Redigerer Aker

{{andre betydninger}}
{{koord|59.909948|10.686756|type:city(538411)_region:NO-03|vis=tittel}}
[[File:Akersdalen (1949).jpg|thumb|[[Akersdalen]] på den tiden da Aker kommune ble innlemmet i Oslo.]]
'''Aker''' (tidligere [[kommunenummer|knr]]. 0218) er en tidligere [[kommune]], [[kirkesokn]], [[prestegjeld]], [[fogderi]] og [[sorenskriver]]i i [[Akershus]]. De nøyaktige grensene for hva som var regnet som Aker etter kirkelige, juridiske og administrative grenser varierte. Aker kan administrativt delvis forstås som det historiske distriktet som utgjøres av det moderne [[Oslo]], [[Bærum]] og [[Asker (bygd)|Asker (bygda)]] (eventuelt med unntak av den da vesentlig mindre byen) og i mer avgrenset forstand som det prestegjeldet og senere kommunen som stort sett sammenfaller med dagens Oslo. Aker sorenskriveri besto for eksempel frem til 1947 av kommunene Aker, Bærum og Asker. Aker var frem til sammenslåingen med i Oslo i 1948 den klart største kommunen i [[Akershus]]. Aker kommunes areal i 1947 var på 436 km² og utgjorde dermed 96 prosent av arealet i det moderne Oslo, og rundt 99 prosent av arealet i de grensene som gjaldt før andre halvdel av 1800-tallet. Frem til byutvidelsene i 1859 og 1878 lå Oslo – som da betegnet den senere [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] – i Aker, og utenfor byen Christiania.

Aker eksisterte som kirkelig enhet fra [[middelalderen]] og omfattet da hele dagens Oslo. Administrativt bestod Aker av prestegjeldene Aker (som omfattet dagens Oslo) og Asker (som omfattet [[Asker (bygd)|Askerbygda]] og [[Bærum]]). Aker prestegjeld fikk status som [[kommune]] fra [[formannskapslovene]] ble innført i 1837. Aker og byene Christiania og Oslo er svært nært knyttet sammen, og de kirkelige og sivile enhetene med dette navnet omfattet det meste av dagens by, og gav navn til både [[Akershus festning|festningen]], [[Akershus len|hovedlenet]], [[Akershus stiftamt|stiftamtet]], [[Akershus amt|amtet]] og [[Akershus|fylket]] Akershus, [[Akerselva]] og mye annet. Aker tok sitt navn fra en av Oslos eldste gårder, [[Aker gård (Oslo)|Aker]]. I eldre tid bestod byen Christiania bare av festningen, [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] og de nærmeste omgivelser, mens Aker omfattet alt annet (rundt 99 prosent) av dagens Oslo; Christiania var dessuten en del av Akershus (under)amt frem til 1842 og Akershus stiftamt frem til 1919.

Aker kommune måtte flere ganger avstå territorium til den fremvoksende byen og kommunen ble i sin helhet gjort til del av den nye Oslo kommune 1. januar 1948. Aker herredsstyre stemte for sammmenslåingen med Oslo i møte avholdt 25. juni 1946.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1947&paid=3&wid=a&psid=DIVL393&pgid=a_0310 Ot. prp. nr. 3 (1947) Om lov om sammenslutning av Aker og Oslo kommuner s. 34 sp. 2.] Stemmetallene var 41 stemmer for, 23 stemmer mot.</ref> Akers eget rådhus havnet i Christiania kommune ved byutvidelsen i 1859.

Aker kommune hadde ved sammenslåingen {{nowrap|130 976}} innbyggere og omsluttet Oslo kommune fullstendig. Aker sogn ble første gang delt i [[Østre Aker]] og [[Vestre Aker]] i 1861, og i 1906 ble [[Ullern]] og [[Nordstrand]] utskilt som egne sogn. Inndelingen i fire sogn bestod frem til kommunesammenslåingen med Oslo.

Etter sammenslåingen med Oslo brukes Aker-navnet i de administrative bydelsnavnene [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]], som kun omfatter en liten del av tidligere Aker kommune. Aker-navnet brukes også i mange virksomheter med tilknytning til det geografiske området; mest kjent er [[Aker sykehus]].

