Redigerer Akademiet i Gundishapur

'''Akademiet i Gundishapur''' ([[persisk]]: دانشگاه گنديشاپور, ''Dânešgâh Gondišâpur'') var et renommert vitenskapsakademi i byen [[Gundeshapur]] i [[senantikken]], og det intellektuelle sentrum for [[Sassanide-dynastiet]]. Det underviste i medisin, filosofi, teologi og vitenskap. Det var ikke bare kyndig i [[zoroastrisme|zoroastriske]] og persiske tradisjoner, men også i greske og indiske lærdommer. Det var et helt vesentlig innslag av kristne medisinere og forskere ved akademiet. I det 6. og det 7. århundre var akademiet det viktigste medisinske sentrum i den gamle verden, som omfattet Europa og Midtøsten.<ref>The Cambridge History of Iran, Volum 4, s. 396</ref>

== Historie ==
I år [[489]] e.Kr. stengte [[Det bysantinske rike|den bysantinske keiser]] [[Zenon|Zeno]] det fremste [[nestorianisme|øst-syrisk/nestorianske]] læresetet innen teologi og naturvitenskap, som lå i [[Edessa]] i øvre [[Mesopotamia]]. Læresetet ble da omdannet, og ble til [[Nisibisskolen]],<ref>{{kilde www|url=http://www.ut.ac.ir/en/main-links/historical.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110203013254/http://www.ut.ac.ir/en/main-links/historical.htm |arkivdato=2011-02-03 }}</ref> også kjent som ''Nisibīn''. Den la sine sekulære fakulteter til den persiske byen Gundishapur i Khuzestan. Der foretok kristne akademikere, sammen med hedenske lærde som var blitt forvist fra [[Athen]] av keiser [[Justinian]] i [[529]], viktig forskning innen medisin, astronomi og matematikk.<ref>Donald Hill: ''Islamic Science and Engineering''. 1993. Edinburgh Univ. Press. ISBN 0-7486-0455-3, s. 4</ref>

Det var imidlertid først under den [[sassanidene|sassinidiske]] keiser [[Khosrau I]] (531-579), som ble kalt ''Anushiravan'', «den udødelige sjel», og av grekere og romere var kjent som ''Chosroes'', at Gundishapur ble kjent for sin medisinske vitenskap. Khosrau gav en rekke greske filosofer, syriske kristne, og nestorianere på flukt, [[asyl]] under religiøse forfølgelser i Det bysantinske rike. Sassanidene hadde lenge kriget mot romerne og bysantinerne om områdene som nå kalles [[Irak]] og [[Syria]], og så på flyktningene som sine naturlige forbundsfeller.

Kongen gav flyktningene i oppdrag å oversette greske og syriske tekster til [[persisk|pahlavi]]. De oversatte diverse arbeider om medisin, astronomi, filosofi og håndverksfag. Filosofene, som for eksempel [[nyplatonisme|nyplatonikeren]] [[Simplikios]], sies imidlertid å ha vantrives i Persia og skal ha vendt tilbake til Grekenland.

Khosrau vendte seg også mot øst, og utsendte den store legen [[Burzoe|Borzouye]] dit for å innby indiske og kinesiske lærde til Gundishapur. Disse besøkere oversatte indiske tekster i astronomi, astrologi, matematikk og medisin, og kinesiske tekster om urtemedisin og religion. Borzouye uppgis selv å ha oversatt ''[[Panchatantra|Pañcatantra]]'' fra [[sanskrit]] til persisk med tittelen ''Kalila u Dimana''.

== Gundishapurs betydning ==
Ifølge [[Cyril Elgood]] i ''A Medical History of Persia'', kom Gundishapurakademiet til å spille en avgjørende rolle for den medisinske vitenskap: «I stor utstrekning må æren for hele sykepleiesystemet tilskrives Persia»<ref>Cambridge University Press, s. 173</ref>. Bortsett fra å systematisere den medisinske behandlingen og kunnskapen, ga de lærde også medisinsk undervisning; snarare enn å tas hånd om av én lege, ble det krevd at medisinstudentene arbeidet på sykehus under tilsyn og rettledning av hele det medisinske fakultet.

[[George Ghevarghese Joseph]], i hans ''Crest of the Peacock'' <ref>Princeton University Press, 2000</ref> påtaler også at Gundishapurakademiet spilte en avgjørende rolle i [[matematikkens historie]].

== Gundishapurakademiet under muslimene ==
Sassanidenes dynasti falt for de [[muslim]]ske araberne i år [[638]]. Akademiet overlevde denne politiske forandring, og bestod videre under flere århundrer etter muslimenes errobring som et institutt for høyere vitenskap. Det ble imidlertid utkonkurrert av et læresete som [[abbasidene]] grunnla i sin hovedstad [[Bagdad]]. År [[832]] grunnla [[kalif]]en [[Al-Ma'mun|al-Ma'mūn]] det berømte ''Baytu l-Hikma'', [[Visdommens hus]]. Metodene som var blitt benyttet ved Gundishapurakademiet ble i høyeste grad overført til Visdommens hus, og dets akademiske stab var folk som hadde tatt eksamen der. Det formodes at Gundishapurakademiet ble oppgitt av de herskende under [[Al-Mutawakkil]], Al-Ma'mūns etterfølger. Det var etter at det abbasidske kalifatets læresentrum definitivt hadde blitt Bagdad, og av den grunn finnes få henvisninger til Gundishapurakademiet i samtidens litteratur.

