Redigerer Adverbial

Et '''adverbial''' er et [[setningsledd]] som sier noe om [[verbal]]et, [[predikat]]et eller hele [[setning]]en. Det er ikke krevd av verbalet, så derfor kan hele adverbialet sløyfes uten at setningen blir feil [[grammatikk|grammatisk]] sett.

== Typer av adverbialer ==
*'''Stedsadverbial''': Hun tok toget ''til Bergen''.
*'''Tidsadverbial''': Hva skal vi gjøre ''i dag''?
*'''Måtesadverbial''': Han snakker fransk ''perfekt''.
*'''Middeladverbial''': Snekkeren slo inn spikeren ''med en hammer''.
*'''Gradsadverbial''': Bitten åt ''mye''.
*'''Komitativt adverbial''': Ditlef dro på ferie ''sammen med familien sin''.
*'''Benefaktivt adverbial''': Jeg skal gjøre det ''for deg''.
*'''Agensadverbial''': Tyven ble arrestert ''av politiet''.

== Hvordan finne fram til adverbialet ==
Mange adverbialer kan erstattes av ett enkelt [[adverb]]:
*Hun tok toget ''til Bergen''. > Hun tok toget ''dit''.
*Hva skal vi gjøre ''i dag''? > Hva skal vi gjøre ''nå''?


Vi kan også finne fram til en del adverbialer ved å bruke spørreordene ''hvor, når, hvordan, hvor mange eller hvor mye'':
*''Hvor'' tok hun toget? > Svar: ''til Bergen''.
*''Når'' skal vi gjøre det? > Svar: ''i dag''.
*''Hvordan'' snakker han fransk? > Svar: ''perfekt''.
*''Hvor mye'' åt Bitten? > Svar: ''mye''.


En setning kan ha flere adverbialer:
*Hun tok toget ''til Bergen'' ''i dag''.


Om vi sløyfer adverbialet, vil fortsatt setninger være grammatisk korrekt (selv om betydningen kan være en annen eller vi mister vesentlig informasjon):
*Snekkeren slo inn spikeren ''med en hammer''. > Snekkeren slo inn spikeren.
*Ditlef dro på ferie ''sammen med familien sin''. > Ditlef dro på ferie.
*Jeg skal gjøre det ''for deg''. > Jeg skal gjøre det.
*Tyven ble arrestert ''av politiet''. > Tyven ble arrestert.

== Litteratur ==
* ''Duden – Die Grammatik.'' 8. Auflage. Dudenverlag, Mannheim 2009.
* Werner Frey: ''Syntactic Conditions on Adjunct Classes.'' In: Ewald Lang, Cathrine Fabricius-Hansen, Claudia Maienborn (Hrsg.): ''Modifying Adjuncts.'' Mouton de Gruyter, Berlin 2003, S. 163–209.
* Peter Gallmann, Horst Sitta: ''Satzglieder in der wissenschaftlichen Diskussion und in Resultatsgrammatiken.'' In: ''Zeitschrift für germanistische Linguistik.'' 20-2, 1992, S. 137–181.
* Hubert Haider: ''The Syntax of German'' (= ''Cambridge Syntax Guides''). Cambridge University Press, Cambridge (UK) 2010.
* Karin Pittner: ''Adverbiale im Deutschen'' (= ''Studien zur deutschen Grammatik.'' 60). Stauffenburg Verlag, Tübingen 1999.
* Karin Pittner, Judith Berman: ''Deutsche Syntax. Ein Arbeitsbuch.'' 4. Auflage. Narr Verlag, Tübingen, 2010.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]