Redigerer Agnar Barth

{{infoboks biografi}}
'''Agnar Johannes Barth''' (1871–1948) var en [[Norge|norsk]] [[forstmann]] som var [[professor]] i skogskjøtsel ved [[Norges landbrukshøyskole]]. Han var høyskolens rektor 1928–1933.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Rabben, Elin Grubba | utgivelsesår = 2000 | tittel = Etterkommere av Jon Olsson Viggja (1756–1829) og Berit Rasmusdatter (1759–1819) | forlag = Slekters gang | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030205012 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.med.uio.no/imb/english/people/aca/wbeide/index.html|tittel=Wenche Barth Eide – Institute of Basic Medical Sciences|besøksdato=2021-10-31|språk=en|verk=www.med.uio.no}}</ref><ref name="NBL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Agnar Barth|url=https://nbl.snl.no/Agnar_Barth|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2023-10-16|språk=no|fornavn=Lars|etternavn=Strand}}</ref> Stortinget etablerte [[Landsskogtakseringen]] på bakgrunn av Barths arbeid. 

== Bakgrunn ==
[[File:FamilieBarth1880.png|thumb|left|upright=0.8|Familien i 1880. Foran f.v.: [[Carl G. Barth]], Inger Lange, Agnar Barth, Adelaide (født Lange), [[J.B. Barth]]. Bak: Jakob, Wilhelm, Adelaide, Inger og Elisabeth Barth.]]
Agnar Johannes Barth ble født 26. august 1871 på Lillehammer.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1915 | tittel = Studentene fra 1890 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018011848502 | side = }}</ref> Foreldrene var [[Jacob Bøckmann Barth]] (forstmester) og Adelaide Magdalene Lange.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Skinnemoen, Knut | utgivelsesår = 1979 | tittel = Forstmester J.B. Barth | isbn = 8271040499 | utgivelsessted = Elverum| forlag = Norsk skogbruksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904128 | side = }}</ref> Agnar Barth var gift med Margit Lysgaard (1875–1964),<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000021478603|tittel=Jakob Bøckman – Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld, Kongsberg sokn 1896–1905 (0604Q) – Digitalarkivet|besøksdato=2023-10-16|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> deres sønn Jacob Bøckmann Barth (1898–1974) var far til [[Wenche Barth Eide]] og [[Else Margarete Barth]].<ref name=":0" /> Hans bror [[Carl G. Barth]] utvandret til USA og ble en fremstående ingeniør der.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501046|tittel=Horten ingeniørhøgskole – Horten tekniske skole|forfatter=Baggethun, Rolf|forlag=Ingeniørhøgskolen|side=|utgivelsesår=1980}}</ref>

Agnar Barth var gikk [[Krigsskolen]] og studerte 1891–1893 forstvitenskap ved det konglige skogsinstitut i [[Stockholm]] og var lærer i skogbruksfag ved skogskolen på Kongsberg.<ref name=":2" />

== Virke ==
Barth ble i 1899 ansatt ved Landbrukshøyskolen som lærer i skogtaksering, skogpleie og jaktlære. Landbrukshøyskolen på Ås ble opprettet i 1897 og Barth var blant de første lærerne i skogfag. I årene 1902–1918 var han rektor ved [[Statens Skogskole Steinkjer]]. Han ble professor på NLH i 1921 og gikk av 1941.<ref name=100års>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = 100 års høyere utdanning i skogfag | isbn = 8271698257 | utgivelsessted =  | forlag = Norsk institutt for skogforskning, NISK ; Norges landbrukshøgskole, Institutt for skogfag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022000044 | side = }}</ref><ref name=":3" /> 

