Redigerer Agdistis

{{Infoboks gud
|navn= Agdistis
|bilde=Museum of Anatolian Civilizations065.jpg
|bildetekst='''Agdistis/Kybele-statue''' avdekket i et post-hettittisk lag fra midten av 500-tallet f.Kr. ved [[Hattusa]].
|trossystem=[[Gresk mytologi]]<br/>[[Romersk mytologi]]<br/>[[Frygisk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]], [[Frygia]], [[Roma]]
|originaltnavn= Ἄγδιστις
|foreldre= [[Zevs]] og [[Gaia]]
|søsken=
|make=[[Attis]]
|barn= [[Attis]]
|aspekt= Ulovlig begjær, tvekjønnhet, [[dionysisk]] galskap
|bosted=
|symboler=
|tekster= Pausanias
|andremytologier= 
}}
'''Agdistis''' ([[gresk]]: Ἄγδιστις) var en gudinne innenfor [[gresk mytologi|gresk]], [[romersk mytologi|romersk]] og [[Anatolia|anatolisk]] [[mytologi]] som hadde både [[Tvekjønnet|mannlige og kvinnelige kjønnsorganer]], og var knyttet til den opprinnelige [[Frygia|frygiske]] dyrkelsen av [[Kybele|Attis og Kybele]].<ref name="DGRBM">Schmitz, Leonhard (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0076.html «Agdistis»] i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' '''1'''. Boston. s. 67</ref> Hennes [[androgyni]] ble sett på som [[symbol]]sk for en vill, ustyrlig og ukontrollerbar natur. Det var dette trekket som var truende for gudene og som til sist førte til hennes ødeleggelse.<ref name="brill">Lancellotti, Maria Grazia (2002): [http://books.google.com/?id=oE8vW4BX9kwC ''Attis, Between Myth and History: King, Priest, and God'']. Amsterdam: Brill Publishers. ISBN 90-04-12851-4. s. 20, 92.</ref>

== Mytologi ==
I henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] hadde [[Zevs]] ved en anledning uforvarende avlet med Jorden et overmenneskelig vesen som på samme tid var både kvinne og mann, og som ble kalt for Agdistis. I andre versjoner var det et fjell som ble kalt for Agdo og hvor Den store mor sov. Zevs gjorde Den store mor (Gaia) gravid, og hun fødte Agdistis.<ref name="dad">Turner, Patricia (red.): "Agdistis". Dictionary of Ancient Deities 1. Oxford: Oxford University Press. s. 24</ref>

Gudene var redde for den flerkjønnete Agdistis. En guddom (i en del versjoner var det [[Liber]], i andre [[Dionysos]]) la et sovemiddel i Agdistiss brønn. Etter å ha drukket fra brønnen havnet Agdistis i søvn. [[Dionysos]] knyttet et sterkt tau til Agdistis' fot og derfra til hans mannlige kjønnsorganer (αἰδοῖα). Da Agdistis våknet og reiste seg opp, rev han/hun av sin [[penis]] og [[Kastrasjon|kastrerte]] seg selv.<ref name="dad"/> Blodet fra hans avrevne genitalier befruktet jorden, og fra dette stedet vokste det opp et [[mandel]]tre. En gang da [[Nana (mytologi)|Nana]], datter av (den frygiske) elveguden [[Sangarios (mytologi)|Sangarios]], samlet frukter fra dette treet, la hun en del mandler (eller i henhold til andre versjoner et granateple) i sitt fang;<ref name="dad"/> men hennes mandler forsvant og hun ble gravid med [[Attis]].<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'' vii. 17. § 5</ref>  I en del versjoner ble Attis født direkte fra mandelen.<ref name="dad"/>

Attis var særdeles vakker og da han vokste opp ble Agdistis forelsket i ham. Hans slektninger hadde imidlertid utsett ham til ektefelle for datteren til kongen i [[Pessinos]], og han dro av sted i samsvar med det. I en del versjoner hadde kongen trolovet Attis til sin datter for å straffe denne for hans uverdige forhold til sin mor/far.<ref name="brill"/>  I det øyeblikk da bryllupssangen hadde begynt, dukket Agdistis opp, og alle bryllupsgjestene ble øyeblikkelig sinnssyke, noe som førte til at både Attis og kongen kastrerte seg selv, og bruden skar av seg brystene. Agdistis angret deretter sin handling og fikk da et løfte fra Zevs om at Attis' legeme ikke eldes, oppløses eller forsvinner. Det er den mest populære redegjørelse fra en ellers merkelig og mystisk affære, som antagelig er en del av et symbolsk dyrkelse av naturens kreative krefter. En høyde ved navn Agdistis i Frygia er nevnt av Pausanias, og her skal Attis etter sigende være begravd.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'' i. 4. § 5</ref>

En fortelling som er noe annerledes er gitt av [[Arnobius]], og hvor Attis er elsket av både Agdistis og [[Kybele]].<ref name="brill"/><ref>Arnobius: ''Adversus Gentes'' ix. 5. § 4</ref>

