Redigerer Agamemnon

{{Infoboks gud
|navn= Agamemnon
|bilde= MaskeAgamemnon.JPG
|bildetekst= [[Agamemnons maske]], oppdaget av [[Heinrich Schliemann]] i [[1876]] i [[Mykene]]
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἀγαμέμνων
|foreldre= Aerope (mor) og [[Atrevs]] (far)
|søsken= [[Menelaos]]
|make= [[Klytaimnestra]]
|barn= [[Orestes (mytologi)|Orestes]], [[Ifigeneia]], [[Elektra]] og [[Khrysothemis]]
|aspekt= 
|bosted= [[Mykene]]
|symboler= 
|tekster= [[Homer]],<br />[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]],<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]
|andremytologier= 
}}
'''Agamemnon''' ([[gresk]]: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra [[gresk mytologi]]. Han er sønn av [[Atrevs]] av [[Mykene]] og dronning [[Aerope]] og bror til [[Menelaos]], ektefelle av [[Klytaimnestra]] og far til [[Ifigeneia]], [[Elektra]], [[Orestes (mytologi)|Orestes]], og [[Khrysothemis]].<ref>Homer: Iliaden 9:145.</ref> De mytiske legendene har gjort Agamemnon til konge av Mykene eller [[Argos]], men med forskjellige navn for det samme området. Da Helena, hustru av broren Menelaos - kongen av Sparta, ble bortført av [[Paris (mytologi)|Paris]] fra Troja, er det Agamemnon som kommanderer den forente greske hæren i den påfølgende [[Trojakrigen]].

Da Agamemnon til sist kom tilbake fra krigen ved Troja ble han myrdet av [[Aigisthos]], elskeren til hans hustru Klytaimnestra.<ref>Homer: Odysseen, 11.409–411</ref> I de eldste versjoner av fortellingen, «scenen for mordet, når det er spesifisert, er som regel huset til Aigisthos, som ikke har flyttet inn i Agamemnons palass, og det involver et bakholdsangrep og dessuten drap på Agamemnons tilhengere.»<ref>Aiskhylos (1986): Choephori; innledning av A. F. Garvie, Oxford U. P., s. x</ref> I en del senere versjoner er det Klytaimnestra selv som begår mordene, eller de utfører dem sammen.

== Historisk prototype ==
[[Fil:Detail Taleides Painter Louvre F340.jpg|thumb|left|Agamemnons svartfigurprofil, utsnitt, [[Louvre]].]]
[[Hettittene|Hettittiske kilder]] nevner en ''Akagamunaš'', hersker av ''Ahhiyawa'' (landet til [[akajere]]) på 1300-tallet f.Kr.<ref>Steiner, Gerd (September-desember 2007): [https://secure.peeters-leuven.be/POJ/downloadpdf.php?ticket_id=47d8d1970ea7b The Case of Wiluša and Ahhiyawa] {{Wayback|url=https://secure.peeters-leuven.be/POJ/downloadpdf.php?ticket_id=47d8d1970ea7b |date=20130927085751 }} (PDF). Bibliotheca Orientalis; LXIV No. 5-6, 2007</ref><ref>Ebeling, Erich; Meissner, Bruno; Edzard, Dietz Otto (1993): [http://books.google.com/books?id=aVkj3ZedbocC&pg=PA57&lpg=PA61&dq=Akagamunas#PPA57,M1 Reallexikon der Assyriologie und Vorderasiatischen Archäologie: A – Bepaste]. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-004451-X. s. 57</ref> Dette er en mulig prototype for mytologiens Agamemnon.

