Redigerer Afrodite

[[Fil:Bouguereau venus detail.jpg|thumb|right|200px|Afrodite stiger fram fra havets skum, slik 1800-talls maleren [[William-Adolphe Bouguereau]] forestilte seg det i sitt bilde ''[[Venus (gudinne)|Venus]]' fødsel'' fra 1879.]]
'''Afrodite''' (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i [[gresk mytologi]]. Hos [[Homer]] er hun datter av [[Zevs]] og gudinnen [[Dione]]. Ifølge [[Hesiod]] var hun født av havets skum, slik hennes navn antyder, da [[Uranus]]' [[penis]] falt i havet etter at han ble kastrert av sin sønn [[Kronos]]. 

Afrodite var gift med smedenes gud [[Hefaistos]]. Hun bedro ham med krigsguden [[Ares]]. Hennes ektemann tok de elskende på fersk gjerning i hennes seng. Han fanget de to med et spesiallaget nett og benyttet anledningen til å ydmyke dem overfor de andre gudene.

Afrodite og Ares har sammen barnene Deimos (Skrekk), Fobos (Frykt) og [[Eros]].

Afrodite spiller en sentral rolle i sagnene om den trojanske krigen. Det var hun som forårsaket krigen da hun lovet [[Paris (mytologi)|Paris]] den skjønne [[Helena]] mot at han gav henne gulleplet som kåret henne til den skjønneste av gudinnene framfor [[Athene]] og [[Hera]]. Senere grep hun direkte inn i krigen for å hjelpe den trojanske helten [[Aineias]], som var hennes egen sønn med en dødelig mann. Hun oppnådde bare for å bli såret av hans motstander [[Diomedes]] og måtte berges i sikkerhet. Isteden blir det [[Artemis]] som reddet Aineias.

[[romersk mytologi|Romerne]] identifiserte Afrodite med sin gudinne [[Venus (gudinne)|Venus]].

== Opprinnelse ==
Det fantes tallrike gudinner som tilsvarte den greske gudinnen Afrodite: [[Inanna]] ([[sumer]]isk motpart), [[Ishtar]] ([[Babylon]]), [[Astarte]] ([[semittisk]]), [[Turan (mytologi)|Turan]] ([[etruskisk mytologi|etruskisk]]), [[Nepthys]] ([[Egyptisk mytologi|egyptisk]]) og [[Venus (gudinne)|Venus]] ([[romersk mytologi|romersk]]). Hun har paralleller i de indoeuropeiske morgengudinnene som [[Ushas]] eller [[Aurora (mytologi)|Aurora]].

Navnet «Ἀφροδίτη» var forbundet gjennom [[folkeetymologi]] med «ἀφρός» (''afros''), «skum», og tolket som «steget fra skummet» og bygget det inn i en [[Etiologi|etiologisk myte]] som allerede var kjent på [[Hesiod]]s tid.<ref>Hesiod, ''[[Theogonien]]'', 176ff.</ref> Den har reflekser i [[messapisk]] og [[etruskisk sivilisasjon|etruskisk]] (som ''April'') som antagelig var lånt fra gresk. [[Herodot]] var klar over det [[fønikere|fønikiske]] opphavet til Afrodite<ref>Herodot, ''Historie'', I.105 og .131. Den tradisjonelle motstanden til [[hellenisering|hellenister]] i det [[19. århundre]] mot østlige kilder for gresk kultur uttrykkes bl.a. av A. Enmann, ''Kypros und der Ursprung des Aphroditekultes'' (1881). Serien av motstandsbølger til fordel for et «rent, klassisk Hellas i total isolasjon» (Burkert) diskuteres av Walter Burkert i hans introduksjon til ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'' (1992), særlig på s. 1-6.</ref>, men [[lingvistikk|lingvistiske]] forsøk på å avlede navnet ''Afrodite'' fra det semittiske ''Aštoret'' via udokumenterte [[hettitter|hettittiske]] overføringer forblir usikker. Et forslag fra Hammarström<ref>''Glotta'' '''11''', 21 5f.</ref> som ble forkastet av [[Hjalmar Frisk]], forbinder navnet med [[Prytaneis|πρύτανις]], et låneord til gresk fra det etruskiske ''(e)pruni'', «herre» eller lignende. Mallory og Adams<ref>Mallory, J.P. and D.Q. Adams. ''Encyclopedia of Indo-European Culture''. London: Fitzroy Dearborn Publishing, 1997.</ref> foreslår en [[etymologi]] fra det indoeuropeiske ''abhor'' «veldig» + ''dhei'' «å skinne».
== Tilbedelse ==
[[Epitet]]et ''Acidalia'' ble noen ganger lagt til hennes navn etter kilden hun brukte å bade i som ligger i [[Boeotia]] ([[Vergil]] I, 720). Hun ble også kalt ''Kypris'' eller ''Kytheria'' etter hennes påståtte fødselssteder i henholdsvis [[Kypros]] og [[Kythira]]. Øya Kythira var et senter for hennes kult. Hun ble forbundet med [[Hesperia]] og ble noen ganger fulgt av [[oreade]]ne, [[Nymfe (mytologi)|fjellnymfene]].

