Redigerer Ai-Khanoum

[[Fil:BactriaMap.jpg|thumb|300px|Ai-Khanoum var lokalisert helt i øst i Baktria.]]
[[Fil:CapitalSharp.jpg|thumb|[[Korintisk søyleorden|Korintisk]] kapitel, funnet ved Ai-Khanoum i sitadelen av troppene til kommandant [[Ahmed Shah Massoud|Massoud]], fra 2. århundre f.Kr.]]
'''Ai-Khanoum''' eller '''Ay Khanum''' (bokstavelig «Fru Måne» på [[usbekisk]]<ref>Bell, George. «Journal of the Royal Society of Arts». Royal Society of Arts, 1970. [http://books.google.com/books?id=lwoFAAAAMAAJ&q=Alexandria+on+the+Oxus+Ai+moon&dq=Alexandria+on+the+Oxus+Ai+moon&hl=tr&pgis=1 Side 445]</ref>, sannsynligvis det historiske stedet '''Alexandria ved Oxus''', senere omdøpt til '''Eucratidia'''), ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. i kjølvannet av erobringene til [[Aleksander den store]] og var en av det fremste byene i [[gresk-baktriske kongedømme|det gresk-baktriske kongedømmet]]. Byen er lokalisert i området [[Kunduz]] i nordøstlige [[Afghanistan]] ved sammenløpet til elven som grekerne kalte Oxus, i dag [[Amu-Darja]], og elven [[Kokcha]], og på dørstokken til [[det indiske subkontinentet]]. Ai-Khanoum var et av brennpunktene for [[hellenismen]] i øst for nær to århundrer inntil det ble underlagt normadiske invasjoner en gang rundt 145 f.Kr., omtrent på den tiden da den gresk-baktriske kongen [[Eucratides I]] døde.<ref>Bernard, P. (1994): «The Greek Kingdoms of Central Asia». I: ''History of civilizations of Central Asia'', Volume II. «The development of sedentary and nomadic civilizations: 700 B.C. to A.D. 250». Harmatta, János, red., 1994. Paris: UNESCO Publishing. ISBN 92-3-102846-4, s. 103.</ref>

Stedet ble [[arkeologi]]sk undersøkt ved et [[Frankrike|fransk]] lag under ledelse av Paul Bernard i tiden mellom [[1964]] og [[1978]], foruten også [[Russland|russiske]] forskere. Undersøkelsene måtte bli oppgitt under den [[den afghansk-sovjetiske krig]] i tiden [[1979]]–[[1989]] og tiden etter at russerne trakk seg ut, og på den tiden ble stedet plyndret og brukt som krigsskueplass. Det er nå svært lite av det opprinnelige materialet igjen.

== Strategisk posisjon ==
[[Fil:AiKhanoumPlateSharp.jpg|thumb|Plate som avbilder [[Kybele]] trukket av løver, en [[votivgave]] og solgud. Ai-Khanoum, 2. århundre f.Kr.]]
Valget av sted for å grunnlegge en by var sannsynligvis ledet av flere faktorer. Regionen, vannet av elven Oxus, hadde gode jordbrukmuligheter. Det var rikelig på mineralressurser i landet mot [[Hindu Kush]], spesielt de berømte, såkalte «rubier» (egentlig [[spinell]]) fra [[Badakshan]], og [[gull]]. Stedet var også et knutepunkt mellom [[Baktria|det baktriske området]] og nomadeterritoriene i nord, noe som ga tilgang til handel med det kinesiske riket.

== En gresk by i Baktria ==
Tallrike gjenstander og strukturer har blitt funnet som peker på en utviklet [[hellenistisk kunst|hellenistisk kultur]] kombinert med østlige innflytelse. «Det hadde alle kjennemerker til en hellenistisk by med et gresk teater, gymnasium og en del greske hus med gårdsplass med søyler» (''Boardman''). Fremfor alt var Ai-Khanoum en meget betydningsfull gresk by på 1,5 km², karakteristisk for [[Selevkidriket]] og deretter det gresk-baktriske kongedømmet. Det synes som om byen ble ødelagt og aldri gjenoppbygd på den tiden hvor kong Eucratides I døde, en gang rundt 145 f.Kr.

