Redigerer Agnat

'''Agnater''' betegner de personene man nedstammer fra i mannslinje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/dcb0f4023447a1e9d594ad72e144e9a1?page=195&searchText=Kognat|tittel=Våre røtter : håndbok i slektsgransking|besøksdato=2024-12-04|forfattere=Nils Johan Stoa, Per-Øivind Sandberg|dato=2001|verk=www.nb.no}}</ref>

Et annet begrep for dette, opprinnelig fra [[adel]]sgenealogien, er '''sverdsiden'''. Det motsatte av agnater er [[Kognat (genealogi)|kognater]], der linjen går gjennom ett eller flere kvinneledd. [[Slekt]] (i snever forstand) har i størstedelen av verden tradisjonelt vært regnet etter mannslinjen, og slektsnavn og [[stand]] har tradisjonelt fulgt mannslinjen. Et typisk eksempel er at adelskap så godt som alltid utelukkende følger mannslinjen. De fleste [[monark]]ier hadde tidligere agnatisk tronfølge; [[Norge]] hadde det frem til [[1990]]. Også [[odelsloven]] i Norge bygget frem til [[1970-tallet]] på agnatisk suksesjon.

Gjennom nyere tids navne[[lovgivning]] i skandinaviske og mange andre land, kan et [[slektsnavn]] føres videre gjennom kvinneledd. I Norge bruker navneloven av denne grunn ikke lenger begrepet slektsnavn, men begrepet [[etternavn]].

I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente [[arverett|arv]]et en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes. 

I Norge er en del kjente slektsnavn som nå brukes i mannslinjer, arvet fra formødre, gjennom kvinnelinjer, til dels gjennom flere [[generasjon]]er kvinner. Eksempler er [[Munthe]], [[Skanke]] (med flere skrivemåter), [[Thrane]] og [[Vogt]].
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Slektsforskning]]