Afrodite hadde en egen festival, ''Afrodisia'', som ble feiret over hele Hellas, men særlig i [[Athen]] og [[Korint]]. I Korint ble [[samleie]] med hennes prestinner regnet som en måte å tilbe Afrodite på.

Afrodite ble forbundet med, og ofte avbildet sammen med, [[hav]]et, [[Klassiske delfiner|delfin]]er, [[due]]r, [[svane]]r, [[granateple]]r, [[eple]]r, [[myrt]], [[Roseslekta|roser]] og [[lime]], [[musling]]er og [[perle]]r.
== Afrodite Ourania og Afrodite Pandemos ==
[[Fil:Aphrodites Rock.jpg|thumb|Petra tou Romiou («Grekernes klippe»), Afrodites legendariske fødested i [[Páfos]], [[Kypros]].]]
Innen sent i det [[5. århundre f.Kr.]] kunne [[filosofi|filosofer]] ha delt Afrodite inn i to adskilte gudinner, ikke bare som individualiserte i kult. [[Afrodite Urania|''Afrodite Ourania'']] ble født av skummet etter at [[Kronos]] kastrerte [[Uranos]]. ''Afrodite Pandemos'', den vanlige Afrodite «av alle folk» var født av [[Zevs]] og [[Dione (mytologi)|Dione]]<ref>E.g. [[Platon]], ''[[Symposium (Platon)|Symposium]]'' 181a-d.</ref> Blant [[nyplatonisme|nyplatonister]] og til slutt deres [[kristendom|kristne]] fortolkere, figurerer Ourania som den himmelske Afrodite som representerte kjærligheten til legeme og sjel, mens Afrodite Pandemos er assosiert kun med fysisk kjærlighet.

Derfor er Afrodite ifølge [[Platon]]<ref>Platon, ''[[Symposium (Platon)|Symposium]]'' 180e.</ref> to gudinner, en eldre og den andre yngre. Den eldre, Ourania, er datter av Uranos. Den yngre ble kalt Pandemos og er datter av Zevs og Dione. Pandemos er den vanlige Afrodite. Talen til [[Pausanias (athener)|Pausanias]] skiller mellom to manifesteringer av Afrodite, representert av to fortellinger: Afrodite Ourania («himmelske» Afrodite) og Afrodite Pandemos («vanlige» Afrodite).
=== Rituell prostitusjon ===
Et universelt aspekt av Afrodites [[kult (religion)|kult]] og hennes forrang som [[Thomas Bulfinch]]s ''The Age of Fable; or Stories of Gods and Heroes'' (1855) forkastet<ref>«Vårt arbeid er ikke for de lærde, heller ikke for [[teologi|teologene]] eller filosofene, men for leserne av engelsk litteratur, av begge kjønn, som ønsker å forstå allusjonene som ofte blir brukt av offentlige talere, forelesere, essayskribenter og diktere, og de som skjer i høflig samtale.» Bulfinchs minneord i ''[[Boston Evening Standard]]'' som bemerket at innholdet var «renset for alt som kun vær støtende».</ref>, er praksisen av [[religiøs prostitusjon|rituell prostitusjon]] i templene og helligdommene hennes. [[Eufemisme]]n på gresk er ''hierodule'', «hellig tjener». Praksisen var en del av ritualene som skyldtes Afrodites forgjengere i Det nære østen, den sumeriske [[Inanna]] og den akkadiske [[Ishtar]]. Deres tempelprostituerte var «Ishtars kvinner», ''ishtaritum''.<ref>Miroslav Marcovich, «From Ishtar to Aphrodite» ''Journal of Aesthetic Education'' '''30'''.2, Special Issue: Distinguished Humanities Lectures II (Summer 1996) s 49.</ref> Praksisen har blitt dokumentert i Babylon, [[Syria]] og [[Palestina]], i fønikiske byer og den [[tyr]]iske kolonien [[Karthago]], og for hellenske Afrodite på Kypros, sentrene for kulten hennes, Kythira, Korint og på [[Sicilia]] (Marcovich 1996:49). Afrodite er overalt beskytteren for ''[[hetaira]]'' og prostituerte. I [[Jonia]] på kysten av [[Lilleasia]], tjente tempelslaver i [[Artemis' tempel]].

