Redigerer Akheloos

{{Infoboks gud
|navn= Akheloos
|bilde= Acheloos, detail of roman mosaic from Zeugma.jpg
|bildetekst= Akheloos ble i hellenistisk og romersk tid ofte redusert en skjeggete maske, en senere inspirasjon for middelalderens «grønne mann». Gulvmosaikk, [[Zeugma]], Tyrkia.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἀχελῷος
|foreldre= [[Tethys]] og Okeanos
|søsken= 
|make= [[Melpomene]], [[Sterope (mytologi)|Sterope]], [[Terpsikhore]], Perimede
|barn= ''Akheloidene'': [[Sirene (mytologi)|Sirenene]], [[Kastalia]], Pirene (kilde), Kallirhoe, Hippodamos, Orestes...
|aspekt= Ferskvann, elver
|bosted= Elven [[Akheloos (elv)|Akheloos]]
|symboler= Horn, skjegg, fiskehale
|tekster= [[Homer]]<br/>[[Hesiod]]<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]
|andremytologier= Achelous ([[romersk mytologi]])
}}
:''Se også [[Akheloos (elv)]]''.
'''Akheloos''' ([[gresk]]: Ἀχελῷος, ''Achelōos'') var i henhold til [[gresk mytologi]] en beskyttende guddom av den «sølvsusende»<ref>[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 337f.</ref> elven [[Akheloos (elv)|Akheloos]], som han ga navn til.<ref>Kommunen [[Akheloos (kommune)|Akheloos]] er i dag en del av kommunen Argithea som en kommunal enhet.</ref> Elven Akheloos er den største i [[Hellas]], og på samme vis er guden Akheloos den fremste av alle andre elveguder da hver elv har sin guddommelige elveånd. Akheloos' navn er førgresk og av ukjent opprinnelse og betydning. Grekerne fant på [[etymologi]]er ved å assosiere med greske ordrøtter. En særlig populær etymologi oversatte navnet som «han som vasker unna omsorg». Det er imidlertid ikke riktig og av langt senere opprinnelse enn navnet selv.

== Opprinnelse ==
[[Fil:Rubens The Feast of Achelous 1615.JPG|thumb|left|Akheloos' gjestebud. Maleri av [[Peter Paul Rubens|Rubens]], ca 1615.]]
En del greske kilder sier at Akheloos var sønn av [[Gaia]] og [[Okeanos]];<ref>[[Alkaios]], fragmentert sitat.</ref> imidlertid trodde antikkens grekere med Hesiod<ref>Hesiod: ''[[Theogonien]]'', 340</ref> at [[Tethys]] og Okeanos var foreldre til alle de 3000 elvegudene. I [[renessansen]] gjorde den improviserende mytografen Natalis Comes hans foreldre til Gaia og [[Helios]],<ref>Smith: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', oppslagsord «Achelous», viser til [[Natalis Comes]], vii. 2</ref> men [[Homer]] plasserte Akheloos over alle, opprinnelsen til hele verdens ferskvann.<ref>Homer: ''Iliaden'' 21,194: engelsk oversettelse: «...it is not possible to fight Zeus, son of Kronos. Not powerful Akheloios matches his strength against Zeus...»</ref> I romersk tid ble Homers referanse tolket som at Akheloos var «fyrste av elver».<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], 8.38.10, i referanse til Homers setning.</ref>

Andre avledet [[legende]]ne om Akheloos fra [[Oldtidens Egypt|Egypt]], og beskrev ham som en andre [[Neilos]], en gresk elvegud som var plassert i Egypt. Uansett hvordan dette var, er det klart at Akheloos fra de eldste tider var betraktet som en stor guddom over hele Hellas,<ref>Homer: ''Iliaden'', xxi. 194</ref> og ble påkalt i bønn, ofringer, ved eder og lignende,<ref>[[Eforos]], sitert hos [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]], v. 18</ref> og [[Zevs]]-[[orakel]]et i [[Dodona]] ([[Epirus]]) la vanligvis hans navn til hvert orakelord som ble gitt og krevde ofringer til Akheloos.<ref>[[Eforos]]</ref> Det utbredte omfanget av dyrkelsen av Akheloos redegjør også for hvorfor han er en representant for ferskvann i alminnelighet, det vil si kilden for all næring.<ref>[[Vergil]]: ''[[Georgica]]'', i. 9</ref><ref>Schmitz, Leonhard (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0017.html «Achelous»]   {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0017.html |date=20050710073848 }} i: Smith: ''William. Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' '''1'''. Boston, MA. s. 8–9</ref>

