref> == Død == Turing døde den 7. juni 1954 og ble funnet dagen etter av sin hushjelp. En undersøkelse konkluderte med at han døde av en [[cyanid]]forgiftning. Ved siden av liket ble det funnet et halvspist eple. Eplet ble aldri undersøkt, men det ble antatt at dette var måten som var benyttet for å innta en dødelig dose. Det ble konkludert med at han hadde begått selvmord. Han ble kremert ved [[Woking Crematorium]] den 12. juni 1954.<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=529}}</ref> Turings aske ble spredt der, på samme måte som sin fars. Professor [[Jack Copeland]] stiller seg noe tvilende til konklusjonen om selvmord og har foreslått en alternativ forklaring. Turing hadde satt opp et apparat for gullplettering, der han benyttet [[kaliumcyanid]] til å løse opp gull. Copeland mener at det en fant ved obduksjonen kunne være mer i overensstemmelse med innhalering enn at Turing hadde spist giften. Turing hadde som vane å spise et eple før han la seg, og det var ikke sjeldent at en fant halvspiste epler etter ham.<ref name="Copeland"> {{Kilde avis| fornavn = Roland | etternavn = Pease | tittel = Alan Turing: Inquest's suicide verdict 'not supportable' | url = http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-18561092 | utgiver = [[BBC News Online]] | dato = 23. juni 2012 | besøksdato =23. juni 2012 | sitat = ''We have ... been recreating the narrative of Turing's life, and we have recreated him as an unhappy young man who committed suicide. But the evidence is not there"'' }}</ref> I tillegg hadde Turing akseptert sin dom og behandling med godt mot. Han hadde ikke vist tegn på depresjon før hendelsen; tvert imot hadde han satt opp en liste over gjøremål som skulle gjennomføres etter den helgen.<ref name="Copeland" /> Hans mor mente at inntaket av cyanid kunne skyldes et uhell på grunn av hans tilfeldige omgang med laboratoriemateriell.<ref> Letter to Robin Gandy, 28 July 1954, http://www.christies.com/lotfinder/books-manuscripts/turing-ethel-sara-series-of-11-5685694-details.aspx</ref> Biografen [[Andrew Hodges]] mener at Turing kan ha arrangert det hele for at hans mor skulle kunne finne en troverdig avvisning av at han begikk selvmord.<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|pp=488, 489}}</ref> Biografene Andrew Hodges og [[David Leavitt]] har foreslått at Turing gjenskapte en scene fra [[Walt Disney|Walt Disney-]]filmen ''[[Snehvit og de syv dvergene]]'', hans favoritteventyr. Leavitt har uttalt at «han hadde en spesiell forkjærlighet for scenen der den slemme dronningen senker et eple i det giftige brygget.»<ref>{{Harvnb|Leavitt|2007|p=140}} and {{Harvnb|Hodges|1983|pp=149, 489}}</ref> == Anerkjennelse og hyllest == [[File:Turing Plaque.jpg|thumb|En [[blå plakett]] på Turings hjem i [[Wilmslow]] i Cheshire]] En biografi som ble utgitt av [[Royal Society]] kort tid etter Turings død, mens hans arbeid under krigen fortsatt var underlagt begrensninger etter [[Official Secrets Act]], slår fast: {{Sitat|Tre bemerkelsesverdige artikler ble skrevet før krigen om tre matematiske emner. Disse viser kvaliteten på det arbeidet som kunne ha blitt utført om han hadde bestemt seg for å arbeide med noen av de viktige problemstillingene på den tiden. For sitt arbeide for Foreign Office (utenriksdepartementet) fikk han ordenen [[OBE]].|M.H.A. Newman<ref name="frs" />}} Siden 1966 er [[Turing-prisen]] blitt tildelt årlig av [[Association for Computing Machinery|Association for Computing Machinery (ACM)]] for tekniske eller teoretiske bidrag til informatikernes fellesskap. Den er ansett for å være informatikernes høysete utmerkelse, på nivå med nobelprisen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.acm.org/press-room/news-releases-2007/turingaward/|tittel=ACM'S Turing Award Prize Raised To $250,000|utgiver=[[Association for Computing Machinery|ACM]] press release|dato=27. juli 2007|besøksdato=16. oktober 2008|forfatter=Steven Geringer|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20081230233653/http://www.acm.org/press-room/news-releases-2007/turingaward/|arkivdato=2008-12-30}}</ref> ''[[Breaking the Code]]'' er et teaterstykke fra 1986 av [[Hugh Whitemore]] om Alan Turing. Stykket gikk på [[West End (London)|London's West End]] fra begynnelsen av november 1986 og på Broadway fra 15. november 1987 til 10. april 1988. Det var også en [[BBC]]-produksjon, videresendt på det amerikanske [[PBS]]. I alle oppføringene ble Turing spilt av [[Derek Jacobi]]. Brodwayoppsetningen ble nominert til tre [[Tony Award]]s og to [[Drama Desk Award]]s. Den 23. juni 1998, 86 år etter Turings fødsel, avduket biografen [[Andrew Hodges]], en offisiell [[blå plakett]] på Turings fødested og barndomshjem i Warrington Crescent i London. Barndomshjemmet ble i ettertid et hotell med navn Colonnade Hotel.<ref>{{Kilde www| url=http://www.turing.org.uk/bio/oration.html | tittel=Unveiling the official Blue Plaque on Alan Turing's Birthplace | besøksdato=26. september 2006}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.blueplaque.com/detail.php?plaque_id=348 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071013143212/http://www.blueplaque.com/detail.php?plaque_id=348 |arkivdato=2007-10-13 |tittel=About this Plaque – Alan Turing |besøksdato=25. september 2006 |url-status=død }}</ref> For å markere 50-årsdagen for hans død ble det avduket en plakett den 7. juni 2004 på hans tidligere hjem i Hollymeade, i [[Wilmslow]] i Cheshire.<ref>{{Openplaque|3276}}</ref> Den 13. mars 2000 utgav [[Saint Vincent and the Grenadines]] et sett med frimerker for å minnes de fremste prestasjonene i det tyvende århundre. Et av disse gjengir et portrett av Turing med en bakgrunn av 0 og 1 med bildeteksten: 1937: «Alan Turings teori om digital databehandling». Den 1. april 2003 ble Turings arbeider ved Blechteley Park oppført på listen over [[IEEE milepæler]].<ref> {{Kilde www|url=http://www.ieeeghn.org/wiki/index.php/Milestones:Code-breaking_at_Bletchley_Park_during_World_War_II,_1939-1945 |tittel=Milestones:Code-breaking at Bletchley Park during World War II, 1939–1945 |forfatter=IEEE History Center |år=2003 |verk=IEEE Global History Network |utgiver=IEEE |besøksdato=29. mars 2012}}</ref> Den 28. oktober 2004 ble det avduket en skulptur ved [[University of Surrey]] i [[Guildford]] til minne om 50-årsdagen for Turings død. Skulpturen er laget av [[John Mills (skulptør)|John W. Mills]] og viser Turing mens han krysser campus med en bunke bøker.<ref name="univsurrey"> {{Kilde www |url=http://portal.surrey.ac.uk/press/oct2004/281004a/ |tittel=The Earl of Wessex unveils statue of Alan Turing |besøksdato=10. februar 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071023193441/http://portal.surrey.ac.uk/portal/page?_pageid=799%2C277813&_dad=portal&_schema=PORTAL |arkivdato=2007-10-23 }}</ref> In 2006, Boston [[LGBT pride|Pride]] named Turing their Honorary Grand Marshal.<ref name="bostonpride">{{kilde www|url=http://www.bostonpride.org/honorarymarshal.php |tittel=Boston Pride: Honorary Grand Marshal |besøksdato=2014-12-28 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090101213356/http://www.bostonpride.org/honorarymarshal.php |arkivdato=2009-01-01 }}</ref> Turing var en av fire matematikere som ble omtalt i en BBC-dokumentaren fra 2008 ''Dangerous Knowledge'' («farlig kunnskap»).<ref> {{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/bbcfour/documentaries/features/dangerous-knowledge.shtml|tittel=Dangerous Knowledge|utgiver=BBC Four|dato=11. juni 2008|besøksdato=25. september 2009}}</ref> ''Princeton Alumni Weekly'' omtalte Turing som den nest mest betydelige alumnus i [[Princeton University]]s historie etter president [[James Madison]]. En 1,5 tonn tung statue i full størrelse av Turing ble avduket den 19. juni 2007 ved Blechtely Park, laget av ca. en halv million biter av [[Wales|walisisk]] [[skifer]]. Statuen er uført av [[Stephen Kettle]] på oppdrag av den amerikanske milliardæren [[Sidney Frank]].