Redigerer
Akhaiere
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Akhaiere''' eller '''akadiere''' ([[gammelgresk]]: Ἀχαιοί, ''Akhaioi'') tilhørte de første kjente greske stammene og la grunnen for [[Mykensk kultur|den mykenske sivilisasjon]]. I henhold til [[myte]]n nedstammet de fra [[Achaios]], og som de har navn etter. Under mytologisk tid synes det som om akhaiere hadde en viss overvekt over de beslektede stammene. Det kan være derfor at akhaiere i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' og i ''[[Odysseen]]'' er et kollektivt samlenavn på de grekere som beleiret [[Troja]]. «Akhaier» er benyttet 598 ganger i ''Illiaden''. Andre navn er ''danaer'' (Δαναοί, benyttet 138 ganger i ''Iliaden'') og ''argeier'' (Ἀργεῖοι, benyttet 29 ganger i ''Iliaden'').{{tr}} I den historiske perioden var akhaiere innbyggerne i regionen [[Akhaia]], en region i den nordlige og sentrale delen av halvøya [[Peloponnes]]. Bystatene i denne regionen dannet en sammenslutning kjent som [[det akhaiiske forbund]], som hadde innflytelse i løpet av 200- og 100-tallet f.Kr. «Akhaier» var òg de mykenske grekeres navn på seg selv i [[bronsealderen]], og navnet opptrer som ''achiijavai'' i [[hettittisk]]e nedskrivninger.<ref name="snl">Akhaier. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 30. april 2016 fra https://snl.no/akhaier.</ref> == Homer og senere == Homers «langhårete akhaiere» ville ha vært en del av den mykenske sivilisasjon som dominerte [[Oldtidens Hellas|Hellas]] fra rundt 1600 f.Kr. med en historie som en stamme som kan ha hatt røtter tilbake den forhistoriske hellenistiske innvandringen til Hellas på slutten av 3000-tallet f.Kr. I de [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske]] og [[Klassisk tid|klassiske]] periodene benyttes begrepet akhaiere som referanse til innbyggerne i den langt mindre regionen Akhaia. Historikeren [[Herodot]] identifiserte akhaierne med nordlige Peloponnes som etterkommere av de tidligere, homeriske akhaiere. I henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], som skrev på 100-tallet e.Kr., var begrepet «akhaiisk» opprinnelig gitt til de grekere som var bosatt i [[Argolida]] og [[Lakonia]].<ref>Pausanias VII, 1</ref> Imidlertid er dette åpenbart ikke det innhold som Homer benyttet begrepet. Både Pausanias og Herodot gjenfortalte legenden om at akhaierne ble tvunget til å forlate disse hjemtraktene av dorerne i løpet av den legendariske [[Den doriske invasjon|doriske invasjonen]] av Peloponnes. De forflyttet seg deretter til den regionen som siden fikk navnet «Akhaia».{{tr}} Akhaierne skal etter invasjonen ha tatt sjøveien fra [[Thessalia]] og [[Boiotia]] til [[Lesbos]], og dels via – eller fra – [[Attika]] til andre øyer, samt fra Peloponnes, østover til Kypros.<ref name="snl"/> En enighet blant forskerne har ikke blitt oppnådd på opprinnelsen til de historiske akhaierne vedrørende de homerske akhaierne, og blir fortsatt diskutert. Tidligere vektlegging på antatt rase hvor John A. Scott kunne skrive en artikkel om akhaiernes «blonde hår» sammenlignet med de mørke lokkene til «middelhavske» [[Poseidon]],<ref>Scott: «The Complexion of the Achaeans» i: ''The Classical Journal''. '''20'''..6 (Mars 1925:366-367)</ref> på grunnlag av hentydninger funnet i Homer, har siden blitt forkastet. Det kontrasterende synet at «akhaiere», slik det forstått via [[Homer]], er «et navn uten et land», en ''[[etnisitet|ethnos]]'' skapt i den episke tradisjonen,<ref>Som William K. Prentice uttrykte den langvarige skepsisen om en ekte akhaiisk etnisitet i en fjern fortid i begynnelsen av hans artikkel «The Achaeans» i: ''American Journal of Archaeology'' '''33'''.2 (April 1929:206-218) s. 206</ref> har moderne tilhengere blant de som konkluderer at «akhaiere» ble redefinert på 400-tallet som de i samtiden som snakket [[aiolisk gresk]]. [[Karl Beloch]] har foreslått at det ikke var noen dorisk invasjon, men at dorerne på Peloponnes var akhaiere.