== Fødsel, stiger fra havet ==
[[Fil:Sandro Botticelli - La nascita di Venere - Google Art Project - edited.jpg|thumb|right|''[[Venus' fødsel (Botticelli)|Venus' fødsel]]'' av [[Sandro Botticelli]], 1485]]
Afrodite som «steg fra skummet» ble født av havskummet nær [[Páfos]] på Kypros etter at [[Kronos]] skar av [[testikkel|testiklene]] til Uranos og kastet dem bak seg i havet. [[Hesiod]]s ''[[Theogonien|Theogoni]]'' beskrev at genitaliene «ble båret over havet en lang tid, og hvit skum steg fra det udødelige kjøttet, med det vokste en jente» frem og ble Afrodite. Denne fullt utvokste myten om Venus (det romerske navnet for Afrodite), ''[[Venus Anadyomene]]''<ref>''Αναδυόμενη'' (''Anadyómenē''), «stiger opp».</ref> («Venus stiger fra havet») var en av de ikoniske representasjonene av Afrodite, gjort berømt i et mye beundret maleri av [[Apelles (maler)|Apelles]] som nå er gått tapt, men beskrevet av [[Plinius den eldre]]s ''[[Naturalis Historia|Naturlig historie]]''.

Dermed er Afrodite av en eldre generasjon enn Zevs. ''[[Iliaden]]'' (bok V) uttrykker en annen versjon av hennes opprinnelse hvor hun ble regnet som datter av Dione som var den opprinnelige orakelgudinnen («Dione» er «gudinnen», den feminine formen av Δíος, «Dios», [[genitiv]] av Zevs) ved [[Dodona]]. Hos [[Homer]] går Afrodite ut i krig for å beskytte sin sønn, [[Aineias]], blir såret av [[Diomedes]] og returnerer til hennes mor og synker ned på sine knær og blir trøstet. «Dione» ser ut til å tilsvare [[Rhea (mytologi)|Rhea]], en [[modergudinne]], som Homer har flyttet til [[Olympos]]. Han viser tilbake til et tenkt opprinnelig protoindoeuropeisk [[panteon]] hvor den fremste mannlige guden (Di–) var representert ved himmelen og torden og den fremste kvinnelige gudinnen (feminin form av Di–) var representert som jorden eller fruktbar jord. Afrodite selv ble noen ganger henvist til som «Dione». Da tilbedelsen av Zevs hadde absorbert orakelet ved Dodona, gjorde noen poeter ham til far av Afrodite.

Afrodites viktigste tilbedelsessenter forble på Páfos på den sørvestlige kysten av Kypros hvor lidenskapsgudinnen lenge ble tilbedt som [[Ishtar]] og [[Ashtaroth]]. Det er sagt at hun først skal ha kommet i land ved Kythira, et stoppested for handel og kultur mellom [[Kreta]] og [[Peloponnes]]. Dermed har vi kanskje antydninger om ruten til den opprinnelige kulten fra [[Levanten]] til fastlandet i [[Hellas]].

Alternativt var Afrodite datter av [[Thalassa (mytologi)|Thalassa]] (for hun var født av havet) og Zevs.