<ref>[http://www.bletchleypark.org.uk/news/docview.rhtm/454075/article.html Bletchley Park Unveils Statue Commemorating Alan Turing] {{Wayback|url=http://www.bletchleypark.org.uk/news/docview.rhtm/454075/article.html |date=20120227171427 }}, Bletchley Park press release, 20 June 2007</ref> Turing er æret på flere vis i [[Manchester]], byen der han arbeidet mot slutten av livet. I 1994 ble en del av A6010 gitt navnet «Alan Turing Way, og en bro på strekningen er kalt «Alan Turing Bridge». En statue av Turing ble avduket i [[Sackville Park]] i byen, mellom to av bygningene til [[University of Manchester]] i Withworth Street og [[Canal Street (Manchester)|Canal Street]]. Statuen har fått en fremtredende plassering og fremstiller «Informatikkens far» sittende på en benk. [[File:Sackville Park Turing plaque.jpg|thumb|Turing-plakett i [[Sackville Park]], Manchester|alt=]] Turing er fremstilt mens han holder et eple. På støpebronsebenken står det i relieff «Alan Mathison Turing 1912–1954» samt teksten «Founder of Computer Science» kodet av en [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma-maskin]]: 'IEKYF ROMSI ADXUO KVKZC GUBJ'. En plakett ved statuens føtter har inskripsjonen: «Informatikkens far, matematiker, logikker, kodeknekker under krigen og offer for fordommer». Videre et sitat fra [[Bertrand Russell]]: «Matematikk, riktig betraktet, besitter ikke bare sannheten, men en suveren skjønnhet - en skjønnhet, kjølig og kald, som en skulptur». Bildehuggeren begravet sin egen gamle [[Amstrad]] datamaskin, den første med datamus, under statuens sokkel som en hyllest til «gudfaren til alle moderne datamaskiner».<ref name="computerburied">{{Kilde avis| url= http://www.manchestereveningnews.co.uk/news/greater-manchester-news/computer-buried-in-tribute-to-genius-1186583 | tittel=Computer buried in tribute to genius | verk=Manchester Evening News | dato=17. februar 2007 | besøksdato=7. desember 2014}}</ref> I 1999 utropte ''[[Time (magasin)|Time]]'' Turing som en av de 100 mest betydningsfulle personer i det 20. århundre: «Faktum er at enhver som skriver på et tastatur, åpner et regneark eller en teksteditor, arbeider på en inkarnasjon av en turingmaskin.»<ref name="AFP">{{Kilde avis |tittel=Alan Turing – Time 100 People of the Century |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,990624,00.html |verk=Time Magazine |sitat=Providing a blueprint for the electronic digital computer. The fact remains that everyone who taps at a keyboard, opening a spreadsheet or a word-processing program, is working on an incarnation of a Turing machine. |fornavn=Paul |etternavn=Gray |dato=29. mars 1999 |besøksdato=2014-12-28 |arkiv-dato=2011-01-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110119181237/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,990624,00.html |url-status=død }}</ref> Turing er omtalt i [[Neal Stephenson]]s bok ''[[Cryptonomicon]]'' fra 1999. I 2002 ble en nyoppført bygning i Malvern i [[QinetiQ]] oppkalt etter Turing. Det huser omtrent 200 vitenskapsmenn og ingeniører, og noen av disse arbeider med [[stordata|stordata og tungregning]]. I 2002 kom Turing på 21.-plass i en spørreundersøkelse i BBC over de 100 viktigste briter.<ref> {{Kilde avis| url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/2208671.stm | tittel = 100 great British heroes | dato = 21. august 2002 |verk=BBC News }}</ref> I 2006 valgte den britiske forfatter og matematikeren [[Ioan James]] å fremstille Turing som en av tyve historiske personer som kan ha hatt spor av [[Aspergers syndrom]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ioan M. James|tittel=Asperger's Syndrome and High Achievement|url=http://books.google.com/?id=SZ-p4GOdJIgC|utgiver=Jessica Kingsley|år=2006|isbn=978-1-84310-388-2 }}</ref> I 2010 portretterte forfatter og skuespillforfatter [[Jade Esteban Estrada]] Turing i en solo-musikal: ''ICONS: The Lesbian and Gay History of the World, Vol. 4''. I 2011 i serien «My hero» i ''[[The Guardian]]'', velger forfatteren [[Alan Garner]] Turing som sin helt og beskriver hvordan de møttes engang på joggetur i begynnelsen av 50-årene. Garner husker Turing som «morsom og vittig» og uttalte at han «snakket i det uendelige».<ref> {{Kilde avis| forfatterlenke=Alan Garner | url=http://www.guardian.co.uk/books/2011/nov/11/alan-turing-my-hero-alan-garner | tittel=My Hero: Alan Turing | verk=Saturday Guardian Review | dato=12. november 2011 | besøksdato=23. november 2011 | etternavn=Garner | fornavn=Alan | side=5 | ref=harv | sted=London}}</ref> I 2006 ble Turing omtalt som et LGBT History Month Icon.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lgbthistorymonth.com/alan-turing |tittel=Alan Turing |utgiver=LGBTHistoryMonth.com |dato=20. august 2011 |besøksdato=15. januar 2014}}</ref> I februar 2011 ble Turings notater fra den andre verdenskrig kjøpt av det offentlige i siste øyeblikk av [[National Heritage Memorial Fund]], slik at de kunne blir bevart ved Blechtely Park.<ref> {{Kilde avis|forfatter=Josh Halliday |url=http://www.guardian.co.uk/science/2011/feb/25/turing-papers-auction-bid-bletchley |tittel=Turing papers to stay in UK after 11th-hour auction bid at |verk=The Guardian |sted=UK |besøksdato=29. mai 2011 |dato=25. februar 2011}}</ref> I november 2011 sendte [[Channel 4]] dokumentardramaet ''[[Codebreaker (film)|Britain's Greatest Codebreaker]]'' om Turing. Logoen til [[Apple Inc.|Apple Computer]] er ofte omtalt som en hyllest til Alan Turing. Logoen fremstiller et eple med et bittmerke som en referanse til Turings død.<ref> {{Kilde avis|url=http://www.independent.co.uk/news/media/logos-that-became-legends-icons-from-the-world-of-advertising-768077.html|tittel=Logos that became legends: Icons from the world of advertising|verk=|sted=UK|besøksdato=14. september 2009|dato=4. januar 2008|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091003003651/http://www.independent.co.uk/news/media/logos-that-became-legends-icons-from-the-world-of-advertising-768077.html|arkivdato=2009-10-03|url-status=død|avis=The Independent|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=}}</ref> Både utformingen av logoen<ref>{{Kilde www| url = http://creativebits.org/interview/interview_rob_janoff_designer_apple_logo | tittel = Interview with Rob Janoff, designer of the Apple logo | utgiver=creativebits| besøksdato =14. september 2009 }}</ref> og Apple benekter at det er noen sammenheng mellom utformingen av logoen og Turing.<ref> {{Harvnb|Leavitt|2007|p=280}}</ref> [[Stephen Fry]] har gjenfortalt at han spurte [[Steve Jobs]] om utformingen var med hensikt, men hevder at Jobs reaksjon var: «Gud bedre, vi skulle ønsket det var.»<ref>[http://www.bbc.com/future/story/20120620-the-turing-test-of-time "Science & Environment – Alan Turing: Separating the man and the myth"]. BBC. Retrieved 23 June 2012</ref> Turing Rainbow Festival ble avholdt i [[Madurai]], India i 2012 for å feire [[LGBT]] og [[Genderqueer]], og fikk navn til ære for Alan Turing av Gopi Shankar fra Srishti Madurai.<ref> {{Kilde avis|url=http://www.thehindu.com/news/cities/Madurai/article3702689.ece |tittel=Cities / Madurai : Madurai comes out of the closet |utgiver=The Hindu |dato=30. juli 2012 |besøksdato=10. oktober 2012 |sted=Chennai, India |fornavn=D. |etternavn=Karthikeyan}}</ref> Samme år ble Turing inkudert i [[Legacy Walk]], et offentlig utendørs visning som feirer LGBTs historie og kjente.<ref> {{Kilde www|url=http://www.legacyprojectchicago.org/2012_INDUCTEES.html|tittel=2012 INDUCTEES|forfatter=Victor Salvo // The Legacy Project|utgiver=|besøksdato=1. november 2014}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.advocate.com/pride/2014/10/11/photos-7-lgbt-heroes-honored-plaques-chicagos-legacy-walk|tittel=PHOTOS: 7 LGBT Heroes Honored With Plaques in Chicago's Legacy Walk|verk=Advocate.com|besøksdato=1. november 2014}}</ref> Den fransktalende sanger og sangtekstforfatteren [[Salvatore Adamo]] gir en hyllest til Turing med sangen ''Alan et la Pomme'' («Alan og eplet»).<ref> {{Kilde www|tittel=Alan et la Pomme – Salvatore Adamo|url=http://www.youtube.com/watch?v=WkPopfcnEO4|verk=YouTube|utgiver=Google Inc|besøksdato=26. desember 2013|forfatter=Farbod Kamiab|format=Video upload|dato=20. november 2012}}</ref> Turings liv og arbeider fremstilt i et barneprogram i BBC om berømte vitenskapsmenn - [[Absolute Genius with Dick and Dom]] - episoden ble sendt første gang den 12. mars 2014. Den 26. april 2014 var det premiere på et korstykke, skrevet av James McCarthy som fremstiller Alan Turings liv, i Barbican Hall, London, fremført av Hertfordshire Chorus.