== Mytologisk tradisjon ==
Akheloos fridde til [[Deianeira]], datter av [[Oinevs]], kulturhelt og konge av [[Kalydon]], men ble beseiret av [[Herakles]] som giftet seg med henne. Dramatikeren [[Sofokles]] framstilte en dødelig kvinnes skrekk for å bli kurtisert av en [[Ktoniske guder|ktonisk]] elvegud:

:«Min frier var elven Akheloos,
:som kom i tre former for be for meg fra min far:
:en streifende okse en gang, deretter en vriende slange
:i funklende farger, deretter igjen som en mann
:med et oksehode: og fra hans skjeggs mørke skygger
:strømmet elver av vann ned.
:Slik var min frier.»
:::(Sofokles: ''[[Kvinnene fra Trakhis]]'')

Kappestriden som Akheloos hadde med Herakles ble kunstnerisk representert på Amykles' trone,<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], iii. 18. § 9</ref> og blant skattene som [[Megara]] hadde gitt til [[Olympia (Hellas)|Olympia]] var det en statue av ham gjort av skulptøren Dontas av seder og gull.<ref>Pausanias, vi. 19. § 9</ref> På flere mynter preget i [[Akarnania]] var guden representert som okse med hodet til en gammel mann.<ref>Comp. Philostr. ''Imag.'' n. 4</ref>

[[Fil:Achelous.jpg|thumb|left|upright|Akheloos avbildet på mynt, oksekropp og menneskeansikt.]]
[[Fil:Pendentive Akheloos Louvre Bj498.jpg|thumb|Akheloos på et [[Etruskisk kunst|etruskisk]] gullsmykke. Ca 480 f.Kr., Paris, Louvre Bj 498]]
[[Fil:Annibale Fontana - Plaque with Hercules and Achelous - Walters 4171.jpg|thumb|Rivaliseringen med helten Herakles som Akheloos gikk tapende ut av. Avbildning på en plakett av [[Annibale Fontana]].]]
Den hellige okse, [[Slange (symbol)|slangen]] og [[Minotauros]] er alle vesener som er assosiert med Jordens gudinne Gaia. Akheloos er som regel framstilt som en gråhåret eldre mann eller som en sprek, kraftig mann i sin beste alder, med hode med horn og slangelignende kropp. Da han kjempet mot Herakles om elvenymfen Deianeira, forvandlet Akheloos seg til okse, men Herakles reiv av ham hornene og tvang guden til å overgi seg. Akheloos måtte handle med geitehornene til [[Amaltheia (mytologi)|Amaltheia]] for å få dem tilbake.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'', i. 8. § 1, ii. 7. § 5</ref> Herakles ga hornene til [[najade]]ne som omformet dem til [[overflødighetshorn]] (''keras Amaltheias'', «Amaltheias horn»). Akheloos fortalte denne bitre episoden senere til [[Thesevs]], i henhold til [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''.<ref>[[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', ix, 1-88</ref> Sofokles lar Deianeira fortelle om disse hendelsene på en noe annen måte.<ref>Sofokles: ''Kvinnene fra Trakhis'', 9, &c.</ref>

Munningen til elven [[Akheloos (elv)|Akheloos]] var det stedet hvor helten [[Alkmaion (mytologi)|Alkmaion]] endelig fant fred fra hevngudinnene [[erinnyer]]ne. Akheloos tilbød ham sin datter Kallirhoe om Alkmaion kunne gjenvinne klærne og smykkene til hans mor [[Erifyle]] hadde båret da hun sendte sin ektemann [[Amfiaraos]] til sin død. Alkmaion måtte gjenvinne klærne fra kong Fegeos som sendte sine sønner ut for å drepe Alkmaion.

I Ovids ''Metamorfoser'' er det beskrivende mellomspill da Thesevs var gjest hos Akheloos, ventende på at elvens rasende strøm skulle stilne: «Han gikk inn i en mørk bygning, gjort av svampaktig pimpestein og rue skjell. Gulvet var fuktig med myk mose, og taket var stripet av ferskvannsmuslinger og østersskjell.»<ref>[[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', VIII, 547ff</ref> I 1500-tallets Italia var et renessanseaspekt i ønsket om å gjenskapningen av antikkens rom som utvidelser av herskapshus. Ovids beskrivelse av Akheloos' grottebolig ga særskilt inspirasjon til rike renessansepatroner i Frankrike såvel som i Italia for den [[Manierismen|maneristiske]] hageanlegget ''grotto'' med kjølig fuktighet, tuffstein i taket og vegger dekket av skjell. Måltidet som Ovids Akheloos tilbød ble prototypen på en italiensk middagsfest i de avkjølte skyggene fra springvann i Akheloos' ''grotto''.

