Redigerer Al secco

'''Al secco''' (bare '''secco'''<ref name=Smith/> eller '''secco-maleri'''<ref name=Dreyer10/> og ukorrekt '''fresco secco'''<ref name=TschudiMadsen/><ref name=Smith/>) er en form for kalkmaleri.<ref name=Gunnarsjaa/> Det er italiensk for maling på tørr mur- eller stukkpuss<ref name=Morstad/> i motsetning til [[freskomaleri]] som males på fuktig puss<ref name=Dreyer10/><ref name=Jorgensen/>. Farge med bindemiddel blir malt på tørr kalkpuss og blir liggende som en hinne over kalkpussen.<ref name=Gunnarsjaa/> Al secco ble utført på en kalkpusset vegg som var gjennomfuktet med kalkvann dagen før den skulle males og igjen om morgenen før malingen begynte.<ref name=Smith/> Som bindemiddel brukes eggehvite, olje, lim eller gummi<ref name=Dreyer10/>, kasein, lim eller egg.<ref name=Smith/> Like før underlaget har tørket helt opp blir de kalkbestandige pigmentene strøket på.<ref name=Morstad/> Malinglaget binder seg til muren, men blir ikke fullstendig sugd opp og har en tendens til å flasse av.<ref name=Morstad/> Teknikken gikk ut av bruk fordi den opprinnelig var avhengig av [[lesket kalk]] og derfor ikke passet til moderne puss.<ref name=Smith/> [[Freskomaleri|Frescomalerier]] som er malt på våt puss, kan i ettertid rettes ved å male al secco.<ref name=Morstad/>

Al secco er betydelig enklere enn al fresco siden antall lag med puss kan minskes og vanligvis kan man nøye seg med ett.<ref name=KulturhistLeks8/> I romansk tid ble pussoverflaten som skulle dekoreres behandlet med stor omsorg og glattet på den samme måten som det ytterste laget ved al fresco-maling.<ref name=KulturhistLeks8/> Fra senromansk tid blir pussbehandlingen mer slurvete og senmiddelalderens malere nøyde seg med meget grove og ujevne overflater som ikke hadde fått noen spesiell behandling.<ref name=KulturhistLeks8/> Analyser som er foretatt av prøver fra danske romanske malerier tyder på at kalk var det vanlige bindemidlet og man antar at det samme ble gjort i andre nordiske land.<ref name=KulturhistLeks8/> De vanligste fargene var hvitt (for det meste ren kalk, kalciumhdroxid, og også [[blyhvitt]]), svart, gult (lysoker, brungul-gullbrun, antagelig mest en blyfarge), rødt ([[blymønje]] og i noen tilfelle cinnober), rødbrunt (flere ulike fargestoffer), blått (ultramarin, [[lapis lazuli]], først og fremst som bakgrunnsfarge og i sengotisk tid en kopperfarge), grønt (irrgrønn kopperfarge) og også andre farger ble til tider brukt.<ref name=KulturhistLeks8/>

I oldtidens Hellas ble både al fresco og al secco brukt, men ingen av vegg- eller panelmaleriene som ble hyllet av klassiske skribenter er bevart.<ref name=Aco2/>
Kalkmalerier er den eldste kjente danske malerkunst og de tidligste er malt al secco, med vannfarve på hvittet bunn.<ref name=IllRelleks2/>
Al secco var den vanligste teknikk for dekorasjon av vegg- og hvelvflater i middelalderen og frem til renessansen.<ref name=AogG/>
Romanske veggmalerier er ofte en blanding, først freskomaleri og deretter al secco.<ref name=Morstad/>
[[Leonardo da Vinci]] brukte trolig oljetempera på tørr mur da han malte [[Nattverden]] og teknikken har senere ført til store skader på bildet.<ref name=Morstad/>
På 1700-tallet ble al secco-teknikken tatt opp av [[Giambattista Tiepolo]], [[François Boucher]] og [[Jean-Honoré Fragonard]].<ref name=Morstad/>
Også [[tempera]], vokstempera, [[kasein]], spritfresko og vannglass kan brukes på tørr mur og på 1800-tallet ble det eksperiementert med flere av disse teknikkene.<ref name=Morstad/>