<ref>{{YouTube|SRMNi4_th-0|Codebreaker}}</ref> Den 17. mai 2014 ble verdens første offentlige kunstverk som fremstiller Alan Turing som homofil, avduket. Avdukingen skjedde i Blechtely, like ved Blechtely Park, der hans berømte arbeider ble utført. Avdukingen fant sted for å markere den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi. Den 22. oktober 2014 ble Turing inkludert i [[NSA Hall of Honor]].<ref>{{Kilde www|tittel=Hall of Honor Inductee – Alan Turing – NSA/CSS|url=https://www.nsa.gov/about/cryptologic_heritage/hall_of_honor/2014/turing.shtml|utgiver=National Security Agency|besøksdato=22. november 2014|dato=22. oktober 2014}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=2014 Press Release – Five Cryptologists Added to NSA/CSS Cryptologic Hall of Honor|url=https://www.nsa.gov/public_info/press_room/2014/Cryptologists_Added_to_Hall_of_Honor.shtml|utgiver=National Security Agency|besøksdato=22. november 2014|dato=22. oktober 2014|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160314145852/https://www.nsa.gov/public_info/press_room/2014/Cryptologists_Added_to_Hall_of_Honor.shtml|arkivdato=2016-03-14|url-status=død}}</ref> === Æresbevisninger ved universiteter === [[File:Alan Turing Building 1.jpg|thumbnail|[[Alan Turing-bygningen]] ved Universitetet i Manchester]] * Datamaskinrommet ved [[King’s College (Cambridge)|King's College i Cambridge]], Alan Turings [[alma mater]], kalles Turing Room.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kings.cam.ac.uk/study/facilities/academic.html |tittel=King's College Cambridge |utgiver=kings.cam.ac.uk |besøksdato=12. mai 2014}}</ref> * Turing Room ved [[University of Edinburgh School of Informatics|University of Edinburgh's School of Informatics]] inneholder en byste av Turing, utført av [[Eduardo Paolozzi]], og et sett (#42/50) av Turings arbeider (2000).<ref>{{Kilde www|url=http://www.synth.co.uk/images/paolozzi2.html |tittel=Turing prints (2000) |utgiver=Synth.co.uk |dato=24. september 2000 |besøksdato=31. oktober 2013}}</ref> * [[University of Surrey]] har en statue av Turing på sin hovedplass.<ref>{{Kilde www |url=http://portal.surrey.ac.uk/portal/page?_pageid=799,277813&_dad=portal&_schema=PORTAL |tittel=The Earl of Wessex unveils statue of Alan Turing |utgiver=University of Surrey |besøksdato=24. desember 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131225114621/http://portal.surrey.ac.uk/portal/page?_pageid=799,277813&_dad=portal&_schema=PORTAL |arkivdato=2013-12-25 }}</ref> En av bygningene som tilhører fakultetet for naturvitenskap, er oppkalt etter Turing.<ref name="SurreyCelebration">{{Kilde www|url=http://www.surrey.ac.uk/computing/news/events/2012/a_celebration_of_the_code_breaker_alan_turing.htm |tittel=A celebration of the code breaker – Alan Turing |utgiver=University of Surrey |besøksdato=24. desember 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131225111618/http://www.surrey.ac.uk/computing/news/events/2012/a_celebration_of_the_code_breaker_alan_turing.htm |arkivdato=2013-12-25 }}</ref> * [[Istanbul Bilgi University]] avholder en årlig konferanse over teoriene innen informatikk kalt «Turingdagene».<ref name="bilgiuniv"> {{Kilde www | url = http://cs.bilgi.edu.tr/pages/turing_days/ | tittel = Turing Days @ İstanbul Bilgi University | besøksdato = 29. oktober 2011 | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20130801193650/http://cs.bilgi.edu.tr/pages/turing_days/ | arkivdato = 2013-08-01 }}</ref> * [[University of Texas at Austin]] har et eget kurs for dyktige informatikere omtalt som Turing Scholars.<ref name="texturingschol">{{kilde www|url=http://www.cs.utexas.edu/academics/undergraduate/honors/turing/ |tittel=Turing Scholars Program at the University of Texas at Austin |besøksdato=2014-12-28 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100217072341/http://www.cs.utexas.edu/academics/undergraduate/honors/turing/ |arkivdato=2010-02-17 }}</ref> * Tidlig i 1960-årene navnga [[Stanford University]] den eneste forelesningssalen ved Polya Hall matematikkbygning «Alan Turing Auditorium».<ref name="stanforduniv">{{Kilde www | url = http://archive.computerhistory.org/resources/text/Knuth_Don_X4100/PDF_index/k-8-pdf/k-8-u2679-Stanford-Comp-Dedication.pdf | tittel = Polya Hall, Stanford University | besøksdato = 14. juni 2011 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20120324211759/http://archive.computerhistory.org/resources/text/Knuth_Don_X4100/PDF_index/k-8-pdf/k-8-u2679-Stanford-Comp-Dedication.pdf | arkivdato = 2012-03-24 | url-status=død }}</ref> * Et amfi ved informatikkavdelingen ved [[Laboratoire d'informatique fondamentale de Lille]]<ref name="lifl">{{Kilde www |url=http://www.lifl.fr/ |tittel=Laboratoire d'informatique fondamentale de Lille |besøksdato=3. desember 2010 |arkiv-dato=2010-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100722014047/http://www.lifl.fr/ |url-status=død }}</ref> ved [[Universitetet Lille I|Universitetet i Lille]] i [[Nord-Pas-de-Calais|nordre Frankrike]] har navn etter Alan M. Turing (det andre etter [[Kurt Gödel]]). * Avdelingen for informatikk ved [[Pontificia Universidad Católica de Chile]], [[Universitetet i Buenos Aires|Universidad de Buenos Aires]], [[Universidad Politécnica de Puerto Rico]], [[Universidad de los Andes (Colombia)|Los Andes University]] i [[Bogotá]] i Colombia, [[King's College (Cambridge)|King's College, Cambridge]], [[Bangor University]] i Wales, universiteter i [[Universitetet i Gent|Gent]] og [[University of Mons|Mons]] i Belgia, [[Universitetet i Torino]] (Università degli Studi di Torino), [[University of Puerto Rico at Humacao]], [[Keele University]] og [[University of Washington]] har alle datamaskinlaboratorier med navn etter Turing. * [[University of Manchester]], [[The Open University|Open University]], [[Oxford Brookes University]] og [[Aarhus Universitet]] har alle bygninger med Turings navn. * Alan Turing Road i [[Surrey Research Park]]<ref name="SurreyCelebration" /> Alan Turing Way, del av Manchester indre ringvei<ref>{{Kilde avis|etternavn=Cooksey|fornavn=Katie|tittel=Alan Turing: Manchester celebrates pardoned genius|url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-manchester-25499447|besøksdato=24. desember 2013|utgiver=BBC News|dato=24. desember 2013}}</ref> har navn etter Alan Turing. * Ved [[Carnegie Mellon University]] står den en benk i granitt, plassert i Hornbostel Mall, hvor navnet «A. M. Turing» er gravert på tvers av toppen, «Read» er gravert nedover den venstre foten av benken, og «Write» er gravert nedover den høyre. * [[École internationale des sciences du traitement de l'information]] har navngitt sin tredje bygning for «Turing». * [[University of Oregon]] har en byste av Turing ved Deschutes Hall, informatikkbygningen.<ref name="Oregon">{{Kilde www|url=http://www.mathcomp.leeds.ac.uk/turing2012/files/oregon.html|tittel=Turing at the University of Oregon|besøksdato=1. november 2011|arkiv-dato=2012-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120114151918/http://www.mathcomp.leeds.ac.uk/turing2012/files/oregon.html|url-status=yes}}</ref> * [[École polytechnique fédérale de Lausanne]] har en vei og et torg oppkalt etter Turing (Chemin de Alan Turing og Place de Alan Turing).<ref name="epfl">{{Kilde www|url=http://plan.epfl.ch/?zoom=20&recenter_y=5863918.36573&recenter_x=730628.82407&layerNodes=fonds,batiments,labels,information,parkings_publics,arrets_metro|tittel=Turing at the EPFL|besøksdato=6. januar 2012 }}</ref> * [[Faculty of Informatics and Information Technologies]] ved teknologiske universitet i Bratislava, Slovakia har en forelesningssal som kalles «Turing Auditorium». * [[Université Paris-Diderot]] har en forelesningssal kalt «Amphithéâtre Turing». * Avdeling for informatikk ved [[College of Engineering (Guindy)|College of Engineering i Guindy]] kaller sin forelesningssal for «Turing Hall». * Fakultet for matematikk og informatikk ved [[Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg]] har en forelesningssal kalt «Turing Hörsaal».