== Historie ==
[[File:Kart over Kristiania (73), 1886.jpg|thumb|[[Kristiania]] i 1886 innenfor grensen mot daværende Aker, med [[Gamlebyen (Oslo)|gamle Oslo]] (overført fra Aker til Kristiania i 1878) nede til høyre.]]
Aker-navnet kommer fra norrønt ''ákr'', «[[åker]]», og var opprinnelig navnet på [[Aker gård (Oslo)|gården Aker]], en av de eldste gårdene i dagens [[Oslo]]. Gårdens navn ble etterhvert også navnet på [[Gamle Aker kirke|kirken]], sognet, prestegjeldet og herredet, og gav blant annet også navn til [[Akershus festning]], [[Akershus len]], [[Akershus stiftamt]], [[Akershus amt]] og [[Akershus|Akershus fylke]], og til [[Akerselva]]. Hovedlenet Akershus var et av fire hovedlen i Norge og omfattet nesten hele [[Østlandet]].

Historisk omfattet sognet og herredet Aker det meste av det som i dag er [[Oslo]]. Siden byen [[Oslo|Christiania]] ble anlagt i 1624, måtte Aker flere ganger avstå territorium til utvidelse av byen, første gang da mange gårder ble utlagt til bymark i 1629. [[Bymarken]] lå under byens sivile administrasjon, men hørte i kirkelig sammenheng til Aker sogn. Akers grense mot Bymarken var på vestsiden [[Skillebekk]]en, på østsiden [[Akerselva]].

Hele Bymarken og deler av Aker øst for Akerselva ([[Grønland (strøk)|Grønland]], [[Grünerløkka]], [[Sagene]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]) samt et lite område vest for Akerselva ble i 1859 innlemmet i byen.<ref name="Boye">Boye, Else: ''Christiania 1814-1905''. Oslo: Grøndahl, 1976.</ref> Med dette ble to tredjedeler av Akers befolkning hjemmehørende i Christiania, og Aker satt igjen med tolv tusen innbyggere.<ref name="Alsvik" />

Mye av bebyggelsen som hadde blitt overført til byen i 1859 bestod av rønner og skur, og for å unngå lignende problemer i fremtiden bestemte de to kommunene seg for å etablere et byggebelte i Aker, det vil si et område hvor Christianias byggebestemmelser skulle gjelde. Dette viste seg å være effektivt, og den nye forstadsbebyggelsen hadde langt bedre boligforhold enn den gamle.<ref name="Alsvik" /> Blant forstedene som vokste opp i årene som fulgte var [[Kampen]], [[Vålerenga]], [[Balkeby]] og [[Rodeløkka]].

Ved en ny [[Byutvidelser i Oslos historie|byutvidelse]] i 1878 ble grensen igjen justert.<ref name="Boye" /> 18&nbsp;970 innbyggere fikk ny bostedskommune. Nye, ubebodde deler av Aker ble tillagt Oslo ved grensereguleringer i 1937 og i 1946. Aker kommune ble slått sammen med Oslo kommune i 1948. Aker kjempet hardnakket imot sammenslåingen, og gikk heller inn for et forpliktende samarbeid. Oslo arbeidet for sammenslåing av kommunene. Lokalpolitikerne i Aker hadde en inngrodd mistillit til Oslo, og ved kommunevalget i 1948 sørget den tidligere Aker-befolkning for å sikre sine kandidater plass i bystyret ved en gjennomført kumuleringsvirksomhet. Akers siste ordfører [[Halvdan Eyvind Stokke]] ble valgt til Oslos første ordfører etter sammenslåingen.<ref>Kjeldstadli, Knut ''Oslo bys historie'' bind 5.</ref>

== Geografi ==

I 1947 hadde Aker et areal på 436 km². Mesteparten av kommunen bestod av skogkledde åslandskap, med høyder opp til drøye 600 meter over havet.<ref name="geografi" />

14 prosent av kommunen bestod av jordbruksarealer, mens cirka 6 prosent var brukt til boligstrøk.<ref name="geografi" />