Ai-Khanoum kan ha vært byen hvor Eucratides ble beleiret av [[Demetrius]], i henhold til den antikke historikeren [[Junianus Justinus]], før han maktet å unnslippe og deretter erobre [[India]].

== Handel med Middelhavet ==
[[Fil:AiKhanoumSunDial.jpg|thumb|Akvatorial [[solur]] tilpasset breddegraden til [[Ujjain]], Ai-Khanoum, 3.-2. århundre f.Kr.]]
Tilstedeværelsen av krukker med [[olivenolje]] i Ai-Khanoum indikerer at denne oljen ble importert fra [[Middelhavet]] ettersom det er den eneste mulige kilden ville ha vært [[Egeerhavet]] eller [[Syria]]. Det antyder betydningsfulle handelskontakter med Middelhavet via lange og kostbare handelsveger over land.<ref>Frohlich, side 10</ref>

== Kontakt med India ==
Ettersom den sørlige delen av [[Afghanistan]] går opp til [[Hindu Kush]] (''[[Paropamisadae]]'') synes å ha vært okkupert av [[Mauryariket]] mellom 305 f.Kr. og inntil det ble gjenerobret av Demetrius i 180 f.Kr. var Ai-Khanoum en grenseby, lokalisert kun noen få kilometer fra indiske besittelser i mer enn et århundre.

Flere indiske gjenstander har blitt funnet i de arkeologiske levningene i Ai-Khanoum, spesielt en fortellende plate gjort av skjell innlagt med ulike og materialer og farger, antatt å representere den indiske myten om [[Kuntala]].<ref>"Afghanistan, tresors retrouves", side 150</ref>

Greske mynter er også funnet som har de første kjente representasjonene av indiske [[Rig Veda|rigvediske]] guddommer: de tidlige guddominkarnasjonene av [[Vishnu]], [[Balarama-Sankarshana]] og [[Vasudeva-Krishna]].

De ulike [[solur]], blant annet en tropisk solur justert til breddegraden av [[Ujjain]] som er funnet i utgravninger antyder også at en del overføring av indisk [[astronomi]] kan ha skjedd grunnet de tallrike samspillene med Mauryariket, og senere utvidelser til [[det indo-greske kongedømmet|indo-grekere]] i India.<ref>«Les influences de l'astronomie grecques sur l'astronomie indienne auraient pu commencer de se manifester plus tôt qu'on ne le pensait, dès l'époque Hellénistique en fait, par l'intermédiaire des colonies grecques des Gréco-Bactriens et Indo-Grecs» (fransk) ''Afghanistan, les trésors retrouvés'', side 269. Oversettelse: «Påvirkningen av gresk astronomi i indisk astronomi kan ha skjedd tidligere enn tidligere tenkt, så snart som i den hellenistiske perioden via formidling fra greske kolonier av gresk-baktrianere og indo-grekere».</ref>

== Numismatisk ==
[[Fil:AiKhanoumSymbol.jpg|thumb|left|100px|Symbol funnet på en murstein i Ai-Khanoum.]]
Ai-Khanoum hadde tilsynelatende et eget bysymbol, et [[triangel]] innenfor en [[sirkel]] (med ulike varianter), og som har blitt funnet preget på murstein på de eldste bygningene i byen

Det samme symbolet ble benyttet av ulike [[Seleucus I Nicator|seleucistiske]] østlige [[mynt]]er, noe som er hentydning at de ble preget i Ai-Khanoum. Tallrike slike mynter ble tilskrevet myntverksteder i Ai-Khanoum ganske nylig og med den konklusjon at byen var et større senter for mynter enn selv [[Balkh|Baktra]].<ref>Kritt, Brian: «Seleucid coins of Bactria».</ref>

Myntene som ble funnet i Ai-Khanoum begynte med til [[Seleucus I Nicator]], men endte brått med de til Eucratides, noe som igjen er en hentydning på at byen ble erobret ved slutten av hans styre.