<ref name="wueuniv">{{Kilde www|url=http://www.mathematik-informatik.uni-wuerzburg.de/en/sonstiges/directions_maps/faculty_of_mathematics_and_computer_science/computer_science_building/ground_floor/|tittel=Turing Hörsaal at University of Würzburg|besøksdato=21. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140728061208/http://www.mathematik-informatik.uni-wuerzburg.de/en/sonstiges/directions_maps/faculty_of_mathematics_and_computer_science/computer_science_building/ground_floor/|arkivdato=2014-07-28}}</ref> * Fakultetet for naturvitenskap, matematikk og informatikk ved [[Universiteit van Amsterdam]] har en forelesningssal kalt Turingzaal.<ref>{{kilde www |url=http://student.uva.nl/ls/news/content2/2014/06/new-lecture-room-at-science-park.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141218194400/http://student.uva.nl/ls/news/content2/2014/06/new-lecture-room-at-science-park.html |arkivdato=2014-12-18 }}</ref> * Sommeren 2014 vil [[King's College London]], fakultet for naturvitenskap og matematikk, tildele en Alan Turingss hundreårspris til «den student ... som ikke bare fremviser fremstående akademiske ferdigheter, men som også gir betydelige bidrag til [avdelingens] liv og aktivitet». * [[University of Kent]] vil åpne et splitter nytt «Turing College« på sitt Canterbury-campus, med mer enn 800 rom for studenter for å fremme studentenes opphold ved campus. == Statlig unnskyldning og benådning == {{Anchor|Government apology and pardon support}} I august 2009 fremla [[John Graham-Cumming]] en [[petisjon|begjæring]] der han oppfordret den britiske regjeringen om å uttrykke en unnskyldning for Turings rettsforfølgelse som følge av hans homoseksualitet.<ref>{{Kilde bok |tittel=Thousands call for Turing apology |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/8226509.stm |utgiver=BBC News |dato=31. august 2009 |besøksdato=31. august 2009}}</ref><ref>{{Kilde bok |tittel=Petition seeks apology for Enigma code-breaker Turing |url=http://www.cnn.com/2009/WORLD/europe/09/01/alan.turing.petition/index.html |utgiver=CNN |dato=1. september 2009 |besøksdato=1. september 2009 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091005081407/http://www.cnn.com/2009/WORLD/europe/09/01/alan.turing.petition/index.html |arkivdato=2009-10-05 |url-status=live }}</ref> Petisjonen mottok mer enn 30.000 underskrifter.<ref name="PMapology" /><ref>BAre britiske borgere kunne delta.</ref> Statsminister [[Gordon Brown]] aksepterte petisjonen og uttrykte en offentlig unnskyldning den 10. september 2009 der han beskrev behandlingen av Turing og betegnet den som «forferdelig»:<ref name="PMapology">{{Kilde avis | tittel = PM's apology to codebreaker Alan Turing: we were inhumane | url = http://www.guardian.co.uk/world/2009/sep/11/pm-apology-to-alan-turing |verk=The Guardian |sted=UK| dato = 11. september 2009 | fornavn=Caroline | etternavn=Davies}}</ref><ref name="PM-apology">{{Kilde avis| url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/8249792.stm | tittel = PM apology after Turing petition | dato = 11. september 2009 |verk=BBC News}}</ref> <blockquote> «Tusenvis av personer har krevd rettferdighet for Alan Turing og erkjennelse av den skrekkelige behandlingen han fikk. Turing ble dømt etter datidens lover, og vi kan ikke skru klokken tilbake. Behandlingen av ham var selvfølgelig ytterst urimelig, og jeg er glad for ha muligheten til å si hvor lei meg jeg og vi alle er for det som hendte med ham ... På vegne av den britiske regjering, og alle oss som lever i frihet takket være Alans innsats, er vi stolte av å kunne si: vi beklager, du fortjente så mye bedre.<ref name="PMapology" /><ref>[http://www.cs.auckland.ac.nz/~ian/TuringApology.html Full text of the Prime Minister's apology].</ref>» </blockquote> I desember 2011 fremsatte William Jones en [[e-petition]]<ref name="PardonPetition"> {{Kilde www|tittel=Grant a pardon to Alan Turing |url=https://submissions.epetitions.direct.gov.uk/petitions/23526 |dato=6. desember 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120110183548/http://submissions.epetitions.direct.gov.uk/petitions/23526 |arkivdato=2012-01-10 }}</ref> der han krevde at den britiske regjeringen skulle utstede en benådning av Turing for dommen for «grov uanstendighet»:<ref name="BBBCPardon"> {{Kilde avis| tittel = Petition to pardon computer pioneer Alan Turing started | url = http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-manchester-16061279 | dato = 6. desember 2011 |verk=BBC News }}</ref> <blockquote> «Vi ber Hennes Majestets regjering om gi Alan Turing nåde for dommen for «grov uanstendighet». I 1952 ble han dømt for «grov uanstendighet» sammen med en annen mann og tvunget til å gjennomgå såkalt organo-therapy - kjemisk kastrasjon. To år senere drepte han seg selv med cyanid i en alder av 41 år. Alan Turing ble drevet inn i forferdelig fortvilelse og en tidlig død av en nasjon som han hadde gjort så mye for å redde. Dette består som en skam for UKs regjering og i UKs historie. En benådning kan i noen grad bøte på denne skaden. Den kan fungere som en unnskyldning til så mange andre homoseksuelle menn, ikke så velkjente som Alan Turing, som alle ble utsatt for disse lovene.<ref> {{Kilde www|url=http://www.change.org/p/prime-minister-grant-a-pardon-to-alan-turing|tittel=Petition • Grant a pardon to Alan Turing • Change.org|verk=Change.org|besøksdato=1. november 2014}}</ref>» </blockquote> Petisjonen samlet mer enn {{formatnum:37000}} underskrifter,<ref name="turingindependent24dec2013" /> <ref name="PardonPetition" /> men anmodningen ble imøtegått av [[Tom McNally, Baron McNally#Political career|Lord McNally]] som i egenskap av justisminister uttalte:<ref name="PardonPetitionDiscouraged"> {{Kilde www|tittel=Government rejects a pardon for computer genius Alan Turing |url=http://www.theguardian.com/uk/the-northerner/2012/feb/07/alan-turing-pardon-lord-mcnally-lord-sharkey-computers |dato=7. februar 2012 |etternavn=Wainwright |fornavn=Martin |utgiver=The Guardian}}</ref> <blockquote> «En postum benådning ansees ikke passende, idet Alan Turing ble korrekt dømt i henhold til det som den gang ble ansett som kriminelt. Han ville vært kjent med at en slik handling var imot loven og at han ville bli tiltalt. Det er tragisk at Alan Turing ble dømt for en handling som nå synes både grusom og absurd - spesielt gripende gitt hans fremragende krigsinnsats. Imidlertid, datidens lover krevde en tiltale og, som sådan, har det i lang tid vært slik at en aksepterer at slike dommer ble fattet og, i stedet for å forsøke å endre den historiske sammenhengen og rette opp ting som ikke kan rettes, forsikre seg om at vi ikke igjen vender tilbake til datidens lover.<ref> {{Kilde www|url=http://www.publications.parliament.uk/pa/ld201212/ldhansrd/text/120202w0001.htm |tittel=hansard |utgiver=publications.parliament.uk |dato=2. februar 2012}}</ref>» </blockquote> Den 26. juli 2012 ble det fremlagt et lovforslag i [[House of Lords]] om å benåde Turing for de handlinger etter avsnitt 11 i Criminal Law Amendment Act 1885 som han ble dømt etter den 31. mars 1952.<ref> {{Kilde www|url=http://services.parliament.uk/bills/2012-13/alanturingstatutorypardon.html |tittel=Bill |utgiver=Services.parliament.uk |dato=26. juli 2012 |besøksdato=31. oktober 2013}}</ref> Senere samme ble det fremsatt et krav i ''[[The Daily Telegraph]]'' av fysikeren [[Stephen Hawking]] og ti andre signatarer, herunder [[Astronomer Royal]] [[Martin Rees]], [[Liste over presidenter i Royal Society|president i Royal Society]] [[Paul Nurse]], [[Jean Barker, Baroness Trumpington|Jean Barker]] (som arbeidet sammen med Turing under krigen) og [[John Sharkey, Baron Sharkey|John Sharkey]] (lovforslagets sponsor), til statsminister [[David Cameron]] til å reagere på benådningsforespørselen.<ref> Pearse, Damian, [http://www.guardian.co.uk/science/2012/dec/14/alan-turing-pardon-stephen-hawking "Alan Turing should be pardoned, argue Stephen Hawking and top scientists"], ''The Guardian'', 13 December 2012. Retrieved 15 December 2012.