Redigerer Aksjeselskap

{{Norgesfokus}}
[[Fil:VOC.svg|thumb|[[Det nederlandske ostindiske kompani]], som ble grunnlagt i 1602, var en banebrytende modell for aksjeselskap i den moderne kapitalismens fremvekst.<ref>Morck, Randall; Yeung, Bernard: ''Agency Problems and the Fate of Capitalism''. (Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research, Working Paper No. 16490, Issued in October 2010)</ref><ref>Funnell, Warwick; Robertson, Jeffrey: ''Accounting by the First Public Company: The Pursuit of Supremacy''. (Routledge, 2013, {{ISBN|0415716179}})</ref> Selskapet blir ofte ansett å være verdens første permanent organiserte aksjeselskap, med en permanent [[aksjekapital]] og [[begrenset ansvar]].<ref>Steensgaard, Niels (1982), 'The Dutch East India Company as an Institutional Innovation,'; in Maurice Aymard (ed.), ''Dutch Capitalism and World Capitalism / Capitalisme hollandais et capitalisme mondial'' (Studies in Modern Capitalism / Etudes sur le capitalisme moderne), pp.&nbsp;235–257</ref><ref>Hawley, James P.; Williams, Andrew T.: ''The Rise of Fiduciary Capitalism: How Institutional Investors Can Make Corporate America More Democratic''. (University of Pennsylvania Press, 2000, {{ISBN|9780812235630}}), p. 44</ref><ref>[[Niall Ferguson|Ferguson, Niall]] (2002). ''Empire: The Rise and Demise of the British World Order and the Lessons for Global Power'', p. 15.</ref><ref>Smith, B. Mark (2003). ''A History of the Global Stock Market: From Ancient Rome to Silicon Valley''. (University of Chicago Press, {{ISBN|9780226764047}}), p. 17</ref><ref>Von Nordenflycht, Andrew (2011), 'The Great Expropriation: Interpreting the Innovation of “Permanent Capital” at the Dutch East India Company,'; in ''Origins of Shareholder Advocacy'', edited by Jonathan G.S. Koppell. (Palgrave Macmillan, 2011), pp.&nbsp;89–98</ref><ref>Clarke, Thomas; Branson, Douglas (2012). ''The SAGE Handbook of Corporate Governance (Sage Handbooks)''. (SAGE Publications Ltd., {{ISBN|9781412929806}}), p. 431</ref><ref>Vasu, Rajkamal (November 19, 2017). [http://www.kellogg.northwestern.edu/faculty/vasu/A%20Theory%20of%20Permanent%20Capital.pdf?cb=72bd1880 The Transition to Locked-In Capital in the First Corporations: Venture Capital Financing in Early Modern Europe] {{Wayback|url=http://www.kellogg.northwestern.edu/faculty/vasu/A%20Theory%20of%20Permanent%20Capital.pdf?cb=72bd1880|date=20180405214455}}. ([[Kellogg School of Management]], [[Northwestern University]])</ref>]]
Et '''aksjeselskap''' er et [[selskap (jus)|selskap]] hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser. Et aksjeselskap har en innbetalt [[aksjekapital]] fordelt på antall [[aksje]]r i selskapet. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets [[gjeld]] ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er [[generalforsamling (aksjeselskap)|generalforsamling]]en, hvor aksjonærene har [[stemmerett]] vektet etter andelen av aksjene de eier ([[Vedtekter i aksjeselskap|selskapsvedtektene]] kan spesifisere enkelte aksjer som stemmerettsløse, såkalte «B-aksjer»).

Et aksjeselskap ledes av et [[styre]] som velges av [[generalforsamling]]en. Styret tilsetter [[daglig leder]], i mange tilfeller kalt [[administrerende direktør]], og holder oversikt over selskapets [[økonomi]]. 

==Bakgrunn for aksjeselskapsformen==
Før reguleringen av aksjeselskap, var selskapets gjeld og forpliktelser også eiernes personlige gjeld og forpliktelser. Dette medførte at det var en stor risiko ved å overlate ledelsen av selskapet til eksterne (profesjonelle) ledere, fordi eierne da ville ha en ubegrenset gjeld hvis selskapet gikk [[konkurs]].

