Redigerer Adynaton

'''Adynaton''' (fra gresk: ''a-'': 'uten', og ''dynasthai'': 'å være mulig', i flertall: adynata) er en [[talefigur]] i form av en [[hyperbol]] ført ut i et [[paradoks]] som gjør det til et umulighetssymbol.

Umulige oppgaver forekommer særlig innenfor [[folkediktning]]en, altså i [[sagn]], [[eventyr]], [[ballade]]r, [[legende]]r, [[gåte]]r, [[ordtak]] og [[myte]]r. Adynata var et utbredt litterært og [[retorisk]] virkemidel i den klassiske perioden, og er i [[latin]] kjent som såkalte ''impossibilia''.

I sagnene om [[ukyndig bruk av svarteboka]], hvor en uforvarende kommer til å løse [[djevelen]], er den eneste måten å redde seg unna å sette den onde til en umulig oppgave, som å øse en fjordarm tom for vann, rette ut et krøllet [[pubeshår]], lage rep av sand, telle sandkorn, hvetekorn eller pulver, ro mot vinden med en båt lastet med tomme tønner, løsne knuter i et fiskenett og så videre

I eventyret om "[[Manddatteren og Kjærringdatteren]]" settes de to stesøstrene etter tur til å utføre umulige oppgaver, som å hente vann i et [[såld]] (brukt til å riste og rense korn i). Manndattera som lytter til [[fuglespråk]]et får det råd å kline leire i såldet. Hun klarer dermed likevel til trollkjerringas fortvilelse å bære vann med det redskapet hun har fått utdelt.

Adynata finnes også brukt innenfor skjønnlitteraturen, for eksempel av [[Henrik Ibsen]] i dramaet ''[[Brand]]''.

<blockquote>
*BRAND ''kommer tillsyne højere oppe og lytter''
*... Jeg tænkte mig en mørkrædd Ugle,
*en Fisk med Vandskrækk. Lydt jeg lo;
*jeg vilde dem af Mindet smugle,
*men de hang i med Tand og Klo. – ([[Henrik Ibsens skrifter|HIS]] 5, s. 203.)
</blockquote>

<blockquote>
*MODEREN ''slaar vildt imod ham''
*Byd Ilden skilles fra sin Hede,
*Sne fra sin Frost, Sjø fra sin Væde!
*Slaa af! (HIS 5, s. 267.)
</blockquote>

<blockquote>
*BRAND
*... Byd Helten stryge ud sit Navn
*og nøje sig med Sejrens Gavn;
*giv Kejser, Konge, samme Kaar,
*og se hvad stort du øvet faar.
*Byd Digteren i Løndom smugle
*af Buret sine Skjønhedsfugle,
*saa ingen aner, det var ''ham'',
*der gav dem Røst og Guldfjærs Bram. (HIS 5, s. 292.)
</blockquote>

==Litteratur==
*[[Ronald Grambo]]: "Umulighetssymboler i folketradisjonen" (s. 60-71). ''Maal og Minne'' 1963.
*Martti Haavio: "Omöjlighetssymboler i finsk epik" (s. 73-83). ''Sed och Sägen'' 1956.
*''Henrik Ibsens Skrifter'' [= HIS] 5. Episke Brand. Brand. Peer Gynt. Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (William Nygaard). Oslo 2007. ISBN 82-03-19002-2.
*Anna Birgitta Rooth: ''Från lögnsaga till paradis''. Acta Universitatis Upsaliensis. Studia Ethnologica Upsaliensia 12. Uppsala 1983. ISBN 91-554-1462-1
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjangre]]
[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Litterær teori]]