<ref>Beloch, K. J.: ''Griechische Geschichte'', 1: I, s. 92, og s. 88, n. 1.</ref> Eduard Meyer, som er uenig med Beloch, har isteden fremmet forslaget at de virkelige akhaiere var grekere på fastlandet fra tiden før dorerne.<ref>Meyer, Eduard (1928): ''Geschichte des Altertums'', 112, I, s. 251</ref> Hans konklusjon er basert på hans forskning på likheter i språket til akhaiere og forhistoriske beboere i Akhaia. William Prentice er uenig med begge og har merket seg at arkeologiske bevis antyder at akhaiere i stedet innvandret fra «sørlige Lilleasia til Hellas, antagelig bosatte seg først i nedre Thessalia» antagelig forut 2000 f.Kr.<ref>Prentice 1929:206-218.</ref> [[Emil Forrer]] gikk så langt som hevde at det eksisterte et «stort rike» kalt for ''Ahhijawa'' som var likestilt med de gamle statene i øst. Imidlertid har hans konklusjoner blitt motbevist av senere forskere, særlig av Ferdinand Sommer.<ref>Bengtson, Hermann (2002): ''Griechische Geschichte''. C.H.Beck, München. 9. utg. ISBN 340602503X. s. 8-15</ref> == Hettittiske dokumenter == En del [[Hettittene|hettittiske]] tekster nevner en nasjon som lå i vest og ble kalt for ''Ahhiyawa''.<ref>Huxley, G.L. (1960): ''Achaeans and Greeks''; Güterbock, Hans G.: «The Hittites and the Aegean World: Part 1. The Ahhiyawa Problem Reconsidered» i: ''American Journal of Archaeology'' '''87'''.2 (April 1983), ss. 133–138; og Mellink, Machteld J.: «Part 2. Archaeological Comments on Ahhiyawa-Achaians in Western Anatolia», ss. 138–141.</ref> I de tidligste referansene til dette landet, et brev som skisserer avtalebrudd med den hettittiske vasallen Madduwatta,<ref>[http://www.hittites.info/translations.aspx?text=translations/historical%2fCTH147_Madduwatta.html Translation of the Sins of Madduwatta] {{Wayback|url=http://www.hittites.info/translations.aspx?text=translations%2Fhistorical%2FCTH147_Madduwatta.html |date=20070228042849 }}</ref> er det kalt for Ahhiya. Et annet viktig eksempel er [[Tawagalawa-brevet]],<ref>[http://www.hittites.info/translations.aspx?text=translations/historical%2fPiyama-radu+Letter.html Translation of the Tawagalawa Letter] {{Wayback|url=http://www.hittites.info/translations.aspx?text=translations%2Fhistorical%2FPiyama-radu+Letter.html |date=20131021192729 }}</ref> skrevet av en ikke navngitt hettittisk konge (mest sannsynlig Hattusili III) av rikets periode (1300-1200-tallet f.Kr.) til kongen av Ahhiyawa, behandlet ham som en like og antydet at Miletus (Millawanda) var under hans kontroll. Det refererer også til en tidligere «Wilusa-episode» som involverte fiendskap fra Ahhiyawa. Ahhiya(wa) har blitt identifisert med akhaierne fra [[den trojanske krig]] og byen Wilusa med den legendariske byen [[Troja]] (mer likheten med tidlig gresk *Ϝιλιον, ''Wilion'', senere Ίλιον, ''Ilion'', navnet på Trojas [[akropolis]]). Imidlertid er det nøyaktige forholdet til begrepet Ahhiyawa til akhaierne hinsides en likhet i uttale og livlig diskutert blant forskerne, selv etter oppdagelsen av at mykenske [[Linear B]] er en tidlig form for gresk; debatten som var tidligere ble oppsummert i 1984 av Hans G. Güterbock ved det orientalske institutt.