</ref> Regjeringen indikerte at den ville støtte lovforslaget,<ref name="turingguardian19july2013"> {{Kilde avis|url=http://www.guardian.co.uk/uk-news/2013/jul/19/enigma-codebreaker-alan-turing-posthumous-pardon|tittel=Enigma codebreaker Alan Turing to be given posthumous pardon|verk=The Guardian|dato=19. juli 2013|forfatter=Nicholas Watt|sted=London}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=http://www.v3.co.uk/v3-uk/news/2302744/alan-turing-pardon-moves-a-step-closer|tittel=Alan Turing pardon sails through House of Lords|etternavn=Worth|fornavn=Dan|dato=30. oktober 2013|utgiver=V3|besøksdato=24. desember 2013}}</ref> <ref>{{Kilde www| tittel =Alan Turing (Statutory Pardon) Bill | url = http://services.parliament.uk/bills/2013-14/alanturingstatutorypardon.html | besøksdato = 20. juli 2013 | ref =harv }}</ref> og det passerte den tredje gjennomgangen i overhuset i oktober.<ref name="turingpinknewsdec2013"> {{Kilde www|url=http://www.pinknews.co.uk/2013/12/02/lib-dem-mp-john-leech-disappointed-at-delay-to-alan-turing-pardon-bill|tittel=Lib Dem MP John Leech disappointed at delay to Alan Turing pardon bill|utgiver=Pink News|dato=2. desember 2013|forfatter=Scott Roberts}}</ref> Før lovforslaget kunne tas opp til debatt i [[Underhuset (Storbritannia)|House of Commons]],<ref> {{Kilde www| tittel =Alan Turing (Statutory Pardon) Bill | url = http://services.parliament.uk/bills/2013-14/alanturingstatutorypardon.html | besøksdato = 24. desember 2013 | ref =harv }}</ref> valgte regjeringen å fortsette under royal prerogative of mercy.{{Klargjør}} Den 24. desember 2013 undertegnet [[Elizabeth II|Queen Elizabeth II]] en benådning<ref name="turingpardoncryptome24dec2013" /> for Turings dom for grov usømmelighet med umiddelbar effekt. Justisminister [[Chris Grayling]] uttalte at Turing fortjente å bli «husket og anerkjent for sin fantastiske krigsinnsats» og ikke for sin senere dom.<ref name="BBC-pardon24Dec"> {{Kilde avis|tittel=Royal pardon for codebreaker Alan Turing|url=http://www.bbc.co.uk/news/technology-25495315|besøksdato=24. desember 2013|utgiver=BBC News|dato=24. desember 2013}}</ref> <ref name="turingindependent24dec2013" /> Offentlig ble Turing benådet av dronningen i august 2014.<ref> {{Kilde www|url=http://www.advocate.com/world/2014/08/22/queens-decree-alan-turing-now-officially-pardoned|tittel=With Queen's Decree, Alan Turing Is Now Officially Pardoned|verk=Advocate.com|besøksdato=1. november 2014}}</ref> Etter krigens avslutning er dette den fjerde kongelige benådning som er gitt.<ref>Pardoned: Alan Turing, Computing patriarch. ''Time'' Magazine, vol. 183, no. 1, 13 January 2014, p. 14. Retrieved 6 January 2014.</ref> Dette tilfellet er spesielt. Vanligvis blir benådning bare gitt der en person er teknisk uskyldig og en anmodning har blitt fremsatt av familien eller en annen nærstående part. Ingen av disse betingelsene er oppfylt i tilfellet Turing.<ref name="grauniad"> {{Kilde avis| etternavn =Davies | fornavn =Caroline | tittel = Codebreaker Turing is given posthumous royal pardon | verk =The Guardian | sted =London | sider =1, 6 | språk = | utgiver =Guardian News and Media | dato =24. desember 2013 | url = }}</ref> I et brev til statsminister David Camron, etter bekjentgjørelsen av benådning, kritiserer menneskerettsforkjemperen [[Peter Tatchell]] beslutningen om å skille ut dette ene tilfellet med Turing på grunn av dennes berømmelse og resultater når tusener av andre dømte etter samme lov ikke blir benådet.<ref name="UKHP"> {{Kilde avis| fornavn = Peter G | etternavn = Tatchell | tittel = Alan Turing: Was He Murdered By the Security Services? | url = http://www.huffingtonpost.co.uk/peter-g-tatchell/alan-turing-pardon_b_4498564.html | utgiver = hwww.huffingtonpost.co.uk | dato = 24. desember 2013 | besøksdato = 29. desember 2013 }}</ref> Tatchell etterlyste også en ny undersøkelse av omstendighetene rundt Turings død. <blockquote> «Det er forlengst på tide med en ny undersøkelse, om så bare for å utelukke enhver tvil om sannhetene rundt hans død - inkludert spekulasjoner om hvorvidt han ble drept av sikkerhetstjenesten (eller andre). Jeg tror at drap utført av statlige tjenestemenn er lite trolig. Det er ingen kjente bevis som peker i en slik retning. Imidlertid, det er en klar feil at en slik mulighet aldri er vurdert eller undersøkt.<ref>{{Kilde avis|forfatter=Alex Ward |url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-2530751/Security-services-killed-code-breaker-Alan-Turing-gay-claims-campaigner-Peter-Tatchell.html |tittel=''Daily Mail'', 29 December 2013 |utgiver=Dailymail.co.uk |dato=29. desember 2013 |besøksdato=15. januar 2014 |sted=London}}</ref>» </blockquote> == Hundreårsjubileum == [[Fil:David Chalmers, delivering a talk at De La Salle University-Manila, March 27, 2012.jpg|thumb|[[David Chalmers]] på scenen for en ''Alan Turing Year''-konferanse ved [[De La Salle University]], Manilla den 27. mars 2012|alt=]] For å markere 100-årsdagen for Turings fødsel koordinerte Turing Centenary Advisory Committee (TCAC) et [[Alan Turing Year]]. Dette var et program med aktiviteter over hele kloden og et helt år til ære for Turing og hans prestasjoner. TCAC ble ledet av [[S. Barry Cooper]] og Alan Turings nevø, John Dermot Turing, fungerte som ærespresident og samarbeidet med fakultetsmedlemmer fra [[University of Manchester]] og en rekke personer fra Cambridge universitet og Blechtely Park. Den 23. juni 2012 laget [[Google]] en interaktiv [[Google Doodle#Google Doodle|doodle]] der en skulle endre instruksjonene i en turingmaskin slik at når den kjørte ville den produsere en tallsekvens som skulle passe med oppgitt oppgave og en ville få skrevet «Google» i [[Baudotkode|Baudot-Murray code]].<ref> {{Kilde avis|url=http://content.usatoday.com/communities/technologylive/post/2012/06/google-doodle-honors-alan-turing/1#.T-U2U47igfM |tittel=Google Doodle honors Alan Turing |utgiver=Content.usatoday.com |dato= 22. juni 2012|besøksdato=23. juni 2012}}</ref> Blechteley Park Trust samarbeidet med [[Winning Moves]] som utgav en Alan Turing-versjon av brettspillet [[Monopol (brettspill)|Monopol]]. Rutene i spillet og spillekortene var endret slik at de femstilte Alan Turings liv, fra hans fødested i Maida Vale til Hut 8 ved Blechteley Park.<ref> {{Kilde avis| url = http://www.bbc.co.uk/news/technology-19543039 | tittel = Special Monopoly edition celebrates Alan Turing's life | utgiver=BBC News Technology| besøksdato =10. september 2012 | dato=10. september 2012}}</ref> Spillet inneholder også en kopi av et håndtegnet brett laget av by William Newman, sønn av Turings mentor, [[Max Newman]], som Turing spilte på i 1950-årene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bletchleypark.org.uk/news/docview.rhtm/668532|tittel=Bletchley Park Launches Special Edition Alan Turing Monopoly Board|dato=|besøksdato=13. september 2012|arkiv-dato=2012-09-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120912171549/http://www.bletchleypark.org.uk/news/docview.rhtm/668532|url-status=død}}</ref> Filosofiavdelingen ved [[De La Salle University|De La Salle University-Manila]] på [[Filippinene]] var vert for ''Turing 2012'', en internasjonal konferanse innen filosofi, kunstig intelligens og kognitiv vitenskap fra 27. til 28. mars 2012 til minne om hundreårsjubileet for Turings fødsel.<ref> {{Kilde avis| url=http://www.abs-cbnnews.com/lifestyle/03/24/12/dlsu-host-intl-summit-philosophy | tittel=DLSU to host int'l summit on philosophy | verk=ABS-CBN.com | dato=24. mars 2012 | besøksdato=18. desember 2013 }}</ref> <ref>{{Kilde avis| url=http://www.gmanetwork.com/news/story/255746/scitech/science/the-thinking-machine-a-philosophical-analysis-of-the-singularity | tittel=The Thinking Machine: A philosophical analysis of the Singularity | verk=GMA News Online | dato=21. april 2012 | besøksdato=18. desember 2013 | forfatter=Regina Layug-Rosero}}</ref> [[Madurai]], India avholdt minnemarkeringer i sammenheng med Asias første [[LHBT pride|Gay Pride]]-festival hvor {{formatnum:6000}} studenter deltok.