== Samfunn ==

=== Politikk ===
[[Fil:Trondheimsveien 5c id 164296.jpg|miniatyr|Aker kommunes administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5c, bygget 1941 på samme tomt der kommunen hadde hatt administrasjonsbygg siden 1855; tomten lå fra 1859 i Christiania kommune]]
{{se også|Liste over ordførere i Aker}}

Etter at det kommunale selvstyret ble innført hadde man de første årene ikke noe fast kommunelokale. Det var først i 1844 med oppkjøpet av den såkalte [[Asylet (Oslo)|Asylgården]] på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] at Aker herred fikk et fast lokale for formannskapet og representantskapet.<ref name="kommunelokale" /> I 1855 oppførte herredet et administrasjonsbygg i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 5, og på den tilstøtende tomten ble det reist et større nybygg i 1941. Da Aker fikk rådhus i Trondheimsveien 5 i 1855 lå bygningen innenfor Aker herred, men ved byutvidelsen i 1859 havnet bygningen innenfor Christiania. Politikerne i Aker så ingen grunn til å flytte bygningen av den grunnen.

Aker begynte med [[forholdsvalg]] til kommunevalget i 1898, og her ble [[Høyre]] det største partiet. [[Arbeiderpartiet]] fikk inn sine første mandater i 1901.<ref name="politikk" /> Høyre med samarbeidspartnere hadde ordførervervet i mesteparten av Akers historie etter at Norge fikk politiske partier; det var kun [[Venstre]]mannen [[Arne Sunde]] (1930, 1931) og [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartimannen]] [[Halvdan Eyvind Stokke|H.E. Stokke]] (1946-1947) som brøt med dette mønsteret. Sistnevnte ble også Oslos første ordfører etter sammenslåingen med Aker i 1948.

==== Stortingsvalg ====
Herredet var en egen [[valgkrets]] i [[Akershus amt]] ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en [[Valgordningen i Norge|valgordning]] med direkte [[flertallsvalg]] i enmannskretser.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=69|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}</ref> Aker valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

===== Valgresultat =====
{| class="wikitable"
! rowspan=3 |Valgår
! colspan=4 |[[Samlingspartiet]]
! colspan=4 |[[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
! colspan=4 |[[Venstre]]
! colspan=2 |[[Det norske Kirkepartiet|Kirkepartiet]]
|-
! colspan=2 | 1. valgomgang
! colspan=2 | 2. valgomgang
! colspan=2 | 1. valgomgang
! colspan=2 | 2. valgomgang
! colspan=2 | 1. valgomgang
! colspan=2 | 2. valgomgang
! colspan=2 | 1. valgomgang
|-
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
|-
|[[Stortingsvalget 1906|1906]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_049.pdf |tittel=Norges offisielle statistik V.049. |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref> 
|877([[Norsk Landmandsforbund|L]])</br>780([[Høyre|H]])
| 50,1 %
|bgcolor="cornsilk" |1 971
|bgcolor="cornsilk" |53,4%
|1 252
| 37,8 %
|1 711
| 46,4 %
|399
| 12,1 %
|
| 
|
| 
|-
|[[Stortingsvalget 1909|1909]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 128| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|bgcolor="cornsilk" |3 607
|bgcolor="cornsilk" | 51,4 %
|
|
|2 589
| 36,9 %
|
|
|459
| 11,7 %
|
|
|355
| 5,1 %
|-
|[[Stortingsvalget 1912|1912]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_189.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 189| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|4 368
| 48,5%
|bgcolor="cornsilk" |5 059
|bgcolor="cornsilk" |52,0%
|3 999
| 44,4 %
|4 413
| 45,3 %
|638
| 7,1 %
|262
| 2,7 %
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1915|1915]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf| tittel=Norges Offisielle Statistikk VI. 065 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|bgcolor="cornsilk" |6 713
|bgcolor="cornsilk" |53,8 %
|
|
|5 002
| 40,1 %
|
|
|757
| 6,1 %
|
|
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1918|1918]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf| tittel=Norges Offisielle Statistikk VI. 150 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|bgcolor="cornsilk" |9 483
|bgcolor="cornsilk" |64,7 %
|
|
|5 151
| 35,1 %
|
|
|
| 
|
|
|
|
|}
<sup>(1)</sup>Avtroppende stortingsrepresentant [[Jens Carl Peter Brandt]] stilte som konkurrerende kandidat både i 1906 og i 1909, med samme partitilknytning som den valgte kandidaten. Han deltok ikke i andre valgomgang.

