Redigerer Akademisk kompetanse

'''Akademisk kompetanse''' omfatter formaliserte systemer for å vurdere forskeres kompetansenivå i akademisk sammenheng. Dette omfatter dels [[akademisk grad|akademiske grader]], dels kompetansebedømmelser som er uavhengige av grad. I grove trekk er de akademiske kompetansenivåene sammenlignbare mellom de fleste land i den vestlige verden og mange andre land, men måten å oppnå dem på kan variere. Det finnes i de fleste vestlige land bare akademiske grader opp til et visst mellomnivå, og høyere kompetansenivåer tildeles ved bedømmelser basert på forskningspublikasjoner, f.eks. bedømmelse som [[professor]]kompetent eller kompetent som ''Associate Professor'' (norsk: [[førsteamanuensis]]) eller lignende.{{tr}} En bedømmelse på et høyere nivå går alltid foran, slik at f.eks. en person med professorkompetanse uansett er høyere kompetent enn en person uten professorkompetanse, uavhengig av hvilke akademiske grader de har.

I en amerikansk sammenheng er det vanlig å begynne en forskerkarriere med å avlegge en ''PhD''-grad, som kvalifiserer for stilling som ''Assistant Professor'' (tilsvarende universitetslektor), for deretter senere å oppnå bedømmelse som kompetent som ''Associate Professor'' (tilsvarende førsteamanuensis) og senere ev. som ''Professor'' (tilsvarende professor).{{tr}} Det amerikanske systemet har de senere årtiene i stadig større grad etablert seg som en internasjonal standard som andre land orienterer seg etter.{{tr}}

I noen land, særlig i Øst-Europa, finnes det fortsatt formaliserte grader på et høyere nivå. I [[Russland]] kreves det f.eks. en [[doktor nauk]]-grad for å bli professor. Doktor nauk tas etter at man har tatt graden [[kandidat nauk]], som uformelt anses som omtrent tilsvarende PhD av amerikansk type.<ref>Encyclopedia of Soviet Life, s. 278</ref>

==Det amerikanske systemet==
{| class="wikitable"
! Kompetansenivå !! Mulige tildelingsmåter
|-
| Kompetanse som [[professor]] (''Professor'') || Professorkompetanse tildelt ved bedømmelse
|-
| Kompetanse som [[førsteamanuensis]] (''Associate Professor'')|| Førsteamanuensiskompetanse tildelt ved bedømmelse
|-
| Kompetanse som [[universitetslektor]] (''Assistant Professor'')|| Normalt avlagt forskningsgrad med rundt 3 års omfang (f.eks. PhD), totalt 7-8 års utdannelse etter et normert løp. Ofte kreves det ytterligere meritterende aktiviteter, f.eks. forskningspublikasjoner, utover dette.
|}

Kvalifikasjoner på lavere nivå oppnås ved å avlegge en grad (vanligvis en bachelorgrad og deretter en form for mastergrad eller M.Phil.)

Forholdene i andre land kan avvike noe fra dette. Den tidligere norske [[dosent]]stillingen og den britiske [[Reader]]stillingen innebar et kompetansenivå mellom professor og førsteamanuensis, og et tilsvarende nivå finnes ikke i det amerikanske systemet.{{tr}} [[Høyere doktorgrad]]er (f.eks. danske doktorgrader eller britisk [[Doctor of Science|D.Sc.]], [[Doctor of Letters|D.Litt.]]) kan heller ikke direkte innplasseres i det amerikanske hierarkiet.{{tr}}

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*S Kyvik, TB Olsen, E Hovdhaugen, ''Opprykk til professor. Kompetanse eller konkurranse'', NIFU-rapport, 2003

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akademiske kompetansenivåer| ]]