== Tidlig liv ==
[[Atrevs]], far til Agamemnon, myrdet barna til sin tvillingbror Thyestes og serverte dem som mat til broren som straff for at denne hadde bedrevet utukt og utroskap med hans hustru Aerope. Thyestes ble far til [[Aigisthos]] med sin egen datter Pelopia, og denne sønnen sverget grusom hevn på Atrevs’ barn. Aigisthos klarte å få drept Atrevs og fikk gjeninnsatt sin far på tronen. Aigisthos tok deretter tronen i Mykene i besittelse og styrte sammen med Thyestes. I denne tiden tok Agamemnon og hans bror Menelaos tilflukt hos [[Tyndareos]], konge av Sparta. Der giftet de seg begge med Tyndareos’ døtre, [[Klytaimnestra]] og [[Helena]]. Agamemnon fikk fire barn med Klytaimnestra; en sønn ved navn Orestes, og tre døtre: [[Ifigeneia]], [[Elektra]] og [[Khrysothemis]]. Menelaos etterfulgte Tyndareos som konge i Sparta mens Agamemnon, ved hjelp av sin bror, fordrev Aigisthos og Thyestes for å gjenvinne deres fars kongerike. Agamemnon utvidet deretter sitt rike ved erobring og ble den mektigste fyrsten på det greske fastlandet.<ref name="Chisholm">Chisholm (1911): «Agamemnon»</ref>

Agamemnons familiehistorie har blitt formørket av [[voldtekt]], [[mord]], [[incest]] og [[forræderi]], konsekvenser av fryktelige forbrytelser begått av hans stamfar [[Tantalos]], og som en forbannelse lagt på [[Pelops]], sønn av Tantalos, av [[Myrtilos]], som han hadde myrdet. Av den grunn var de påfølgende generasjonene slekten til [[Atrevs]] tynget av ulykke fram til Orestes endret slektens gang i en domstol drevet i fellesskap av mennesker og guder.

== Trojakrigen ==
* ''Se hovedartikkel, [[Den trojanske krig]]''
[[Fil:Relief Samothrace Louvre Ma697.jpg|thumb|left|Fra venstre mot høyre: Agamemnon, Talthybios og Epeios, identifisert av joniske inskripsjoner. Fragment fra marmorrelieff, ca 560 f.Kr., kanskje fra tronen til en kultstatue. Det kan representere Agamemnons innvielse til mysteriene på øya [[Samothraki]].]]
[[Fil:Chryses Agamemnon Louvre K1.jpg|thumb|Kryses forsøker å betale løsepenger for sin datter Kryseis fra Agamemnon, [[kratér]] med rødfigurtegning, ca. 360 BC–350 f.Kr.]]
[[Fil:Aegisthus.jpg|thumb|[[Orestes]] dreper [[Aigisthos]]]]
Agamemnon samlet de greske styrkene for å seile til [[Troja]]. Mens Agamemnon forberedte seg til å reise fra [[Aulis]] som var en havn i [[Boeotia]], fikk Agamemnons hær vreden til gudinnen [[Artemis]] over seg. Der er flere grunner ifølge mytene for denne vreden: I [[Aiskhylos]]' skuespill ''[[Agamemnon (skuespill)|Agamemnon]]'' er Artemis sint for de unge mennene som vil dø i Troja, mens i [[Sofokles]]' ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' har Agamemnon drept et dyr som er hellig for Artemis og skryter etterpå av at han er Artemis'likeverdige i jakt.

Agamemnon samlet motvillige greske styrker for å seile til Troja. Under forberedelsene for å seile ut fra [[Aulis]], som var en havn på Boiotia, ble hæren utsatt for vreden til gudinnen [[Artemis]]. Det er flere grunner gjennom hele myten for en slik vrede: i [[Aiskhylos]]’ drama ''[[Orestien|Agamemnon]]'' er Artemis rasende for at unge menn vil dø ved Troja; i [[Sofokles]]’ drama ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' har Agamemnon drept et dyr som var hellig for Artemis, og derpå skryt av at han var Artemis’ like i jakt. Ulykker, inkludert en [[pest]] og mangel på vind, forhindret at hæren kunne seile ut fra havnen. Til sist uttalte profeten [[Kalkhas]] at gudinnens vrede kunne bare bli formidlet ved å ofre Agamemnons datter [[Ifigeneia]]. Antikke dramatiseringer forteller ulikt i hvilken grad far eller datter aksepterte eller fortvilte overfor denne skjebnen, men til sist aksepterte Agamemnon å ofre sin egen datter. Hennes død formildet Artemis og den greske flåten kunne seile mot Troja. Flere alternativer til menneskeofring har blitt presentert i gresk mytologi. Andre kilder, som dramaet ''[[Ifigeneia i Aulis]]'' av [[Evripides]], hevder at Agamemnon var forberedt på å la sin datter dø, men at Artemis aksepterte en hjort i hennes sted, og sendte henne av sted til Tauros på [[Krim]]halvøya isteden. [[Hesiod]] hevdet at hun ble forvandlet til gudinnen [[Hekate]].