Dette la en sterk demper på investeringer og selskapsetableringer, og førte til at de fleste selskaper ble drevet som små familieeide foretak. Aksjeselskapsformen muliggjorde profesjonell (ansatt) ledelse og spredt eierskap som ikke var enekontrollert av enkeltfamilier. Økonomihistorikere (som for eksempel [[Alfred D. Chandler]]) har hevdet at organisatoriske oppfinnelser som aksjeselskapet var like viktig for [[industrialiseringen]] som tekniske oppfinnelser.

==Norge==
{{utdypende|Aksjeselskap (Norge)}}
===Aksjeselskapformens utvikling i Norge===
[[Partrederi]]et var en populær finansieringsmetode under veksten i handelsflåten på 1800-tallet. Denne selskapsfinansieringsformen hadde klare likheter med den senere aksjeselskapsformen, i og med at et stort antall selskapsdeltakere kunne skyte inn henholdsvis (finans-)kapital, arbeidskraft eller råmaterialer for å bygge og utruste skip, og få avkastning i henhold til innskudd. I 1910 var det 1600 aksjeselskaper i Norge, mot 350 i 1891.<ref>Jostein Nerbøvik: Norsk historie 1860-1914 s. ISBN 978-82-521-5548-8</ref>

===Skillet AS / ASA===
Aksjelovene av 1910 og 1976 hadde operert med samme regler for store og små selskaper. Mange europeiske land hadde tidlig etablert et skille mellom selskaper med liten aksjespredning og selskaper som omsatte eierandelene mot allmennheten på børs. I [[1997]] ble det innarbeidet et [[EU-direktiv]] som etablerte et skille mellom aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Et '''aksjeselskap''' (forkortet '''AS''', tidligere '''⅍''') skal ha en minimum aksjekapital på {{formatnum:30000}} kroner som skal være fordelt likt på én eller flere aksjer.

<span id="ASA"></span><!-- IKKE RØR FOREGÅENDE TEKST! DETTE ER FOR EN REDIRECT -->
Et '''allmennaksjeselskap''' (forkortet '''ASA''') er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets&nbsp;&ndash; allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1&nbsp;million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper stiftet etter [[1. januar]] [[2006]] skal det være et minimumsantall av hvert kjønn tilnærmet 40 prosent. Allmennaksjeselskaper som er stiftet før 1. januar 2006 får to år på seg før de må oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon.

I Norge kan allmennaksjeselskap [[børsnotering|noteres]] på [[Oslo Børs]]. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering på Oslo Børs, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere, antall aksjer og størrelse. Et selskap ønsker som regel å noteres på børsen for å få tilgang til et større marked for aksjen og enklere tilgang til kapital ved en [[Emisjon (finans)|emisjon]].

====Oversikt====
{| class="wikitable plainrowheaders"
|- 
!
!Aksjeselskap
!Allmennaksjeselskap
|-
! scope="row" | Aksjespredning
| tilpasset selskaper med '''liten aksjespredning''' (få eiere)
| tilpasset selskaper med '''stor aksjespredning'''  (stort antall eiere)  
|- 
! scope="row" | Hensyn 
| ivaretar aksjonærenes ønske om fleksibilitet i organiseringen av selskapet 
| ivaretar investorenes interesse om likebehandling og kapitalbeskyttelse 
|- style="height:50px" 
! scope="row" | Minimum [[aksjekapital]]
| {{formatnum:30000}} kr
| {{formatnum:1000000}} kr
|-
! scope="row" | [[Børsnotering]]
| kan ikke børsnoteres
| kan børsnoteres
|-
! scope="row" | Emisjon
| kun rettet emisjon
| også [[Emisjon (finans)|emisjon]] mot allmennheten
|-
! scope="row" | Aksjer registrert i [[verdipapirregister]] 
| kan være i verdipapirregister
| må være registeret i verdipapirregister
|-
! scope="row" | [[Aksjeklasser]]
| [[Vedtekter i aksjeselskap|Vedtektene]] kan regulere aksjeklasser fritt
| maksimalt 50% [[stemmerettsløse aksjer]] "B-aksjer"
|-
! scope="row" | Aksjenes omsettlighet 
| aksjene kan ikke omsettes med mindre vedtektene åpner for det
| aksjene kan omsettes fritt med mindre vedtektene hindrer det
|}

== Ideelt aksjeselskap ==
I et [[ideelt aksjeselskap]] er målet om profitt satt til side til fordel for et annet formål. Eierne kan ikke ta utbytte, men selskapet reguleres allikevel av aksjeloven.