===== Stortingsrepresentanter =====
{| class="wikitable"
! Periode
! Representant
! Parti
! Vararepresentant
|-
| 1907–1909
| Professor [[W.C. Brøgger]]
| [[Samlingspartiet]], [[Norsk Landmandsforbund]]
| Godseier [[Peter Andreas Morell]]
|-
| 1910–1912
| Høyesterettsassessor [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]]
| [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
| Godseier [[Peter Andreas Morell]]
|-
| 1913–1915
| Høyesterettsassessor [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]]
| [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
| Høyesterettsadvokat [[Johan Bredal]]
|-
| 1916–1918
| Høyesterettsassessor [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]]
| [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
| Major [[Marcus Thorvald Torkildsen]]
|-
| 1919–1921
| Godseier [[Peter Andreas Morell]]
| [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
| Major Marcus Thorvald Torkildsen
|}

=== Utdanning ===

Da [[skoleloven av 1935]] ble innført hadde Aker de høyere skolene [[Ris skole|Ris]], [[Berg videregående skole|Berg]], [[Nordstrand videregående skole|Nordstrand]], [[Ullern videregående skole|Ullern]] og [[Grefsen videregående skole|Grefsen]]. Ved overgang til modellen med treårig [[gymnas]] fikk [[Teisen skole|Bryn]] også gymnasklasser, mens de tre gymnasene [[Holtet videregående skole|Bekkelaget]], [[Sinsen videregående skole|Sinsen]] og [[Groruddalen gymnas|Grorud]] kom i drift i årene før andre verdenskrig.<ref name="høyere skoler" />

==Referanser==
<references>
<ref name="geografi">[[#Aker1958|Aker 1837-1937 (supplementsbind), side 82]]</ref>
<ref name="høyere skoler">[[#Aker1958|Aker 1837-1937 (supplementsbind), side 174-176]]</ref>
<ref name="kommunelokale">[[#Meddelelser|Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837-1887, side 9]]</ref>
<ref name="politikk">[[#Aker1940 |Aker 1837-1937 (bind 1), side 24-25]]</ref>
<ref name="Alsvik">{{Kilde artikkel 
 | forfattere = Alsvik, Bård
 | tittel = Historien bak sammenslåingen. Førti år det gikk&hellip;
 | publikasjon = Tobias
 | år = 2008
 | nummer = 1-2
 | url = https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2008-1-2_1.htm
}}</ref>
</references>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | ref=Aker1940 |utgivelsesår = 1940 | tittel = Aker 1837-1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Bind 1. | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050904013 | side = }}
*{{ Kilde bok | ref=Aker1958 |utgivelsesår = 1958 | tittel = Aker 1837-1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Supplementsbind. | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120705093 | side = }}
* Hofstad, Marius Bjørnson: ''[https://web.archive.org/web/20150924062118/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202008%20-%20web.pdf Aker-prosjektet - om landkommunen som ble drabantby].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.2-2008, s.38-56
* {{ Kilde bok | ref=Meddelelser | utgivelsesår = 1893 | tittel = Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837-1887 | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040300009 | side = }}
*Stylegar, Frans Arne: [http://arkeologi.blogspot.no/2011/01/aker-eller-aker.html Åker eller Aker?] (2011), artikkel på forfatterens blogg
* Syversen, Bjørn H.: ''[https://www.nb.no/nbsok/nb/e0d807ffb098274c9ae7f72514b77db8?index=7#26 Hva skal vi med Groruddalens rester av Akergårder]?.'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr. 4-2007, s.26-37 

{{Portal|Oslo}}
{{Valgkretser i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Politikk i Akershus]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1906]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1909]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1912]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1915]]
[[Kategori:Stortingsvalget 1918]]