<ref> {{Kilde avis| url=http://www.thehindu.com/features/metroplus/making-themselves-heard/article3605820.ece | tittel=Making themselves heard | verk=The Hindu | dato=5. juli 2012 | besøksdato=31. oktober 2013 | forfatter=M. Gopi Shankar | sted=Chennai, India}}</ref> === Markeringer i UK === Det var en tre-dagers konferanse i Manchester i juni, en to-dagers konferanse i San Francisco, arrangert av ACM og et bursdagsselskap en 100-årskonferanse organisert av [[King's College, Cambridge]] og universitet i Cambridge.<ref> {{Kilde www|url=http://m.guardian.co.uk/uk/2011/feb/23/northerner-alan-turing-centenary-celebrations?cat=uk&type=article |tittel=The Northerner: Alan Turing, computer pioneer, has centenary marked by a year of celebrations |utgiver=M.guardian.co.uk |dato=23. februar 2011 |besøksdato=29. mai 2011}}</ref> [[Science Museum (London)|Science Museum i London]] satte opp en gratis utstilling tilegnet Turings liv og resultater fra juni 2012 til juli 2013.<ref> {{Kilde avis| dato=18. juni 2012 | besøksdato=23. juni 2012 | forfatterlenke=Rory Cellan-Jones | fornavn1=Rory | fornavn2=David | etternavn1=Cellan-Jones | url=http://www.bbc.co.uk/news/technology-18459979 | tittel=Enigma? First look at Alan Turing exhibition (report with video preview) | verk=[[BBC News Online]] | etternavn2=Rooney (curator)}}</ref> I februar utgav [[Royal Mail]] et Turing-frimerke i deres sett av frimerker av fremstående briter. <ref>{{Kilde avis | url=http://www.gizmodo.co.uk/2012/01/alan-turing-to-feature-in-britons-of-distinction-stamp-series/ | tittel=Codebreaker Alan Turing gets stamp of approval | verk=Gizmodo | dato=2. januar 2012 | besøksdato=2. januar 2012 | forfatter=Gary Cutlack | arkiv-dato=2012-01-08 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120108050910/http://www.gizmodo.co.uk/2012/01/alan-turing-to-feature-in-britons-of-distinction-stamp-series/ | url-status=yes }}</ref> Under [[Sommer-OL 2012]] skjedde et av stafettbyttene for den olympiske ild ved statuen av Turing i [[Sackville Gardens]], Manchester, på ettermiddagen den 23. juni 2012 på hundreårsdagen for hans fødsel. Den 22. juni 2012 satte [[Manchester City Council]] og i samarbeid med [[LGBT Foundation|Lesbian and Gay Foundation]] opp Alan Turing minnepris som tildeles enkeltpersoner eller grupper som yter et vesentlig bidrag i kampen mot homofobi i Manchester.<ref>{{Kilde avis|url=http://menmedia.co.uk/manchestereveningnews/news/s/1581770_centenary-award-tribute-to-enigma-codebreaker-alan-turing|tittel=Centenary award tribute to "enigma" codebreaker Alan Turing.|etternavn=Anon|dato=22. juni 2012|verk=Manchester Evening News|utgiver=MEN media|besøksdato=22. juni 2012|sted=Manchester|arkiv-dato=2012-06-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120625002855/http://menmedia.co.uk/manchestereveningnews/news/s/1581770_centenary-award-tribute-to-enigma-codebreaker-alan-turing|url-status=død}}</ref> [[University of Oxford]] startet en et nytt kurs innen informatikk og filosofi på hundreårsdagen for Turings fødsel.<ref> {{Kilde artikkel|tittel=Computer Science and Philosophy |utgiver=University of Oxford |url=http://www.cs.ox.ac.uk/admissions/ugrad/Computer_Science_and_Philosophy |besøksdato=23. juni 2013 |ref=harv |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130330233859/http://www.cs.ox.ac.uk/admissions/ugrad/Computer_Science_and_Philosophy |arkivdato=2013-03-30 }} A new undergraduate degree course, with its first students having started in 2012, the centenary of Alan Turing's birth.</ref> Tidligere var det også en feiring av Turing ved [[University of Manchester]] den 5. juni 2004.<ref> {{Kilde www|url=http://www.dcs.warwick.ac.uk/bshm/archive/meetings.html |tittel=BSHM Meetings (1992–2007) |utgiver=dcs.warwick.ac.uk |år= |besøksdato=24. desember 2013}}</ref> == Turing kunstnerisk fremstilt == [[Fil:Benedict Cumberbatch 2011.jpg|thumb|upright|[[Benedict Cumberbatch]] fremstilte Turing i filmen ''[[The Imitation Game]]'' (2014).]] Turing ble spilt av [[Derek Jacobi]] i TV-filmen ''Breaking the Code'' i 1996.<ref name="BBC-mutlitiude"> {{Kilde avis|tittel=Alan Turing: A multitude of lives in fiction|url=http://www.bbc.co.uk/news/technology-18472563|utgiver=BBC | dato=23. juni 2012}}</ref> Dramadokumentaren ''[[Codebreaker (film)|Codebreaker]]'' om Turings liv ble sendt i 2011 på [[Channel 4]] i UK og i USA i oktober 2012. I filmen spilles Turing av [[Ed Stoppard]] og Franz Greenbaum av [[Henry Goodman]].<ref> {{Kilde www|tittel=Codebreaker|url=http://www.imdb.com/title/tt2119396/|utgiver=IMDB|besøksdato=11. desember 2013}}</ref> En musikal inspirert av Turings liv, laget av [[Neil Tennant]] og [[Chris Lowe]] i [[Pet Shop Boys]] ble lansert i 2013.<ref> {{Kilde www|url=http://www.out.com/entertainment/popnography/2012/09/13/pet-shop-boys-speak-out-about-alan-turing|tittel=Pet Shop Boys Working on Alan Turing Project|etternavn=Portwood|fornavn=Jerry|dato=13. september 2012|verk=''Out'' magazine|utgiver=Here Media|besøksdato=29. desember 2013}}</ref> Den ble fremført av the Pet Shop Boys med [[Juliet Stevenson]] (forteller), BBC Singers, og BBCs konsertorkester dirigert av Dominic Wheeler under [[BBC Proms]] i the Royal Albert Hall den 23. juli 2014.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/b04b2m2y|tittel=BBC Radio 3 – BBC Proms, 2014 Season, Prom 8: Pet Shop Boys|verk=BBC|besøksdato=1. november 2014}}</ref> ''Codebreaker'' er også tittelen på et korstykke av komponisten [[James McCarthy (komponist)|James McCarthy]]. Det inneholder tekstelementer fra poetene [[Wilfred Owen]], [[Sara Teasdale]], [[Walt Whitman]], [[Oscar Wilde]] og [[Robert Burns]] som alle er brukt for å illustrere Turings liv. Det hadde premiere 26. april 2014, dirigert av [[David Temple]] og med sopransolisten Naomi Harvey som gir stemme til Turings mor.<ref>{{Kilde www|tittel=Hertfordshire Chorus – James McCarthy: Codebreaker, a life in music|url=http://www.classical-music.com/event/hertfordshire-chorus-james-mccarthy-codebreaker|nettside=Classical-Music.com|utgiver=BBC Music Magazine|besøksdato=14. november 2014|arkiv-dato=2014-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141126093739/http://www.classical-music.com/event/hertfordshire-chorus-james-mccarthy-codebreaker|url-status=død}}</ref> Den historiske dramafremstillingen ''[[The Imitation Game]]'' med den norske filmregissøren [[Morten Tyldum]], [[Benedict Cumberbatch]] som Turing og [[Keira Knightley]] som [[Joan Clarke]] hadde premiere 14. november 2014 i Storbritannia og 28. november 2014 i USA.<ref>{{Kilde www|etternavn1=Brooks|fornavn1=Brian|tittel=‘The Imitation Game’ Will Stuff Theaters This Holiday Weekend – Specialty Box Office Preview|url=http://deadline.com/2014/11/the-imitation-game-will-stuff-theaters-this-holiday-weekend-specialty-box-office-preview-1201297279/|nettside=Deadline}}</ref> <ref name="NYT-20141030-CM">{{Kilde avis|etternavn=Charles |fornavn=McGrath |tittel=The Riddle Who Unlocked the Enigma – ‘The Imitation Game’ Dramatizes the Story of Alan Turing |url=http://www.nytimes.com/2014/11/02/movies/the-imitation-game-dramatizes-the-story-of-alan-turing.html |dato=30. oktober 2014 |verk=[[The New York Times]] |besøksdato=2. november 2014 }}</ref><ref>{{Kilde www| url = http://www.theguardian.com/film/filmblog/2014/oct/09/the-imitation-game-alan-turing-gay| tittel = The Imitation Game: the queerest thing to hit multiplexes for years?