== Afrodite som voksen ==
[[Fil:VatMus Statue Woman and Boy-2.jpg|thumb|Afrodite og [[Eros]].]]
Afrodite hadde ingen barndom. I alle bilder og hver referanse er hun født som voksen, moden til å gifte seg og uendelig attraktiv. I mange av de anekdoteaktige mytene som involverer henne, karakteriseres Afrodite som forfengelig, temperamentsfull og lett å fornærme. Hun er en av de få gudene i det [[de tolv olympiske guder|greske panteonet]] som giftet seg, men hun har jevnlige sidesprang mot sin ektemann. [[Hefaistos]] er en av de mest balanserte av de hellenske guddommene. I fortellingen som er tatt med i ''[[Odysseen]]'' ser det ut til at Afrodite foretrekker [[Ares]], den ustabile krigsguden. I Homers ''Iliaden'' kaster hun seg inn i kampene for å redde sin sønn, Aineias, men slipper Ares (hun slipper ham faktisk mens hun flyr gjennom luften) da hun selv blir såret. Hun er en av de få karakterene som spilte en betydelig del i den opprinnelige grunnen til selve [[trojanerkrigen]]. Ikke bare tilbyr hun [[Paris (mytologi)|Paris]] [[Helena]] av [[Sparta]], men bortførelsen ble gjennomført da Paris som så Helena for første gang, fikk et brennende ønske om å ha henne, noe som er Afrodites oppgave. Hennes rike involverte riktignok kjærlighet, men den involverte ikke [[romantisk kjærlighet|romantikk]]. Den lente i stedet mot [[lyst]], den irrasjonelle menneskelige lengtingen.

== Ekteskapet med Hefaistos ==

På grunn av hennes skjønnhet var Zevs redd for at hun skulle føre til krangler mellom de andre gudene. Han giftet henne vekk til Hefaistos, den tørre, humorløse smedguden. I en annen versjon av denne fortellingen hadde [[Hera]], mor til Hefaistos, kastet ham ut av Olympos på grunn av at hun syntes han var stygg og deformert. Hans hevn var å fange henne på en magisk trone for så å kreve Afrodites hånd mot å slippe henne løs.

Hefaistos var overlykkelig over å bli gift med skjønnhetsgudinnen og smidde nydelige smykker til henne.

Hun var ulykkelig med sitt ekteskap, og dette fikk Afrodite til å søke selskap hos andre, først og fremst Ares, men også [[Adonis]], [[Ankhises]] og flere. Hefaistos fanget Ares og Afrodite i senga med kjettinger og førte alle de andre olympiske gudene sammen for å håne paret. Men «gudinnene ble hjemme, alle av skam». Hefaistos ville ikke sette dem fri før [[Poseidon]] lovet Hefaistos at Ares skulle betale oppreisning, men begge flyktet så snart kjettingene ble fjernet, og deres løfte ble aldri holdt.

== Afrodite og Psyke ==
[[Fil:Aphrodite8.jpg|thumb|Nasjonalt arkeologisk museum i Athen]]
Afrodite var sjalu på skjønnheten til en dødelig kvinne som het [[Psyke (mytologi)|Psyke]]. Hun ba [[Eros]] om å bruke hans gylne piler til å få Psyke til å forelske seg i den styggeste mannen på jorden. Eros gikk med på dette, men forelsket seg i Psyke selv, eller ved et uhell ved å stikke seg på den gylne pila. Imens var Psykes foreldre urolige over at deres datter fremdeles var ugift. De konsulterte et [[orakel]] som fortalte dem at hun ikke var ment for en dødelig elsker, men et monster som levde på toppen av et spesifikt fjell. Psyke resignerte for sin skjebne og klatret til toppen av fjellet. Der førte [[Zefyros]], vestavinden, henne forsiktig nedover. Hun gikk inn i en hule på det utpekte fjellet og ble overrasket over at den var full av smykker og flotte klær. Eros besøkte henne hver natt i hulen og de elsket lidenskapelig. Han krevde bare at hun aldri skulle tenne noen lamper, for han ville ikke at hun skulle vite hvem han var. Han var lett gjenkjennelig på grunn av vingene. Hennes to søstre som var sjalu på Psyke, overbeviste henne om å tenne en lampe, og hun gjenkjente ham umiddelbart. En dråpe med varm lampeolje falt ned på brystkassen til Eros, og han våknet, for så å flykte.

Da Psyke fortalte hennes to sjalu eldre søstre hva som hadde skjedd, gledet de seg i hemmelighet og hver av dem gikk separat opp til toppen av fjellet og gjorde slik Psyke beskrev hulen i håp om at Eros ville velge dem i stedet. Zefyros valgte dem ikke og de falt i døden ved fjellets fot.

Psyke lette etter sin elsker over store deler av Hellas. Hun snublet til slutt inn i et tempel for [[Demeter]] hvor gulvet var dekket av hauger av blandet korn. Hun begynte å sortere kornene i organiserte hauger. Da hun var ferdig, snakket Demeter til henne og fortalte at den beste måten å finne Eros på, var å finne hans mor, Afrodite, og gjøre seg fortjent til hennes velsignelse.

Psyke fant et av Afrodites templer og gikk inn i det. Afrodite gav henne en lignende oppgave som den hun fikk i Demeters tempel, men gav henne en umulig tidsfrist. Eros blandet seg inn, for han elsket henne fortsatt, og han fikk noen maur til å organisere kornet for henne. Afrodite var rasende for at hun hadde lyktes og ba henne gå til en eng hvor gylne sauer beitet og hente noe gyllent ull. Psyke gikk til enga og så noen sauer, men ble stoppet av en elvegud, viss elv hun måtte krysse for å komme inn på engen. Han fortalte henne at sauene var onde og ville drepe henne, men dersom hun ventet til middag, ville sauene gå inn i skyggen på den andre siden av enga og sovne. Hun kunne plukke ull som festet seg til grenene og barken av trærne. Psyke gjorde dette og Afrodite ble enda mer rasende over at hun overlevde og lyktes.

Til slutt hevdet Afrodite at stresset med å ta seg av sin sønn, deprimert og syk som et resultat av Psykes troløshet, hadde fått henne til å miste sin skjønnhet. Psyke skulle gå til [[Hades]] og be [[Persefone]], dronningen av underverdenen, om en bit av hennes skjønnhet i en svart boks som Afrodite gav til Psyke. Psyke gikk til et tårn og bestemte seg for at den raskeste måten å komme til underverdenen var å dø. En stemme stoppet henne i siste øyeblikk og fortalte henne en rute som ville gjøre at hun kunne komme seg inn og returnere i live. Stemmen fortalte henne også hvordan hun skulle komme seg forbi [[Kerberos]], [[Charon]] og de andre farene på ruten. Hun pasifiserte Kerberos, den trehodede hunden, med en søt honningkake og betalte Charon en [[obol]] for å ta henne inn i Hades. På veien dit så hun hender som strakte seg ut av vannet. En stemme fortalte henne å kaste en honningkake til dem. Da hun kom frem, fortalte Persefone at hun gjerne ville gjøre Afrodite en tjeneste. Psyke betalte igjen Charon, kastet en kake til hendene og gav en til Kerberos.

Psyke forlot underverdenen og bestemte seg for å åpne boksen og ta en liten bit skjønnhet til seg selv. Hun trodde at dersom hun gjorde dette, ville Eros helt sikkert forelske seg i henne. På innsiden var en «mørk søvn» som overveldet henne. Eros hadde tilgitt henne og fløy til kroppen hennes og fjernet søvnen fra hennes øyne, ba så Zevs og Afrodite om lov til å gifte seg med Psyke. Dette gikk de med på, og Zevs gjorde henne udødelig. Afrodite danset i bryllupet deres, og deres barn fikk navn Nytelse, eller (i romersk mytologi) [[Volupta]].
== Adonis ==
Afrodite var [[Adonis]]' elskerinne og hadde en rolle i hans fødsel. Hun oppfordret [[Myrrha]] eller Smyrna til å begå [[incest]] med hennes far, [[Theias]], kongen av [[Assyria]]. En annen versjon sier at Myrrhas far var [[Kinyras]] av Kypros. Myrrhas sykepleier hjalp til med planen. Da Theias oppdaget dette, ble han rasende og jaget datteren med kniv. Gudene forvandlet henne til et [[myrra]]tre, og Adonis kom til slutt ut av dette treet. Alternativt forvandlet Afrodite henne til et tre, og Adonis ble født da Theias skjøt treet med en pil eller da et [[villsvin]] brukte sine støttenner til å skrape av barken på treet.

Da Adonis var født, tok Afrodite ham under sine vinger, forførte ham med hjelp fra [[Helene (mytologi)|Helene]], hennes venninne, og var fascinert av hans ujordiske skjønnhet. Hun gav ham til [[Persefone]] for at hun skulle passe på ham, men Persefone var også forundret over hans skjønnhet og nektet å gi ham tilbake. Diskusjonen mellom de to gudinnene ble løst av enten Zevs eller [[Kalliope]], hvor Adonis tilbrakte fire måneder med Afrodite, fire måneder med Persefone og fire måneder av året på egen hånd.

Adonis ble til slutt drept av den sjalu Ares. Afrodite ble advart om hans sjalusi og ble fortalt at Adonis ville bli drept av et villsvin som Ares forandlet seg til. Hun forsøkte å overbevise Adonis til å bli værende med henne hele tiden, men hans kjærlighet til jakt ble hans fall. Mens Adonis jaktet, fant Ares ham og spiddet ham i hjel. Afrodite ankom akkurat tidsnok til å høre hans siste åndedrag. Hun tømte [[nektar]] på sårene hans, som blodrøde [[Symreslekta|anemoner]] dukket opp av. Det sies også at Afrodite fødte en datter av Adonis, Beroe.

== Paris' dom ==
''Hovedartkkiel: [[Paris' dom (myte)]]''

[[Fil:Enrique Simonet - El Juicio de Paris - 1904.jpg|300px|thumb|left|Paris' dom (1904) [[Enrique Simonet]].]]
[[Fil:Peter Paul Rubens 115.jpg|thumb|Paris dømmer mellom de tre gudinnene.]]
Gudene og gudinnene i tillegg til forskjellige dødelige var invitert til bryllupet til [[Pelevs]] og [[Thetis]] (til slutt foreldrene til [[Akilles]]). Bare gudinnen [[Eris (mytologi)|Eris]] («Splid») var ikke invitert, men hun ankom med et [[stridens eple|gyllent eple]] som hadde ordene «til den vakreste» skrevet på det. Dette eplet kastet hun inn blant gudinnene. Afrodite, Hera og [[Athene]] hevdet alle å være den vakreste og dermed den rettmessige eieren av eplet. Gudinnene valgte å legge saken frem for Zeus som senere la valget i hendene på [[Paris (mytologi)|Paris]]. Hera forsøkte å bestikke Paris med [[Lilleasia]], mens Athene tilbød visdom, berømmelse og ære i krig, men Afrodite hvisket til Paris at dersom han valgte henne som den vakreste, skulle han få den vakreste dødelige kvinnen i verden som kone. Han valgte dermed Afrodite. Kvinnen var [[Helena]]. De andre gudinnene ble rasende, og ved at Paris bortførte Helena, fikk de i gang [[trojanerkrigen]].

== Pygmalion og Galatia ==
[[Fil:Aphrodite swan BM D2.jpg|thumb|Afrodite rir på en svane.]]
[[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] var en skulptør som aldri hadde funnet en kvinne som var verdig hans kjærlighet. Afrodite forbarmet seg over ham og bestemte seg for å vise ham kjærlighetens under. En dag ble Pygmalion inspirert av en drøm fra Afrodite om å lage en kvinne av [[elfenben]] i hennes bilde. Han kalte henne [[Galatia (mytologi)|Galatia]]. Han forelsket seg i statuen og bestemte seg for at han ikke kunne leve uten henne. Han ba til Afrodite som gjennomførte sin siste del av planen og gav den utsøkte skulpturen liv. Pygmalion elsket Galatia, og de var snart gift.

En annen versjon av denne myten forteller at kvinnene i landsbyen som Pygmalion levde i, ble sinte på grunn av at han ikke hadde giftet seg. De ba alle Afrodite om å tvinge ham til å gifte seg. Afrodite aksepterte dette, dro samme natt til Pygmalion og ba ham velge en kvinne å gifte seg med. Hun fortalte ham at dersom han ikke valgte en, ville hun gjøre dette for ham. Han ønsket ikke å gifte seg og ba om mer tid slik at han kunne lage en skulptur av Afrodite før han valgte sin brud. Hun ble smigret av dette og aksepterte.

Pygmalion brukte mye tid på å lage en liten leirskulptur av gudinnen. Han hevdet at dette var nødvendig slik at han kunne velge den riktige posituren. Idet han begynte å lage den faktiske skulpturen, ble han sjokkert da han oppdaget at han ønsket å fullføre den, selv om han visste at han måtte gifte seg når den var ferdig. Grunnen til at han ønsket å fullføre den, var at han hadde forelsket seg i skulpturen. Dess mer han arbeidet med den, dess mer forandret ble den, til den ikke lenger lignet Afrodite.

I det samme øyeblikket som Pygmalion tok steget tilbake fra den fullførte skulpturen, dukket Afrodite opp og ba ham velge sin brud. Pygmalion valgte statuen. Afrodite fortalte ham at dette ikke kunne skje og ba ham igjen velge en brud. Pygmalion la armene sine rundt statuen og ba Afrodite gjøre ham til en statue slik at han kunne være med henne. Afrodite forbarmet seg over ham og gav i stedet statuen liv.
== Andre fortellinger ==
I en versjon av fortellingen om [[Hippolytos (mytologi)|Hippolytos]] var Afrodite fremdriveren for hans død. Han foraktet tilbedelsen av Afrodite til fordel for [[Artemis]], og Afrodite hevnet seg ved å få hans stemor, [[Faidra]] til å forelske seg i ham siden hun visste at Hippolytos ville avslå henne. I den mest populære versjonen av denne fortellingen, skuespillet ''[[Hippolytos (skuespill)|Hippolytos]]'' av [[Evripides]], søker Faidra hevn mot Hippolytos ved å drepe seg selv, og i hennes selvmordsbrev forteller hun [[Thesevs]], hennes ektemann og far til Hippolytos, at Hippolytos voldtok henne. Hippolytos var edbunden til ikke å nevne Faidras kjærlighet for ham og avslo edelt sin rett til å forsvare seg til tross for konsekvensene. Thesevs forbannet så sin sønn, en forbannelse som Poseidon var tvunget til å oppfylle. Hestene som dro stridsvognen Hippolytos kjørte i ble skremt av et sjøuhyre og ødela vognen hans og drepte ham. Dette er ikke slik Afrodite forutså hans død i skuespillet, siden hun i prologen sier at hun forventer at Hippolytos vil gi etter for lysten med Faidra slik at Thesevs ville ta paret på fersken. Hippolytos tilgav sin far før han døde, og Artemis avslørte sannheten til Thesevs før han sverget på å drepe en Afrodite elsket ([[Adonis]]) som hevn.

[[Glaukos]] av Korint gjorde Afrodite sint, og hun gjorde hestene sine sinte under begravelseslekene til kong [[Pelias]]. De rev ham i stykker. Gjenferdet hans skal ha skremt hester under [[de isthmiske leker]].

Afrodite ble ofte fulgt av [[gratie]]ne.

Hun var en av gudinnene som ble gjort narr av [[Momos]], noe som førte til at han ble utvist fra [[Olympos]].

I bok III av Homers ''Iliaden'' redder Afrodite Paris da han er i ferd med å bli drept av [[Menelaos]].

Afrodite var svært beskyttende for hennes sønn, [[Aineias]], som kjempet i trojanerkrigen. [[Diomedes]] drepte nesten Aineias i slaget, men Afrodite reddet ham. Diomedes såret Afrodite, og hun slapp sin sønn og flyktet til Olympos. Aineias ble så omsluttet i en sky av [[Apollon]] som tok ham med til [[Pergamos (Troja)|Pergamos]], et hellig sted i [[Troja]]. Artemis helet Aineias der.

Hun forvandlet [[Abas]] til stein på grunn av hans stolthet og [[Anaxarete]] til stein for å reagere så ulidenskapelig mot [[Ifis]]' bønn om å elske ham, selv etter hans selvmord.

Afrodite hjalp [[Hippomenes]] til å vinne et løp til fots mot [[Atalanta (mytologi)|Atalanta]] for å vinne Atalantas' hånd i ekteskap. Hun gav ham tre gylne epler som han kunne distrahere henne med. Men når paret feiler takket være Afrodite, forvandler hun dem til bjørner.

== Andre navn ==
* ''Akidalia''
* ''Anadyomene''
* ''Kytheria''
* ''Despina''
* ''Kypris''

== Se også ==
* [[Venus (gudinne)|Venus]]
* [[Frøya (gudinne)|Frøya]]
* [[Astarte]]
* [[Istar]]

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* C. Kerényi, ''The Gods of the Greeks'', 1951.
* Walter Burkert, ''Greek Religion'', 1985, Harvard University Press
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Olympios/Aphrodite.html Theoi Project, Aphrodite] informasjon fra klassisk litteratur, gresk og romersk kunst
** [http://www.theoi.com/Cult/AphroditeCult.html Statuer og kult]
* [https://web.archive.org/web/20011218170003/http://homepage.mac.com/cparada/GML/Aphrodite.html Greek Mythology Link, Aphrodite] oppsummering av Afrodite i mytene
* [https://web.archive.org/web/20070927034817/http://www.centralbank.gov.cy/nqcontent.cfm?a_id=149 Afrodite på seddelen 20 kypriotiske pund]
* [http://www.elolimpo.com/Afrodita.per.html Flere bilder av Afrodite]

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Kjærlighets- og vellystgudinner]]