Agamemnon var grekernes øverstkommanderende under Trojakrigen. Under kampene ble det sagt at Agamemnon drepte [[Antifos]] og femten andre trojanske soldater.<ref>Hyginus: ''Fabulæ'' 114.</ref> ''[[Iliaden]]'' forteller om krangelen mellom Agamemnon og Akilles i det siste året i krigen. Agamemnon tok en attraktiv fange, prinsesse [[Briseis]], fra Akilles. Akilles som var den største krigeren på den tiden, trakk seg tilbake fra slaget i hevn, noe som nesten kostet den greske hæren seieren. Selv om han ikke var Akilles sin likeverdige i mot, var Agamemnon en klar representant for kongelig autoritet. Han samlet fyrstene i råd som øverstkommanderende og ledet hæren i kamp. Han deltok selv i felten og utøvde mange heroiske dåder før han ble såret og tvunget til å trekke seg tilbake til sitt telt. Hans største feil var hans ''[[hybris]]'', hovmod og en overdreven tro på sin egen posisjon førte til at han fornærmet [[Kryses]] og Akilles og bidro med det stor katastrofe over grekerne.

Etter at Troja var erobret ble [[Kassandra]] tildelt Agamemnon som krigsbytte. Hun var datter av kong [[Priamos]] av Troja. Hun hadde gaven av å kunne se inn i framtiden og forbannelsen av at ingen trodde henne.<ref name="Chisholm" />

== Hjemkomsten til Hellas ==
[[Fil:The Return Of Agamemnon - Project Gutenberg eText 14994.png|thumbnail|right|300px|Hjemkomsten til Agamemnon]]
[[Fil:The Murder Of Agamemnon - Project Gutenberg eText 14994.png|thumbnail|right|300px|Mordet på Agamemnon]]
Etter en urolig sjøreise gikk Agamemnon og Kassandra i land i enten Argolida, eller ble blåst ut av kurs og nådde [[Aigisthos]]’ land. Klytaimnestra, Agamemnons hustru, hadde tatt Aigisthos som elsker. Da Agamemnon kom hjem ble han drept, enten av Aigisthos (i den eldste versjonen av fortellingen)<ref>Homer: Odysseen 3:266</ref> eller av Klytaimnestra. I henhold til den redegjørelsen som ble gitt av Pindaros og tragedieforfatterne, ble Agamemnon drept i badet av hans hustru alene, et laken eller et nett ble først kastet over ham for å hindre motstand.<ref>Aiskhylos: ''Agamemnon'', 1389</ref> Klytaimnestra drepte også Kassandra. Motivene for hennes handlinger er oppgitt å være hennes sjalusi over Kassandra og hennes vrede over at datteren [[Ifigeneia]] ble ofret og at Agamemnon gikk til krig på grunn av [[Helena]] av Troja.<ref name="Chisholm" /> Etter at Agamemnon var død styrte Aigisthos og Klytaimnestra kongeriket i fellesskap  for en tid. Aigisthos hevdet sin rett til hevn for at Agamemnons far [[Atrevs]] hadde drept, stekt og servert Thyestes’ barn, og hvor Thyestes forbannet den andre, således forklare Aigisthos’ handlinger som rettferdiggjort ved sin fars forbannelse. Agamemnons sønn Orestes hevnet siden mordet på sin far ved hjelp eller oppmuntring av sin søster Elektra, og fikk drept Aigisthos og sin mor Klytaimnestra, således tilskyndet å vekke vreden til hevngudinnene, [[Erinyere|erinyerne]], bevingede guddommer som forfulgte ugudelige forbrytelse og drev de ansvarlige for ugjerningene til vanvidd.

== Andre fortellinger ==
Athenaios kom med en fortelling om hvordan Agamemnon sørget over tapet av sin unge venn Argynnos da han druknet i elven [[Kifisos]] i [[Boiotia]].<ref>Lewis, Charlton T.; Short, Charles: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3DArgynnus «Argynnus»] i: ''A Latin Dictionary''. Perseus Project.</ref> Han gravla ham, æret ham med en gravhaug og en helligdom til [[Afrodite|Afrodite Argynnis]].<ref>The Deipnosophists of Athenaeus of Naucratis, Book XIII Concerning Women, 80D, s. 603</ref> Denne episoden er også nevnt hos [[Klemens av Alexandria]],<ref>Klemens av Alexandria: Protrepticus II.38.2</ref> hos [[Stefan fra Bysants]],<ref>Stefan fra Bysants, Kopai og Argunnos</ref> og hos Propertius,<ref>Propertius, III</ref> med mindre variasjoner.<ref>Butler, Harold Edgeworth & Barber, Eric Arthur, red. (1933): The Elegies of Propertius. Oxford: Clarendon Press; s. 277</ref>

Agamemnons skjebne har vært grunnlag for tallrike tragedier, både i antikken og senere, den mest kjente er trilogien ''Oresteia'' av [[Aiskhylos]]. ''Oresteia'' ble første gang framført i [[Athen]] i 458 f.Kr. under festivalen [[Dionysia]] hvor forfatteren vant førsteprisen. I [[legende]]ne på [[Peloponnes]] ble Agamemnon Ansett som den høyeste form for mektig monark, og i [[Sparta]] ble han dyrket under tittelen ''Zevs Agamemnon''. Hans antatte grav ble pekt ut i [[Ruiner|ruinene]] i [[Mykene]] og ved [[Amykles]]. En annen redegjørelse har gjort ham til sønn av [[Pleisthenes]] (sønn eller far av [[Atrevs]]) som det ble sagt hadde vært Aeropes første ektemann.

I kunsten er det betydelig likhet mellom representasjoner av Zevs, konge over gudene, og Agamemnon, konge av menneskene. Han er generelt framstilt med et [[septer]] og en [[diadem]], de konvensjonelle attributtene til en konge. Hans hest, en hoppe, hadde navnet Aetha. Hun var også den ene av to hester som ble ridd av [[Menelaos]] ved gravlekene til Akilles’ døde våpenbror [[Patroklos]].<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', 5.8.3</ref><ref>Plutark: Amores, 21</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder
* [[Homer]]: ''[[Iliaden]]''
* [[Homer]]: ''[[Odysseen]]'' I, 28-31; XI, 385-464
* [[Aiskhylos]]: ''[[Agamemnon (skuespill)|Agamemnon]]
* Aiskhylos: ''Sonofferet''
* [[Sofokles]]: ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]''
* [[Evripides]]: ''[[Elektra (Evripides)|Elektra]]''
* [[Apollodoros]]: ''Epitome'', II, 15-III, 22; VI, 23.
* [[Seneca den eldre]]: ''Agamemnon''

;Sekundære kilder
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Agamemnon «Agamemnon»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.
* Wernicke, Konrad (1893): [https://de.wikisource.org/wiki/RE:Agamemnon «Agamemnon»] i: ''Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft'' (RE). Bind I,1, Stuttgart, s. 721–729.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.maicar.com/GML/Agamemnon.html «Agamemnon»], ''Greek Mythology Link''
* [http://www.mythindex.com/greek-mythology/A/Agamemnon.html «Agamemnon»], , ''Greek Myth Index''

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytiske konger av Mykene]]
[[Kategori:Greske sagnhelter]]
[[Kategori:Den trojanske krig]]
[[Kategori:Iliaden]]