== Kjente al secco-malerier ==
*Forgrunnen i fresken «Jesus driver gatehandlerne ut av templet» malt al secco av [[Giotto]], men mye av forgrunnen er gått tapt.<ref name=Larsson/>
*Indre vegger i et kloster i [[San Michele i Bosco]] i malt med olje og tempera al secco av [[Lodovico Carracci]] og hans studenter (1604-).<ref name=Greve/> Beskrevet i 1776 og må ha vært intakt da, men er i dager det kun rester igjen.<ref name=Greve/>
=== Norge ===
*Sideveggene i abstrakt mønster over balkong og trapp i sentralhallen i [[Oslo rådhus]] malt av [[Alf Rolfsen]].<ref name=Just/><ref name=Rolfsen/>
*Bronserelieff ved hovedinngangen til [[Ullern kirke (Oslo)|Ullern kirke]] malt av [[Eilif Peterssen]].<ref name=Kirkeboe/>
*«Den berømmelige sjømansstand», «Havets mysterium» og «Gallionsfiguren» i foredragssalen i [[Sjømannsskolen]] malt av [[Per Krohg]] (1921-1924).<ref name=Nokunsthist6/><ref name=Askeland1965/>
*Hvelvet i [[Det Nye Krematorium]] malt av [[Aage Storstein]].<ref name=Odegaard/>
*Dekorasjoner i koret i [[Arendal kirke]] av [[Egon Schmüser]] (1895).<ref name=Nokunstnerleks3/>
*De fire kardinaldyder, samt tro, håp og kjærlighet i trappehuset i [[Haugesund rådhus]] malt av [[Alf Rolfsen]] (1952-54).<ref name=Nokunstnerleks3/>
*«Havets rikdommer» og «Årets gang gjennom dyrekretsen» i tempera og alsecco i [[Haugesund rådhus]] malt av [[Alf Rolfsen]] (1952-54).<ref name=Nokunstnerleks3/>
*10 veggfelt (150 m2) i al secco, egg, olje og tempera i [[Troms fylkes landbruksskole]] malt av [[Harald Peterssen]] (1945-47, restaurert 1982)<ref name=Nokunstnerleks3/>
*2 veggfelt (13x6 og 13x4 meter) i aulaen i [[Melbo barne- og ungdomsskole]] malt av [[Harald Peterssen]] (1963).<ref name=Nokunstnerleks3/>
*«Lengsel mot evigheten» på hvelvingen over koret i [[Ekeberg kapell og krematorium]] malt av [[Per Krohg]] med sønnen Morten som medhjelper (1960).<ref name=Nergaard/>
*Innvendig dekorasjon av gravkapell fra 1902 ved [[Haslum kirke]] malt av [[Hermann Isaachsen Willoch]].<ref name=NoKirker2/>

=== Sverige ===
*Monumentalmaleri i gravkapellet i [[Uppsala domkirke]] med scener fra [[Gustav Vasa]]s liv malt av [[Johan Gustaf Sandberg]] (1833-38).<ref name=Person/>