Læresetets betydning avtok gradvis. Ifølge LeStranges kompendium over arabiske geografer (1905), ble Gundishapur beskrevet av 900-tallsforfatteren [[Muqaddasi]] som forfallent.<ref>LeStrange, ''The Lands of the Eastern Caliphate'', 1905, s. 238</ref>

== Kjente leger ved Gundishapurakademiet ==
* [[Burzoe|Borzoye]], overmedikus hos Khosrau I.
* [[Georgios Bakht Yishu]], en nestoriansk persisk kristen.
* [[Gabriel Bakht Yishu]], en nestoriansk persisk kristen.
* [[Masawaiyh]], en nestoriansk persisk kristen.
* [[Ahmad Tayyeb Sarakhsi]], død 900.
* [[Shapur ibn Sahl|Sahl, Shapur ibn]], en nestoriansk persisk kristen. Han skrev en av de første medisinske verk om [[antidote]]r, med tittelen ''Aqrabadhin''.
* [[Nafi ibn al-Harith]] <ref>([[Edward Granville Browne|E. Browne]]: ''Islamic Medicine'', 2002, s. 11, ISBN 81-87570-19-9)</ref>

== Det moderne Gundishapur ==
[[Fil:Talat basari.jpg|thumb|right|Dr. Tal'at Basāri.]]
Under [[Pahlavidynastiet]] ble arven fra Gundishapur løftet frem ved grunnleggelsen av ''Jondishapour University'' og dets tvillinginstitusjon ''Jondishapur University of Medical Sciences'', nær byen [[Ahvaz]] i [[1959]].<ref>{{kilde www |url=http://ajums.ac.ir/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-30 |url-status=død |arkivurl=http://archive.wikiwix.com/cache/20110223135550/http://ajums.ac.ir/ |arkivdato=2011-02-23 }} {{kilde www |url=http://www.cua.ac.ir/about/history.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060624060616/http://www.cua.ac.ir/about/history.htm |arkivdato=2006-06-24 }}</ref> Jondishapur University byttet navn til [[Shahid Chamran University of Ahvaz]] i 1981 til minne om [[Mostafa Chamran]].

Den første kvinne som noensinne ble visekansler ved et universitet i Iran, Dr. Tal'at Basāri, fikk dette embede ved dette universitet på midten av 1960-årene, og i 1968 utformet arkitekten [[Kamran Diba]] planene til den moderne campus.<ref>[http://www.artnet.com/library/02/0226/T022648.asp]</ref>

Antikkens Gundishapur gjennomgår arkeologiske undersøkelser, med utgravninger som begynte i 2000-årene.<ref>{{kilde www|url=http://www.mehrnews.ir/en/NewsDetail.aspx?NewsID=194441 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071031141142/http://www.mehrnews.ir/en/NewsDetail.aspx?NewsID=194441 |arkivdato=2007-10-31 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* ''The Cambridge History of Iran'', Vol 4, ISBN 0-521-20093-8
* William Bayne Fisher: ''The Cambridge History of Iran'', Volum 4, Cambridge University Press, [[2003]], ISBN 0-521-20093-8, ISBN 9780521200936
*Louis Cheikho: ''Les savants arabes chrétiens en Islam (622-1300)'', Beyrouth, 1983.
*Michael Dols: «The Origin of the Islamic Hospital : Myth and Reality», i ''Bulletin of the History of Medicine'' 61, s. 367-391. 
* Cyril Elgood: ''A medical history of Persia'', Cambridge University Press, 1951.
* Richard Nelson Frye: ''The Golden Age of Persia'', Weidenfeld & Nicolson, 1993.
*Raymond Le Coz: ''Les médecins nestoriens au Moyen Âge : Les maîtres des Arabes'', L'Harmattan, Paris, 2004.
* George Ghevarghese Joseph: ''In his Crest of the Peacock''. Princeton University Press, 2000 
* Friedrun R. Hau: «Gondeschapur: eine Medizinschule aus dem 6. Jahrhundert n. Chr.», i ''[[Gesnerus]]'', XXXVI (1979), 98-115.
* Donald Hill: ''Islamic Science and Engineering''. 1993. Edinburgh Univ. Press. ISBN 0-7486-0455-3
* Mansoureh Piyrnia: ''Salar Zanana Iran''. 1995. Maryland: Mehran Iran Publishing.
* Heinz Herbert Schöffler: ''Die Akademie von Gondischapur. [[Aristoteles]] auf dem Wege in den Orient''. Mit einem Geleitwort von Friedrich Hiebel. 2. Aufl., Stuttgart 1980 (= Logoi 5), ISBN 3-7725-0701-8.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.iranchamber.com/culture/articles/medical_sciences_avesta.php Medicine in ancient Iran]
* [https://web.archive.org/web/20060624060616/http://www.cua.ac.ir/about/history.htm Jondishapur according to Ahvaz University]
* [https://web.archive.org/web/20060516185734/http://jazirehdanesh.com/find.php?a=19.397.568.fa Gundishapur according to jazirehdanesh (In Persian)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinsk historie]]
[[Kategori:Universiteter|Gundishapur]]
[[Kategori:Iranistikk]]
[[Kategori:Provinsen Khuzestan]]