Han var medlem av Kommisjonen for økonomisk oppmåling av 1919, under ledelse av oberst [[Nils Johannes Sejersted]] (direktør for [[Norges Geografiske Oppmåling|NGO]]).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080500087|tittel=økonomiske kartleggingens historie i Norge fram til 1986|forfatter=Paule, Torbjørn|forlag=Statens kartverk|isbn=8290408404|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Han fikk stipend til stuidereise i Tyskland, Sveits og Danmark i 1906; i 1912 en reise på Vestlandet og Nordland for undersøke mulighetene for skogdyrking i kyststrøkene; i 1913–1914 studiereise i Sverige, Danmark, Østerrike, Tyskland og Sveits. For undersøkelse av grantørken ble han tildelt Norges Vels sølvmedalje. Medvirket med artikler til ''Norsk Konversationsleksikon''.<ref name=":2" />

Barth forvaltet Stange prestegårdsskog i 16 år. Han var særlig opptatt av å få frem skogen og skogbrukets betydning i myndighetenes og offentlighetens bevissthet. Han var var varaordfører for skogselskapet fra 1935.<ref name="skogselskapet50" /> Faren J.B. Barth mente på 1850-tallet at det pågikk rovdrift på skogen særlig skog som lå lett tilgjengelig for [[fløting]].<ref name=100års/> 

I 1916 ga Barth i ''Tidsskrift for skogbruk'' sterkt uttrykk for bekymring for tilstanden i norske skoger blant annet ved at hogsten ikke var bærekraftig (artikkelen «De norske skoger med stormskritt mot undergangen» var på 30 sider). Han mente at avvirkningen var langt større enn tilveksten og Barth var særlig skeptisk til det han mente var planløst høstingsskogbruket. Han ba politikerne om å utarbeide en god skoglov. Agnar Barth var til forskjell fra sin far J.B. Barth motstander av snauhogst. Barths artikkel i 1916 utløste stor debatt. På bakgrunn av Barths bekymring satte Stortinget i gang nasjonal skogtaksering (Landsskogtakseringen) som var den første i verden, på 1920-tallet ble tilsvarende satt i gang i Sverige, Finland og USA.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øyen, Kristen | utgivelsesår = 2006 | tittel = Kartlegginga av Noregs grøne gull | isbn = 8274643658 | forlag = Norsk institutt for jord- og skogkartlegging | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110248014 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nibio.no/nyheter/har-malt-skog-i-100-ar--na-skal-det-feires|tittel=Har målt skog i 100 år – nå skal det feires!|besøksdato=2023-10-17|fornavn=Publisert: 03 09 2018 Av: Lars Sandved|etternavn=Dalen|språk=no|verk=[[Nibio]]}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Lund, Bjørn | utgivelsesår = 1997 | tittel = Skogstut og bonde | isbn = 8299425808 | forlag = [B. Lund] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102708004 | side = }}</ref> [[Landsskogtakseringen]] ble senere en avdeling under [[Norsk institutt for bioøkonomi|Nibio]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Landsskogtakseringen|url=https://snl.no/Landsskogtakseringen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-09-03|besøksdato=2023-10-17|språk=no|fornavn=Stein Michael|etternavn=Tomter}}</ref>

Barth ble æresmedlem av [[Det norske skogselskap]] i 1942.<ref name="skogselskapet50">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Det Norske skogselskap gjennom 50 år | utgivelsessted = | forlag = Selskapet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042400022 | side = 192}}</ref> Han var ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden|St. Olavs orden]] i 1932 for sin innsats for norsk [[skogbruk]].<ref name="NBL" /><ref name="skogselskapet50" /> Faren Jacob Barth hadde en samling gamle våpen og annet jaktutstyr som Agnar Barth donerte til [[Maihaugen|De Sandvigske Samlinger]].<ref name=":1" />

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
*[https://digitaltmuseum.no/021017753595/portrett-av-den-unge-forstkandidaten-agnar-johannes-barth-1871-1948-han Portrett av forstkandidat Barth], [[Anno Norsk skogmuseum]] 
{{gode nye}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Rektorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Professorer ved Norges landbrukshøgskole]]
[[Kategori:Forstmenn]]