== Agdistis' kult ==
I henhold til [[Hesykhios fra Alexandria|Hesykhios]]<ref>[[Hesykhios fra Alexandria|Hesykhios]], ''s.v.''</ref>  og [[Strabon]],<ref>[[Strabon]], xii. p. 567; comp. x. p. 469</ref> er Agdistis det samme som [[Kybele]], som ble dyrket ved [[Pessinos]] under dette navnet. I mange inskripsjoner fra oldtiden er Agdistis helt klart adskilt fra Kybele, men i mange andre er listet opp som kun en [[epitet]] til Kybele.<ref name="soter">Gasparro, Giulia Sfameni (1985): [http://books.google.com/?id=K_EUAAAAIAAJ ''Soteriology and Mystic Aspects in the Cult of Cybele and Attis'']. Amsterdam: Brill Publishers. ISBN 90-04-07283-7. s. 34.</ref> Selv om hun var hovedsakelig en gudinne i Anatolia, dekket Agdistis' kult en god del av dette ormådet. Ved 250 f.Kr. hadde den spredt seg til [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og senere til [[Attika]] i [[Antikkens Hellas|Hellas]]: den kunne bli funnet i [[Pireus]], Athens havneby, så tidlig som 300- eller 200-tallet f.Kr., og er dokumentert på det arkeologiske området Ramnous i Attika rundt 80 f.Kr. og hvor det var en helligdom for henne.<ref name="soter"/> Kulten er også dokumentert på [[Lesbos]] og [[Pantikapaion]] på [[Krim]]halvøya noe senere. Inskripsjoner som æret henne har blitt avdekket ved [[Mithymna]] og [[Paros]]. På 100-tallet f.Kr. krevde hennes helligdom i [[Alaşehir|Filidelfia]] i innlandet av Anatolia en streng moralkodeks for oppførsel. Ved dette stedet og andre er funnet med ''[[theoi soteres]]''<ref name="OCD">Walton, Francis Redding (1996): «Agdistis» i: Hornblower, Simon: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''. Oxford: Oxford University Press</ref>, «de guddommelig frelsere», hvilket var den egyptiske statskulten for [[Ptolemaios I Soter]] og [[Berenike I av Egypt|Berenike]].<ref>[http://www.cristoraul.com/ENGLISH/readinghall/UniversalHistory/OLD_GREECE/House_of_Ptolemy/4/7-State-Worship-of-the-King-and-Queen.html ''The House of Ptolemy'': The State Worship of the King and Queen] {{Wayback|url=http://www.cristoraul.com/ENGLISH/readinghall/UniversalHistory/OLD_GREECE/House_of_Ptolemy/4/7-State-Worship-of-the-King-and-Queen.html |date=20131029184109 }}</ref> Inskripsjoner avdekket ved [[Sardis]] i det indre av Anatolia fra 300-tallet f.Kr. indikerer at prestene til Zevs ikke hadde tillatelse til å delta i [[Mysteriereligion|mysteriekulten]] til Agdistis.<ref>Turcan, Robert; Antonia Nevill (1996): [http://books.google.com/?id=Q6sSsAR0ZO8C ''The Cults of the Roman Empire'']. Oxford: Blackwell Publishing. ISBN 0-631-20047-9. s. 31–34.</ref>

Forskere har teoretisert om Agdistis er en del av en sammenhengende enhet av androgyne anatoliske guddommer, inkludert en oldtidsfrygisk guddom som antagelig het «Andistis» og en kalt for «Adamma», noe som strakte seg helt tilbake til oldtidskongeriket [[Kizzuwatna]] på [[2. årtusen f.Kr.|1000-tallet f.Kr.]] Det er også en del [[epigraf]]isk bevis som antyder at Agdistis kan ha blitt betraktet som legegudinne for menneskehetens beste.<ref name="brill"/>

== Se også ==
* [[Afroditos]], Afrodites androgyne vesen
* [[Galloi]], Kybeles kastrerte [[evnukk]]prester
* [[Hermafroditos]], det [[tvekjønnet|tvekjønnede]] avkommet til [[Hermes]] og [[Afrodite]]
* [[Hettittisk mytologi]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theoi.com/Phrygios/Agdistis.html Agdistis: Phrygian hermaphrodite goddess], Theoi Project
* [http://www.mythindex.com/greek-mythology/A/Agdistis.html Agdistis] {{Wayback|url=http://www.mythindex.com/greek-mythology/A/Agdistis.html |date=20160311202705 }}, Greek Mythology Index
* [https://web.archive.org/web/20120403191310/http://www.mlahanas.de/Greeks/Mythology/Agdistis.html Agdistis - Hellenica], informasjon om Hellas og Kypros
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Romerske gudinner]]
[[Kategori:Frygisk mytologi]]
[[Kategori:Ikke-binære]]