Ved munningen av elven Akheloos lå de greske øyene [[Ekhinadene]]. I henhold til Ovids forskjønnede mytekonstruksjoner i den samme episoden i ''Metamorfoser'', var Ekhinadene en gang fem nymfer. Beklagligvis for dem glemte de å ære Akheloos i deres festivaler, og guden ble så sint over dette at han forvandlet dem til en øygruppe.

Akheloos ble tidvis oppfattet som far til [[Sirene (mytologi)|sirenene]] med [[muse]]n [[Terpsikhore]] («den danseglade»), eller som i en senere versjon, de er fra blodet som strømmet fra ham da Herakles reiv av hornene.<ref>Kerenyi 1951:56; Georg Kaibel, ''Comicorum Graecorum Fragmenta'' (Berlin) 1899, referert til av Kerenyi: 1959:199.</ref>

I en annen [[Myte|mytisk]] sammenheng ble det sagt at Akheloos ble formet av tårene til [[Niobe]] da hun flyktet til Sipylosfjellet i Lydia etter at hennes ektefelle og barn var drept.

I senere [[Hellenismen|hellenistisk]] og [[romersk]] kontekst ble elveguden ofte redusert til en maske og brukt dekorativt som et symbol på vann, «hans uklipte hår kranset med sivstrå».<ref>[[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', ix.</ref> Dette trekket overlevde inn i [[romansk kunst]] i middelalderen i form av utskårne detaljer som en prototype på «[[grønn mann]]».

== Guden Akheloos og elven Akheloos ==

Opphavet til elven [[Akheloos (elv)|Akheloos]] ble beskrevet som følgende av

:«Da Akheloos ved en anledning hadde mistet sine døtre, [[Sirene (mytologi)|sirenene]], og i sin sorg påkalte sin mor Gaia, tok hun imot ham med sin barm, og på det stedet hvor hun tok imot ham, var det at elven som bar hans navn sprang ut.»<ref>Servius, ''ad Virg. Georg.'' i. 9; ''Aen.'' viii. 300</ref>

Andre redegjørelser om elvens opprinnelse og dens navn er gitt av [[Stefan av Bysants]], [[Strabon]],<ref>Strabon, x. s. 450</ref> og [[Plutark]].<ref>Plutark, ''De Flum.'' 22</ref> Strabon foreslår en meget oppfinnsom tolkning av legenden om Akheloos, og de alle er i henhold til ham selv oppstått fra elvens vesen og særpreg. Elvens rumling kan minne om en okses brøl; dens buktning og utstrekninger ga opphav til fortellingene om at han kunne forvandle seg til en slange og om hans horn; dannelsen av øyene ved elvens munning krever ingen forklaring. Hans kappestrid med Herakles viser til demningen som Herakles lagde ved å snevre elven til og således skaffet seg lange trakter som ble benyttet for å kultivere landet ved overrisling, noe som er uttrykt av overflødighetshornet.<ref>Strabon, x. s. 458</ref><ref>Sammenlign Voss, ''Mytholog. Briefe'', lxxii</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Andrews, Tamra (1998): ''A Dictionary of Nature Myths''. ISBN# 0-19-513677-2
* Kerenyi, Karl (1959): ''The Heroes of the Greeks''. New York and London: Thames and Hudson.
* Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks''. New York and London: Thames and Hudson.
* March, Jenny (2001): ''Cassell’s Dictionary of Classical Mythology.'' ISBN # 0-304-35788-X

== Eksterne lenker ==
* [https://oldeuropeanculture.blogspot.com/2024/05/achelous.html Achelous]
* [http://www.theoi.com/Potamos/PotamosAkheloios.html Potamos Akheloios], ''Theoi Project''
* [http://en.wikisource.org/wiki/The_New_International_Encyclopædia/Achelous «Achelous»] i: ''New International Encyclopedia''. 1905. Via ''WikiSource''.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hav- og elveguder]]
[[Kategori:Greske guder]]