Redigerer Akersbanene

'''Aksjeselskapet Akersbanerne''' (eller '''Akersbanene''') ble initiert av diplomingeniør S. Larsen og Eivind Eckbo, etter at de i [[1916]] hadde sendt søknad til [[Arbeidsdepartementet]] om [[konsesjon]] og ekspropriasjonstillatelse for elektrisk bane. Banen skulle gå østover fra [[Gråkammen stasjon]] på [[Holmenkollbanen]], sør for [[Sognsvann]] og ende opp ved husmannsplassen Nilserud på [[Nordberg (Oslo)|Nordberg]]. Planen var at banen eventuelt skulle forlenges til [[Grefsen]] eller [[Majorstuen stasjon]].

==Historie==
Larsen og Eckbo inviterte ganske snart [[Aker kommune]] til å delta i planene, delvis for å sikre det økonomiske grunnlaget, delvis for å gjøre arbeidet lettere med hensyn til planlegging av banebygging og eiendomsutvikling. 7. juni [[1917]] ble A/S Akersbanerne stiftet, med kommunen som majoritetseier. Formålet med selskapet var således ikke bare å koordinere utbyggingen av forstadsbaner mellom Aker og [[Kristiania]],<ref>{{Kilde www
| utgiver=[[Oslo kommune]]
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel= A/S Akersbanerne (A-20001)
| url= http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/sporveiene/ab.asp
| besøksdato=7. mai 2007 
}}</ref> men også å «erverve og utnytte faste eiendommer ved salg eller på annen måte». Forhold rundt stiftelsen skjedde delvis i hemmelighet, fordi man ønsket å komme eventuelle jordspekulanter i forkjøpet. 

Allerede tidligere i stiftelsesåret hadde Aker kommune utarbeidet en plan for utbygging av en forstadsbane. Disse planene førte til at A/S Akersbanerne i [[1918]] sendte inn en revidert konsesjonssøknad for en bane som skulle gå fra [[Majorstuen stasjon]], over [[Frøen stasjon|Frøen]] til Søndre Tåsen, nord for [[Nordberg (Oslo)|Nordberg]] over [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]], og ende opp på [[Sandås]] ved [[Sognsvann]]. I tillegg ble det søkt om sidelinje fra [[Tåsen stasjon|Tåsen]] til [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]]. Hensikten med sidelinjen var å knytte [[Sagenetrikken]] sammen med [[Sognsvannsbanen]]. [[Kristiania Sporveisselskab]] og A/S Akersbanerne kunne imidlertid ikke bli enige, og det ble ingen sidelinje.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Nordmarkstrikken – Holmenkollbanen gjennom 100 år
| side=132
| forfatter=Nilsen, Knut A.
| utgivelsesår=1998
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Aschehoug]]
| isbn=82-03-22262-5
}}</ref>

==Østensjøbanen==
Den første linjen A/S Akersbanerne bygget var imidlertid [[Østensjøbanen]], og gikk fra [[Vålerenga]] til [[Oppsal stasjon|Oppsal]]. Den stod ferdig 10. januar [[1926]], etter at man hadde hatt midlertidig drift med bytrikk til [[Brynseng stasjon|Bryn]] siden [[1923]]. 

==Sognsvannsbanen==
I årene opp mot [[1920]] foretok A/S Akersbanerne sammen med Aker kommune store tomtekjøp i strøkene [[Sogn (Oslo)|Sogn]], [[Berg (Oslo)|Berg]], [[Nordberg (Oslo)|Nordberg]] og [[Haugerud (Oslo)|Haugerud]], i forbindelse med planlegging og utvikling av det man kalte for [[Sogn haveby]]. Noen år senere utparsellerte og solgte A/S Akersbanerne tomtene. Formålet var å skaffe seg finansierings- og trafikkgrunnlag for utbygging av [[Sognsvannsbanen]].<ref>{{Kilde www
| utgiver=[[Oslo kommune]] 
| forfatter=Plan- og Bygningsetaten, Byutviklingsavdelingen
| utgivelsesdato=april 1999
| tittel=Forstadsbaner og boligplaner i Oslo gjennom 150 år
| url=http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/planer_og_utredning/annet/article26982-8028.html
| besøksdato=7. mai 2007 
}}</ref> 

I januar [[1922]] startet anleggsarbeidene med [[Sognsvannsbanen]], men ble stanset sommeren [[1924]] på grunn av konflikt om lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsstansen skulle vise seg å vare i 9 år. Årsaken til det lange oppholdet hadde sammenheng med at byggingen av Østensjøbanen ble dyrere enn hva Akersbanerne hadde beregnet. Samtidig var det vanskelige økonomiske forhold i tiden, og de store forsinkelsene som hadde oppstått i forbindelse med [[Aksjeselskapet Holmenkolbanen|A/S Holmenkolbanens]] bygging av ny undergrunnsbane fra [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] til [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret stasjon]] spilte også en viss rolle. Arbeidet med Sognsvannsbanen ble derfor først besluttet gjenopptatt i desember [[1932]], hvorpå A/S Akersbanerne også engasjerte seg i en forlengelse av [[Røabanen|Smestadbanen]] til [[Makrellbekken stasjon|Makrellbekken]]. 10. oktober [[1934]] kunne Sognsvannsbanen åpnes for ordinær drift. 

==Nedleggelse==
I forkant av åpningen av Sognsvannsbanen ble ikke A/S Akersbanerne og A/S Holmenkolbanen enige om fordeling av inntekter og utgifter for tunnelstrekningen mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret stasjon]]. På dette tidspunktet var A/S Holmenkolbanen i realiteten konkurs, fordi selskapet måtte betale store erstatninger til gårdeiere som hadde fått setningsskader på sine eiendommer på grunn av byggingen av den nye undergrunnsbanen. Løsningen ble at Aker kommune gjennom A/S Akersbanerne overtok aksjemajoriteten i A/S Holmenkolbanen i [[1933]], og driften av både Sognsvannsbanen og [[Røabanen|Smestadbanen]] ble lagt inn under A/S Holmenkolbanen.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn - en del av Oslo
| side=117
| forfatter=Stang, Johan L.
| utgivelsesår=1980
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Bydelsutvalg 34 - Sogn/Tiden norsk forlag]]
| isbn=82-10-02012-9
}}</ref> A/S Akersbanerne mistet dermed mye av sin betydning, og avsluttet sin befatning med praktisk banedrift da Østensjøbanen ble overtatt av [[Aksjeselskapet Bærumsbanen|A/S Bærumsbanen]] i [[1937]]. A/S Akersbanerne fusjonerte formelt med [[Oslo Sporveier|A/S Oslo Sporveier]] 31. mai [[1949]].

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Plan-%20og%20bygningsetaten/Internett/Dokumenter/plan/planer/andrexplaner/forstadsbaner%20og%20boligplaner%20i%20oslo%20gjennom%20150%20%C3%A5r.pdf ''"Forstadsbaner og boligplaner i Oslo gjennom 150 år"'', Oslo kommune, Plan- og Bygningsetaten, Byutviklingsavdelingen]

{{Portal|Oslo}}
{{Oslotrikken}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sognsvannsbanen]]
[[Kategori:Holmenkollbanen]]
[[Kategori:Østensjøbanen]]
[[Kategori:Røabanen]]
[[Kategori:Oslo T-bane]]
[[Kategori:Transport i Oslo]]
[[Kategori:Oslos samferdselshistorie]]