== Nomadiske invasjoner ==

Invaderende [[Indoeuropeerne|indoeuropeiske]] [[nomade]]r fra nord, [[Skytia|skytere]] og deretter [[Yuezhi|yuezhiere]], krysset Oxus og underla seg Baktria en gang rundt 135 f.Kr. Det synes som om byen ble helt forlatt en gang mellom 130 og 120 f.Kr. etter at yuezhiere invaderte området. Det er bevis på store branner i alle store bygninger i byen. Den gresk-baktriske kongen [[Heliocles]] flyttet sin hovedstad fra Baktra en gang rundt 125 f.Kr. og bosatte seg i [[Kabul]]dalen. Ingen mynter av Heliokles har blitt funnet i Ai-Khanoum, noe som antyder at byen ble ødelagt ved slutten av regimet til Eucratides. Grekerne fortsatte å styre i ulike deler av nordlige India under det indo-greske kongedømmet fram til år 10 e.Kr. da deres siste kongedømme ble erobret av indo-skytere. Kun noe få tiår senere forente yuezhiere seg til å danne [[Kusjanriket]] og ekspanderte inn i nordlige India selv.

Som med andre arkeologiske steder som [[Begram]] eller [[Hadda]] har Ai-Khanoum blitt plyndret i løpet av den lange fasen med i krig i Afghanistan siden kommuniststyret falt.

== Betydning ==
De arkeologiske funnene er av meget stor betydning ettersom ingen kjent levninger etter den gresk-baktriske og indo-greske sivilisasjonene har blitt avdekket i øst (bortsett fra rikelige mengder av mynter) før denne oppdagelsen, noe som har fått en del forskere til å snakke om «baktrisk illusjon».

Denne oppdagelsen har gitt nytt perspektiv på gresk kulturs innflytelse i øst og bestyrket grekernes påvirkningen av utviklingen av gresk-buddistisk kunst.

En bortimot legemsstor grønn [[fallos]] av glass med en liten [[ugle]] på baksiden og andre skatter er etter sigende blitt avdekket i Ai-Khanoum, muligens sammen med en stein med en inskripsjon, men har ikke blitt gjenfunnet. Mange kulturgjenstander har blitt ført tilbake til Afghanistan og Kabul Museum etter flere år i [[Sveits]] av Paul Bucherer-Dietschi, direktør av det sveitsisk-afghanske institutt.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/6452787.stm Kilde, BBC News], [http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/6462433.stm En annen artikkel om det samme]. Tysk nyhetsartikkel med foto [http://www.spiegel.de/kultur/gesellschaft/0,1518,472307,00.html  her] (automatisk oversettelse [http://translate.google.com/translate?u=http%3A%2F%2Fwww.spiegel.de%2Fkultur%2Fgesellschaft%2F0%2C1518%2C472307%2C00.html&langpair=de%7Cen&hl=ja&ie=UTF-8&oe=UTF-8&prev=%2Flanguage_tools her]).</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Tarn, W. W. (1984): ''The Greeks in Bactria and India''. Chicago: Ares. ISBN 0-89005-524-6.
*Bopearachchi, Osmund (2003): ''De l'Indus à l'Oxus, Archéologie de l'Asie Centrale'' (på fransk). Lattes: Association imago-musée de Lattes. ISBN 2-9516679-2-2.
* Frohlich, Pierre (2004): ''Les Grecs en Orient. L'heritage d'Alexandre. La Documentation photographique, n.8040'' (på fransk). Paris: La Documentation Francaise.
*''Afghanistan: Hidden Treasures from the National Museum, Kabul'' (2008). Red., Friedrik Hiebert & Pierre Cambon. ''National Geographic'', Washington, D.C. ISBN 978-1-4262-0374-9.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20150219020734/http://www.utexas.edu/courses/citylife/ai_khanoum.html Ai Khanoum archaeological site photographs]
* [https://web.archive.org/web/20040626154709/http://www.flonnet.com/fl1906/19060660.htm Ai-Khanoum and vandalization during the Afghan war]
* [https://web.archive.org/web/20140204191249/http://faculty.maxwell.syr.edu/gaddis/hst210/oct21/default.htm The Hellenistic Age]
* [http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/6462433.stm Afghan Treasures]
* [http://www2.cnrs.fr/presse/journal/1762.htm 3-D reconstitution of Ai Khanoum]
* [http://www.livius.org/aj-al/alexandria/alexandria_oxus.html Livius.org: Alexandria on Oxus]

{{Portal|Arkeologi|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Afghanistan]]
[[Kategori:Oldtidsbyer]]
[[Kategori:Afghanistans historie]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 200-tallet f.Kr.]]