== Referanser ==
<references>
<ref name=Aco2>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Aschehougs kunsthistorie. B. 2 : Den store tradisjon : fra antikken til 1789 |redaktør=David Piper|kapittel=Tapte skatter fra klassisk maleri| isbn = 8203170560 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032504024 | side = 44}}</ref>
<ref name=AogG>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske forhåndsleksikon A-Å | isbn = 8257307106 | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071403008 | side = 29}}</ref>
<ref name=Askeland1965>{{ Kilde bok | forfatter = Askeland, Jan | utgivelsesår = 1965 | tittel = Freskoepoken : studier i profant norsk monumentalmaleri 1918-1950 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401100 | side = 88, 91, 94}}</ref>
<ref name=Dreyer10>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 |redaktør=Jørnæs, Bjarne og Hornung, Peter Michael| tittel = Dreyers kunstleksikon. 10 : Rat-Sec | isbn = 8209105906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021207052 | side = 160}}</ref>
<ref name=Greve>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Conservare necesse est : festskrift til Leif Einar Plahter på hans 70-årsdag = for Leif Einar Plahter on his 70ieth birthday |redaktør=Skaug, Erling|forfatter=Kari Greve og Einar Petterson|kapittel=Two drawings of Hercules| isbn = 8299074584 | forlag = Nordisk konservatorforbund, Den norske seksjon | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102700068 | side = 189-190}}</ref>
<ref name=Gunnarsjaa>{{ Kilde bok | forfatter = Gunnarsjaa, Arne | utgivelsesår = 1999 | tittel = Arkitekturleksikon | isbn = 8279350071 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Abstrakt forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070 | side = 25}}</ref>
<ref name=IllRelleks2>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Illustreret religionsleksikon. 2 : [G-M] |redaktør=Holm, Søren, Bentzen, Aage og Søe, N.H.| utgivelsessted = [Odense] | forlag = Skandinavisk bogforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020206062 | side = 380}}</ref>
<ref name=Jorgensen>{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Erling Magnar | utgivelsesår = 1990 | tittel = Kortfattet kunstordbok | isbn = 8291004005 | forlag = Mæland offset | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082104078 | side = 7}}</ref>
<ref name=Just>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Rådhuset i Oslo. 2 : Beskrivelse|redaktør=Just, Carl | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604083 | side = 34}}</ref>
<ref name=Kirkeboe>{{ Kilde bok | forfatter = Kirkebøe, M.C. | utgivelsesår = 1956 | tittel = Oslos kirker i gammel og ny tid | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120508112 | side = 54}}</ref>
<ref name=KulturhistLeks8>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 8 : Judas-konfiskation|redaktør= Hødnebø, Finn|kapittel=Kalkmåleriets teknik|forfatter=Åke Nisbeth| utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708058 | side = spalte 164-168}}</ref>
<ref name=Larsson>{{ Kilde bok | forfatter = Larsson, Lars Olof | utgivelsesår = 1997 | tittel = Metodelære i kunsthistorie | isbn = 8202170036 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032304110 | side = 80}}</ref>
<ref name=Morstad>{{ Kilde bok | forfatter = Mørstad, Erik | utgivelsesår = 1996 | tittel = Malerileksikon | isbn = 8241705964 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ad notam Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704101 | side = 20}}</ref>
<ref name=Nergaard>{{ Kilde bok | forfatter = Nergaard, Trygve | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bilder av Per Krohg | isbn = 8203224474 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100070 | side = 304}}</ref>
<ref name=NoKirker2>{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1969 | tittel = Norges kirker 2 : Akershus | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052004026 | side = 376}}</ref>
<ref name=Nokunsthist6>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norges kunsthistorie 6 : Mellomkrigstid|redaktør=Berg, Knut | isbn = 8205122644 | isbn = 8205122709 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506048 | side = 159}}
</ref>
<ref name=Nokunstnerleks3>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So|redaktør=Leif Østby | isbn = 8200068102 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524002 | side = 210, 357, 358 ,492}}</ref>
<ref name=Odegaard>{{ Kilde bok | forfatter = Ødegaard, Åse | utgivelsesår = 2000 | tittel = Et kunstverk blir til : Aage Storsteins fresker i Oslo rådhus | isbn = 8251916259 | forlag = Tapir akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031106114 | side = 26, 186}}</ref>
<ref name=Person>{{ Kilde bok | forfatter = Person, Bengt-Arne | utgivelsesår = 1999 | tittel = Lysets malere: nordisk malerkunst fra klassicisme til modernisme | isbn = 8250425960 | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603085 | side = 232}}</ref>
<ref name=Rolfsen>{{ Kilde bok | forfatter = Rolfsen, Christian Nordahl | utgivelsesår = 1995 | tittel =Alf Rolfsen : 100 års jubileum : Kunstnerforbundet : Oslo rådhus : 22. juni - 13. august 1995 |kapittel=Alf Rolfsens utsmykninger i rådhusets sentralhall| forlag = Kunstnerforbundet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091508078 | side = 30}}</ref>
<ref name=Smith>{{ Kilde bok | forfatter = Smith, Ray | utgivelsesår = 1988 | tittel = Kunstnerens håndbok | isbn = 8251203082 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708050 | side = 237, 342}}</ref>
<ref name=TschudiMadsen>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Bildende kunst: maleri, skulptur, grafikk|redaktør=Tschudi-Madsen, Stephan | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070205104 | side = 63}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malerkunst]]
[[Kategori:Kunstteknikker]]