<ref>Güterbock, Hans G. (juni 1984): «Hittites and Akhaeans: A New Look» i: ''Proceedings of the American Philosophical Society'' '''128'''.2, ss. 114–122. Bibliography.</ref> == Egyptiske kilder == I løpet av det femte år av farao [[Merenptah]] skal etter sigende det vestlige deltaet ha blitt angrepet av en føderasjon av libyere og nordlige folk. Inkludert blant de etniske navnene av de antatte angriperne er ''Ekwesj'' eller Eqwesj, og disse har blitt tolket som akhaiere av noen historikere. Skjønt egyptiske tekster nevner spesielt at disse var [[Mannlig omskjæring|omskåret]] (noe som neppe var en vanlig praksis i [[egeisk kultur]] på denne tiden. [[Homer]] nevner et akhaiisk angrep på [[Nildeltaet]], og Menelaos snakker om det samme i Bok 4 av ''[[Odysséen]]'' til [[Telemakhos]] da han gjenfortalte sin egen hjemkomst fra [[Den trojanske krig|Trojakrigen]]. Senere greske myter har også fortalt at [[Helena]] tilbrakte hele sin tid i Egypt mens krigen raste, og ikke ved [[Troja]], og at etter at Troja falt dro grekerne ut for å finne henne. Det er også en merkelig mye om at brødrene [[Aigyptos]] og [[Danaos]], sønner av [[Belos]], en legendarisk konge av Egypt i henhold til gresk mytologi, hvor Danaos angivelig skal ha kommet fra Egypt, slik forfatteren [[Marianne Luban]] har foreslått ''kan'' dateres til denne tiden. == Gresk mytologi == I [[gresk mytologi]] er det kulturelle splittelser blant de grekerne som var representert som legendariske avstamninger som har identifisert slektskapsgrupper, hvor hver slektslinje ble avledet fra en [[eponym]]isk stamfar. Hver gresk etnisk gruppe ble etter sigende navngitt i ære av deres respektive stamfar: [[Achaios|Akaios]] for akhaiere, [[Danaos]] for danaanere, [[Kadmos]] for kademittere, [[Hellen]] for hellenere (også samlenavn på [[grekere]]), [[Aiolos]] for [[aiolere]], [[Ion (mytologi)|Ion]] for [[jonere]], og [[Doros]] for [[dorere]]. Kadmos fra [[Fønikia]], Danaos fra [[Oldtidens Egypt|Egypt]], og Pelops fra [[Anatolia]] fikk hver et fotfeste på det greske fastlandet og ble assimilert, og greske. Hellen, Graikos, Magnis, og Makedon var sønner av [[Deukalion]] og [[Pyrrha]], de eneste som overlevde den store oversvømmelsen. Deres etnisitet skal etter sigende ha vært opprinnelig navngitt etter den eldre sønnen Graikoi, men ble navngitt på nytt etter at Hellen hadde vist seg som den sterkeste. Sønner av Hellen og nymfen Orseis var Doros, Xuthos, og Aiolos. Sønner av Xuthos og Kreusa var Ion og Akaios. En kuriøs informasjon er at i henhold til den romerske forfatteren [[Gaius Julius Hyginus]] drepte akhaierne 362 trojanere i løpet av deres ti år ved Troja.<ref>Hyginus: ''Fabulae'' 114.</ref> == Referanser == <references/> == Litteratur == * Tsotakou-Karveli (1990): ''Lexicon of Greek Mythology''. Athens: Sokoli. == Eksterne lenker == * [http://ancientgreece-earlyamerica.com Detailed cultural studies of Minoan Crete and relations with the mainland "Mycenean" tribes of Achaians] * [http://www.salimbeti.com/micenei The Greek Age of Bronze weapons and warfare] * [http://www.iliadtranslation.com/achaeans.html Homer's use of Achaeans, Argives and Danaans: a metrical analysis.] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Gresk mytologi]] [[Kategori:Oldtidsfolk]] [[Kategori:Antikkens Hellas]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon