Redigerer Akerselva

{{Infoboks elv
| navn = Akerselva
| bilde = Gronvolds.jpg 
| bildetekst = Grønvold terskel, Akerselvas øverste fall.{{byline|Paaln}}
| byline = 
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Oslo]]
| lengde_hovedløp = 9,8
| lengde_totalt = 51,7
| nedbørfelt = 237,91
| middelvannføring = 6,43
| start = [[Maridalsvannet]]
| høyde_start = 149
| koord_start = {{Koord|59.9694|10.7878}}
| fjerneste_kilde = [[Puttmyrene]]
| vannstreng = [[Katnoselva]] - [[Hakkloelva]] - [[Bjørnsjøelva]] - [[Skjersjøelva]] - Akerselva
| høyde_fjerneste = 645
| koord_fjerneste = {{Koord|60.2276|10.5113}}
| munning = [[Bjørvika]] i [[Oslofjorden]]
| koord_munning = {{Koord|59.9048|10.7536}}
| sideelver =
| posisjonskart = Akershus
| breddegrad = 59.9048
| lengdegrad = 10.7536
| breddegrad2 = 59.9694
| lengdegrad2 = 10.7878
| breddegrad3 = 60.2276
| lengdegrad3 = 10.5113
| koordinatregion = NO-03 
| vassdrag = [[Nordmarksvassdraget]]
}}
[[Fil:Akerselva Parti fra Møllerfossene 18jun2005.jpg|thumb|Parti fra Nedre Vøyenfossen{{byline|J. P. Fagerback}}]]
'''Akerselva''', i [[middelalderen]] kalt '''Frysja''', er en [[elv]] som renner gjennom [[Oslo]]. Akerselva har sitt utspring i [[drikkevann]]skilden [[Maridalsvannet]] i [[Maridalen]], løper gjennom [[Bydel Nordre Aker]], [[Bydel Sagene]], [[Bydel Grünerløkka]], [[Sentrum (Oslo)|Sentrum]] og [[Grønland (strøk)|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]], og renner til slutt ut ved [[Paulsenkaia]] i [[Bjørvika]]. Den er nederste del av [[Nordmarksvassdraget]], som i sin tur tilhører [[Oslomarkavassdragene]]. Akerselva er 9,8 kilometer lang og har et fall på 149 meter, et [[nedbørfelt]] på 237,911 km² og [[Middelvannføring|middelvannføringen]] ved munningen er 6,43 m³/s.{{tr}} Akerselva har 20 naturlige fosser mellom Maridalsoset og Nedre Foss. I 1856 var alle utnyttet industrielt, unntatt Grandalen, en rad fabrikker langs elva ble drevet med vannkraft. I tillegg var det i 1856 flere andre fabrikker langs elva som Bjølsen teglverk, Lilleborg kortfabrik og Akerselvens Klædesfabrik.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Senje, Sigurd | utgivelsesår = 1977 | tittel = Akerselva | isbn = 8210013548 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705010 | side = }}</ref>

Etter å ha vært sterkt [[forurensning|forurenset]] gjennom en årrekke, ble Akerselva etter siste årtusenskifte en lakseelv med rik flora og fauna. Et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i denne elva. Høsten 2015 kom imidlertid laksen tilbake.

[[Turveier i Oslo|Turvei B10]] følger elva fra Maridalsvannet til [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].

== Navn og historie ==
[[Frysja]] er et gammelt navn på Akerselva, nevnt flere ganger i [[Sverres saga]]. Navnet er tolket som «den kalde», etter verbet «fryse».{{tr}} Navnet har trolig sammenheng med det gammelnorsk «fruse»/«frøse» («sprute») er nevnt og henspiller da på de mange små «sprutende» eller brusende fossene i elva.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Senje, Sigurd | utgivelsesår = 1977 | tittel = Akerselva: langs tjue fossefall fra Maridalen til Bjørvika | isbn = 8210013548 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705010 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bodin, Randi | utgivelsesår = 1990 | tittel = Fra rynke til smilebånd: langs Akerselva fra bro til bro | isbn = 8251612888 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092108052 | side = }} </ref>

I et kongelig [[reskript]] av [[17. oktober]] [[1636]] befales de av «Vatterlandets, Grønlands og Piipervigens beboere» som har råd til å bygge i Christiania, å flytte dit. De som ikke hadde råd, skulle flytte til strøket ved ''Aggershuses elv'' mellom Sagene og den nåværende elvemunningen. Dette er første gangen vi finner det nye navnet på elva i skrevne dokumenter. Navnet ble etter hvert forenklet til "Agers elv", som er en dansk skriveform som kan ha koeksistert med en hjemlig form "Akerselva". Sistnevnte form ble med tida offisiell skrivemåte.

På kart fra 1795/95 er elva benevnt «Agger's - eller den saa kaldede Waterland's - elv». Elva har altså også vært kalt Vaterlandselva, etter området Vaterland på vestbredden i nederste del av elva.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article75637-961.html ''Kart over Christiania by og dens marker'' optagne 1794 og 1795]</ref>

Elva ga tidligere [[Vannkraft|kraft]] til en rekke større [[industri]]bedrifter. I dag er det i stor grad kontorbedrifter som holder til i de tidligere industriområdene. Deler av elvas nærområde gjennomgår en rivende utvikling. Et av de største eksemplene på dette er [[Nydalen]], en nyutbygget bydel som tidligere utelukkende besto av [[industri]]bedrifter, blant annet det gamle [[Christiania Spigerverk]].

Akerselva er «Oslos grønne lunge», med [[park]]er og [[tursti]]er fra Maridalsvannet til Vaterland. Elva mellom Grønland og Bjørvika ligger imidlertid i [[kulvert]]. Den ble lagt under jorda i 1966 til fordel for trafikkmaskinen [[Bispelokket]], der [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] og [[Nylandsveien (Oslo)|Nylandsveien]] møtes.

== Naturforhold ==
[[Fil:Akerselvas utløp sett mot Barcode.jpg|thumb|Akerselva ender i Bjørvika etter å ha passert Grønlandskulverten. Bjørvikautstikkeren til venstre, Paulsenkaia til høyre. PWC- og KLP- byggene av Barcode bak til høyre, motorveibruene Bispelokket over utløpet{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Ankerbrua east side.jpg|thumb|Ankerbruas østside. Drammensgranitt fra Røyken, 1926{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Ovre Foss Akerselva.jpg|thumb|Øvre Foss{{byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Bru over Akerselva.jpg|thumb|Bro over Akerselva med hengelåser{{byline|«Ave»}}]]

=== Oversikt, geologi og fosser ===
Akerselva renner fra Maridalsvannet nord i byen til [[Bjørvika]], 9,8 km lenger ned. Fallet er 149 meter.<ref>Turguide 2007, side 5</ref> Hele elvas løp ligger i byggesonen, mens nedbørsfeltet ligger i [[Nordmarka]].

Bergartene i grunnen under elva er [[syenitt]] (nordmarkitt) og [[hornfels]] fra [[Bjølsen]] og nordover, mens grunnen syd for Bjølsen hovedsakelig er [[leirskifer]] og [[knollekalk]]. Syenitt og hornfels er harde bergarter som vanskelig lar seg nedbryte. Elvene ligger i det geologiske [[Oslofeltet]], der innsynkningsområder dannes av strekk i jordskorpen, blokker går fra hverandre og midtpartier synker inn og gir mulighet for at elver skjærer seg ned. De bløtere bergartene lenger syd hart gitt grunnlag for teglverk på [[Myraløkka]] og [[Øvre Foss]] (Våghalsen), som i 1840-årene var landets største, og store utglidninger i elva, derav gatenavnet [[Leirfallsgata (Oslo)|Leirfallsgata]] nederst på Grünerløkka. I Øvre Foss ligger en diabasgang av størknet vulkansk smelte som har kommet opp i en sprekk, denne er seigere og hardere enn kalk og skifer og en årsak til at fossen ligger her.<ref>Senje, 2005, side 56-57</ref> Oppover i Nydalen er det bratte erosjonsskrenter som er del av Grefsenmorenen. elva har skåret seg vei gjennom tykke løsmasser av grus, sand og leire som ble dannet foran innlandsisen som trakk seg tilbake for rundt 9800 år siden (Akertrinnet). Ved den største badekulpen ved Stilla og på knausene mellom gresslettene ved [[Brekke (Oslo)#Brekkedammen|Brekkedammen]] er det synlig syenitt (rundsva) med tydelige skuringsstriper fra isbreen. Ved Nedre Foss er det synlig knollekalk, svart leirskifer og kalkstein (orthocerkalk).

For rundt 10 000 år siden gikk havet 220 meter høyere enn i dag, om lag 9300 år siden var havet på 150 meter slik at Maridalsvannet ble skilt fra fjorden og Akerselva født, for mellom 7 og 8000 år siden gikk havet til [[Badebakken (Oslo)|Badebakken]] øverst på Bjølsen, for 6000 år siden var vannlinjen ved Myraløkka og for 3000 år siden ved [[Kuba (park)|Kuba]].<ref>Inge Bryhni: «Akerselva slik geologen ser den.» I: Johannes A. Dons m.fl.: ''Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelse.'' Nesbru, Vett & Viten, 1996, side 116-21. Se også samme bok s. 55 om Oslofeltet. ISBN 82-412-0102-8</ref>

De 20 fossefallene er, ovenfra:<ref>Jan Økland og Karen Anna Økland: Oslo rundt langs vann og vassdrag. Oslo, Universitetsforlaget, 1991, side 106-17. Opplysningen om 20 fossefall står på side 106. ISBN 82-00-40556-7. Nils Petter Thuesen: Oslo – seks historiske vandringer. Cappelens turhåndbøker. Oslo, Cappelen, 1996, side 76-112. ISBN 82-02-15485-5</ref>
*Kjelsåsfallet
*[[Brekkefossen (Oslo)|Brekkefossen]]
*Nydalsfossen, også kalt Nygårdsfossen
*Gullhaugfossen, ved Gullhaug torg
*Bjølsenfossen (to fall, fallhøyde 16 meter), ved Treschows bru
*Lilleborgfossen, fallhøyde 3 meter
*Hjulafossen, nedenfor Vøyenbrua, som sammen med Våghalsen danner Vøyenfallene
*Våghalsen, nedenfor Beyerbrua
*Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen
*[[Nedre Foss]], flere fall, ved siloen på Kuba
 
Det er brukt mye stein i elvebredder og broer: Ved Vaterlandsparken er det gjenskapt svaberg av grå Østfoldgranitt fra Hvaler, samme er brukt i brofestene i Hausmanns bro. Både Nybrua, Ankerbrua og Sannerbrua foruten kvernsteinen på Beyerbrua er i lys, grovkornet syenitt.

=== Akerselva Miljøpark ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Høsten 1986 tok daværende [[miljøvernminister]] [[Sissel Rønbeck]] initiativ til et omfattende handlingsprogram for området langs Akerselva.{{tr}} Rønbeck ønsket å bevare områdets miljø- og kulturhistoriske verdier, med vekt på industri- og arbeiderhistorie.{{tr}} De store utbyggingsplanene på midten av 1980-tallet hadde satt disse verdiene i fare. Friområdene langs Akerselva var under press og viktige kulturminner fra industrialiseringens tidligste fase stod i fare for å forsvinne.

Prosjektet Akerselva Miljøpark ble etablert med en styringsgruppe med representanter for [[Miljøverndepartementet]] og Oslo kommune. Stiftelsen IN’BY (Institutt for byutvikling) ble engasjert som sekretariat for styringsgruppen,{{tr}} med et samlet ansvar for forvaltningsstrategier for industrikulturminnene langs Akerselva og for å ferdigstille en sammenhengende elvepark med en levende laksestamme i en renset elv.{{tr}}

I [[Tallak Moland]]s bok ''Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år'' er Akerselva Miljøpark fyldig omtalt i et av kapitlene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historien om Akerselva – gjennom de siste 400 år|etternavn=Moland|fornavn=Tallak|utgiver=Christiania forlag|år=2011|isbn=9788299732116|utgivelsessted=[[Oslo]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062606118|forfatter-lenke=Tallak Moland}}</ref> Boken er den første samlede fremstillingen av Akerselvas historie.{{tr}}

En rekke kulturminnerapporter og ''Kommunedelplan Akerselva miljøpark'' (også kalt ''KDP Akerselva miljøpark'' og ''KDP 4'') er blitt stående som viktige resultater av prosjektet Akerselva miljøpark.{{tr}}

«Miljøforeningen Akerselvas Venner», stiftet 1991, arbeider aktivt med ulike saker av betydning for Akerselva Miljøpark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.akerselvasvenner.no/|tittel=Miljøforeningen Akerselvas Venner|besøksdato=2023-04-08|forlag=Miljøforeningen Akerselvas Venner}}</ref>

=== Hydrologi ===
Akerselva får vann fra et nedbørsfelt på vel 230 kvadratkilometer. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største innsjø med 3,91 kvadratkilometer og drikkevannskilde. Akerselva utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget. Fra Maridalsvannet og ned til utløp i Oslofjorden kalles vassdraget Akerselva.

Vannføringen i Akerselva har de siste 20 årene vært gjennomsnittlig 3 kubikkmeter (3000 liter) per sekund målt ved utløpet av Maridalsvannet. [[Lysakerelva]] har mer vann med 4 kubikkmeter per sekund, mens de andre elvene i Oslo ligger mellom 0,09 ([[Mærradalsbekken]])  og 1,4 ([[Alna]]).<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vassdrag_og_fjord/vassdragene_i_oslo/akerselva/ ''Akerselva''. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune] (besøkt 29. juni 2011)</ref> Høyeste vannføring per høsten 2006 var 43 kubikkmeter per sekund.<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/article76742-11208.html ''Stor vannføring i Akerselva.'' Nyhetssak, Vann- og avløpsetaten, 23. november 2006] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Det naturlige årstilsiget til Maridalsvannet utgjør ca. 7,0 kubikkmeter per sekund (1961 - 90). elva i seg selv er imidlertid regulert, og av dette brukes rundt halvparten til drikkevann. Offentlige myndigheter har fastsatt minstevannføring til minimum 1,0 kubikkmeter per sekund om vinteren og 1,5 om sommeren. Sommeren 1996, da det var sterk tørke, var vannføringen nede i 250 liter per sekund.<ref>[http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2511 ''Akerselva''. Miljøstatus i Oslo og Akershus. Nettsted fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.] {{Wayback|url=http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2511 |date=20110724182435 }} (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Akerselva har flere tilløp: Myrerbekken 1 km nedenfor Maridalsvannet, [[Ilabekken (Oslo)|Ilabekken]] (tidligere kalt Akersbekken) ved [[Nedre Foss]] (overvelvet) og [[Hovinbekken]] som renner inn i Akerselva i Grønlandskulverten ved Oslo S.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi-rapporter/211.pdf|tittel=Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken i 2001|besøksdato=2021-11-01|forfattere=Trond Bremnes og Svein Jacob Saltveit, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Naturhistorisk Museum|dato=2002|forlag=Universitetet i Oslo}}</ref>

=== Fiske ===
[[File:Fish using a fish ladder in Akerselva, Oslo, Norway.jpg|thumb|En fisk prøver å passere laksetrappa ved Nedre Foss]]
Siden 1976 har [[ørret]] og [[ørekyt]] vært de faste fiskeartene i Akerselva, siden 1980-årene også [[laks]].<ref>Bremnes og Saltveit, side 16, oppgir laks fra 1989-90, Brynjulf Bull oppgir utsetting av 3900 lakseunger i 1981 og fiske fra 1983 i «Byen mellom årsene», i ''Oslo. Bygd og by i Norge''. Oslo, Gyldendal, 1984, side 21. ISBN 82-05-14023-5</ref> Etter etablering av laksetrapp ved [[Nedre Foss]] i 2014<ref>{{Kilde www|url=http://www.akerselvavandring.no/index.php?news&nid=35|tittel=Akerselvavandring - Langs landets flittigste vassdrag|besøksdato=2021-11-01|verk=www.akerselvavandring.no|sitat=Laksetrapp tatt i bruk : Laksen går nå opp til Øvre Foss. {{!}} Den 25. september 2014 ble laksetrappen ved Nedre Foss tatt i bruk, bygget i forbindelse med Midgardsormenprosjektet.}}</ref>, kan fisken i dag vandre opp 2,8 kilometer fra Oslofjorden til Øvre Foss på [[Grünerløkka]]. Det er satt opp fisketeller ved laksetrappen i Nedre Foss<ref>{{Kilde www|url=http://www.riverwatcherdaily.is/Migration|tittel=RWD FrontPage|besøksdato=2021-11-01|verk=www.riverwatcherdaily.is}}</ref>. Fisken kan ikke forsere Øvre Foss.

På 2000-tallet ble det til Statistisk sentralbyrå rapportert fangst av laks og sjøørret fra 0 kg (2002) til 80 kg (2006, av dette 34 kg laks og 46 kg sjøørret).<ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/define.asp?SubjectCode=al&ProductId=al&MainTable=ElvefiskeVassHist&contents=Fangst&PLanguage=0&Qid=0&nvl=True&mt=1&pm=&SessID=15650673&FokusertBoks=1&gruppe1=AkershusOslo&gruppe2=Hele&aggreg1=&VS1=Elver2&VS2=&CMSSubjectArea=&KortNavnWeb=elvefiske&StatVariant=&Tabstrip=SELECT&aggresetnr=1&checked=true Statistikkbanken tabell 03358 og 07670: ''Elvefiske. Fangst og gjennomsnittsvekt, etter elv og fiskeslag. Førebelse tal (kg).''] {{Wayback|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/define.asp?SubjectCode=al&ProductId=al&MainTable=ElvefiskeVassHist&contents=Fangst&PLanguage=0&Qid=0&nvl=True&mt=1&pm=&SessID=15650673&FokusertBoks=1&gruppe1=AkershusOslo&gruppe2=Hele&aggreg1=&VS1=Elver2&VS2=&CMSSubjectArea=&KortNavnWeb=elvefiske&StatVariant=&Tabstrip=SELECT&aggresetnr=1&checked=true |date=20171011071908 }} Direkte lenke ikke mulig (besøkt 10. oktober 2017)</ref> Miljøstatus oppgir at det årlig blir fanget ca. 150 kg laksefisk i Akerselva, hvorav 60-80 % normalt er sjøørret. I årene frem mot etablering av laksetrapp ble det også flyttet opp ca. 150 laksefisk forbi Nedre Foss, mest sjøørret, for å utnytte større deler av vassdraget til fiskeproduksjon. Fisk vandrer også nedover fra Maridalsvannet.

[[Oslomarkas Fiskeadministrasjon]] (OFA) anslo i 2010 at det i løpet av siste to årene var satt ut ca. 110 000 yngel av laks, sjøørret og ørret i de øvre delene av elva. Blant andre vil arter som abbor, gjedde og mink spise yngel, slik at det kreves store antall for at det skal bli god bestand. Man anslo i 2010 gode resultater for tilbakevandret gytefisk 4-5 år senere, blant annet fordi vannkvalitet og temperatur var gunstig.<ref>[http://www.ofa.no/page?id=199&key=77673%20 Dag Oivind Ingierd. ''Yngelutsetting våren 2010.'' OFA, 23. juli 2010]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> Det var da totalfredet fiskesone mellom Grünerbrua og Nedre Foss, fordi denne fossen er et naturlig vandringshinder for fisken. Nedenfor Grünerbrua varer fiskesesongen ut september.<ref>[http://www.ofa.no/page?id=199&key=23247%20 Dag Oivind Ingierd: ''Nå er det fisk i Akrselva!'' OFA, 23. september 2006]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref>

[[Kreps]]efiske i Akerselva er tillatt én uke i begynnelsen av august. Rundt 2006 var det kun krepsefiske annethvert år. OFA anslo at det ble tatt ut cirka 4000 kreps i 2006. I perioden 2014–2020 var det krepsefiske hvert år i Akerselva.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ofa.no/wp-content/uploads/2021/03/%C3%85rsberetning-2020.pdf|tittel=Årsrapport 2020|besøksdato=2021-11-01|forfattere=Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA)|side=12|sitat=Antall solgte krepsekort 2014–2020}}</ref> Før åpningen av krepsesesongen i 2021 kunngjorde OFA at på grunn av [[krepsepest]], minkende bestand og svært mange fiskere, var det besluttet å redusere uttaket av kreps fra Akerselva i forhold til foregående år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ofa.no/sak/informasjon-om-krepsefiske-2021/|tittel=Informasjon om krepsefiske 2021|besøksdato=2021-11-01|dato=2021-07-19|språk=nb-NO|verk=Ofa.no|forlag=Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA)|sitat=Grunnet stor pågang i våre vann rundt Oslo, en minkende bestand og trusselen fra krepsepest, må vi dessverre begrense antallet krepsekort for sesongen 2021.}}</ref>

=== Planter, fugle- og dyreliv ===
[[Fil:Gangbru på Kuba med fugleliv.jpg|thumb|Gangbrua ved Kuba med fugleliv i februar{{byline|Helge Høifødt}}]]

Av treslag finnes [[alm]], [[ask]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[bøk]], [[furu]], [[gran]], [[gråor]], [[hassel]], [[hegg]], [[hestekastanje]], [[lind]], [[morell]], [[osp]], [[pil]], [[platanlønn]], [[rogn]], [[selje (tre)|selje]], [[sommereik]], [[spisslønn]], [[svartor]].<ref>Naturkart nordre, side 17 og 18 og Naturkart nedre del, side 18</ref> Av plantearter er det registrert mer enn 200.<ref>Referert undersøkelser fra Botanisk Museum i Vesla Vetlesen: ''Osloflora – med åtte botaniske vandringer.'' Oslo: Damm, 2005, side 16. ISBN 82-04-09581-3</ref>

Det er registrert 106 fuglearter ved Akerselva, deriblant [[flaggspett]], [[fossekall]], [[kjernebiter]], [[kvinand]], [[laksand]], [[stokkand]] (2448 individer tellet vinteren 1999/2000), [[tornskate]] og [[vintererle]]. Ved nedre del er det måker. For hele Oslo er antallet hekkende arter 140 og for landet 253.<ref>Naturkart nordre og [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202009/Statistisk%20aarbok%20for%20Oslo%202009%20kap%2001.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2009'', tabell 1.14 side 35] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Langs elva, mest langs øvre del, finnes [[ekorn]], [[flaggermus]], [[grevling]], [[mink]], [[piggsvin]], [[rødrev]], [[røyskatt]] og, fra 1990-årene, også [[bever]].<ref>Naturkart nordre, side 15 og Senje, 2005, side 27-29</ref>

=== Vannkvalitet, forurensning og utslipp ===
I 2000 var det badevannskvalitet ned til Nydalsdammen.<ref>Hovedplan, side 13</ref> [[Oslo vann- og avløpsetat|Vann- og avløpsetaten]] hadde da som mål å sikre badevannskvalitet ned til Myraløkka.

Akerselva var på [[1970-tallet]] svært [[forurensning|forurenset]] etter 150 års industri- og kloakkutslipp langs elva. På [[1980-tallet]] startet et kommunalt program for å begrense utslippene og få dyre- og fiskelivet tilbake til elva. Målinger av forurensningsnivåer på fem stasjoner langs elva viste en markert bedring fra 1976 til 1990 og videre til 1996. De øvre delene av elva, Bjølsen og oppover, hadde også i 1970-årene en god situasjon.<ref>Brenmnes og Saltveit, side 19-20</ref> Det kommunale ledningsnettet har 40 overløp som kan gi kloakkutslipp til Akerselva ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. I alt rundt 100 rør fører regnvann/overflatevann ut i elva.<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vassdrag_og_fjord/vassdragene_i_oslo/akerselva/article49482-16063.html ''Fakta om Akerselva.'' Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Natt til onsdag 2. mars 2011 skjedde et alvorlig uhell på Oset vannbehandlingsanlegg øverst i elva, ved at Vann- og avløpsetaten gjorde en feil som førte til at til sammen 6&nbsp;000 liter fortynnet [[klor]] rant ut i Akerselva. Utslippet fikk store konsekvenser for livet i elva, og nesten alt liv i vannet ble borte.<ref name="nrk11">[http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7533244 Klorutslipp i Akerselva] - NRK 3. mars 2011.</ref> [[klorin]]<ref name="forskning">[http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/281757 Hvordan få den gamle grå ren?] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/281757 |date=20110518082230 |df=iso }} - [[forskning.no]] og [http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7538818 Akerselva død etter giftutslipp] - NRK 8. mars 2011.</ref> Et tverrfaglig utvalg ble nedsatt for å utrede hvordan livet i Akerselva kunne bringes tilbake. Utvalget var sammensatt av representanter for [[NIVA]], Oslo fiskeadministrasjon, Friluftsetaten, Fylkesmannen og VAV. NIVA anslo i 2011 at livet i elva neppe ville være reetablert som normalt før etter to år. I mars 2011 ble det opplyst at mer kunnskap om forholdene i Akerselva etter klorutslippet ville bli tilgjengelig når vanntemperaturen i elva steg, slik at NIVA kunne utføre nye undersøkelser.<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vassdrag_og_fjord/vassdragene_i_oslo/akerselva/article189559-16063.html ''Tilstanden etter klorutslipp er alvorlig.'' Vann- og avløpsetaten, 9. mars 2011] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

== Langs Akerselva ==

=== Fra Oset til Nydalen ===
Akerselva starter i sørøstenden av [[Maridalsvannet]] med [[Gjøvikbanen]] og [[Myrerveien (Oslo)|Myrerveien]] på østsida. Noe nord for utløpet, som ligger 149 meter over havet, er det nye [[Oset]] vannrenseanlegg, som eies av [[Oslo kommune]]s vann- og avløpsetat og leverer drikkevann til 90 prosent av Oslos befolkning. Ved dette vannrenseanlegget oppstod det tidlig i mars 2011 hull i en klorslange, og 6&nbsp;000 liter [[klor]] slapp ut i elva.
<ref name="nrk11" />
Utslippet drepte nesten 100% av livet i Akerselva, bare noen arter i bunnslammet syntes å ha overlevd katastrofen.
<ref>[http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7538818 Akerselva død etter giftutslipp] – NRK 8. mars 2011.</ref>

Elva flyter rolig mot sørsørvest, før den dreier vestover og vider seg ut. På østsida er det et smalt skogbelte før toglinja og boligområdet på [[Grefsenplatået]]. På vestsida er det et stort skogområde med ei rødmalt stue, som tidligere var [[husmann]]splassen Grønvold under [[Brekke (Oslo)|Brekke gård]]. Det var også ei tid bolig for sagmesteren på Brekke sag.

Idet elva igjen dreier sørvest, kommer det første stryket ([[Frysjafossen]]) med ei gangbru over. Nedenfor her lå tidligere [[Kjelsås Bruk]], anlagt i 1855 blant annet for produksjon av spiker og ståltråd. Det ble i 1884 kjøpt opp av [[O. Mustad & Søn]] og dreiv med fossekraft fram til 1924. Anlegget ble delvis ødelagt av sabotasje under [[andre verdenskrig]].

<gallery>
Fil:Source of Akerselva.jpg|Akerselvas start
Fil:Gronvolds.jpg|Grønvolddammen
</gallery>

Etter nedleggelsen på 1960-tallet stod anlegget til forfalls noen år. Da ble kraftstasjonen på østsida bygd om til verksted for [[brukskunst]]nere. Etter hvert er [[Frysja senter]] blitt både et senter for kunst og [[kunsthåndverk]] og et lokalt møtested. De gamle arbeiderboligene er også rehabilitert. Innafor ligger [[Kjelsås stasjon]], og i 1986 fikk [[Norsk Teknisk Museum]] sitt nybygg her. På vestsida av elva finner vi store gressbakker, som er flotte fristeder sommerstid.

Elva går i slyng rundt ei lita halvøy, som er friområde, før vi får den store oppdemte badeplassen Brekkedammen, som i sørenden (egentlig vest, sånn som elva går her) blir til [[Brekkefossen (Oslo)|Brekkefallet]]. Friluftsetaten i Oslo opplyser at dette er Oslos reineste badevann. Fra damkanten er det populært å stupe ned i dammen, men absolutt ikke motsatt vei – ned i steinura.

<gallery>
Fil:Brekkefoss.jpg|Brekkefossen
Fil:Norsk Teknisk Museum TRS 070501 011.jpg|Teknisk museum
</gallery>

I området her dreiv en med jernsmelting på 1500-tallet, og i alle fall fra 1619 har det vært sag på stedet. Da nevnes Brekke sag på vestsida i kildene, men [[Kjelsås]] sag på østsida er muligens enda eldre. Det var sagbruk på Brekke fram til 1965, og Brekkedammen var oppsamlingsplass for tømmer som var fløtet hit fra [[Nordmarka]].

På østsida er det en minneplate over eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]].

Nedafor fossen dreier Akerselva skarpt sørover, passerer under [[Kjelsåsveien (Oslo)|Kjelsåsveien]] og stilner. Her finnes tallrike badekulper, og elveområdet har det betegnende navnet [[Stilla (Oslo)|Stilla]]. Bak trær og gressbakker finner vi på vestsida nyere industriområder (ofte omtalt som [[Frysja]]), samt restene av gamle Brekke gård med [[Peder Anker]]s jaktslott fra 1814. På østsida er det boliger, [[Svensenga]].

Nå kommer et parti, Grandalen, der elva igjen blir trangere og litt villere og går mer i slyng. Dette er det mest uberørte området av Akerselva. På østsida kommer den igjen i kontakt med Gjøvikbanen og bortafor den ligger det kommunale mottaket for hageavfall/[[kompostering]], samt [[Engebråten skole]] fra 1997. På vestsida går bakken bratt opp til blokker og punkthus på [[Korsvoll (Oslo)|Korsvoll]]. Her ligger også restene etter [[Nydalsbakken]].

Den neste delen av elva går gjennom [[Nydalen]], tidligere et av byens store industriområder, nå kontorer, kultur, skoler og mye annet. Aller først kommer imidlertid [[Grandalsdammen]] (også kalt Nydalsdammen) med en av elvas høyeste fosser. Nedenfor lå Nygårds sag og Nydalen mølle. Sistnevnte ble anlagt i 1826, ødelagt av storflom i 1830 og av brann i 1840, men raskt bygd opp igjen. Kort etter kjøpte det nystartede [[Nydalens Compagnie]] under ledelse av [[Adam Hiorth]] både mølle og sag. En svær tekstilfabrikk ble bygd her med 450 arbeidsplasser, og etter hvert kom det stadig flere fabrikker innen samme bransje. På det meste hadde tekstilfabrikkene her oppmot 1100 ansatte, og det var boliger, bedehus, skole, spisested («Dampen») og bad tilknyttet virksomheten. Dette industrieventyret varte rundt hundre år, men i 1967 var det slutt.

<gallery>
Fil:Akerselva-kjelsas-oslo.jpg|Akerselva ved Kjelsås
Fil:Nydalsbakken.jpg|Nydalsbakken
Fil:Akerselva Nydalen 1.jpg|Akerselva i Nydalen
</gallery>

Elva går så under den svære [[Nydalsbrua]], som er en del av Store ringvei ([[Ring 3]]), og den kommer inn i det som tidligere var området til [[Christiania Spigerverk]], etablert i 1853 og i stadig vekst fram til rundt 1970, da konsernet hadde nærmere 2000 sysselsatte i Nydalen. Etter en fusjon med [[Elkem]] gikk det imidlertid nedover; i 1989 ble stålverket nedlagt og i 2010 ble den siste spikeren produsert i Nydalen. Av eldre virksomhet kan nevnes [[Bakke Mølle]], anlagt av [[Hans Nielsen Hauge]] i 1811 og drevet av ulike eiere fram til 1941.

Området har flere mindre fosser, og elva går dels skjult, dels åpent mellom rehabiliterte fabrikkbygg og nybygg. Her passerer den under [[Gullhaug bru]]. Langs [[Radisson Blu Hotel Nydalen|Radisson-hotellet]] er det anlagt park, og akkurat her passerer elva faktisk over [[T-baneringen]]s tunnel.

=== Fra Bjølsen til Sannerbrua ===
Akerselva passerer under [[Kristoffer Aamots gate (Oslo)|Kristoffer Aamots gate]] og får nå [[Bjølsen]] på vestsida og [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] på østsida. At det har vært friluftsaktiviteter her, tyder veinavnet [[Badebakken (Oslo)|Badebakken]] på. Det henviser til en oppdemmet sjø ( [[Håkonsjøen]] ), som ble brukt til både badeplass for folk og vaskested for hester. Mellom elva og blokkene i [[Mor Gohjertas vei (Oslo)|Mor Gohjertas vei]] er det i dag et parkanlegg.

Snart gjør elva noen skarpe svinger og blir atter villere. Like før det ligger på vestsida et gammelt [[trykkbasseng]], og ved sida av det en tidligere vannvokterbolig ([[Riflegata (Oslo)|Riflegata]] 13, fra 1867), som i dag er barnehage.

Elva passerer under [[Treschows gate (Oslo)|Treschows gate]] og slipper seg utfor [[Bjølsenfossen]]. I området her var det tidlig sag og kornmølle (Sandaker mølle nevnes alt i 1341) og fra tidlig på 1700-tallet såpefabrikk og oljemølle. I 1885 ovetok [[Bjølsen Valsemølle]] anlegget, som etter hvert ble landets største hva gjelder [[hvete]] og [[rug]]. [[Kornsilo]]ene fra 1939 står her fortsatt, men ellers er det meste av industri borte. [[Idun Gjærfabrikk]] holdt det gående fra 1883 til 2005.

Neste tidligere industriområde er [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg Fabrikers]] anlegg mellom Sandaker og Sagene. Her ble Norges første papirmølle, [[Bentse Brug]], anlagt i 1695, og papir ble produsert her fram til slutten av 1800-tallet. En annen mindre papirmølle var [[Jerusalems mølle]], som var i virksomhet fra rundt 1750 til 1812, da den ble bygd om til tekstilfabrikk under navnet Lilleborg.

Det har ellers vært svært ymse produksjon i området her. [[Peter Møller]] etablerte det første såpekokeriet i 1850. Han hadde også oppdrettsanlegg for [[blodigle]]r, som var en viktig medisinsk artikkel. Som med dagens oppdrettsanlegg for fisk var rømlinger ikke uvanlig, noe de som badet i elva her fikk merke iblant.

Lilleborg avviklet sin industrielle virksomhet her i 1997, men et kontorbygg finnes fortsatt oppe ved [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]]. Området er nå bygd om til boliger, dels ved gjenbruk av eldre bygg, dels ved nye blokker.

Akerselva passerer under [[Bentsebrua]] inn på [[Myraløkka]].  Elvelandskapet blir flatt, men det er ikke lenger myrlendt. Vestsida er nå et flott friluftsområde i bakkene ned fra [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Arendalsgata (Oslo)|Arendalsgata]], et område som tidligere tilhørte [[Øvre Vøyen gård]]. [[Amfi]]formen det har i dag, skyldes at en har gravd ut [[leire]] her til [[tegl]]brenning. Heilt inntil elva ligger et kontorbygg som skjuler en liten foss. Der var det kvern så tidlig som på 1300-tallet.

Østsida domineres av det store fabrikkanlegget til [[Myrens Verksted]], som ble etablert rundt 1850. Dette var Norges første [[turbin]]produsent, og de laget ellers maskiner til mye annen industri, også for eksport. Verkstedet ble nedlagt i 1988, og området huser nå kontorer og en del mediebedrifter, blant annet [[NRK Østlandssendingen]] og [[Rubicon TV]]. De karakteristiske murhusene i Arendalsgata er opprinnelig arbeiderboliger for Myren.

Som nevnt var området her tidligere en del av Øvre Vøyen gård. En annen gård ligger fortsatt like ved elvas østside, [[Vøyenvollen]], det eneste bondegårdsanlegget som er bevart så sentralt i Oslo. Gården drives som museum og kultursted av [[Fortidsminneforeningen]].

Elva løper så under [[Vøyenbrua]], før den kommer inn i sitt mest fosserike område – [[Sagene]] og [[Grünerløkka]]. Først kommer [[Vøyenfallene]] med [[Hjulafossen]], og her er mengder med tidligere industri som er ombygd til kontorer, restauranter og annen virksomhet. Området har flere skulpturer og monumenter til minne om aktiviteten som var her: fabrikkinspektør [[Betzy Kjelsberg]], forfatter [[Oskar Braaten]] og ikke minst fabrikkjentene.

Ovenfor den bratte [[Labakken (Oslo)|Labakken]] ligger et stort gult trehus fra 1736. Dette er Norges eldste bevarte industribygning, som først var mølle ([[Glads mølle]]), seinere ullspinneri og veveri. På vestsida ligger det storslagne anlegget til [[Hjula Væverier]], som starta i det små i 1848, men hadde rundt 800 arbeidsplasser i 1890. Fabrikken ble nedlagt i 1957. Den gigantiske produksjonshallen med overlys ble ødelagt av brann i 1971, men utvendig er det meste bevart. På østsida ligger [[Sagene bad]] og [[Sagene skole]].

Nedenfor [[Beierbrua]], som nå er gangbru, ligger et annet stort tidligere industrianlegg, [[Graah spinneri]], anlagt i 1846 under navnet Vøien Bomuldsspinderi. Før den tid var det tømmersager her. Den nederste i fosserekka her heter [[Våghalsen]], og her har det vært sag, [[barkestampe]] og maltmølle. Graah ble nedlagt 1955. I dag er restauranten [[Wallmans Salonger]] den mest kjente leieboeren i området. Nedenfor – ned mot [[Sannerbrua]] – er vestsida av elva tett bebygd av industri-, lager- og kontorbygg fra 1900-tallet.

Østbredden av elva Vøyenbrua og Sannerbrua har i dag et mer parkmessig preg i en viss bredde. Området domineres likevel av et stort kontorkompleks med tre blokker i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 7–11 og ei boligblokk (nr. 5) i 18 etasjer. Og øst for dette igjen ligger restene av [[Ringnes bryggeri]], nå boligområdet [[Ringnes Park]]. På den store sletten som nå er friluftsområde med parkeringsanlegg under lå [[Foss Bryggeri]] til det ble revet på 1960-tallet. Og lengst inntil [[Sannergata (Oslo)|Sannergata]] ligger [[NAV|Navs]] hovedkontor.

Dette området på østsida ble kjøpt av staten i 1846, og det ble anlagt kledesstampe for tukthusarbeidere. Det lille røde huset øverst i bakken, som i dag går under navnet [[Hønse-Lovisa]]s hus, var egentlig stampemesterens bolig. Området har ellers huset både teglverk og bryggeri, og en tidlig plan var å legge et teknisk museum her.
<gallery>
Fil:Myralokka2.JPG|Myraløkka med Akerselva sett fra sydenden av parken{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Honse-Lovisas hus.jpg|''Hønse-Lovisas Hus''
</gallery>

=== Grünerløkka ===

Akerselva passerer nå under Sannerbrua og får Grünerløkka på østsida og [[Ila (Oslo)|Ila]]/[[Fredensborg (Oslo)|Fredensborg]] på vestsida. Igjen går elva i stryk nedover, det første er [[Øvre Foss]], også kalt Seilduksfossen etter [[Christiania Seildugsfabrik]], som lå på østsida her. I dag er området omgjort til [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. Fra 1841 hadde [[Akers mekaniske verksted]] sitt første tilholdssted her, mens «Seilduken» overtok området og startet driften i 1858. Bare [[Det kongelige slott|Slottet]] ble sagt å være større blant byens bygninger. På det meste var her 900 ansatte. På vestsida lå [[Schultzehaugen]], der det også har vært allsidig industri, blant annet teglverk. I dag er elvebredden her bebygd av blokker (Schultzehagen og [[Waldemars hage (Oslo)|Waldemars hage]]).

Over elva går [[Aamodt bru]], som ble flyttet hit i 1952. I bakken nedafor ligger [[Arkitekthøgskolen]] i det som tidligere var [[Oslo Lysverker]]s verkstedsbygning, oppført i tilknytning til hovedbygningen på Nedre Schultzehaugen, som brant i 1970-årene. Deretter kommer [[Kuba (park)|Kuba]]-området, en park på begge sider av elva. Oslo Gassverk hadde her en gigantisk gassbeholder på vestsiden. Den leverte gass til oppvarming og belysning i byen. Fundamentet etter gassbeholderen er fortsatt i behold og ble en tid brukt til plaskedam for barn. Gassverkets gamle fyrhus ligger ennå på vestsida og er nå brukt som serveringssted.

På vestsida går også [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] opp til [[Gamle Aker kirke]]. I berget under her var det gruvedrift så tidlig som på 1100-tallet. [[Akersbakken]] på samme side nord for kirken het ''Kirkeveien'' fram til byutvidelsen i 1878 og var kirkevei for folk i Østre Aker og en del av middelalderens ''Kongevei'' vestover fra [[Gamlebyen (Oslo)]].

Elvas siste store fall er [[Nedre Foss]], omtrent der det ligger en kornsilo, som ble etablert av Bjølsen Valsemølle i 1953. Den er seinere ombygd til studentboliger. Det er kjent at det har vært drevet kornmølle på stedet så langt tilbake som tidlig 1200-tall, da eiendommen tilhørte [[Hovedøya kloster]]. Virksomheten ble nedlagt i 1985 etter rundt 800 års drift. Hovedbygget på Nedre Foss gård står ennå og er Grünerløkkas eldste bevarte bygning (fra 1802). På gårdens område, mellom elva og [[Grünerhagen]], ble [[Nedre Foss park]] åpnet i 2017.

På vestsida av elva ligger [[Vulkan (Oslo)|Vulkan]]-området. Her lå på 1800-tallet [[Bagaas Brug]] med sagbruk, stolfabrikk, teglverk, sementfabrikk – og fra 1844 byens første offentlige bad. I 1873 kom [[Vulkan Jernstøberi]], som var spesialister på stålbruer. Området bygges nå ut med skoler, leiligheter, hotell og kulturtilbud.

Elva, som tidligere var seilbar helt hit opp, passerer så under [[Grünerbrua]]. Dette regnes som det eldste kryssingsstedet mellom øst og vest. Ei bru her omtales i samband med feiden mellom [[baglere]] og [[birkebeinere]].

Akerselvas videre løp er slakt og svingete med bydelen [[Ny York (Oslo)|Ny York]] på østsida og industri- og kulturbygg på vest, blant annet konsertstedet [[Blå (konsertsted)|Blå]]. Den passerer [[Østre og Vestre Elvebakke (Oslo)|elvebakkene]] og parken nedenfor [[Norsk design- og arkitektursenter]] (DogA, lokalisert i det som var en [[transformatorstasjon]]) og [[Jakob kirke]], går under [[Ankerbrua]] og [[Nybrua]], passerer langs [[Slåmotgangen og Vaskegangene|vaskegangene]] ned mot [[Hausmanns bru]]. Det har vært en del industri her, og en del gårder i [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]] står faktisk uti elva. På 1800-tallet lå her forstaden [[Fjerdingen]] med små og nokså dårlige trehus på østsiden av elva, en bebyggelsestype som også fantes nedover mot Vaterland og [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. [[Elgsletta aktivitetspark]] mellom elva, Nylandsveien og Lakkegata på Grønland, med sandvolleybaner, ble åpnet i 2009.<ref>''FRI – friluftsliv, fritid og friområder – en presentasjon av grønne investeringer''. Oslo kommune, Bymiljøetaten, uten år <2011>.</ref>

<gallery>
File:Seilduksfabrikken with Støperibygningen.jpg|Seilduksfabrikken, Grünerløkka, med Støperibygningen i bindingsverk foran, som ble bygget av Akers Mekaniske Verksted i 1842{{byline|Helge Høifødt}}
File:Nedre Foss park trapp til Akerselva.jpg|Trapp til elva i [[Nedre Foss park]]{{byline|Helge Høifødt}}
File:Bridge over Akerselva by Blaa.jpg|Gangbru ved [[Blå (konsertsted)|konsertstedet Blå]]. Brenneriveien på vestre bredd, turvei på høyre{{byline|Helge Høifødt}}
File:Akerselva by DogA.jpg|Området ved Jakob kirke og DogA, [[Hausmannsområdet]]{{byline|Helge Høifødt}}
File:Aamodt bru tekst.jpg|Detalj fra [[Aamodt bru]]
File:Elgsletta aktivitetspark 2014.jpg|Elgsletta aktivitetspark, 2014.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

=== Det siste strekket ===

Elva går parallelt med [[Nylandsveien (Oslo)|Nylandsveien]] og passerer [[Vaterlands bru]], som har eksistert siden 1654. Elva går så langs [[Vaterlandsparken]], før den forsvinner i en 500 meter lang [[kulvert]] under sporområdet på [[Oslo sentralstasjon]]. Da kulverten ble anlagt i 1964, gikk tre hundre båtplasser tapt.

Kulverten er delt i to separate løp, og i det østre løpet er elva åpen for ferdsel med båt. Men siden det er grunt og lavt under taket er det kun mulig å ferdes her med mindre båter, og kun «på eget ansvar». Småbåter kan ferdes i strekket fra fjorden opp til Vaterlands bru, mens det er mulig å padle helt opp til Hausmanns bru.

Etter kulverten kommer elva fram i lyset nede ved [[Tomtekaia]] i bakkant av [[Operaen]], eller [[Nylands mekaniske verksted]], som lå der før. Den løper ut i [[Oslofjorden]] rett utenfor Operaen, ved den såkalte «[[Sukkerbiten (Oslo)|Sukkerbiten]]».

<gallery>
Fil:Elgsletta seen from Lakkegata.jpg|Elgsletta sett mot [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]]{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Hausmanns bridge Oslo.jpg|Detalj av sydsiden av Hausmanns bro (østbredden){{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Akerselva går i kulvert ved Vaterlandsparken.jpg|Akerselva går inn i Grønlandskulverten på vei til Bjørvika, ved [[Vaterlandsparken]]{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Akerselva lokk.jpeg|Lokket over Akerselva. Bildet er tatt ca. 1960-1965 fra nordenden av tollbygget, der en ny vei fra [[Nordenga bru]] i dag svinger inn mot Schweigaards gate.{{byline|Thomassen, Frank / Oslo Museum}}
Fil:Akerselvas utlop sett fra kulverten.jpg|Akerselvas utløp sett fra kulverten der den kommer ut i Bjørvika. Paulsenkaia til venstre, Bjørvikautstikkeren til høyre, [[Sørenga (strøk)|Sørenga]]utbyggingen i midten, [[Sjømannsskolen]] til venstre i høyden{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

== Akerselva i litteratur og kunst ==

=== Fotografier ===
Av den kjente fotografen [[Anders Beer Wilse]]s bilder av Akerselva er 117 publisert på [[Digitalt Museum]].<ref>[http://digitaltmuseum.no/search?items_per_page=60&items_per_page=60&sort_by=date&new_query=0&q=akerselva+anders+wilse&commit=S%C3%B8k Digitalt museum. treffliste «akerselva anders beer wilse»] (besøkt 29. juni 2011)</ref> Inger Munch, malerens søster, har fotografert mye langs Akerselva, og 121 av hennes fotografier ligger på oslobilder.no.<ref>oslobilder.no – søk på «akerselva inger munch»</ref>

=== Billedkunst ===
Mange bildende kunstnere har arbeidet med Akerselva. Engelskmannen [[John William Edy]] (1762–1820) malte rundt år 1800 akvarellen som på norsk har fått tittelen «Utsikt fra bordtomtene mot Paleet og Paléhagen».<ref>Gjengitt på side 8 i [http://www.prosjekt-levende.oslo.kommune.no/getfile.php/Prosjekt%20Levende%20Oslo%20(PLO)/Internett%20(PLO)/Dokumenter/Christian%20Frederiks%20plass%20premiss%2005.12.08.pdf Christian Frederiks plass. Estetiske og arkitektoniske premisser. Levende Oslo, Oslo kommune 2008] (besøkt 29. juni 2011)</ref> [[Thomas Fearnley]] malte Akerselva i 1839,<ref>[http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=148261%20 O. Værings hjemmeside]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> [[Gerhard Munthe]] malte «Nybro, Akerselva» i 1883<ref>[http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=170508 O. Værings hjemmeside]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> og [[Anders Svarstad]] (1869–1943) malte «Fra Akerselven» i 1908–12 og flere fra områdene ved elva.<ref>[http://nbl.snl.no/Anders_Svarstad ''Anders Svarstad''. Store norske leksikon] (besøkt 29. juni 2011)</ref> Rundt forrige århundreskifte malte [[Thorolf Holmboe]] (1866–1935) dystre, realistiske bilder fra [[Østkant og vestkant i Oslo|østkanten]], ikke minst fra områdene ved Akerselva.<ref>[http://nbl.snl.no/Thorolf_Holmboe ''Thorolf Holmboe.'' Store norske leksikon] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

[[Frits Thaulow]] (1842–1906) malte et stort antall bilder fra Akerselva, og er blant dem som er best kjent for billedkunst fra elva og omgivelsene.<ref>Bilder er gjengitt på [http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=172707%20 O. Værings hjemmeside]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> Bildene oppnår høye priser i vår  tid.<ref>[http://www.orapp.no/nyheter/jobb_og_ledelse/article89722.zrm Jens-Eirik Larsen: ''Status: De rikes favoritt.'' Økonomisk Rapports nettsted.] {{Wayback|url=http://www.orapp.no/nyheter/jobb_og_ledelse/article89722.zrm |date=20101229155847 }} (avlest 21. august 2011). Frits Thaulows bilder fra Akerselva ble i 2002 solgt for mer enn 1 mill. kr</ref>

[[Edvard Munch]] bodde flere steder nær Akerselva og malte fra elva og omgivelsene, blant annet «Akerselva overfor Grünerløkka» (1881-82)<ref>[http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=159887 O. Værings hjemmeside]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref>

På 2000-tallet har elva blant annet vært motiv for M.M. Malvin, oppvokst på Grünerløkka, som i bildetekst forteller om en laksestim under Grünerbrua.<ref>[http://www.galleri-pingvin.no/utstillinger/malvin_oslo_er_en_by.pdf%20 ''Oslo er en by.'' Utstillingsbrosjyre, Galleri Pingvin, 2006]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Se også bildene [http://www.galleri-pingvin.no/no/kunstnere/malvin/malvin_maleri.html%20 «Akerselva» og «Grünerhagen»] {{Wayback|url=http://www.galleri-pingvin.no/no/kunstnere/malvin/malvin_maleri.html%20 |date=20120114011803 }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> [[Eva Bjørkvold]] utga i 2008 boken «Broene over Akerselva» med tusjtegninger av broene.

Det finnes mange tegninger, xylografier og lignende i tidsskrifter som Skilling-Magasin fra annen halvdel av 1800-tallet.<ref>{{cite web |url=http://digitaltmuseum.no/things/hjula-vveri-og-beyerbrua-1856/NTM/NTM%20C%206594 |title=DigitaltMuseum: NTM C 6594 - Hjula Væveri og Beyerbrua 1856 |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=29. juni 2011 }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Litteratur ===
Den første skjønnlitterære skildringen av Akerselva har vi i [[Oslohumanistene|Oslohumanisten]] [[Hallvard Gunnarssøn]]s dikt til [[Christian IV]] ved hans hylling som konge på Akershus festning i 1591.  Diktet er hyrdepoesi, skrevet på latin, og gjeterne har fått navn fra gresk mytologi:
{{sitat|Thyrsis og Corydon hvilte med kveget ved bredden av Frysja,

den som blant løvrike oretrær ned gjennom markene skjærer,

bukter og slynger seg frem mellom gater og huse i Oslo,

og med et plutselig sprang styrter ut i de havsalte bølger.|[[Francis Bull]]s oversettelse fra latin. Fra [[Mentz Schulerud]]: «Oslo i skjønnlitteraturen», i ''Oslo. Bygd og by i Norge''. Oslo, Gyldendal, 1984, side 435. ISBN 82-05-14023-5}}

[[Oskar Braaten]] (1881–1939) vokste opp på [[Sagene]] og hans forfatterskap hentet stoff fra miljøene han kjente med industri og arbeidsfolk i områdene ved Akerselva og på østkanten ellers. Han utga blant annet skuespillet «Kring fabrikken. Skildringar fraa ein utkant av Kristiania» (1910), romanene «Kammerset. Av billedhugger Leo Dürings papirer» (1917) og «Ulvehiet» (1919), novellesamlingen «Fabrikken. Fortællinger» (1918) og artikkelen «Akerselven» (1918).<ref>''Kristiania. (Kr.a. sett med kunstnerøyne)''. Oslo, Cappelen, 1918, side 67-78</ref>

Frasen «den smukke Nymphe Azur-Blaa» er fra vers ni i politimester Andreas Bulls dikt «Udsigten fra Egerbjerg ved Christiania», 1792.<ref>[http://tekstopia.uio.no/wiki/Litteratur/Oslo/Gamlebyen/Andreas_Bull ''Andreas Bull - Gamlebyen.'' Nettstedet tekstopia, Universitetet i Oslo] {{Wayback|url=http://tekstopia.uio.no/wiki/Litteratur/Oslo/Gamlebyen/Andreas_Bull |date=20160306172706 }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> Ordfører [[Carl Jeppesen]]s ord ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 er blitt et kjent bilde på ønsket om å vinne elva tilbake fra industri og forurensning: «Akerselven er blitt en heslig rynke i byens ansikt, men den burde være et smilebånd.»

Sangen ''[[Akerselva (sang)|Akerselva]]'' er skrevet av [[Vilhelm Dybwad]].

=== Historiske bilder av Marthinius Skøien ===
Galleriet viser høyoppløste fotografier av Akerelva tatt av [[Marthinius Skøien]], trolig på 1890-tallet. Originalene eies av [[Riksantikvaren]] og [[Nasjonalbiblioteket]].
<gallery widths="125" heights="100" style="font-size:90%">
<!--File:Oslo. Akerselven. Nedre del mellom Vaterlandbro og Hausmannbro - NB MS G4 0428.jpg|«Akerselven. Nedre del mellom [[Vaterlandbro]] og [[Hausmannbro]].»-->
Fil:Oslo. Akerselven. Nederste del. Fra Hausmannsbro mot Vaterlandsbro - NB MS G4 0430.jpg|«Oslo. Akerselven. Nederste del. Fra [[Hausmannsbro]] mot [[Vaterlandsbro]]»
Fil:Oslo. Akerselven. Nedre del. Mellom Vaterlandsbro & Hausmannsbro - NB MS G4 0431.jpg|«Akerselven. Nedre del. Mellom Vaterlandsbro & Hausmannsbro»
Fil:Oslo. Akerselven. Nedre del mellom Vaterland og Hausmannbro - NB MS G4 0359.jpg|«Akerselven. Nedre del mellom Vaterland og Hausmannbro.» Hausmanns bru ble bygd som en buebro i støpejern i [[1892]].
Fil:Oslo. Akerselven mellom Nybro og Hausmannsbro - NB MS G4 0361.jpg|«Akerselven mellom [[Nybrua i Oslo|Nybro]] og Hausmannsbro (fra Slåmotgangen sydover)»
<!--File:Oslo. Akerselven. Nedre del . Mellom Hausmannsbro og Nybro tatt fra vestsiden. Christian Krohgs gt. mot Hausmannsbro - NB MS G4 0363.jpg|«Akerselven. Nedre del . Mellom Hausmannsbro og [[Nybrua i Oslo|Nybro]] tatt fra vestsiden. Christian Krohgs gt. mot Hausmannsbro.»-->
Fil:Oslo. Akerselven fra Christian Krohgsgt. 42 oppover elven - NB MS G4 0364.jpg|«Akerselven fra Christian Krohgsgt. 42 (vestover) oppover elven.»
Fil:Oslo. Akerselven fra Hausmannsbro oppover Christian Krohgsgt. t.v - NB MS G4 0365.jpg|«Akerselven fra Hausmannsbro oppover [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgsgt.]] t.v.»
<!--File:Oslo. Akerselven fra Christian Krohgs-gt - NB MS G4 0366.jpg|«Akerselven fra Christian Krohgs-gt. (vestsiden) oppover»-->
Fil:Oslo. Akerselven fra vestsiden - NB MS G4 0367.jpg|«Akerselven fra vestsiden (Christian Krohggsgt. 38 mot Hausmannsbro)»
Fil:Oslo. Akerselven midterste del ved Grünerbroen - NB MS G4 0369.jpg|«Akerselven midterste del ved [[Grünerbroen]].»
Fil:Oslo. Christian Krohgsgt. 30. Akerselven - NB MS G4 0421.jpg|«Christian Krohgsgt. 30. Akerselven.» Christian Krohgs gate 30 ble bygd som Christiania Lagerhuse [[1897]].
</gallery>

== Arrangementer ==

=== «Elvelangs i fakkellys» ===
Arrangementet «Elvelangs i fakkellys» ble etablert som del av tusenårsfeiringen høsten 2000. Arrangementet er en vandring ned langs Akerselva med en rekke stasjoner for underholdning. I 2010 var det cirka 1000 frivillige som bidro og nær 40 000 mennesker deltok. «Elvelangs i fakkellys» ble arrangert for 20. gang i 2019<ref>{{Kilde www|url=https://nab.no/en-popular-jubilant/19.19634|tittel=Elvelangs: En populær jubilant|besøksdato=2020-10-25|forfattere=|dato=2019-09-27|fornavn=Karl Andreas|etternavn=Kjelstrup|språk=no|verk=Nordre Aker Budstikke|forlag=|sitat=}}</ref>, men ble avlyst i 2020 på grunn av den økte smitteriskoen under den pågående [[koronaviruspandemien]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://nab.no/avlyser-hostens-vakreste-eventyr/19.21377|tittel=Samler 30-40.000 hvert år: Avlyser «høstens vakreste eventyr»|besøksdato=2020-10-25|forfattere=|dato=2020-06-25|fornavn=Janina|etternavn=Lauritsen|språk=no|verk=Nordre Aker Budstikke|forlag=|sitat=}}</ref> I forbindelse med avlysningen i 2020 ble det opplyst at det årlige deltagerantallet var økt til mellom 30.000 og 40.000.<ref name=":1" />

=== 17. mai-feiring på Kuba ===
Den flerkulturelle festen «17. mai for alle» har siden 1983 blitt arrangert på [[Kuba (park)|Kuba]], med mange artister. I 2009 deltok ca. 13 000. I 2009 ble «17. mai for alle» arrangert på Kuba for 27. gang. Det året besøkte også kongeparet arrangementet på Kuba.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/alle-til-kuba-pa-17-mai-1.860865|tittel=Alle til Kuba på 17.mai|besøksdato=2010-05-12|forfattere=|dato=2016-11-30|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|forlag=|sitat=Tusenvis av Oslo-folk samles på Løkka hver 17. mai til den årlige gratiskonserten. I år blir det Frank Znort Quartet som avslutter festen (se ved siden av). «17. mai for alle» arrangeres i år for 28. gang, og i fjor kom også kong Harald og dronning Sonja innom.}}</ref> I 2015 innbød arrangøren [[SOS Rasisme]] til et seks timer langt program.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ballade.no/populaermusikk/17-mai-for-alle-antirasistisk-kulturfestival-pa-kuba/|tittel=17. mai for alle - antirasistisk kulturfestival på Kuba • ballade.no|besøksdato=2020-10-25|dato=2005-05-13|språk=nb-NO|verk=ballade.no}}</ref>

== Akerselvas bruer ==
[[Fil:Hausmanns bru north side.jpg|thumb|Hausmanns bro, nordsiden{{byline|Helge Høifødt}}]]

[[Fil:Ankerbrua brokar.jpg|thumb|Brokar på nordbredden av Ankerbrua{{byline|Helge Høifødt}}]]

[[Fil:Bridge over Akerselva at Vulkan.jpg|thumb|Anne Holsens bru, gangbru mellom Vulkan (vestbredden) og Nedre Foss (østbredden) åpnet 2011{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Bro over Akerselva ved Munchmuseet Operaen i bakgrunnen.jpg|thumb|Odas bro ved Munchmuseet.{{byline|Helge Høifødt}}]]

I en bok utgitt i 2016 er det listet opp 49 broer over Akerseelva.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028481405|tittel=Akerselvas bruer og fosser|etternavn=Sterten|fornavn=Kjell Egil|dato=|utgiver=|år=2016|isbn=9788230333198|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|oclc=1028481405|sitat=}}</ref> Siden den gang har det kommet til én ny bro ved Fjerdingen<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Snart kan du gå tørrskodd over Akerselva. En ny bru tar form|avis=VårtOslo|url=https://www.vartoslo.no/snart-kan-du-ga-torrskodd-over-akerselva-en-ny-bru-tar-form/|besøksdato=2018-08-28|dato=2018-08-06|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-08-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180829072328/https://www.vartoslo.no/snart-kan-du-ga-torrskodd-over-akerselva-en-ny-bru-tar-form/|url-status=yes}}</ref> slik at det totalt er 50 broer som krysser Akerselva. Tegneren [[Eva Bjørkvold]] gav i 2008 ut en kunstbok, ''Broene over Akerselva'', der hun presenterer tusjtegninger av bruene over Akerselva. Hun fant 44 stykker fra [[Oset]] anleggsbru ved [[Maridalsvannet]] til elvas utløp ved Kulvertbrua ved [[Den Norske Opera & Ballett|Operaen]] i [[Bjørvika]]. Ifølge ''[[Oslo byleksikon]]'' var det 26 bruer over Akerselva, mens [[Wikipedia]] på den tiden hadde 33 bruer på sin liste.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[NRK Østlandssendingen]]
| tittel= Hvor mange broer har Akerselva?
| url= http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6335844
| utgivelsesdato= 3. desember 2008
| kommentar= 
}}</ref>.

* Oset bru, gangbru over den gamle demningen ved Maridalsoset, i 2008 ligger i tillegg fortsatt en midlertidig anleggsbru her, bygget til fornyelsen av Oset renseanlegg.
* Grønvoldsterskelen, gangbru over fallet som ble utnyttet av Kjelsås bruk (Mustads Fabrikker)
* Brua ved Sagadammen, gangbru over demningen ved [[Brekkefossen (Oslo)|Brekkefossen]]
* Gamle Brekke bru, tidligere kjørebru (Kjelsåsveien), nå gangbru, den eldste av bruene ved elvas øvre del
* Brekke bru, brua går i Kjelsåsveien og forbinder [[Kjelsås]] og [[Brekke (Oslo)|Brekke]]
* Stilla bru, gangbru fra Solligrenda til Svensenga ovenpå rør for vann og avløp
* Bru ved Nydalsbakken
* Bru i Gjerdrums vei
* Nydalsbrua, i Rolf Wickstrøms vei ([[ring 3]])
* Gangbru i Nydalen bruksvei
* Spigerverkets gamle jernlager ble reist over selve Akerselva, og på begge sider av bygget er det kjørevei over elva. 
* [[Gullhaug bru]], i Nydalsveien ved Gullhaug torg, [[Nydalen]]
* Bru fra Nydalsveien over til den nye bebyggelsen på østsiden, rett nord for [[Bakke Mølle]]
* Bru i Kristoffer Aamots vei, Nydalen
* Gangbru ved Badebakken, [[Bjølsen]]
* Gangbru ved Bjølsendumpa
* [[Treschows bru]], i Treschows gate, forbinder Bjølsen og [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]]
* [[Jerusalem bro]], gang- og sykkelvei som krysser elva ved Bjølsen valsemølle.
* [[Bentsebrua]], i Bentsebrugata, forbinder [[Sagene]] og [[Torshov]]
* Gangbru ved Myra, Sagene
* [[Vøyenbrua]], i [[Marcus Thranes gate (Oslo)|Marcus Thranes gate]] ([[ring 2]]), Sagene
* [[Beierbrua|Beyerbrua]], gangbru, forbinder Sagveien (vest) og [[Biermanns gate (Oslo)|Biermanns gate]] (øst), Sagene
* [[Sannerbrua]], forbinder [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] (vest, [[Ila (Oslo)|Ila]] / Sagene) og [[Sannergata (Oslo)|Sannergata]] (øst, [[Grünerløkka]])
* [[Åmotbrua]], gangbru, forbinder Ila og Grünerløkka
* Gangbru mellom øvre del av Kuba og [[Christiania Seildugsfabrik|Seilduksfabrikken]] ([[Kunsthøgskolen i Oslo]])
* Kuba bru, gangbru, Grünerløkka
* [[Anne Holsen]]s bru, gangbru mellom Vulkan (vestbredden) og [[Nedre Foss]], tatt i bruk i 2011 og navnsatt av statsråd [[Inga Marte Thorkildsen]] 24. august 2013<ref>Opplysning fra facebooksiden Anne Holsens bru. Oslo kommunes hjemmeside har ingen informasjon. Brua har navneskilt.</ref>
* [[Grünerbrua]], i [[Møllerveien (Oslo)|Møllerveien]], forbinder [[Fredensborg (Oslo)|Fredensborg]] og Grünerløkka; her skal Frysja bru ha ligget i middelalderen (omtalt i [[Sverres saga]])
* Gangbru som forbinder [[Brenneriveien (Oslo)|Brenneriveien]] ved kulturhuset [[Blå (konsertsted)|Blå]] (vest) og [[Nedre gate (Oslo)|Nedre gate]] (øst, Grünerløkka)
* Gangbru som forbinder [[Østre Elvebakke (Oslo)|Østre Elvebakke]] ved DogA (vest) og [[Nedre gate (Oslo)|Nedre gate]] (øst, Grünerløkka)
* [[Ankerbrua]], i [[Torggata (Oslo)|Torggata]], forbinder [[Hausmannsområdet]] og Grünerløkka
* [[Nybrua i Oslo|Nybrua]], nedre Grünerløkka
*Gangbro som forbinder Elgsletta med [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]]<ref name=":0" />.
* [[Hausmanns bru]], i [[Hausmanns gate (Oslo)|Hausmanns gate]]
* [[Vaterlands bru]], forbinder [[Brugata (Oslo)|Brugata]] (vest, [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]) og gata [[Grønland (Oslo)|Grønland]] (øst, [[Grønland (strøk)|Grønland]])
* Schweigaards bru, fra 1882, fjernet på 1960-tallet da kulverten mellom Schweigaards gate og utløpet (under jernebanesporene) ble anlagt
* [[Bispebrua]], fra 1887, fjernet på 1960-tallet da kulverten mellom Schweigaards gate og utløpet (under jernebanesporene) ble anlagt
* Odas bro, navn etter [[Oda Krohg]], åpnet 2020, ved [[Munchmuseet]]

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Akerselva Nydalen 4.jpg|Ved Nydalen og brua til SAS-hotellet {{byline|C. Hill, 2007}}
Fil:Akerselva Møllerfossene 18jun2005.jpg|Nedre Vøyenfossen{{byline|J. P. Fagerback}}
Fil:Akerselva Ovenfor Nybrua 18jun2005.jpg|Ovenfor Nybrua{{byline|J. P. Fagerback}}
Fil:Akerselva Nedenfor Nybrua 18jun2005.jpg|Nedenfor Nybrua{{byline|J. P. Fagerback}}
Fil:Akerselva Nydalen 1.jpg|Ved Nydalen {{byline|C. Hill, 2007}}
Fil:Aamodt bru-2.jpg| Åmotbrua
</gallery>

== Se også ==
* [[Liste over elver i Oslo]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Gunnar Jerman: ''Akerselva, Fra Sagatid til Opera'', [[Schibsted]], Oslo 2003
* [[Tallak Moland|Moland, Tallak]]: ''Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år'', Christiania forlag, Oslo 2011 ISBN 978-82-997321-1-6
* Sigurd Senje: ''Akerselva. Langs tjue fossefall fra Maridalen til Bjørvika'', Tiden, Oslo 1977. Ny utgave, revidert av Morten Jøldal, med tittel ''Akerselva'', utgitt på  Topografisk Forlag, 2005. ISBN 82-7981-033-1.
* Kjell Egil Sterten: ''Akerselvas bruer og fosser'', Oslo, 2016 ISBN 978-82-303331-9-8
*Moland, Tallak: «Akerselva - elveparkens tidlige historie», i ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr. 2, 2012, s. 2-11
* {{Kilde bok
 | forfatter=
 | redaktør=[[Knut Are Tvedt]]
 | utgivelsesår= 2010
 | artikkel=Akerselva
 | tittel=[[Oslo byleksikon]]
 | bind=
 | utgave=5.
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=[[Kunnskapsforlaget]]
 | side=38-41
 | isbn=978-82-573-1760-7
 | kommentar=
 | url=}}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= Tor Dagre
  | utgivelsesår= 1980
  | artikkel=Akerselva
  | tittel= Natur og miljø i Oslo
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=[[Universitetsforlaget]]
  | side=62-67
  | isbn=82-00-05320-2
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200014
 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vannet_vart/vassdrag_og_fjord/vassdragene_vare/akerselva/ Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten]
* [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20%28FRI%29/Internett%20%28FRI%29/dokumenter/brosjyrer/Turguide_Akerselva.pdf ''Turguide til Akerselva'', Oslo kommune, Friluftsetaten 2007]
* [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Friluftsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/turguide_akerselva_2004_ny_komprimert.pdf ''Turguide til Akerselva'', Oslo kommune, Friluftsetaten 2004]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t2982.htm ''Akerselva fra rynke til smil''. Byarkivets nettsted]
* [http://kulturognaturreise.wordpress.com/ Prosjektet ''Kultur- og naturreise'', som i regi av Norsk kulturråd fra 2011 utvikler løsninger for mobiler og håndholdte, rettet mot de som ferdes langs elva, med kunnskap om natur- og samfunnsforhold og historie] (besøkt 18. oktober 2011)
* [https://web.archive.org/web/20081208145931/http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/ostlandssendingen/verdi/83818 Østlandssendingen 5. desember 2008]
*[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/planer_og_utredning/kommunedelplaner/article26741-8031.html Akerselva miljøpark. Kommunedelplan 4, vedtatt av Oslo bystyre 28. november 1990. Planen sikrer et gjennomgående parkdrag og bevaring av verneverdig bebyggelse langs elva, og det stilles krav til utforming av ny bebyggelse.] (besøkt 29. juni 2011)
*[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/stenging_av_vann/prosjekt/avlop_og_vannmiljo/article81619-37435.html ''Hovedplan for avløp og vannmiljø 2000–2015''. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, 6. februar 2007] (besøkt 29. juni 2011)
*[https://www.akerselvasvenner.no Miljøforeningen Akerselvas Venner]
*[http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20NOA/Dokumenter/Naturkart/Akerselva_nordre_del.pdf Hilde Friis Solås: ''Naturkart for Akerselvas nordre del.'' Oslo. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 2008. ISBN 978-82-90895-32-2] {{Wayback|url=http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20NOA/Dokumenter/Naturkart/Akerselva_nordre_del.pdf |date=20120824062748 }} og [http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20NOA/Dokumenter/Naturkart/Akerselva_nedre_del.pdf Hilde Friis Solås: ''Naturkart for Akerselva nedre del.'' Oslo. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 2009] {{Wayback|url=http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20NOA/Dokumenter/Naturkart/Akerselva_nedre_del.pdf |date=20120824062732 }}. Begge kartene inneholder først og fremst stoff om vegetasjon, og er skrevet slik at barn og ungdom lett kan forstå stoffet (besøkt 29. juni 2011)
*[https://web.archive.org/web/20160305022037/http://www.osloelveforum.no/htdocs/joomla15/attachments/082_Elver-aker.pdf Ida Fossum Tønnessen: «Akerselva – Oslos byelv og landets travleste.»] [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]], 1/2010, side 29-41 (besøkt 29. juni 2011)

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akerselva| ]]