==Andre land==
Mange land har tilsvarende selskapsformer, for eksempel:
* Den europeiske union: ''[[Societas Europaea]]'', forkortet SE
* Latvia: ''Akciju Sabiedrība'', forkortet AS
* Danmark: ''Aktieselskab'', forkortet ⅍
* Sverige: ''Aktiebolag'', forkortet AB 
* Finland: ''Osakeyhtiö'', forkortet Oy (Ab eller Abp på svensk)
* Færøyene: ''Partafelag'', forkortet P/F
* England: ''Public limited company'', forkortet plc, PLC eller Ltd. 
* Spania: ''Sociedad Limitada'', forkortet SL
* Frankrike: ''Société Anonyme'', S.A./SA
* Italia: ''Società per azioni'', forkortet S.p.A.
* Tyskland, Østerrike, Sveits: ''Aktiengesellschaft'', AG og ''Gesellschaft mit beschränkter Haftung'', GmbH
* Nederland: ''Besloten Vennootschap'', B.V. og ''Naamloze Vennootschap'', N.V.
* Polen: ''Spółka Akcyjna'', forkortet S.A. 
* Hellas: ''Ανώνυμη Εταιρεία'', Α.Ε.
* USA: ''Corporation'', forkortet Inc. eller Corp og ''Limited liability company'', forkortet LLC. 
* Japan: ''Kabushiki kaisha [eller mer alminnelig ''Kabushiki gaisha'']'', 株式会社, forkortet K.K.
* Russland: ''Акционерное общество'', forkortet АО (står før firmanavnet)
* Romania: Societate pe acțiuni, forkortet S.A.
* Estland: ''Aktsiaselts'', forkortet AS.
* Ungarn:  Korlátolt Felelősségű Társaság, forkortet KFT

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://lovdata.no/lov/1997-06-13-44 Lov om aksjeselskaper (aksjeloven)]
* [http://lovdata.no/lov/1997-06-13-45 Lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)]
* [https://info.altinn.no/starte-og-drive/starte/valg-av-organisasjonsform/aksjeselskap/ Aksjeselskap (AS) – Altinn (Starte og drive bedrift)]
* [https://info.altinn.no/starte-og-drive/drive-bedrift/drift-av-aksjeselskap/ Driftsoppgaver for aksjeselskapet – Altinn (Starte og drive bedrift)]
* [https://info.altinn.no/starte-og-drive/skatt-og-avgift/skatt/skatt-for-aksjeselskap/ Skatt for aksjeselskap - Altinn (Starte og drive bedrift)]
* [https://info.altinn.no/starte-og-drive/starte/registrering/starte-registrere-aksjeselskap-as/ Starte og registrere aksjeselskap (AS) - Altinn (Starte og drive bedrift)]
* [https://info.altinn.no/starte-og-drive/starte/registrering/starte-registrere-allmennaksjeselskap-asa/ Starte og registrere allmennaksjeselskap (ASA) - Altinn (Starte og drive bedrift)]
* [https://info.altinn.no/starte-og-drive/avvikling-sletting-og-konkurs/avvikling-og-sletting/opplose-slette-et-aksjeselskap-as/ Hvordan oppløse og slette et aksjeselskap - Altinn (Starte og drive bedrift)]
* [https://info.altinn.no/skjemaoversikt/bronnoysundregistrene/stiftelse-av-aksjeselskap/ Skjema for stiftelse av aksjeselskap (AS) - Altinn]
* [https://info.altinn.no/skjemaoversikt/bronnoysundregistrene/samordnet-registermelding---registrering-av-nye-og-endring-av-eksisterende-foretak-og-enheter/ Samordnet registermelding – elektronisk skjema for registrering av aksjeselskap – Altinn/Brønnøysundregistrene]
* [http://w2.brreg.no/enhet/sok/ Søk etter foretak – Brønnøysundregistrene]
* [http://w2.brreg.no/kunngjoring/ Søk i kunngjøringer om foretak – Brønnøysundregistrene]


{{Selskapsformer i Norge |state=expanded}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Selskapsformer]]