| forfatter = Walters, Ben | dato = 9. oktober 2014| besøksdato = 14. november 2014| utgiver = theguardian.com}}</ref> <ref>{{Kilde www| url = http://www.theguardian.com/film/2014/nov/13/the-imitation-game-review-cumberbatch-turing| tittel = The Imitation Game review – Cumberbatch cracks biopic code| forfatter = Bradshaw, Peter| dato = 13. november 2014| besøksdato = 14. november 2014| utgiver = theguardian.com}}</ref> Filmen hadde premiere i Norge 25. desember 2014. == Litteratur == * {{Kilde bok| etternavn = Agar | fornavn = Jon | tittel = The government machine: a revolutionary history of the computer | utgiver=MIT Press | år = 2003 | sted = Cambridge, Massachusetts | isbn = 978-0-262-01202-7 }} * {{Kilde artikkel| etternavn = Alexander | fornavn = C. Hugh O'D. | forfatterlenke = Conel Hugh O'Donel Alexander | år = c. 1945 | tittel = Cryptographic History of Work on the German Naval Enigma | url = http://www.ellsbury.com/gne/gne-000.htm | utgiver=The National Archives, Kew, Reference HW 25/1 | ref = {{Harvid|Alexander|circa 1945}}}} * {{Kilde bok| etternavn = Beniger | fornavn = James | forfatterlenke = James R. Beniger | tittel = [[The Control Revolution: Technological and Economic Origins of the Information Society]] | utgiver=Harvard University Press | år = 1986 | sted = Cambridge, Massachusetts | isbn = 0-674-16986-7 }} * {{Kilde bok| etternavn = Babbage | fornavn = Charles | forfatterlenke = Charles Babbage | år = 1864 | dato = 2008 | redaktøretternavn = Campbell-Kelly | redaktørfornavn = Martin | redaktørlenke = Martin Campbell-Kelly | tittel = Passages from the life of a philosopher | utgiver=Rough Draft Printing | isbn = 978-1-60386-092-5 | ref = harv}} * {{Kilde bok|etternavn=Beavers |fornavn=Anthony |redaktør1-fornavn=S. Barry |redaktør1-etternavn=Cooper|redaktør2-fornavn=Jan |redaktør2-etternavn=van Leeuwen |tittel=Alan Turing: His Work and Impact |utgiver=Elsevier |sted=Waltham |år=2013 |sider=481–485 |kapittel=Alan Turing: Mathematical Mechanist |isbn=978-0-12-386980-7 |url=http://books.google.co.nz/books?id=C9WQbm4ovFoC&pg=PA481&dq=alan+turing+father+of+computer+science&hl=en&sa=X&ei=eUC5Usn0LoWfkwWHkIDAAg&ved=0CEYQ6AEwBQ#v=onepage&q&f=false |ref=harv}} * {{Kilde bok| etternavn = Bodanis | fornavn = David | forfatterlenke = David Bodanis | tittel = Electric Universe: How Electricity Switched on the Modern World | år = 2005 |utgiver=Three Rivers Press | sted = New York | isbn = 0-307-33598-4 | oclc = 61684223}} * Bruderer, Herbert: [http://www.oldenbourg-verlag.de/wissenschaftsverlag/konrad-zuse-und-schweiz/9783486713664 ''Konrad Zuse und die Schweiz. Wer hat den Computer erfunden? Charles Babbage, Alan Turing und John von Neumann''] Oldenbourg Verlag, München 2012, XXVI, 224 Seiten, ISBN 978-3-486-71366-4 * {{Kilde bok| etternavn = Campbell-Kelly | fornavn = Martin | forfatterlenke = Martin Campbell-Kelly | etternavn2 = Aspray | fornavn2 = William | tittel = Computer: A History of the Information Machine | utgiver=Basic Books | år = 1996 | sted = New York | isbn = 0-465-02989-2 }} * {{Kilde bok| etternavn = Ceruzzi | fornavn = Paul | forfatterlenke = Paul Ceruzzi | tittel = A History of Modern Computing | utgiver=MIT Press | år = 1998 | sted = Cambridge, Massachusetts, and London | isbn = 0-262-53169-0}} * {{Kilde bok| etternavn = Chandler | fornavn = Alfred | forfatterlenke = Alfred Chandler | tittel = The Visible Hand: The Managerial Revolution in American Business | utgiver=Belknap Press | år = 1977 | sted = Cambridge, Massachusetts | isbn = 0-674-94052-0 }} * {{Kilde artikkel|etternavn1=Church|fornavn1=Alonzo|forfatterlenke=Alonzo Church|tittel=An Unsolvable Problem of Elementary Number Theory|publikasjon=[[American Journal of Mathematics]]|bind=58|nummer=2|år=1936|sider=345|issn=00029327|doi=10.2307/2371045|ref=harv}} * {{Kilde artikkel| etternavn = Copeland | fornavn = B. Jack | forfatterlenke = B. Jack Copeland | tittel = Colossus: Its Origins and Originators | publikasjon=[[IEEE Annals of the History of Computing]] | bind = 26 | nummer = 4 | sider = 38–45 | år = 2004 |doi = 10.1109/MAHC.2004.26 | ref = {{SfnRef|Copeland2004, a}}}} * {{Kilde bok| etternavn = Copeland | fornavn = B. Jack (ed.) | forfatterlenke = B. Jack Copeland | tittel = The Essential Turing | år = 2004| utgiver=Oxford University Press | sted = Oxford | isbn = 0-19-825079-7 | id = {{OCLC|156728127|224173329|48931664|57434580|57530137|59399569}} | ref = {{SfnRef|Copeland|2004, b}}}} * {{Kilde bok| etternavn = Copeland (ed.) | fornavn = B. Jack | forfatterlenke = B. Jack Copeland | tittel = Alan Turing's Automatic Computing Engine | år = 2005 | utgiver=Oxford University Press | sted = Oxford | isbn = 0-19-856593-3 | id = {{OCLC|224640979|56539230}}}} * {{Kilde bok| etternavn = Copeland | fornavn = B. Jack | forfatterlenke = B. Jack Copeland | tittel = Colossus: The secrets of Bletchley Park's code-breaking computers | år = 2006 | utgiver=Oxford University Press | isbn = 978-0-19-284055-4 | ref = harv }} ** {{Kilde bok| etternavn = Hilton | fornavn = Peter | forfatterlenke = Peter Hilton | år = 2006 | kapittel = Living with Fish: Breaking Tunny in the Newmanry and Testery | ref = harv |tittel=Colussus}} in {{Harvnb|Copeland|2006|pp=189–203}} * {{Kilde bok| etternavn = Edwards | fornavn = Paul N | tittel = The closed world: computers and the politics of discourse in Cold War America | utgiver=MIT Press | år = 1996 | sted = Cambridge, Massachusetts | isbn = 0-262-55028-8 }} * {{Kilde bok| etternavn = Gannon | fornavn = Paul | tittel = Colossus: Bletchley Park's Greatest Secret | sted = London | utgiver=Atlantic Books | opprinnelsesår = 2006 | år = 2007 | isbn = 978-1-84354-331-2 | ref = harv }} * {{Kilde bok| etternavn = Hodges | fornavn = Andrew| forfatterlenke = Andrew Hodges | tittel = Alan Turing : the enigma|sted = London | utgiver=Burnett Books | isbn = 0-04-510060-8 | år = 1983 | ref = harv}} * {{Kilde bok| etternavn = Hochhuth | fornavn = Rolf | forfatterlenke = Rolf Hochhuth | tittel = Alan Turing: en berättelse | utgiver=Symposion | år = 1988 | isbn = 978-91-7868-109-9 }} * {{Kilde bok| etternavn = Leavitt | fornavn = David | forfatterlenke = David Leavitt | år = 2007 | tittel = The man who knew too much: Alan Turing and the invention of the computer | utgiver=Phoenix | isbn = 978-0-7538-2200-5 | ref = harv }} * {{Kilde bok| etternavn = Levin | fornavn = Janna | forfatterlenke = Janna Levin | tittel = A Madman Dreams of Turing Machines | utgiver=Knopf | år = 2006 | sted = New York | isbn = 978-1-4000-3240-2 }} * {{Kilde bok| etternavn = Lewin | fornavn = Ronald | forfatterlenke = Ronald Lewin | tittel = Ultra Goes to War: The Secret Story | utgave = Classic Penguin | serie = Classic Military History | år = 1978 | utgiver=Hutchinson & Co | sted = London, England | isbn = 978-1-56649-231-7 | ref = harv }} * {{Kilde bok| etternavn = Lubar | fornavn = Steven | år = 1993 | tittel = Infoculture | sted = Boston, Massachusetts and New York | utgiver=Houghton Mifflin | isbn = 0-395-57042-5}} * {{Kilde artikkel| etternavn = Mahon | fornavn = A.P. | tittel = The History of Hut Eight 1939–1945 | utgiver=UK National Archives Reference HW 25/2 | år = 1945 | url = http://www.ellsbury.com/hut8/hut8-000.htm | besøksdato =10. desember 2009 | ref = harv }} * {{Kilde bok| redaktøretternavn = Oakley | redaktørfornavn = Brian | redaktørlenke = Brian Oakley | tittel = The Bletchley Park War Diaries: July 1939 — August 1945 | utgiver=Wynne Press | år = 2006 | utgave = 2.6 | ref = harv }} * {{Kilde artikkel| etternavn = O'Connell | fornavn = H | etternavn2 = Fitzgerald | fornavn2 = M | tittel = Did Alan Turing have Asperger's syndrome? | publikasjon=Irish Journal of Psychological Medicine | bind = 20 | sider = 28–31 | utgiver=Irish Institute of Psychological Medicine | år = 2003 | issn = 0790-9667 | ref = harv }} * {{MacTutor Biography|id=Turing|tittel=Alan Mathison Turing}} * Petzold, Charles (2008). "[[The Annotated Turing]]: A Guided Tour through Alan Turing's Historic Paper on Computability and the Turing Machine". [[Indianapolis]]: Wiley Publishing. ISBN 978-0-470-22905-7 * Smith, Roger (1997). ''Fontana History of the Human Sciences''. London: Fontana. * {{Kilde bok| etternavn = Sipser | fornavn = Michael | tittel = Introduction to the Theory of Computation | utgiver=PWS Publishing | isbn = 0-534-95097-3 | år = 2006 | ref = harv }} * Weizenbaum, Joseph (1976). ''Computer Power and Human Reason''. London: W.H. Freeman. ISBN 0-7167-0463-3 * {{Kilde avis| etternavn= Turing | fornavn= A. M. |år = 1937 | tittel = On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungsproblem | | periodisk = Proceedings of the London Mathematical Society | serie = 2 | bind = 42 | sider = 230–65 | doi= 10.1112/plms/s2-42.1.230 | url = http://www.comlab.ox.ac.uk/activities/ieg/e-library/sources/tp2-ie.pdf | ref= harv }} og {{Kilde avis| etternavn = Turing | fornavn = A.M. | tittel = On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungsproblem: A correction | periodisk = Proceedings of the London Mathematical Society | serie = 2 | bind = 43 | sider = 544–6 | doi = 10.1112/plms/s2-43.6.544 | år = 1938 }} * {{Kilde bok| etternavn = Turing | fornavn = Sara Stoney | tittel = Alan M Turing | utgiver=W Heffer | år = 1959}} Turing's mother, who survived him by many years, wrote this 157-page biography of her son, glorifying his life. It was published in 1959, and so could not cover his war work. Scarcely 300 copies were sold (Sara Turing to Lyn Newman, 1967, Library of [[St John's College, Cambridge]]). The six-page foreword by [[Lyn Irvine]] includes reminiscences and is more frequently quoted. * {{Kilde bok| etternavn = Whitemore | fornavn = Hugh | forfatterlenke = Hugh Whitemore | etternavn2 = Hodges | fornavn2 = Andrew | forfatterlenke2 = Andrew Hodges | tittel = Breaking the code | utgiver=S. French | år = 1988}} This 1986 Hugh Whitemore play tells the story of Turing's life and death. In the original West End and Broadway runs, [[Derek Jacobi]] played Turing and he recreated the role in a 1997 television film based on the play made jointly by the BBC and [[WGBH-TV|WGBH, Boston]]. The play is published by Amber Lane Press, [[Oxford]], ASIN: B000B7TM0Q * Williams, Michael R. (1985) ''A History of Computing Technology'', [[Englewood Cliffs (New Jersey)|Englewood Cliffs]], [[New Jersey]]: [[Prentice Hall]], ISBN 0-8186-7739-2 * {{Kilde bok|etternavn=Yates |fornavn=David M. |tittel=Turing's Legacy: A history of computing at the National Physical Laboratory 1945–1995 |år=1997 |utgiver=[[Science Museum|London Science Museum]] |sted=London |isbn=0-901805-94-7 |id={{OCLC|123794619|40624091}} }} == Videre lesning == * Agar, Jon, ''Turing and the Universal Machine'', Icon, 2001. * Cooper, S. Barry; van Leeuwen, Jan (eds), ''[https://store.elsevier.com/product.jsp?isbn=9780123869807 Alan Turing – His Work and Impact]'', New York: [[Elsevier]], 2013, ISBN 978-0-12-386980-7 * {{Kilde artikkel| tittel=The Mind and the Computing Machine: Alan Turing and others|publikasjon=[[The Rutherford Journal]] |url=http://www.rutherfordjournal.org/article010111.html |redaktørfornavn=B. Jack | redaktøretternavn=Copeland | ref=harv}} * {{Kilde artikkel| tittel=Alan Turing: Father of the Modern Computer|publikasjon=[[The Rutherford Journal]] |url=http://www.rutherfordjournal.org/article040101.html |redaktørfornavn=B. Jack | redaktøretternavn=Copeland | ref=harv}} * {{Cite encyclopedia|etternavn=Hodges |fornavn=Andrew |editor=Edward N. Zalta (ed.) |encyclopedia=Stanford Encyclopedia of Philosophy |tittel=Alan Turing |url=http://plato.stanford.edu/entries/turing/ |besøksdato=10. januar 2011 |utgave=Winter 2009 |dato=27. august 2007 |utgiver=[[Stanford University]] |ref=harv}} * {{Kilde artikkel| etternavn = Hodges | fornavn = Andrew | forfatterlenke = Andrew Hodges | år = 1992 | tittel = Review: Alan Turing: the enigma | ref = harv | bibcode = 1984PhT....37k.107H | etternavn2 = Sayre | fornavn2 = David | bind = 37 | side = 107 | publikasjon = Physics Today | doi = 10.1063/1.2915935 | nummer = 11 }} * {{Kilde artikkel|etternavn=Gray|fornavn=Paul|dato=29. mars 1999|tittel=Computer Scientist: Alan Turing|publikasjon=TIME|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,990624,00.html|ref=harv|besøksdato=2014-12-28|arkiv-dato=2011-01-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110119181237/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,990624,00.html|url-status=død}} * [[James Gleick|Gleick, James]], ''[[The Information: A History, a Theory, a Flood]]'', New York: Pantheon, 2011, ISBN 978-0-375-42372-7 * Leavitt, David, ''The Man Who Knew Too Much: Alan Turing and the Invention of the Computer'', W. W. Norton, 2006 * Turing, Sara, ''[http://www.cambridge.org/asia/catalogue/catalogue.asp?isbn=9781107020580 Alan M. Turing]'', Centenary Edition, [[Cambridge University Press]], 2012, ISBN 978-1-107-02058-0 === Artikler === * [http://purl.umn.edu/107493 Intervju med Nicholas C. Metropolis], [[Charles Babbage Institute]], University of Minnesota. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Filmperson}} * {{Politiker}} * {{språkikon|en}} [http://timesofindia.indiatimes.com/home/stoi/deep-focus/A-House-for-Mr-Nilekani/articleshow/28420199.cms/ Turings hjem i Coonoor, India] * {{språkikon|en}} [http://www.turingcentenary.eu/ Alan Turing-året] * {{språkikon|en}} [http://cie2012.eu/ CiE 2012] * {{Findagrave|12651680}} * {{språkikon|en}} [http://www.turing.org.uk/ Alan Turing]-nettsted som blant annet inneholder en kort biografi. * {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20181012014022/http://www.alanturing.net/ AlanTuring.net – Turing-arkiv] * {{språkikon|en}} {{Kilde artikkel|etternavn=Jones |fornavn=G. James |dato=11. desember 2001 |tittel=Alan Turing – Towards a Digital Mind: Part 1 |publikasjon=System Toolbox |utgiver=The Binary Freedom Project |url=http://www.systemtoolbox.com/article.php?history_id=3 |ref=harv |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070803163318/http://www.systemtoolbox.com/article.php?history_id=3 |arkivdato=2007-08-03 }} * {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20141228052226/http://oldshirburnian.org.uk/wp-content/uploads/2014/08/Complete-list-of-Turing-Archives-held-at-Sherborne-School-14-August-2014.pdf Sherborne School-arkiver] * {{språkikon|en}} [http://cryptocellar.org/Turing/ Turing's avhandling om Enigma] {{Wayback|url=http://cryptocellar.org/Turing/ |date=20110910054444 }} * {{språkikon|en}} [http://turingfilm.com/ Codebreaker film, offisielt nettsted] * {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20131219005930/http://turing.pilosopiya.com/conference Turing 2012] {{Wikiquote|en:Alan Turing|Alan Turing}} {{Wikinews|Alan Turing given posthumous pardon}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Turing, Alan}} [[Kategori:Britiske kryptologer]] [[Kategori:Britiske matematikere]] [[Kategori:Britiske maratonløpere]] [[Kategori:Informatikkens historie]] [[Kategori:Personer fra London]] [[Kategori:Personer tilknyttet GCHQ]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Personer som har blitt benådet]] [[Kategori:Briter dømt for forbrytelser]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Alan Turing
(
rediger
)
Mal:Anchor
(
rediger
)
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Cite encyclopedia
(
rediger
)
Mal:Cite thesis
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Convert
(
rediger
)
Mal:Filmperson
(
rediger
)
Mal:Find a Grave
(
rediger
)
Mal:Findagrave
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Harvid
(
rediger
)
Mal:Harvnb
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:IPAc-en
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks forsker
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde AV-medium
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avhandling
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde video
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klargjør
(
rediger
)
Mal:Konverter
(
rediger
)
Mal:MacTutor Biography
(
rediger
)
Mal:OCLC
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Open Plaques
(
rediger
)
Mal:Openplaque
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Politiker
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Sister-inline
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Uklart
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikinews
(
rediger
)
Mal:Wikiquote
(
rediger
)
Mal:YouTube
(
rediger
)
Modul:Anchor
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Convert
(
rediger
)
Modul:Convert/data
(
rediger
)
Modul:Convert/text
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Filmperson
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Politiker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:IPAc-en
(
rediger
)
Modul:IPAc-en/data
(
rediger
)
Modul:IPAc-en/phonemes
(
rediger
)
Modul:IPAc-en/pronunciation
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 11 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon