Redigerer Aker prestegjeld

[[Fil:Gamle_Aker_kirke_S.jpg|thumb|Gamle Aker kirke]]
'''Aker prestegjeld''' var et [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] tilhørende [[Oslo domprosti]] i [[Oslo bispedømme]] i [[Den norske kirke]]. Det omfattet inntil 1. januar 1948 området som bestod av [[Aker kommune]] i [[Akershus]] fylke, da det ble innlemmet i Oslo, og hovedkirken var [[Gamle Aker kirke]]. Prestegjeldet opphørte i 1861, da det ble delt i fire (se under).

==Historikk==

''Akers sókn'' ([[norrønt språk|norrønt]]) har sin opprinnelse fra [[Kristningen av Norge#Kirker|kristningen av landet]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 6}}</ref> og [[Gamle Aker kirke|''Akers kirkja'']] regnes som [[Oslo]] eldste bevarte bygning og en av de eldste på [[Østlandet]] overhodet. Kirkens nøyaktige alder er ikke kjent, men den antas å være oppført omkring år 1080. Kirken er en romansk, treskipet [[Norske middelalderkirker i stein|steinbasilika]], hvor koret har apsis i øst, og det er et kapell/sakristi med apsis på nordsiden av koret.

Kirken var i sin tid [[fylkeskirke]] i [[Vingulmark]]. Til tross for å ha vært restaurert en rekke ganger, oppleves den som en svært stemningsfull middelalderkirke, selv om både interiør og eksteriør antas å være forskjellig fra i [[middelalderen]].<ref>[https://www.norske-kirker.net/home/oslo/gamle-aker-kirke/ Gamle Aker kirke, norske-kirker.net]</ref>. Kirken er omtalt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1397 som ''Akers kirkja''. Aker ble i [[høymiddelalderen]] omtalt som [[Osloherad|Oslóarherað]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1898 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052210001 | side = 126}}</ref>

=== Prestegjeldet ===

Aker prestegjeld går antakelig tilbake til [[reformasjonen i Norge|førreformatorisk tid]], da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter [[Svartedauden]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hole, Ivar | utgivelsesår = 1950 | tittel = Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020011 | side = 18-19}}</ref>

I [[Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77|Povel Huitfeldts Stiftsbok]] fra 1574-77 omtales følgende kirke i ''Aggerss Sogenn'':
* [[Gamle Aker kirke|Aggers Kiercke]]

Det er oppført i [[Skattematrikkelen 1647]] som ''Aggers sougen'' i [[Aker fogderi|Aggers fougderie]].

=== Nyere tid ===

Foruten hele [[Aker]] herred og [[Bymarken]] hørte også [[Akershus slottskirke|Akershus slottsmenighet]] med til prestegjeldet inntil 1823. [[Bymarken]] omfattet området nord og vest for byen mellom [[Akerselva]] i øst og [[Frognerelva]] i vest. I perioden fra 1587 til 1823 var sognepresten i Aker først og fremst slottsprest for [[Akershus slottskirke|Akershus slottsmenighet]]. Han hadde naturligvis kapellaner som han selv lønnet, men først i 1734 fikk Aker menighet en residerende kappelan.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Østre Aker | isbn = 8290604017 | forlag = Kat & Vic forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032108011 | side = 69}}</ref> 

Ved [[kgl.res.]] av 6. mai 1823, ble slottskallet og sognekallet adskilt, [[Akershus slottskirke|Slottsmenigheten]] ble skilt ut fra Aker menighet som [[Garnisonsmenigheten]], og fra samme tid ble [[Gamlebyen menighet]] slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]], øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til [[Gamlebyen kirke|Oslo Hospitalskirke]] som sognekirke. [[Grønland (strøk)|Grønland]], [[Grønlandsleiret|Leret]], [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] og [[Enerhaugen]] skulle tilhøre Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket.

Aker prestegjeld dannet grunnlaget for [[Aker]] [[Formannskapslovene|formannskapsdistrikt]] opprettet i 1837.<ref name="nou1992:15">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring | isbn = 8258302612 | utgivelsessted = no# | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102500009 | side = 364-70}}</ref>

[[Byutvidelser i Oslos historie|Byutvidelsen i 1857]] medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Ved kgl.res. av 22. februar 1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarken skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede [[Trefoldighet menighet (Oslo)|Trefoldighet menighet]].

Ved kgl.res. av 16. februar 1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles, gjeldende fra 1. mai 1861.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjerkek, Ole Petter | utgivelsesår = 2005 | tittel = tre Aker kirke 1855-2005 | forlag = O.P. Bjerkek | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052608070 | side = 22}}</ref> Den østre delen av bymarken og den delen av det nye byområdet som lå vest for [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] skulle skilles ut som [[Gamle Aker menighet]], med [[Gamle Aker kirke]] som sognekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre en ny menighet; [[Grønland menighet]]. Det øvrige av Aker prestegjeld ble samtidig delt i [[Vestre Aker prestegjeld|Vestre]] og [[Østre Aker prestegjeld]].<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/sogn-og-menigheter-i-oslo Sogn og menigheter i Oslo, historikk-for-prestegjeld-og-sogn-i-oslo]</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Prestegjeld i Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Menigheter i Oslo]]
[[Kategori:Prestegjeld i Akershus]]